Prop. 63 S (2013–2014)

Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Colombia og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia, begge av 25. november 2008

Til innholdsfortegnelse

3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia vil gi Norge bedre markedsadgang i Colombia for industrivarer, inkludert fisk. Frihandelsavtalen innebærer full eliminering av toll for 85 prosent av EFTAs industrivareeksport fra den dagen avtalen trer i kraft. Toll for de resterende varene fjernes over henholdsvis fire og ni år. Frihandelsavtalen gir også gode betingelser for eksport av fisk og marine produkter til Colombia. Norsk eksport av tjenester får bedre betingelser, inkludert rett til etablering i de fleste sektorer i Colombia. Norske bedrifter får i tillegg bedre muligheter til å delta i anbudskonkurranse om offentlige anskaffelser.

Enkelte produkter har ved en inkurie blitt listet i både vedlegg IV til frihandelsavtalen og i vedlegg II til den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Colombia. Ved implementering av avtalen vil disse produktene innrømmes nulltoll i henhold til vedlegg IV.

3.2 Avtalens innledning og generelle bestemmelser

I avtalens fortale bekrefter partene sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsikkerhet, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter, herunder prinsippene i FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring.

Partene bekrefter sine forpliktelser til økonomisk og sosial utvikling og arbeidstakeres fundamentale rettigheter, herunder prinsippene i ILOs konvensjoner som Colombia og EFTA-statene er part i. Partene anerkjenner samspillet mellom god forvaltningsskikk, bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk utvikling, og bekrefter sin støtte til prinsippene om bedrifters samfunnsansvar i FNs Global Compact. Partene bekrefter også sine intensjoner om å fremme åpenhet og å bekjempe og forebygge korrupsjon.

Fortalen viser til det ulike utviklingsnivået hos partene og behovet for å styrke partenes konkurranseevne.

Det understrekes videre at partene skal søke å implementere avtalen i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling, og styrke sitt samarbeid rundt miljømessige spørsmål.

Frihandelsavtalens formål er å etablere et frihandelsområde som oppfyller vilkårene fastsatt i WTO, det vil si GATT artikkel XXIV og GATS artikkel V, som innebærer at frihandelsavtalen skal eliminere tollsatser og andre handelshindre for den vesentlige delen av handelen mellom partene.

Avtalen skal ikke forringe de rettigheter eller forpliktelser som partene har i henhold til WTO eller andre internasjonale avtaler.

3.3 Industrivarer

Frihandelsavtalen vil legge til rette for økt norsk industrivareeksport til Colombia. Colombias gjennomsnittlige tollsatser var på 7,8 prosent i 2012, mens de bundne tollsatsene var på hele 34,4 prosent. Differensen mellom bundne og anvendte tollsatser medfører betydelig uforutsigbarhet med hensyn til norsk eksport til Colombia.

Under frihandelsavtalen vil Colombia fjerne toll på alle tradisjonelle industrivarer fra EFTA-statene over en periode på ni år etter at avtalen trer i kraft. Ca. 85 prosent av EFTA-statenes samlede eksport av industrivarer vil være gjenstand for full frihandel (nulltoll) ved avtalens ikrafttredelse.

Kunstgjødsel er Norges klart viktigste eksportprodukt til Colombia. Fullgjødsel (NPK-gjødsel) pålegges i dag en tollsats på 10 prosent ved import til Colombia. Tollen for dette produktet vil fjernes umiddelbart ved frihandelsavtalens ikrafttredelse. Frihandelsavtalen vil være fordelaktig for norsk kunstgjødseleksport i konkurranse med utenlandske produsenter. Frihandelsavtalen er asymmetrisk fordi Colombia vil fjerne tollsatser for sine sensitive industrivarer etter en avtalefestet periode på fra fire til ni år, mens EFTA-statene binder seg til å avvikle all toll fra avtalens ikrafttredelse. Colombia unntar ingen industrivarer fra tollnedtrapping. Avtalens vedlegg VIII foreskriver hvordan Colombia skal fjerne toll i henhold til tre kategorier:

  • For varer i kategori A, blant annet fullgjødsel, aluminium, skipspumper og solceller, skal toll elimineres ved avtalens ikrafttredelse. I alt dreier dette seg om 3 949 produkter.

