6 Risikostyring og kapitalforvaltning
6.1 Gjeldende rett
De norske reglene om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning tilsvarer i stor grad EØS-regler som svarer til første og tredje skadedirektiv (hhv. direktiv 23/239/EØF og direktiv 92/49/EØF). Direktivene fastlegger krav til de nasjonale regler om kapitalforvaltningen og skiller mellom forvaltning av eiendeler til dekning av forsikringsselskapets forsikringstekniske avsetninger og forvaltningen av selskapets øvrige forvaltningskapital. Det enkelte land kan fastsette spesifikke regler om forvaltningen av eiendeler til dekning av forsikringstekniske avsetninger.
Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 første ledd at et forsikringsselskap skal sørge for forsvarlig kapitalforvaltning, og at forsikringsselskapet, for å sikre oppfyllelse av sine forsikringsforpliktelser, skal sørge for at eiendeler til dekning av de forsikringstekniske avsetninger til enhver tid er plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte sett i forhold til forsikringsforpliktelsene og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Bestemmelsen gjelder for forsikringsselskaper generelt og skiller ikke mellom livsforsikringsselskaper og skadeforsikringsselskaper. Kravet om forsvarlig kapitalforvaltning i § 6-6 første ledd første punktum gjelder generelt, mens § 6-6 første ledd annet punktum gjelder forvaltning av eiendeler til dekning av forsikringstekniske avsetninger.
Finanstilsynet fører tilsyn med bl.a. kapitalforvaltningen, og kan med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 tredje ledd pålegge et forsikringsselskap å gjennomføre endringer innen en fastsatt frist, dersom tilsynet finner at et forsikringsselskap har plassert kapitalen i strid med lov eller forskrifter eller for øvrig på ubetryggende eller åpenbart uheldige måte.
Finansdepartementet har i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 annet ledd fastsatt nærmere regler om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning (forskrift 17. desember 2007 nr. 1456, kapitalforvaltningsforskriften for skadeselskaper) og om livsforsikringsselskapers kapitalforvaltning (forskrift 17. desember 2007 nr. 1457, kapitalforvaltningsforskriften for livselskaper). Begge forskrifter trådte i kraft 1. januar 2008.
I kapitalforvaltningsforskriften for skadeselskaper kapittel 2 er det fastsatt en del alminnelige krav til selskapets kapitalforvaltning. Disse er gitt anvendelse på selskapets samlede kapitalforvaltning, jf. forskriften § 1-1 annet ledd. Forskriften § 2-1 første ledd angir et overordnet krav om at selskapet skal ha oversikt over, helhetlig styring av og god kontroll med den risiko som oppstår ved skadeforsikringsselskapets kapitalforvaltning. Videre følger det av § 2-1 annet ledd at skadeforsikringsselskapet skal ha en kapitalforvaltningsstrategi som skal vedtas av styret, og gjennomgås av styret, minst én gang i året. Videre følger det av § 2-2 nærmere regler om utøvelse og overvåkning av kapitalforvaltningen. Paragraf 2-2 første ledd fastsetter et krav om at den enheten i foretaket som overvåker kapitalforvaltningen, løpende skal vurdere om og påse at kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen. Videre følger det av § 2-2 annet ledd at det skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og i henhold til selskapets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende og tilpasset kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. Bestemmelsen angir for øvrig at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig med en særskilt aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen, og nevner eksempler på slike tilfeller i § 2-2 annet ledd nr. 1 til 6.
Forskriftens kapittel 3 inneholder mer konkrete og detaljerte krav til plasseringer, og gjelder bare for selskapets forvaltning av eiendeler som dekker et beløp tilsvarende de forsikringsmessige avsetninger, jf. forskriften § 1-1 tredje ledd.
Banklovkommisjonen har gitt en utførlig redegjørelse for gjeldende regler for kapitalforvaltning, jf. NOU 2008: 20 avsnitt 3.4.
