§ 17 - Prop. 75 L (2009-2010) - henvendelse fra Stortingets energi- og miljøkomité

Saknr. 201005644 EO TKH/OKL
Dato: 28.04.2010

 

Prop. 75 L (2009-2010) – henvendelse fra Stortingets energi- og miljøkomité


Vi viser til brev 15. april 2010 fra Miljøverndepartementet der det bes om at Lovavdelingen foretar en slik vurdering som Stortingets Energi- og miljøkomité i brev 9. april 2010 har bedt om at blir innhentet fra Lovavdelingen.

Etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd annet punktum kan ”[e]ieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, ... felle vilt under direkte angrep på bufe eller tamrein”. I Prop. 75 L (2009-2010) er det foreslått at gris og fjørfe føyes til ved siden av bufe og tamrein. Det er i samsvar med hvordan bestemmelsen er forstått i praksis, og denne siden av forslaget kommenteres ikke i det følgende.

For felling av jerv, gaupe og bjørn foreslås i Prop. 75 L (2009-2010) følgende særregel inntatt i naturmangfoldloven § 17 tredje ledd:

”Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet, skal Kongen gi forskrift om adgang for eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart under bestandsmålet, eller ekstraordinære bestandsmessige forhold tilsier det, skal Kongen oppheve adgangen til avliving.”

Spørsmålsstillingen er hvorvidt denne særregelen vil innebære en utvidelse av adgangen til å felle jerv, gaupe og bjørn for å verne bufe, tamrein og gris. Svaret beror på en sammenligning av kriteriene ”under direkte angrep” og ”påkrevd ... for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade”.

Rent språklig indikerer uttrykksmåten ”påkrevd ... for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade” en mer omfattende adgang til å felle jerv, gaupe og bjørn enn uttrykksmåten ”under direkte angrep”. Ved den nærmere tolkningen av nye uttrykk i loven må en dessuten ta hensyn til hva som er uttalt om forståelsen av uttrykkene i forarbeidene til loven, det vil i første rekke si i proposisjonen og i komitéinnstillingen, og til hva som er uttalt i forarbeidene om formålet med lovendringen.

Uttrykket ”under direkte angrep” i § 17 annet ledd annet punktum stammer fra viltloven § 11 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) s. 387, slik at tidligere rettspraksis knyttet til den bestemmelsen har stor vekt ved tolkningen. Forståelsen av bestemmelsen ble behandlet av Høyesterett i saken referert i Norsk Retstidende 2004 side 1854. En mann var satt under tiltale for å ha skutt en bjørn som befant seg i en grisebinge. Høyesterett opphevet lagmannsrettens frifinnelse fordi det var tvil om hvor nærliggende det var at bjørnen ville angripe grisene. Om uttrykket ”direkte angrep” uttalte førstvoterende med tilslutning fra de øvrige dommerne (avsnitt 18):

”Det fremgår av forarbeidene [til viltloven § 11] at det skal ganske mye til før nødvergeretten inntrer, men de gir ikke noe klart svar på hvordan uttrykket ”under direkte angrep” skal forstås. Det må etter mitt syn tolkes noe mer romslig enn det som kan sies å følge av en snever ordfortolkning, men dette må begrenses til tilfeller hvor et angrep er umiddelbart forestående. Uttrykksmåten ”i ferd med” å angripe, som ble benyttet i proposisjonen og det som sies i stortingskomiteens innstilling om at rovviltet må ha til hensikt å angripe, taler for at det bare er slike tilfeller som skal henføres under bestemmelsen.”

Om forståelsen av uttrykket ”påkrevd ... for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade” heter det i Prop. 75 L (2009-2010) side 37:

”Det er et vilkår for utvidet avlivingsadgang at avliving «må anses påkrevet for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade». Vilkåret er noe strengere enn vilkåret for avliving til forsvar av person i § 17 annet ledd første punktum, «aktuell og betydelig fare for skade». Om vilkåret «aktuell og betydelig fare for skade» har Høyesterett i Rt. 2005 s. 631 uttalt blant annet:
«Det må ut frå omstenda vere realistisk at det omgåande vil kome et angrep».
Samtidig er vilkåret lempeligere enn vilkåret for avliving av vilt til forsvar av bufe og tamrein, i § 17 annet ledd annet punktum, der det stilles krav om «direkte angrep».

Når det gjelder begrepet «påkrevet», skal dette forstås på samme måte som det tilsvarende begrepet i § 17 annet ledd første punktum om person. Det følger av Rt. 2005 s. 631 at vilkåret «må anses påkrevet» innebærer at det «ikkje må vere andre og mindre vidtgåande alternativ enn felling som kan nyttast».”

Sett på bakgrunn av ordlyden i lovforslaget, uttalelsen i proposisjonen om forståelsen av uttrykksmåten ”påkrevd ... for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade” sammenholdt med Høyesteretts tolkning av uttrykket ”under direkte angrep” i Rt. 2004 s. 1854 og det uttalte formålet med forslaget, er det vår oppfatning at forslaget til utforming av naturmangfoldloven § 17 tredje ledd i Prop. 75 L (2009-2010) vil innebære en utvidelse av adgangen til å felle jerv, gaupe og bjørn for å verne bufe, tamrein og gris i perioder der det er gitt forskrift som nevnt i bestemmelsen.

Til toppen