1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen her fremmes forslag til regler om medlemskap i folketrygden under frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold eller mistanke om dette.
Bakgrunnen for endringsforslagene er tidligere konklusjoner om at utenlandske kriminelle måtte betraktes som medlemmer i folketrygden med rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 5 om helsetjenester, selv om det var truffet vedtak om utvisning fra riket etter endt soning.
Som et resultat av dette er det reist spørsmål om gruppen også må gis rett til pensjonsopptjening under slike tidsrom, eventuelt med støtte i EØS-avtalen. Pensjonsopptjening innebærer i denne forbindelse at perioden med soning mv. regnes som trygdetid. Ett års frihetsberøvelse vil i så fall medføre opptjening av 1/40 av full minstepensjon. Forutsatt at fengselsoppholdet utgjør minst tre år, vil rettigheter på grunnlag av dette eventuelt kunne komme til utbetaling som alderspensjon. Det vil også, alt etter omstendighetene, kunne reise seg spørsmål om tilståelse av uførepensjon eller pensjon til etterlatte.
Spørsmålet om pensjonsopptjening er tatt opp i Dokument 8:42 S, jf. Innst. 172 S, begge for 2009-2010, om et representantforslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson. Det foreslås der at folketrygdloven endres, slik at utenlandske statsborgere som kommer til Norge og begår kriminelle handlinger, ikke får rett til medlemskap i folketrygden. Det vises også til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 426 og 428 (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen til henholdsvis helse- og omsorgsministeren (nr. 426) og arbeidsministeren (nr. 428) og til de respektive svarene fra ministrene.
I sitt svar på spørsmålet til skriftlig besvarelse uttalte arbeidsministeren at det er igangsatt en vurdering av sakskomplekset med sikte på avklaring og eventuelt framlegg av lovforslag.
I det videre arbeid med saken har Arbeidsdepartementet kommet til at frihetsberøvelse i seg selv ikke kan regnes som tilstrekkelig grunnlag for ordinært medlemskap i folketrygden som bosatt. Personer som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her, vil derfor etter gjeldende rett ikke anses å ha rett til eller opptjene pensjon. Derimot vil saken stille seg annerledes dersom vedkommende var medlem i trygden da frihetsberøvelsen tok til. Det vises for så vidt til drøftingen av gjeldende rett i punkt 2.
Departementet har i den forbindelse vurdert forholdet til EØS-avtalen og reglene i gjeldende trygdeforordning 1408/71 og avløseren 883/2004, som ventes å tre i kraft for Norge i løpet av 2011. Også her må det etter departementets oppfatning skilles mellom personer som var medlemmer i trygden da soningen tok til og personer som bare kan vise til den kriminelle aktiviteten med etterfølgende soning. Den sistnevnte gruppen antas ikke å kunne gjøre krav gjeldende på grunnlag av EØS-avtalen.
Derimot vil personer som hadde ordinært medlemskap fram til soningen i en viss utstrekning kunne påberope seg EØS-avtalen med bakgrunn i det generelle kravet om likebehandling av EØS-borgere med norske statsborgere (som normalt vil ha et ubetinget krav på å få fengselsopphold mv. regnet som pensjonsopptjening). Også kravet om å likestille opphold i de andre EØS-landene med opphold i Norge vil ha betydning. EØS-spørsmålene er nærmere omtalt i punkt 3.
Saken har vist at den manglende direkte reguleringen av trygdemedlemskap under frihetsberøvelse gir grunnlag for ulike tolkninger og mulighet for avvikende løsninger. Ved et brev 13. april 2010 sendte Arbeidsdepartementet derfor på høring et forslag til en ny § 2-17 i folketrygdloven om trygdemedlemskap under fengselsopphold mv. Høringsrunden har gitt grunnlag for visse justeringer og presiseringer, men forslaget i proposisjonen er i hovedtrekk i samsvar med forslaget som ble sendt på høring:
Det slås fast at vilkårene for medlemskap i trygden etter folketrygdloven kapittel 2 ikke anses oppfylt under frihetsberøvelse på grunn av straffbare forhold eller mistanke om dette.
Personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder likevel sitt medlemskap, men slik at medlemskapet ikke skal omfatte pensjonsopptjening når det treffes vedtak om utvisning fra riket. Bortfallet skal gjelde hele perioden med frihetsberøvelse, uansett på hvilket tidspunkt det foreligger endelig utvisningsvedtak.
Det presiseres at bortfallet av pensjonsopptjening ikke får virkning for tilståelse og beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle eller barn når den innsatte dør før det er truffet endelig vedtak om utvisning.
Personer som etter forslaget ikke er medlemmer, får dekket utgiftene til helsetjenester under frihetsberøvelsen etter de samme regler som for personer som er medlemmer i trygden som bosatt i riket. Retten til dekning av utgiftene skal likevel være subsidiær i forhold til dekning fra andre ordninger eller av egne midler.
Det gis forskrift til gjennomføring og utfylling av paragrafen.
Det vises for øvrig til punkt 4 om høringen og til departementets vurdering og forslag i punkt 5.
Forslaget til ny § 2-17 antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av nevneverdig betydning.