  • For varer i kategori B, blant annet råolje, propan, deler til boremaskiner og avispapirruller, skal toll trappes gradvis ned og elimineres fire år etter avtalens ikrafttredelse. I alt dreier dette seg om 1 594 produkter.

  • For varer i kategori C, blant annet etylenpolymerer, plastrør, tilhengere, hagestoler og malerier, skal toll trappes gradvis ned og elimineres ni år etter avtalens ikrafttredelse. I alt dreier dette seg om 554 produkter.

Vurdert etter reell markedsadgang fremstår avtalen som mer symmetrisk fordi Norge har en betraktelig lavere gjennomsnittlig anvendt tollsats for industrivarer enn Colombia (0,5 prosent). Avtalen innebærer således større tollreduksjoner for Colombia enn for Norge.

Fisk og andre marine produkter

I forhandlingene om frihandelsavtalen oppnådde EFTA et tilfredsstillende resultat for fisk og sjømat, og avtalen legger til rette for økt eksport av norsk fisk og sjømat.

I dag har Colombia tollsatser på import av fisk og sjømat i sjiktet 5 til 20 prosent.

Avtalens vedlegg IV foreskriver hvordan Colombia skal fjerne toll på all fisk og sjømat i henhold til tre kategorier:

  • For fiskeprodukter i kategori A, blant annet fersk laks og ørret (inklusiv fileter), fersk kveite, fersk torsk, frossen laks, frossen sild og frossen makrell, skal toll elimineres ved avtalens ikrafttredelse. I alt dreier dette seg om 28 fiskeprodukter.

  • For fiskeprodukter i kategori B, blant annet røkelaks, filetter av torsk, sei, sild, makrell og hyse, skal toll gradvis trappes ned og elimineres fem år etter avtalens ikrafttredelse. I alt dreier dette seg om 117 fiskeprodukter.

  • For fiskeprodukter i kategori C, blant annet tran, sildeolje og reker, skal toll gradvis trappes ned og elimineres 10 år etter avtalens ikrafttredelse. I alt dreier dette seg om 13 fiskeprodukter.

Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importkontroll for enkelte produkter med opprinnelse i Colombia. Colombia har importforbud av hvalkjøtt på grunnlag av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES-konvensjonen).

3.4 Bearbeidede landbruksvarer

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det fremgår av avtalens vedlegg III. EFTA-statene og Colombia gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. For Norges del omfatter dette blant annet bakervarer, sjokolade, supper, sauser, tørket og hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsafter, nøtter, mais, sukkerholdige produkter, matolje og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Colombia de samme tollreduksjoner de har gitt EU, mens Colombia skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i vedlegget. Norge viderefører dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Colombia.

3.5 Ubearbeidede landbruksvarer

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er regulert i en egen bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia. Frihandelsavtalens artikkel 1.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene, sammen med frihandelsavtalen, utgjør frihandelsområdet som etableres mellom EFTA-statene og Colombia. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at handelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Colombia inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og colombiansk side. Opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Colombia gjelder også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere liberalisering av handelen med landbruksvarer. Ved avtalens iverksettelse opphører GSP-ordningen Norge har med Colombia. Colombia får imidlertid bedre adgang for landbruksprodukter gjennom avtalen enn de hadde med GSP-ordningen.

3.6 Opprinnelsesregler og gjensidig tolladministrativt samarbeid

Bestemmelser om opprinnelsesregler, inkludert tilhørende tollsamarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv., er nedfelt i frihandelsavtalens artikkel 2.3 punkt 1 og i vedlegg V til avtalen. Bestemmelser om gjensidig administrativt samarbeid i tollspørsmål er nedfelt i avtalens artikkel 2.3 punkt 2 og i vedlegg VI til avtalen.

