§ 27-2 Svar på spørsmål om pbl. § 27-2 kan anvendes overfor eksisterende abonnenter mv.

Vi viser til henvendelse til departementet datert 18. desember 2020, og beklager at det har tatt tid å besvare henvendelsen.

Departementet bemerker at vi ikke tar stilling til en konkret sak, og således besvarer henvendelsen på generelt grunnlag. Videre bemerkes at dette svaret gjelder plan- og bygningsloven. Spørsmål vedrørende forurensingsloven kan stilles til Klima- og miljødepartementet.

Departementets merknader

Tilknytningsplikt for eiendommer som er tilknyttet eksisterende offentlig ledning

Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 27-2 andre ledd skal eksisterende bebyggelse knyttes til offentlig avløpsledning som går overeiendommen, ligger i tilstøtende vei eller går over nærliggende areal.  I henvendelsen spørres det om bestemmelsen kan gjøres gjeldende for eiendommer som allerede er tilknyttet et eksisterende offentlig anlegg, mao. eksisterende abonnenter.

Slik departementet ser det gjelder tilknytningsplikten for alle eiendommer som oppfyller kravene til nærhet til en offentlig ledning. Dette gjelder også der ledningen er ny, og bebyggelsen allerede har en annen løsning som tidligere var lovlig.  

Dette fremstår som klart når eksisterende bebyggelse har en annen avløpsløsning enn tilknytning til en gammel ledning, f.eks. en tidligere godkjent filtreringsløsning på eiendommen.  Formålet med kravet i pbl. § 27-2 andre ledd er bl.a. å sikre at avløpsløsninger er forsvarlige. Videre skal tilknytningsplikten sikre at kommunen får koblet eiendommer til kommunale nett, og på den måten få en stabil kundegruppe og en oversiktlig situasjon mht. avløp i kommunen. Når bebyggelsen ikke allerede er koblet til en offentlig ledning, er det en tilknytningsplikt til den nye, offentlige ledningen. Vi viser til vedlagte brev datert 10. mai 2012 (sak 11/312).

Spørsmålet er vanskeligere der eiendommen allerede er knyttet til en offentlig ledning, siden det grunnleggende kravet om at bebyggelsen skal knyttes til en slik, allerede er – eller har vært – oppfylt. Departementet legger imidlertid til grunn at tilknytningsplikten må gjelde også i slike tilfeller, forutsatt at forurensningsmyndighetene finner at tilknytningen til eksisterende offentlig ledning ikke lenger er "i samsvar med forurensingsloven".

Departementets standpunkt er basert på at hensynene bak bestemmelsen vanskelig kan oppfylles på en annen måte. Tilknytningsplikten skal sikre at avløpsløsninger er forsvarlige. Videre skal den sikre at forsvarlige avløpsanlegg bygges ut. Pbl. § 27-2 andre innebærer en plikt til å legge stikkledning frem til offentlig ledning. Hvis tilknytningsplikten ikke gjelder, vil det innebære at kommunen selv må forestå omlegging av stikkledningene for eksisterende bebyggelse. Dette ville innebære en potensiell meget stor og uforutsigbar kostnad for kommunene, og således være en sperre for omlegging av utdaterte offentlige anlegg som ikke er i samsvar med forurensningsloven.

Departementet viser videre til omtalen i Frode A. Innjord m.fl. Plan- og bygningsloven med kommentarer. I merknaden til pbl. § 27-1 andre ledd, som gjelder tilsvarende for pbl. § 27-2 andre ledd, står det bl.a.:

"Hovedhensynet bak bestemmelsen er primært å sikre helsemessig betryggende forhold. Det er også et relevant hensyn at en tilknytningsplikt for vannforsyning bidrar til at den offentlige vannforsyningen blir bygd ut og drevet på en effektiv måte, jf. Ot.prp. 45 (2007-2008) s. 186. Tilknytningsplikten gjelder uavhengig av om eiendommen har en alternativ vannforsyning som tilfredsstiller de alminnelige kravene i første ledd."

Det vil ikke være tilfellet dersom eksisterende abonnenter kan velge å fortsette tilkoblingen til de gamle kommunale kloakkledningene som ikke er i samsvar med forurensningsloven, og kommunen må drifte to avløpsanlegg i samme område. Hovedhensynet vil som nevnt heller ikke oppfylles hvis kommunen må finansiere stikkledninger for eksisterende bebyggelse for å legge ned et utdatert anlegg som ikke oppfyller kravene i forurensingsloven.

Departementet peker også på at det ville innebære en forskjellsbehandling for eiendommer med andre tidligere aksepterte løsninger (filtrering el.), hvis kun de fikk tilknytningsplikt.

Kommunens vurdering av kostnadsbildet

I herværende henvendelse spørres det om det er nødvendig at kommunen kjenner til normalkostnaden for området og beregner kostnaden for den enkelte eiendom, når det er aktuelt å pålegge en større krets av eiendommer tilknytning. Vi viser som utgangspunkt til vedlagte brev i sak 11/312, hvor kriteriene for å kreve tilknytning beskrives, og til vår vi uttalelse i sak 16/257, omtalt i henvendelsen fra Kinn kommune.

Som det fremgår av sistnevnte uttalelse, anser departementet at forvaltningsloven tilsier at begge forutsetningene må oppfylles. Dette understrekes av at § 27-2 andre ledd gjelder å påføre en byrde på grunneieren. Som departementet peker på i sak 16/257, kan behovet falle bort der kommunen uansett ikke vil pålegge tilknytning som medfører en uforholdsmessig kostnad. Synliggjøring av normalkostnaden for området og beregnet kostnad for eiendommene er da ikke nødvendig. Departementet kan imidlertid ikke se at størrelsen på området der avløpsanlegget skal omlegges har tilsvarende betydning, uavhengig av om kostnaden for saksbehandlingen blir stor for kommunen. Kommunen må således også i slike tilfeller kjenne til normalkostnaden for området, og beregne kostnaden for den enkelte eiendom. Departementet vil imidlertid peke på at krav om beregning av kostnadene for den enkelte eiendom dreier seg om å finne ut om kostnaden er "uforholdsmessig". Det er altså snakk om å finne et nivå, ikke den konkrete kostnaden.