Finansdepartementet sendte 22. september 2009 ut på høring et utkast til endringer i kapitalforvaltningsforskriftene utarbeidet av Kredittilsynet. I høringsbrevet vises det blant annet til at Banklovkommisjonens utkast til endringer i kapitalforvaltningsforskriften for skadeforsikring var på høring i forbindelse med NOU 2008: 20.
Gjeldende regler for skadeforsikringsselskapenes risikostyring følger av forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll. Forskriften gjelder for finansinstitusjoner, herunder forsikringsselskaper, og andre nærmere angitte foretak under tilsyn. Det følger av forskriften § 2 at foretakene skal tilpasse risikostyringen og internkontrollen til arten, omfanget av og kompleksiteten i virksomheten.
Forskriften kapittel 2 omhandler fordeling av ansvar for risikostyring og internkontroll, mens kapittel 3 angir nærmere hvilke krav som stilles til selve risikostyringen og internkontrollen. Forskriften kapittel 4 omhandler krav til internrevisjon eller uavhengig bekreftelse.
Styrets plikter reguleres av forskriften § 3. Paragraf 3 pålegger styret å påse at foretaket har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Herunder skal styret blant annet fastsette mål og strategi for foretaket, samt overordnede retningslinjer for virksomheten, og det skal framgå hvilken risikoprofil foretaket skal ha. Der det er relevant skal det også framgå hvilke risikorammer som gjelder, jf. § 3 første ledd nr. 3. Videre skal styret etter § 3 første ledd nr.4 fastsette prinsipper for risikostyringen for foretaket som helhet og innenfor hvert enkelt virksomhetsområde. Paragraf 3 første ledd nr. 5 pålegger styret å sørge for at risikostyringen etableres i samsvar med lover og forskrifter.
Nærmere krav til foretakets risikostyring følger av forskriften § 6. I henhold til § 6 første ledd skal selskapene løpende vurdere hvilke vesentlige risikoer som er knyttet til virksomheten. Risikovurderingen er utgangspunktet for å vurdere behovet for nye og endrede kontrolltiltak, og skal gjennomføres forut for endringer i organisasjonen, lansering av nye produkter og utvidelser til nye markeder. Paragraf 6 annet ledd pålegger selskapene å foreta en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder, og det skal foretas en systematisk vurdering av om selskapets risikostyring og internkontroll er tilstrekkelig til å håndtere selskapets identifiserte risikoer på en forsvarlig måte. Slik gjennomgang skal foretas minst en gang årlig og med utgangspunkt i definerte mål og strategier for virksomheten. Formålet med bestemmelsen er å medvirke til en betryggende risikovurderingsprosess og bevisstgjøring om risiko i foretaket.
6.2 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen har i NOU 2008: 20 avsnitt 6.1 og 6.2 redegjort for hvilke risikoer et skadeforsikringsselskap står overfor og hvilken sammenheng det er mellom forsikringsrisiko og annen risiko. Banklovkommisjonen har på denne bakgrunn foreslått at det tas inn tre bestemmelser i lovutkastet. Dette er for det første en bestemmelse som definerer omfanget av de aktiva som skal inngå i et skadeforsikringsselskaps forvaltningskapital, jf. lovutkastet § 12-9. For det andre har Banklovkommisjonen foreslått en bestemmelse om skadeforsikringsselskapers risikostyring, jf. lovutkastet § 12-10. For det tredje er det inntatt et forslag om en særskilt bestemmelse om kapitalforvaltning i skadeforsikring i lovutkastet § 12-11.
Banklovkommisjonen mener det kan være hensiktsmessig at det tas inn bestemmelser om risikostyring og kapitalforvaltning i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12, i tillegg til den alminnelige bestemmelsen om forsvarlig kapitalforvaltning i lovens § 6-6.
