2 Forhandlingene mellom EFTA og Colombia

2.1 Forhandlingsprosessen

EFTA-statene og Colombia undertegnet en samarbeidserklæring i Bern 17. mai 2006. Samarbeidserklæringen opprettet blant annet en blandet komité. Under det første møtet i komiteen i oktober 2006 kom det frem at Colombia ønsket å inngå en frihandelsavtale med EFTA-statene. På bakgrunn av dette gjennomførte EFTA-statene interne konsultasjoner med sikte på å avklare om det var ønskelig å starte forhandlinger med Colombia. Norske industriinteresser og mulighetene for diskriminering av norsk eksport sammenlignet med andre land som norske bedrifter konkurrer med i Colombia, talte for at Norge kunne akseptere at EFTA innledet frihandelsforhandlinger med Colombia.

EFTA var i gang med en tilsvarende prosess med Peru, og Colombia og Peru tilbød å forhandle parallelt slik at avtalene kunne være relativt likelydende for begge land. Forutsetningen var at resultatet av forhandlingene ville være selvstendige og separate frihandelsavtaler med EFTA. EFTA-statene startet på denne bakgrunn forhandlinger med Colombia og Peru i juni 2007.

Etter tre forhandlingsrunder der Colombia og Peru forhandlet i fellesskap kom man til et punkt der det ble naturlig for Colombia og Peru å opptre helt adskilt. De to siste forhandlingsrundene forhandlet derfor Colombia alene med EFTA-statene. Forhandlingene ble avsluttet 12. juni 2008, etter fem forhandlingsrunder. Avtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Genève 25. november 2008.

EFTAs felles forhandlingsposisjoner ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene. Sveits var EFTAs talsmann i forhandlingene.

Nærings- og fiskeridepartementet1 ledet de norske forhandlingsdelegasjonene og gjennomførte forhandlingene om markedsadgang for varer, tjenester og investeringer. Finansdepartementet, ved Toll- og avgiftsdirektoratet, forhandlet frem bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, gjensidig bistand og handelsforenklinger. Utenriksdepartementet fremforhandlet de horisontale og institusjonelle bestemmelsene i avtalen, mens Landbruks- og matdepartementet fremforhandlet den bilaterale avtalen mellom Norge og Colombia om ubearbeidede landbruksvarer, samt tollreduksjonene for bearbeidede landbruksvarer. Klima- og miljødepartementet har fremforhandlet deler av kapitlet om immaterialrett, spesielt bestemmelsene om forholdet til genetiske ressurser og Biodiversitetskonvensjonen.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA og tredjelandsspørsmål. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité.

Frihandelsavtalen trådte i kraft mellom Colombia og henholdsvis Sveits og Liechtenstein 1. juli 2011. For Norge vil avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Norge har deponert sine ratifikasjons- eller godkjennelsesinstrumenter.

2.2 Handelen mellom EFTA og Colombia

Handelen for varer mellom EFTA-statene og Colombia er av begrenset omfang, og utgjorde i 2012 totalt 759 millioner amerikanske dollar. Av EFTA-statene er Sveits den største handelspartneren til Colombia og står for den største delen av EFTA-statenes eksport til landet. EFTA-statenes viktigste eksportprodukter er farmasøytiske produkter, organiske kjemikalier, maskiner og optiske instrumenter. Fra Colombia importerer EFTA-statene hovedsakelig edelstener, kaffe og te, frukt og nøtter, sukker og diverse tekstiler.

2.3 Handelen mellom Norge og Colombia

Handelen for varer mellom Colombia og Norge er beskjeden og beløp seg i 2013 til 787 millioner kroner. Norge eksporterte varer for 222 millioner kroner i 2013, noe som er en økning med hele 71 prosent fra 2012. Norsk eksport til Colombia består i hovedsak av kunstgjødsel og maskiner. Norge importerer hovedsakelig landbruksprodukter som kaffe, blomster og frukt fra Colombia.

Det er kun et fåtall norske bedrifter som er etablert i Colombia

Colombia er det fjerde latinamerikanske landet EFTA inngår en frihandelsavtale med. EFTA har tidligere inngått frihandelsavtaler med Mexico, Chile og Peru. I tillegg har EFTA undertegnet en frihandelsavtale med Costa Rica og Panama, og forhandler med Guatemala med sikte på at Guatemala skal tiltre den avtalen som er inngått med Costa Rica og Panama. Frihandelsavtalen med Colombia legger til rette for økt økonomisk samkvem med Latin-Amerika.

2.4 Colombia i verdensøkonomien

Colombia strekker seg over et område som er dobbelt så stort som Frankrike, og landet har en befolking på om lag 45 millioner. Colombia er Latin-Amerikas tredje største økonomi, og har de siste årene hatt en gjennomsnittlig vekst i brutto nasjonal produkt (BNP) på ca. fem prosent.

Colombia har siden begynnelsen av 2000-tallet vært inne i en periode med sterk økonomisk vekst. Som følge av blant annet den økonomiske krisen i Europa og USA ble veksten svakere enn forventet i 2012, men tok seg opp igjen mot slutten av 2013. Det colombianske statistikkbyråets foreløpige tall viser en økonomisk vekst for 2013 på 5,1 prosent. Utenlandsinvesteringene i Colombia har økt betydelig de siste årene.

