§ 28-1 Tilbakemelding på henvendelse vedrørende utbygging i fareområde

Vi viser til Deres henvendelse av 17. januar 2014 vedrørende utbygging i eksisterende byggeområder som ligger i skredfaresoner.

I henvendelsen ber De om tilbakemelding på om departementet har utarbeidet veiledninger om ovennevnte problemstilling. I tillegg ber De om en vurdering av kommunens praksis knyttet til krav om at det utarbeides geotekniske undersøkelser i følgende typer saker:

• Nye tiltak uten boligrom eksempelvis fjøs, garasje eller redskapsbod over og under 70 m2.
• Tiltak på eksisterende bygning uten ytre endringar, eksempelvis oppdeling av en boenhet til to eller etablering av leilighet, endring av brannceller, tekniske installasjoner m.m.
• Tiltak på eksisterende bygning med fasadeendring.
• Tiltak på eksisterende bygning o/u 50 m2
• Generelle tiltak jfr. § 20-1, tiltak med ansvar
• Generelle tiltak jfr. § 20-2, tiltak uten ansvar
  
  

1. Vedrørende forespørsel om informasjon, veiledning o.l.

Utover departementets brev til Tranøy kommune av 6. juli 2011 er det på det nåværende tidspunkt ikke utarbeidet ny informasjon eller veiledning om utbygging i fareområder.

Vi kan imidlertid opplyse at vi er i gang med å utarbeide forslag til ny bestemmelse i byggteknisk forskrift (TEK10) som vil kunne åpne for at det under visse forutsetninger kan gis tillatelse til å gjennomføre tiltak på eksisterende byggverk som ligger i fareområder, som for eksempel tilbygg, påbygg med mer, uten at dette vil  utløse krav om dispensasjon fra sikkerhetskravene i TEK10. Det tas sikte på å sende forslaget ut på høring i løpet av høsten 2014.

2. Vedrørende praksis med krav til dokumentasjon ved søknader om tiltak i fareområder

2.1. Innledning

Det fremgår av Deres henvendelse at Valle kommune har flere eksisterende og potensielle byggeområder som ligger i skredfaresoner. Slik vi forstår henvendelsen har kommunen som praksis å stille krav om geoteknisk undersøkelse før byggetillatelse gis, og ber i den forbindelse om departementets vurdering av denne praksisen. Vi forstår dette slik at det spørres om dette er et krav som kommunen lovlig kan stille i forbindelse med byggesaksbehandlingen.

Vi kommer i vårt svar til å avgrense mot plan, men gjør kort oppmerksom på at dersom det foreligger tidligere godkjente planer som åpner for bygging i områder som etter ny kartlegging er å anse som skredutsatt, bør planene tas opp til revisjon. Kommunene kan om nødvendig omregulere byggeområder til annet formål, eller gi planbestemmelser for å begrense faren.

2.2. Generelt

Etter byggesaksdelen av plan- og bygningsloven er sikkerhet mot naturpåkjenninger regulert i pbl. § 28-1. Etter loven kan det kun bygges i områder hvor det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dersom kommunen sitter med konkret kunnskap om at det foreligger en fare eller ulempe som faller inn under § 28-1, legger loven opp til at søknaden enten må avslås eller sikringstiltak påbys.

For ordens skyld minner vi om at § 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel og gjelder uavhengig av om planen åpner for utbygging.

Kommunens plikt til å vurdere pbl. § 28-1 slår inn ved mottakelse av søknad om tiltak. Hvilke tiltak som er søknadspliktige er regulert i lovens kapittel 20 og omfatter blant annet oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg samt vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av de ovennevnte tiltak og også bruksendring. Alminnelig vedlikehold/oppussing og fasadeendring (eksempelvis innsetting av takvinduer, skifting av vinduer, tak eller kledning) vil falle utenfor virkeområdet til § 28-1.

2.3. Dokumentasjon som kan kreves i forbindelse med byggesaksbehandlingen

Ved søknader om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2, eksempelvis tilbygg, etablering av ny boenhet, oppføring av frittliggende byggverk, skal søknaden gi de opplysninger som er nødvendig for kommunen til å kunne behandle saken. Hvilken informasjon som vil være relevante ved søknad om tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 er nærmere regulert i byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4, jf. pbl. § 21-2. Vi viser særlig til SAK10 § 5-4 tredje ledd bokstav g, som gjelder opplysninger om tiltakets sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, og behov for eventuelle sikringstiltak.

Opplysning om eventuelle farer skal gis i søknaden, og det vil da være tiltakshavers ansvar å dokumentere at fare likevel ikke foreligger, eller at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås ved å gjennomføre konkrete sikringstiltak. Det er mao. tiltakshavers ansvar å skaffe til veie, og bekoste, innhenting av rådgivende uttalelser om grunnforholdene på byggetomta, se i den forbindelse Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 18.5.1.

Kommunen vil ikke ha anledning til å gi tillatelse før det foreligger dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfarer alternativt at dette kan oppnås gjennom sikringstiltak. Kommunens praksis med å stille krav om geoteknisk undersøkelse i forbindelse med byggesaksbehandlingen, er således fullt ut lovlig, jf. også forvaltningsloven § 17 som stiller krav til forvaltningens utredningsplikt. Til orientering har vi vedlagt et tidligere vedtak som gjaldt klage på opphevelse av tillatelse til fradeling av boligtomt, sak 05/2730. Saken har overføringsverdi til Deres henvendelse. I saken la departementet til grunn at når det ”er grunn til å tro at et område er utsatt for naturbetinget fare, må kommunen etter departementets mening påse at det er innhentet fagkyndige uttalelser om faren før fradeling av en boligtomt tillates”.

3. Bistand til sikringstiltak

Avslutningsvis gjør vi kort oppmerksom på at det er mulig å søke Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om økonomisk bistand til sikringstiltak. Ordningen omfatter i utgangspunktet alle typer fysiske sikringstiltak mot flom og skred. Ordningen omfatter også midlertidige fysiske tiltak som gjøres ved flom- og skredhendelser for å avverge akutt fare for alvorlig skade eller for å hindre videre skadeutvikling ved neste hendelse.