§ 26 - Spørsmål om leietakers krav på tilrettelagt parkeringsplass

Vi viser til ditt spørsmål av 14. september 2017 vedrørende leietakers rett på parkeringsplass tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker. Vi foretar imidlertid generelle fortolkninger av lover som tilhører vårt ansvarsområde, blant annet eierseksjonsloven. Spørsmålet besvares derfor på generelt grunnlag.

Dagens eierseksjonslov regulerer ikke spørsmålet om hvilken rett personer med funksjonsnedsettelser eventuelt har på tilrettelagt parkeringsplass. Konklusjonen vil derfor måtte bero på en tolkning av hva som står i vedtektene. Departementet kan dessverre ikke foreta noen slik fortolkning av den vedlagte vedtekten ettersom det ville innebære å ta stilling til en enkeltsak, jf. forrige avsnitt.

Ny eierseksjonslov vil tre i kraft 1. januar 2018. I ny lov § 26 annet ledd er det inntatt en regel om at eierseksjonssameier må ha vedtekter som sikrer at de tilrettelagte plassene gjøres tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Bestemmelsen lyder:

"Sameiet må i sine vedtekter, gjennom en bytteordning eller på annen måte, sikre at parkeringsplasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne, gjøres tilgjengelige for disse. En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger en seksjonseier uten behov for en tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass. Bytteretten gjelder bare dersom seksjonseieren med nedsatt funksjonsevne allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge et dokumentert behov er til stede. Vedtektsbestemmelsen kan bare endres dersom samtlige seksjonseiere uttrykkelig sier seg enige. Kommunen har vetorett mot endring av vedtektsbestemmelsen. Vedtekten må registreres i Foretaksregisteret".

Bestemmelsens ordlyd er ikke konsekvent på hvem retten til tilrettelagt parkeringsplass knytter seg til. I første punktum står det at parkeringsplassen skal gjøres tilgjengelig for "personer med nedsatt funksjonsevne", mens det i annet og tredje punktum henvises til "en seksjonseier med nedsatt funksjonsevne". 

Formålet med bestemmelsen er å sikre at plasser som kreves tilrettelagt med hjemmel i plan- og bygningslovgivningen blir gjort tilgjengelige for de som faktisk har behov for dem, jf. Prop. 39 L (2016-2017) s. 66. Dette tilsier at ordlyden ikke kan tas helt bokstavelig. Dersom andre i seksjonseierens husstand har en funksjonsnedsettelse, vil det derfor være anledning til å kreve bytte av parkeringsplass.

Spørsmålet blir om dette stiller seg annerledes dersom seksjonen er leid ut, og det er leietaker som har en funksjonsnedsettelse.

Spørsmålet er ikke behandlet i forarbeidene til ny eierseksjonslov. I kommentarutgaven til eierseksjonsloven av Hagen, Lilleholt og Wyller, er det til dagens lov § 21 annet ledd om en sameiers eller husstandsmedlems med nedsatt funksjonsevnes rett til å gjennomføre tiltak på fellesarealene, uttalt følgende:

”Etter ordlyden gjelder retten bare hvis det er sameieren selv eller noen som hører til hans husstand som har behov for tiltaket, og det tyder på at retten bare gjelder i boligseksjoner. Men så strengt kan loven neppe tolkes, den må også gjelde for forretningslokaler og også i tilfeller der bruksenheten er utleid, og det følgelig er leieren eller noen som hører til hans husstand som har behov for tiltaket”.

Departementet mener at det i tråd med lovens formål at en beboer, uavhengig av om vedkommende er seksjonseier, husstandsmedlem eller leietaker, har rett til å få byttet til seg tilrettelagt parkeringsplass dersom vedkommende har en funksjonsnedsettelse. Slik sikres det at disse plassene er tilgjengelige for de som faktisk har et behov. I alle tilfeller forutsetter retten til å få byttet til seg en tilrettelagt parkeringsplass at personen med nedsatt funksjonsevne disponerer en parkeringsplass fra før.

Når det gjelder situasjoner hvor flere beboere har behov for tilrettelagt parkeringsplass, må utgangspunktet være at disse plassene fordeles til de som fremmer kravet først. Det er imidlertid adgang til å vedtektsfeste en annen fordelingsmåte. Fordelingsmåten må imidlertid være likebehandlende og saklig, som eksempel kan nevnes loddtrekning eller ansiennitet.

Som nevnt, trer ny eierseksjonslov i kraft 1. januar 2018. I ny lov § 67 fjerde ledd er det en overgangsbestemmelse for den plikten sameiene får etter § 26 annet ledd til å ha bestemmelser i vedtektene som sikrer at personer med nedsatt funksjonsevne får tilgang til en tilrettelagt parkeringsplass. Det følger av bestemmelsen at det må fastsettes vedtekter i henhold til § 26 annet ledd senest ett år etter at loven trer i kraft. Videre følger det av § 67 niende ledd at eldre avtaler og bestemmelser som er i strid med loven, vil opphøre å gjelde senest ett år etter at loven trer i kraft.