Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 20 -1 bokstav f - Departementet besvarer henvendelse om rehabilitering av skorstein/ piper

Vi viser til e-post av 10.05.2019. I henvendelsen vises det til at noen kommuner sier at rehabilitering av skorstein er søknadspliktig, mens andre kommuner har gått vekk fra søknadsplikt og dermed søknadsgebyr. Dere skriver at dere mener at dette ikke skal være søknadspliktig og kunne kreve byggesaksgebyr fordi det ikke er en fasadeforandring, men derimot store fordeler for huseiers sikkerhet. Dere stiller spørsmål om hva som er departementets mening om rehabilitering av piper og søknadsplikt.

Departementet er øverste bygningsmyndighet med ansvar for plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, og vi gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå.

Departementets svar
Oppføring, endring og reparasjon av bygningstekniske installasjoner er søknadspliktige tiltak etter pbl. § 20-1 bokstav f. og § 20-2 første ledd. I forarbeidene til loven, Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) pkt. 27.4, er det presisert at skorstein / ”pipe” er omfattet av begrepet ”bygningsteknisk installasjon”.

Det er gitt unntak fra søknadsplikten for "mindre tiltak i eksisterende byggverk", jf. § 20-5 første ledd bokstav d. Hva som er mindre tiltak i eksisterende byggverk er definert i byggesaksforskriften (SAK 10) § 4-1 første ledd bokstav d. I henhold til bestemmelsen er "reparasjon av bygningstekniske installasjoner" unntatt. 

Med reparasjon menes arbeid som er nødvendig for å istandsette en installasjon slik at den kan fungere som før, men hvor det er gjort en viktig avgrensning mot oppgradering eller endring av selve installasjonen.

Dette innebærer at reparasjon (f.eks. reparasjon av murpuss, sette inn røykrør (fra ildsted til pipe) og pusse rundt røykrøret, skifte av feieluke e.l.) av skorstein er unntatt fra søknadsplikt, mens endringsarbeider (f.eks.i form av montering / installasjon av nytt innvendig røykrør eller bruk av glidestøp i eksisterende pipeløp) fremdeles er søknadspliktig med krav om ansvarsrett.

Det er derimot ikke behov for nabovarsling av slike innvendige tiltak, og det vil normalt være tilstrekkelig om det aktuelle pipeløpet er identifisert på tegninger eller annet.

Kommunen kan etter pbl. § 23-1 vurdere å gjøre unntak fra krav om ansvarsrett der dette er klart unødvendig. Det vil blant annet kunne vurderes å gjøre unntak fra krav om ansvarsrett for prosjektering for patenterte (preaksepterte) løsninger samt at utførende også er søker.

Departementet gjør oppmerksom på at selv om et tiltak er unntatt fra søknadsplikten, gjelder de materielle kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) for tiltaket. Tiltakshaver er da selv ansvarlig for at bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter blir fulgt.
Vi gjør også oppmerksom på at reparasjon, oppgradering eller endring av skorsteiner ikke omfattes av pbl. § 20-6, jf. SAK10 § 4-3, om unntak fra krav i plan- og bygningsloven for visse tiltak som behandles etter andre lover.

Når det gjelder oppgradering eller endring av skorstein/pipe er dette tatt stilling til i forbindelse med vurdering av søknadsplikten i høringsnotat av 3. juli 2014 "Forslag til forenklinger i byggesaksforskriften og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak".
Resultatet ble forskriftsendringen i SAK10 § 4-1 bokstav d, ikraftsatt 1. juli 2015, hvor kun reparasjon ble unntatt søknadsplikt.

Avslutningsvis ser vi imidlertid at de argumenter som fremmes for å unnta også endrings-arbeider fra søknadsplikten er interessante, og vi tar dette med oss i det videre arbeidet med utvikling av regelverket. Vedlagt følger brev fra departementet til Norsk Varme i sak 18/2600 som kan være til hjelp ifm. svar på spørsmål omkring erklæring av ansvar og gebyr.

 


Kopi
Direktoratet for byggkvalitet

Til toppen