I verdenssammenheng er Colombia nå et øvre mellominntektsland med en BNP på 332 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer en BNP per innbygger på 7 067 amerikanske dollar. Målt i kjøpekraftsparitet har BNP per innbygger nå passert 10 000 amerikanske dollar. Landet preges av store økonomiske ulikheter. OECD vedtok i mai 2013 å invitere Colombia til å starte en tiltredelsesprosess.

Colombia har siden 2002 jobbet aktivt for å internasjonalisere økonomien. Frihandelsavtaler er fremforhandlet med USA, Mercosur, EFTA og med landene i Det nordlige triangel (El Salvador, Honduras og Guatemala). Colombia konkluderte også nylig en frihandelsavtale med EU.

Colombia har siden 1990 prioritert å fremme handelsliberalisering og økonomisk integrering i Latin-Amerika. Landet har derfor søkt å styrke den økonomiske veksten gjennom integrasjon, harmonisering samt økonomisk og sosialt samarbeid for å skape et latinamerikansk fellesmarked. Colombia er et aktivt medlem i Stillehavsalliansen, en handelsblokk bestående av Chile, Colombia, Mexico og Peru, som ble etablert i 2012.

Colombia var en pådriver for integrasjonen i Det andinske fellesskapet (Comunidad Andina; CAN), som består av Bolivia, Colombia, Ecuador og Peru, samt flere assosierte medlemsstater. CAN samarbeider i økende grad med den andre søramerikanske organisasjonen Mercosur, som består av landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay.

CAN har opprettet preferanseavtale med USA. CAN og EUs frihandelsavtaleforhandlinger resulterte etter ni forhandlingsrunder i en avtale mellom EU og to av medlemsstatene i CAN; Peru og Colombia.

Colombia deltar også i et samarbeid med Mexico og Venezuela gjennom Grupo de los Tres (G-3). G-3 ble skapt på midten av 1980-tallet for å styrke samarbeidet mellom landene på flere områder. Det ble opprettet en frihandelssone i 1995 for å avskaffe toll på de fleste varer innen 10 år. Reduksjon av ikke-tariffære handelshindringer er også inkludert i avtalen. Venezuela trakk seg fra avtalen i 2006.

2.5 Menneskerettighetssituasjonen i Colombia

Situasjonen for menneskerettigheter i Colombia er alvorlig. De alvorligste overgrepene skjer overfor menneskerettighetsforkjempere som forsvarer konfliktens ofre, de som arbeider med tilbakeføring av jord til internt fordrevne, urfolksledere og fagforeningsaktivister. Alle partene i den komplekse colombianske konflikten; geriljaen, regjeringshæren og post-paramilitære/illegale væpnede grupper anklages for overgrep, men sistnevnte anses å stå bak flertallet av truslene og drapene. Straffefrihet er et omfattende problem.

Rapporter fra både FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), Den internasjonale Røde kors-komiteen (ICRC) og Human Rights Watch i 2013 berømmer dagens regjering i Colombia for å erkjenne problemene i landet og for å ha gjennomført flere viktige reformer for å styrke rettsstaten og vernet om menneskerettighetene. Gjennomføringskapasiteten i statsapparatet er imidlertid en utfordring.

Norge har over lengre tid hatt et betydelig humanitært engasjement i Colombia. De siste årene har det vært bevilget ca. 80 millioner kroner til humanitære formål, demokratistøtte, menneskerettigheter og fredsfremmende formål. Støtten kanaliseres i hovedsak gjennom FN-organisasjoner, Den internasjonale Røde kors-komiteen (ICRC), samt via norske, internasjonale og lokale organisasjoner. Regjeringen erkjenner at situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og fagforeningsorganiserte i Colombia er vanskelig. Derfor har Norge gitt støtte til samarbeidet mellom LO og CUT (colombiansk LO), til Høykommissæren for menneskerettigheters kontor i Bogotá, til ILOs arbeid for arbeidstakerrettigheter og til lokale MR-baserte NGOer. I juni 2013 ble det inngått en avtale mellom Norge og ILO om et prosjekt for direkte støtte til de tre hovedsammenslutningene CUT, CGT og CTC for å bidra til å styrke deres arbeid samt bekjempe straffefrihet når det gjelder drap på fagforeningsledere- og aktivister.

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt egne møter og dialog med representanter fra LO, UNIO, Amnesty og Flyktninghjelpen om situasjonen for blant annet fagforeningsrepresentanter og internt fordrevne i Colombia. Menneskerettighetssituasjonen i Colombia ble også tatt opp i samtaler med colombianske myndigheter både under forhandlingene og i forbindelse med undertegningen av frihandelsavtalen i november 2008.

Regjeringen vil fortsette å benytte etablerte multilaterale og bilaterale kanaler for å ta opp situasjonen for menneskerettigheter og arbeidstakers rettigheter i Colombia. I tillegg er det nå gjennom inngåelsen av en MoU om politiske konsultasjoner etablert en mekanisme for at norske myndigheter regelmessig vil kunne diskutere menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter direkte med colombianske myndigheter.

I forhandlingene fikk EFTA-statene gjennomslag for å inkludere referanser til ILO-konvensjoner og grunnleggende menneskerettigheter. Både Colombia og EFTA bekrefter i avtalen sitt engasjement og sin respekt for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, herunder konvensjonene i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) som de er parter i. Colombia har ratifisert alle de sentrale ILO-konvensjonene.