§ 11-7 - Spørsmål om behov for dispensasjon fra plan- og bygningsloven ved oppføring av kårbolig

Vi viser til fylkesmannens brev 23. september 2016 der det bes om uttalelse angående kårboliger i landbruks-, natur- og friluftsområder i kommuneplanens arealdel.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ba i brev 29. september 2016 om uttalelse fra Landbruks- og matdepartementet, som har gitt uttalelse i brev 30. september 2016.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er enig i denne uttalelsen, som derfor vedlegges som svar på fylkesmannens brev.

Med hilsen

LMD 14/1636

30.09.2016

Spørsmål om behov for dispensasjon etter plan- og bygningsloven ved oppføring av kårbolig

Vi viser til brev datert 29.09.2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vedlagt en henvendelse fra Fylkesmannen i Rogaland. KMD ønsker en uttalelse om hvorvidt plassering av en kårbolig kan ha betydning for vurderingen av om det kreves dispensasjon etter plan- og bygningsloven (pbl).

I følge veileder T-1443 er en kårbolig i tråd med landbruksbegrepet i pbl dersom "bygningen er nødvendig av hensyn til driften på gården…". Det er kommunen som må vurdere om det er driftsmessig behov for kårbolig. Dersom det vurderes å være behov for kårbolig, vil oppføring av slik bolig være i tråd med LNF-formålet i kommuneplanens arealdel.

Dersom kommunen er i tvil om det er driftsmessig behov for kårboligen, og således om boligen er i tråd med LNF, skal vurderingskriterier i veileder T-1443 benyttes. Her er blant annet størrelse og plassering relevante vurderingstema. Kriteriene skal benyttes ved vurdering av hvorvidt et tiltak inngår i LNF-kategorien, både for tiltak knyttet til tradisjonelt landbruk, som f.eks. kårbolig, og for tiltak som kan karakteriseres som "gårdstilknyttet tilleggsvirksomhet".

Avstand fra tun kan være et relevant kriterium for å vurdere om et tiltak faller inn under arealkategorien LNF eller om det må søkes dispensasjon. Dette gjelder også for vurdering av kårboliger, jf. tabell og kriterier i veileder T-1443. Vurderingen skal gjøres av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Lokalisering av kårbolig nær tunet vil trolig i de fleste tilfeller være best for gårdsdriften, og således være av relevans når en skal vurdere om det er driftsmessig behov for boligen. På den annen side kan det være lokale forhold om tilsier at plassering av kårbolig et stykke unna tunet er det beste, selv om det er driftsmessig behov for boligen, f.eks. fordi man ønsker å unngå nedbygging av dyrka mark.

Dersom en kårbolig ønskes oppført på dyrka eller dyrkbar mark, må det søkes omdisponeringstillatelse etter jordlova §9 (i tillegg til at det må vurderes om boligen er i tråd med planformålet LNF). I rundskriv M-1/2013 uttrykkes følgende i tilknytning til den vurderingen som skal gjøres dersom det søkes omdisponeringstillatelse etter jordlova: "En har lang og fast praksis for at en tillater omdisponering til kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Behovet for kårbolig synes ikke lenger å være like stort som før. Det må foretas en nyansert vurdering av behovet for kårbolig. Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen."

Med hilsen

Til toppen