Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 29-4 Departementets svar på spørsmål om betydningen av at et samtykke er trukket i klageomgangen ved behandlingen av en sak

Vi viser til brev fra Fylkesmannen datert 17.09.18. I henvendelsen stilles spørsmål om konsekvensen av at en nabo har trukket sitt samtykke etter pbl § 29-4 etter at kommunen har fattet vedtak i byggesaken, men før klage over vedtaket er behandlet.

Det følger av § 29-4 tredje ledd at kommunen bl.a. kan tillate at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn lovens utgangspunkt når naboen samtykker skriftlig til dette. I følge forarbeidene skal samtykket foreligge på vedtakstidspunktet.

Spørsmålet blir, slik Fylkesmannen påpeker, om "vedtakstidspunktet" her skal anses å være kommunens vedtak i første instans, slik at en eventuell senere tilbaketrekking av samtykket ikke påvirker gyldigheten av vedtaket. Alternativet blir i denne sammenhengen om Fylkesmannen kan vektlegge at samtykke er trukket, og ut fra dette vurdere om kriteriene for kommunens samtykke er oppfylt. Sistnevnte forståelse vil innebære at "vedtakstidspunktet" i bestemmelsen må forstås slik at det siktes til endelig vedtak i byggesaken.

Departementets vurdering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser at kommunen og klageinstansen skal basere vurderingen på om samtykke som nevnt i § 29-4 tredje legg a) foreligger ved kommunens behandling av saken. Vi anser altså at "vedtakstidspunktet" det henvises til i merknadene til bestemmelsen sikter til kommunes vedtak.

Begrunnelsen er i første rekke å ha en regel som er forutsigbar og praktikabel. Vi viser videre til at det følger av forarbeidene at "(t)rekkes samtykket senere tilbake av eier eller fester av naboeiendommen, er dette forhold som i utgangspunktet ikke vedkommer bygningsmyndighetene, og som må løses privatrettslig".

I kommentarutgaven til Frode A. Innjord m.fl. anses det at naboen etter omstendighetene også kan klage etter fvl. § 28, hvis det viser seg at samtykket er gitt på uriktige forutsetninger.

Departementet bemerker avslutningsvis at vi har forstått og praktisert forvaltningsloven § 34 andre ledd slik at det kun er bevisfakta, dvs. opplysninger som kaster lys over forholdene på avgjørelsestidspunktet, som kan legges til grunn ved behandling av klager.

Departementet anser altså at klageinstansen eventuelt må vurdere om samtykket er skriftlig og dekkende for tiltaket, men finner klageinstansen at dette er tilfelle skal det legges til grunn at samtykket er gitt.

Til toppen