§ 29-4 -Departementet besvarer henvendelse i forbindelse med rundskriv H-8/15 til plan- og bygningsloven § 29-4. Byggverks plassering, høyde og avstand fra nabogrense

Vi viser til henvendelse av 16.03.2017. I henvendelsen vises det til rundskriv H-8/15, hvor det ønskes avklaringer rundt plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 om avstand og forholdet til skjæringer (og fyllinger).

Departementet er øverste bygningsmyndighet med ansvar for plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, og gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå.

1. Kort om rundskriv H-8/15

Rundskriv H-8/15 gir en oppdatert redegjørelse om pbl. § 29-4 Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense, hvor det materielle innholdet i bestemmelsen blir utdypet ogpresisert.  Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv H-18/90 av 1. juli 1990.

Pbl. § 29-4 er en videreføring av plan- og bygningsloven av 1985 (pbl.85) § 70. Det er kun foretatt noen mindre endringer av ren redaksjonell og språklig karakter. Blant annet har begrepet ”bygning” blitt erstattet av ”byggverk”. Videre er begrepet ”lignende mindre bygning” erstattet av ”lignende mindre tiltak”. Dette omfatter bl.a. tiltak, som mindre forstøtningsmurer og oppfyllinger1. Endringene i pbl.§ 29-4 er i tråd med langvarig og konsekvent forståelse og praktisering av bestemmelsen. Videre er bestemmelsen presisert slik at det nå tydelig fremgår at krav til minste avstand til nabogrense kan gis i forskrift og at unntaket i § 29-4 tredje ledd bokstav b kun gjelder for frittliggende byggverk.

Begrepet byggverk er en samlebetegnelse, og dekker alle former for tiltak som omfattes av loven, ikke bare bygninger. Både anlegg og konstruksjoner, herunder terrengoppfyllinger, støttemurer, og de fleste typer/størrelser av parabolantenner, plassering av septiktank, intern veg og vesentlig terrenginngrep faller inn under betegnelsen "byggverk". Begrepet er for øvrig en kodifisering av gjeldende rett og gjelder alle typer tiltak.

2.      Pbl. § 29-4. Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense

Plan- og bygningsloven § 29-4 gir bygningsmyndighetene hjemmel til å styre bl.a. byggverkets plassering på tomta, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde ved behandling av byggesøknader.

Formålet bak plan- og bygningsloven § 29-4 er bl.a. brannvernhensyn og behovet for å sikre lys og luft mellom bygg og en viss avstand mellom nabobebyggelse, samt hensyn til terreng og omgivelsestilpasning. Kommunen skal anvende bestemmelsen slik at en oppnår en arealdisponering, som på en god måte ivaretar både utbyggers interesser og ønsker, offentlige interesser samt hensyn til naboer slik at de beholder/kan få tilsvarende kvaliteter. Bestemmelsen er dermed en viktig styringshjemmel for kommunene.

Etter plan- og bygningsloven § 29-4 andre ledd skal byggverk, inklusive eventuell kjeller/underjordisk parkering o.a., oppføres minst 4 meter fra nabogrensen. For byggverk høyere enn 8 meter er kravet at avstanden skal være minst byggverkets halve høyde. Andre avstandsgrenser kan følge enten av kommuneplanens arealdel, jf. § 11-9 nr. 5 eller av reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 2.

Kravet til avstand fra nabogrensen gjelder ikke bare byggverk, men også andre varige konstruksjoner og anlegg. Kravet til avstand gjelder også for tiltak unntatt søknadsplikt med mindre andre avstandskrav særskilt fremgår av lov eller forskrift.

3. Pbl. § 29-4 og forholdet til arealplan  

Der kommunen gjennom plan[1]allerede har tatt konkret stilling til byggverkets avstand til nabogrense og byggverkets høyde, vil dette gå foran kravene i pbl. § 29-4. Det vil da normalt ikke være rom for ytterligere vurdering etter pbl. § 29-4.

Der planen ikke angir absolutte bestemmelser for plassering eller høyde, må det foretas en tolking av planen. Der det omsøkte tiltaket er i strid med den arealbruken, høyde eller avstand m.m. som fremgår av arealplan vedtatt i medhold av pbl. må det søkes om dispensasjon fra plan.

For varige konstruksjoner og anlegg etter pbl. § 30-4 gjelder pbl. § 29-4 så langt den passer. Samtidig er det også klart at noen tiltak har liten eller ubetydelig innvirkning på naboeiendommer. Kommunen kan i slike tilfeller godkjenne tiltaket plassert nærmere enn 4 meter fordi hensynet bak kravet om avstand fra nabogrense neppe er til stede for denne typen  tiltak, deriblant hensynet til brannsikkerhet, lys, luft osv.

Det vil i utgangspunktet være opp til kommunens skjønn å avgjøre hvilke tiltak etter pbl.

§ 30-4 som passer inn under pbl. § 29-4.

4. Avklaring ifm. vesentlig terrenginngrep, herunder skjæringer

Vesentlig terrenginngrep er i utgangspunktet søknadspliktig etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav k. Eksempler på vesentlig terrenginngrep er steinbrudd, masseuttak, fyllinger og skjæringer. Hva som er et vesentlig terrenginngrep må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. De materielle reglene i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer for vesentlig terrenginngrep mv., jf. pbl. § 30-4 første ledd.

Departementet mener at et vesentlig terrenginngrep nærmere nabogrense enn lovens minstekrav som den absolutte hovedregel vil ha betydning for naboer, slik at avstandsregelen i pbl. § 29-4 andre ledd i utgangspunktet ”passer”. Formålet med pbl. § 30-4 er at kommunen skal få anledning til å vurdere virkningen av tiltaket i forhold til blant annet terrenget og omgivelsene ellers, se Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 347. Paragrafen er en samlebestemmelse som skal sikre at lovens materielle krav i utgangspunktet gjelder for alle varige tiltak og vesentlige terrenginngrep.

For vesentlige terrenginngrep legges det særlig vekt på potensiell ulempe for nabo, så som fare for utgliding.

Departementet mener derfor at vesentlige terrenginngrep skal vurderes etter pbl. § 29-4. Et vesentlig terrenginngrep kan ikke oppføres i strid med avstandsbestemmelsen i pbl. § 29-4 annet ledd med mindre kommunen har innvilget dispensasjon fra avstandsbestemmelsen eller kommunen godkjenner nærmere plassering etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav a (når eier av naboeiendom har gitt skriftlig samtykke).



[1] Med plan menes både reguleringsplan og kommuneplanens arealdel

Til toppen