I Banklovkommisjonens utkast til § 12-9 er det tatt inn en bestemmelse som slår fast et grunnleggende prinsipp om omfanget av aktiva som skadeforsikringsselskapet må ha i balansen og den kapital som skal utgjøre forvaltningskapitalen til enhver tid, jf. utkastet § 12-9 første ledd. Det følger av utkastet at forvaltningskapitalen til en hver tid minst skal dekke minstekravene til forsikringstekniske avsetninger, selskapets øvrige forpliktelser og de lovpålagte minstekravene til ansvarlig kapital. Videre foreslår Banklovkommisjonen, for å markere forskjellen fra livsforsikring, at det fastslås uttrykkelig at avkastningen på forvaltningskapitalen tilfaller skadeforsikringsselskapet, jf. utkastet § 12-9 andre ledd.
Banklovkommisjonen foreslår at det i virksomhetslovgivningen for skadeforsikring tas inn en lovbestemmelse som setter fokus på, og understreker viktigheten av, en helhetlig risikostyring av skadeforsikringsselskapenes virksomhet, herunder kapitalforvaltning. Banklovkommisjonen viser til Kredittilsynets arbeid med ny forskrift om risikostyring og internkontroll, men legger til grunn at forskriftsutkastet ikke er til hinder for, eller erstatter, en mulig lovbestemmelse om grunnleggende prinsipper for risikostyring i virksomhetslovgivningen for skadeforsikringsselskaper. Forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll trådte i kraft 1. januar 2009.
Banklovkommisjonen foreslår at det i lovutkastet stilles krav om at et skadeforsikringsselskap skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med den risiko som knytter seg til selskapets forsikringsvirksomhet og kapitalforvaltning. Dette vil innebære at selskapet skal ha kontroll med risiko både knyttet til aktivasiden og passivasiden i balansen til enhver tid, jf. lovutkastet § 12-10 første ledd. Banklovkommisjonen foreslår at dette ansvaret skal ligge hos selskapets styre, og det foreslås at styret i loven pålegges en plikt til å fastsette strategier for risikostyring knyttet til selskapets samlede virksomhet, jf. lovutkastet § 12-10 annet ledd.
Det foreslås videre i utkastet § 12-10 tredje ledd et krav om at selskapet skal utarbeide retningslinjer for styringen av risiko som direkte knytter seg til forsikringsvirksomheten som sådan, herunder strategi med tanke på tegning av ulike typer forsikringer og retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer. Lovutkastet stiller krav om at selskapet skal ha prosedyrer som gjør det i stand til å følge utviklingen i de ulike forsikringsbransjene selskapet driver, samt prosedyrer for effektivisering av skadeoppgjør.
I § 12-10 fjerde ledd foreslår Banklovkommisjonen at gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 12-3 første ledd om at Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper samt at § 9-24 (om aktuar i livsforsikringsselskaper), videreføres.
Banklovkommisjonen foreslår at det i loven presiseres at kapitalforvaltningen skal tilpasses variasjoner som kan oppstå med hensyn til forsikringsmessig risiko og resultatene i forsikringsvirksomheten, jf. lovutkastet § 12-11 første ledd. Dette er etter Banklovkommisjonens oppfatning særlig viktig fordi endringer av den forsikringsmessige risiko gjennom endring av typer forsikringer som inngås, premienivå og gjenforsikringsandel for å oppnå en reduksjon av risikoen, vil ta lengre tid å gjennomføre enn en justering av den risiko som tas gjennom kapitalforvaltningen. Bestemmelsene om kapitalforvaltning i § 12-11 vil etter Banklovkommisjonens forslag komme i tillegg til det generelle kravet i forsikringsloven § 6-6 om at forsikringsselskapet skal sørge for en forsvarlig kapitalforvaltning.
På bakgrunn av at skadeforsikringsdirektivenes bestemmelser skiller mellom reguleringen av kapitalforvaltningen av aktiva som dekker forsikringstekniske avsetninger og aktiva som dekker annen kapital i selskapet, mener Banklovkommisjonen at det vil være en fordel at det i loven fastsettes en særskilt hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler for forvaltningen av den delen av forvaltningskapitalen som dekker forsikringsmessige avsetninger til enhver tid. Dette foreslås lovfestet i utkastet § 12-11 annet ledd.
Banklovkommisjonen foreslår videre i utkastet § 12-11 tredje ledd at selskapene skal ha et system for registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid skal dekke de forsikringstekniske avsetninger. I utkastet § 12-11 fjerde ledd foreslår Banklovkommisjonen at et grunnprinsipp om at aktiva som dekker forsikringsmessige avsetninger hvor risikoen består innen EU/EØS skal befinne seg innenfor EØS-området løftes opp i lov. Dette kravet er regulert i § 3-5 i forskriften om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning.
For øvrig foreslår Banklovkommisjonen enkelte endringer i kapitalforvaltningsforskriften for skadeforsikringsselskaper.
6.3 Høringsinstansenes merknader
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Gjensidige har merknader til Banklovkommisjonens forslag til bestemmelse om forvaltningskapital, jf. utkastet § 12-9.
FNH uttaler at ordlyden i § 12-9 virker unødig komplisert og legger til grunn at formålet med bestemmelsen er at et skadeforsikringsselskap skal ha tilstrekkelig kapital til å tilfredsstille de gjeldende krav til solvens og ansvarlig kapital. FNH foreslår at utkastet omformuleres slik at det fremgår at et skadeforsikringsselskap til enhver tid skal ha egenkapital sammen med andre tilgjengelige kapitalelementer som i sum overstiger det høyeste av kravene til ansvarlig kapital eller de til enhver tid gjeldende solvenskrav.
Gjensidige mener begrepet forvaltningskapital ikke er presist nok definert i lovforslaget og uttaler:
«Forvaltningskapital som begrep er ikke presist nok definert i lovforslaget. I § 12-9 fastsettes at forvaltningskapitalen skal dekke både avsetninger og minstekrav til kapital. Hvis forvaltningskapital her inkluderer alle aktiva, så er det bare en balanseidentitet (aktiva = passiva). Menes det med forvaltningskapital finansielle aktiva, kan det synes som en innstramming i forhold til gjeldende bestemmelse i § 12-11 som setter krav til finansaktiva som er finansiert av de forsikringstekniske avsetningene. Om formålet med avsnittet er å sette krav til solvens eller soliditet, er det bedre å henvise til dette spesifikt.
Forvaltningskapitalen i § 12-9 er litt mer omfattende enn det vi legger til grunn er finansaktiva. Formålet med bestemmelsen må være å stille krav til eiendeler som forsvarer myndighetskravene til avsetninger og solvenskrav.»
FNH og Kredittilsynet har merknader til Banklovkommisjonens utkast til ny § 12-10 om risikostyring.
FNH anfører følgende:
«Det foreslås blant annet at selskapene skal ha prosedyrer for effektivisering av skadeoppgjør. Vi foreslår at siste halve setning av tredje ledd utgår. For det første vil dette være et naturlig element i selskapenes totale oppfølgning og aktivitet når det gjelder egen virksomhetsovervåkning, og dermed opp til hvert enkelt selskap å ta stilling til hvordan skadeoppgjørsprosessene håndteres og videreutvikles. For det andre bør det ikke være noen særregulering av plikt til effektiviseringsprosedyrer på akkurat dette området i motsetning til andre viktige aktivitets- og virksomhetsområder.»
Kredittilsynet uttaler at etter deres vurdering «er forslaget i § 12-10 i tråd med overordnede prinsipper for risikostyring som er gitt i EU Kommisjonens forslag til Solvens II direktivet».
Både FNH og Gjensidige har merknader til utkastet § 12-11 om kapitalforvaltning. FNH uttaler:
«Forvaltningen av selskapets midler skjer for selskapets risiko, – til forskjell fra livsforsikringsvirksomhet. Dette er omtalt i utredningens generelle del. Det kan derfor synes unaturlig at man i denne bestemmelsen opprettholder skillet mellom midler til dekning av forsikringstekniske avsetninger og andre midler. Videre synes det – på denne bakgrunn – noe ulogisk at man i tredje ledd oppstiller en plikt til registrering av hvilke eiendeler som til enhver tid benyttes til dekning av de samlede forsikringstekniske avsetningene. Dette fordi alle investeringsmidlene er selskapets og reservene har sin «andel» av alle investeringene.»
Gjensidige har merknader knyttet til avgrensningen av de forsikringstekniske avsetninger:
«EU-reglene medfører at nasjonale spesifikke investeringsregler bare kan fastsettes i forhold til de forsikringsmessige avsetningene. Omfanget av forsikringsmessige avsetninger er vel ikke tenkt økt, jfr. § 12-11. 2. ledd, og definisjonen i § 12-12 av forsikringstekniske avsetninger og igjen sammenholdt med forskriftsutkastet.
Bestemmelsen danner underlaget for kapitalforvaltningsforskriften, og må sees i dette lys. Det står nå at kravene gjelder eiendeler som skal dekke forsikringstekniske avsetninger. Dette listes så opp i del III og inkluderer sikkerhetsavsetninger, naturskadeavsetning og avsetning til garantiordningen. Dette er annerledes enn i dagens kapitalforvaltningsforskrift der forsikringsmessige avsetninger inkluderer minstekravet til sikkerhetsavsetningen i tillegg til premie- og erstatningsavsetningene. Det er ikke nevnt noe i underlaget om hvorfor en slik endring/innstramming skulle være nødvendig, og det antas derfor at den er utilsiktet og at definisjonen forsikringsmessige avsetninger, som i dagens kapitalforvaltningsforskrift, bør opprettholdes.»
6.4 Departementets vurdering
Forvaltningskapital
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et krav til et skadeforsikringsselskaps forvaltningskapital lovfestes. Departementet legger til grunn at Banklovkommisjonens forslag innebærer en hensiktsmessig angivelse av hvor stor selskapets forvaltningskapital minst må være. Departementet foreslår at det i forhold til Banklovkommisjonens utkast presiseres at det er snakk om et krav til at skadeforsikringsselskapets eiendeler minst skal gi full dekning av minstekravene til forsikringstekniske avsetninger, selskapets øvrige forpliktelser og de lovfastsatte minstekrav til ansvarlig kapital, jf. lovforslaget § 12-8 første ledd. Dette innebærer at de eiendelene som et skadeforsikringsselskap må ha, avhenger av kravene til passivapostene i selskapets balanse. Kravene til forsikringstekniske avsetninger følger av lovforslaget § 12-10 til 12-16 med tilhørende forskrifter. Den ansvarlige kapitalen reguleres i og i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 6-3. Departementets lovforslag innebærer et minstekrav til selskapets eiendeler, jf. «minst». Videre følger det av lovforslaget at kravet vil være løpende, jf. «til enhver tid».
I skadeforsikring tilfaller avkastningen på alle investeringsmidlene selskapet. Dette skiller seg fra livsforsikringsvirksomhet, hvor en ikke ubetydelig del av midlene forvaltes for forsikringskundenes regning og risiko, ofte kombinert med en avkastningsgaranti. Avkastningen på disse midlene tilordnes kunden/forsikringstaker. Etter departementets vurdering er det imidlertid ikke nødvendig å lovfeste at avkastningen på et skadeforsikringsselskaps midler skal tilfalle selskapet. Departementet foreslår derfor ikke å følge opp Banklovkommisjonens utkast på dette punktet.
Risikostyring
Et skadeforsikringsselskap må gjennom sin virksomhet forholde seg til ulike typer risiko, herunder forsikringsrisiko, reassuranserisiko og finansiell risiko. Finansiell risiko kan deles inn i markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko. Departementet viser til beskrivelsen av disse ulike typer risiko som Banklovkommisjonen har gitt i NOU 2008: 20 avsnitt 6.1 og 6.2. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det bør lovfestes at et skadeforsikringsselskap skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som knytter seg til selskapets virksomhet. Det vises til lovforslaget § 12-9 første ledd.
Når det gjelder den foreslåtte reguleringen i utkastet § 12-10 annet og tredje ledd legger departementet til grunn at dette er regulering som bør framgå av forskrift. Forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll regulerer ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder, og fastsetter overordnede prinsipper for risikostyring i foretakene. Departementet legger til grunn at forskriften ivaretar de hensyn som Banklovkommisjonen legger til grunn for sitt utkast til § 12-10. Det er etter departementets vurdering mest hensiktsmessig at reguleringen av risikostyring og internkontroll utformes helhetlig for alle typer av finansinstitusjoner og andre foretak under tilsyn.
Departementet viser til at selskapenes retningslinjer for bruk av gjenforsikring allerede reguleres særskilt i forsikringsvirksomhetslovens § 6-8 annet ledd. Departementet antar videre at et forsikringsselskap i sin forsikringsvirksomhet må følge nøye med på utviklingen innen de ulike forsikringsbransjer hvor selskapet tilbyr forsikring for å kunne overholde de krav som stilles – gjennom lovgivningen og i markedet – til risikostyringen og den øvrige virksomheten. Tilsvarende gjelder også selskapets prosedyrer for å sørge for at skadeoppgjøret foregår på en effektiv og tilfredsstillende måte. Departementet ser således ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå særskilte bestemmelser for å regulere disse forholdene i lov.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast om å videreføre forskriftshjemmelen som åpner for at Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i skadeforsikringsselskaper og at § 9-24 i forsikringsvirksomhetsloven (krav om aktuar i livsforsikringsselskaper) gjelder tilsvarende, jf. lovforslaget § 12-9 annet ledd. Dette innebærer en videreføring av gjeldende forsikringsvirksomhetslov § 12-3 første ledd.
Kapitalforvaltning
Departementet viser til at forsikringsselskapers kapitalforvaltning reguleres av forsikringsvirksomhetsloven § 6-6. Bestemmelsen gjelder både for livs- og skadeforsikringsselskaper. Bestemmelsen gir hjemmel for den nærmere reguleringen i kapitalforvaltningsforskriftene. Etter departementets vurdering er det gjeldende regelverket oppbygd på en hensiktsmessig måte med tanke på regulering av kapitalforvaltningen. Departementet ser det derfor ikke som nødvendig å foreslå en særskilt bestemmelse for kapitalforvaltningen innen skadeforsikring. Det vises til at det ikke finnes tilsvarende særlige bestemmelser i virksomhetslovgivningen for livsforsikringsselskapene.
Det følger av kapitalforvaltningsforskriften for skadeforsikringsselskaper § 2-1 at selskapene skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi som skal sikre at kapitalen forvaltes forsvarlig i forhold til den risiko selskapet er eksponert for. Dette er etter departementets vurdering i tråd med de hensyn som Banklovkommisjonen legger til grunn for den foreslåtte reguleringen i § 12-11 første ledd første punktum.
Departementet legger til grunn at § 6-6 gir tilstrekkelig hjemmel for den nærmere reguleringen av kapitalforvaltningen i forskrift. Departementet foreslår derfor ikke forskriftshjemler i tråd med det som følger av Banklovkommisjonens utkast til § 12-11 første ledd annet punktum og § 12-11 annet ledd.
Sett i lys av at i skadeforsikring tilfaller avkastningen på eiendelene i sin helhet selskapet selv, vurderer departementet at behovet for et krav om at selskapene skal opprette et system for registrering av eiendeler til dekning av forsikringstekniske avsetninger er mindre i lovgivningen for skadeforsikring enn for et tilsvarende krav i livsforsikring. I livsforsikring forvaltes en ikke ubetydelig del av midlene for forsikringskundenes regning og risiko, og et slikt krav om registrering av eiendeler som inngår i de ulike porteføljer er gitt i forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 åttende ledd.
Departementet viser også til at det følger av kapitalforvaltningsforskriften for skadeforsikringsselskaper § 3-5 at eiendeler til dekning av forsikringstekniske avsetninger for forpliktelser innenfor EØS-området skal være til stede innenfor EØS-området. Departementet foreslår derfor ikke å følge opp Banklovkommisjonens utkast til lovbestemmelse på dette punktet.
På denne bakgrunn foreslår departementet ikke å følge opp Banklovkommisjonens utkast til lovbestemmelse om kapitalforvaltningen i skadeforsikring.