Opprinnelsesreglene avgrenser de fordeler som frihandelsavtalen gir til bare å gjelde varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer derfor kravene om lokalt innhold som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

Vilkårene for å få opprinnelsesstatus er:

  • at produktet anses som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til vedleggets artikkel 4;

  • at produktet tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med innsatsmaterialer som er opprinnelsesprodukter fra en annen avtalepart; eller,

  • at produktet, i samsvar med bestemmelsen i de spesifikke listereglene nevnt i tillegg 2 til vedlegg V (se omtale nedenfor) anses for tilstrekkelig bearbeidet.

Det er også i vedleggets artikkel 6 tatt inn en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding, eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer, som ikke anses som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.

Fordi Colombia ikke har ratifisert FNs havrettskonvensjon er en definisjon av partenes territorium utelatt fra opprinnelsesreglenes artikkel 1, og bestemmelsene om havfiske og produkter utvunnet fra havbunnen utenfor partene formulert til å lyde «utenfor det geografiske virkeområde for denne avtalen (definert i artikkel 1.3 i denne avtalen (geografisk virkeområde))».

I motsetning til det som er mest vanlig for EFTAs frihandelsavtaler, inneholder avtalen mellom EFTA-statene og Colombia ikke bestemmelser om forbud mot bruk av tollrestitusjon. Med tollrestitusjon forstås tilbakebetaling av toll for tidligere innfortollede innsatsmaterialer som er brukt til fremstilling/produksjon av produktene som utføres. Som tollrestitusjon anses også ordninger med tilsvarende virkning, for eksempel tollfri innførsel av en vare når tollfriheten er betinget av at varen skal gjenutføres.

Det vil heller ikke være mulighet for å benytte såkalt «utenlands bearbeiding» ved fremstilling av varer som skal eksporteres som opprinnelsesprodukter under denne avtalen.

Vedlegget inneholder detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter, som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis. I Colombia er det ikke tollmyndighetene som formelt godkjenner opprinnelsessertifikater. Dette medfører at det i de relevante bestemmelser er referert til «kompetente myndigheter».

Avtalen legger til rette for at eksportører som et alternativ til opprinnelsesbevis EUR.1 kan benytte seg av opprinnelseserklæring som opprinnelsesdokumentasjon.

3.7 Handelstiltak (antidumping mv.)

Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert av avtalens kapittel 2 om handel med industrivarer. Bestemmelsene om handelstiltak gjelder også for den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Colombia.

EFTA-statene ønsket et forbud mot bruk av antidumpingstiltak mellom partene. Dette ville Colombia imidlertid ikke avtalefeste, fordi et slikt forbud blant annet ville kreve lovendringer i Colombia. Resultatet ble at man avtalefestet at WTO-regelverket om antidumpingstiltak skal gjelde. Imidlertid skal berørte parter konsulteres før en antidumpingundersøkelse igangsettes, slik at man søker å finne en løsning som er akseptabel for alle parter.

For subsidier og antisubsidietiltak gjelder WTO-regelverket. Før en part setter i gang en undersøkelse av subsidier, skal den berørte part informeres og det skal innledes konsultasjoner med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

Bestemmelsen om globale beskyttelsestiltak fastsetter at partene unntar hverandres import fra slike tiltak dersom denne importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette på den innenlandske industri.

En part kan, for en begrenset periode, iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis den innenlandske industri blir eller kan bli sterkt skadelidende av økt import som er et resultat av tollkonsesjonene som følger av denne avtalen. Slike tiltak kan kun anvendes i en overgangsperiode på ti år fra ikrafttredelsen av avtalen. En part som benytter seg av bilaterale beskyttelsestiltak skal bli enig med den andre parten om handelsliberaliserende kompensasjon som tilsvarer effekten av tiltaket. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket.

3.8 Tjenester

Reglene om handel med tjenester er nedfelt i avtalens kapittel 4. Både avtalestruktur og bestemmelsene om handel med tjenester er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Som i GATS er forpliktelsene om markedsadgang ført inn i egne lister over spesifikke forpliktelser. Listene følger som vedlegg XV til avtalen.

Ettersom partenes WTO-forpliktelser er eldre enn frihandelsavtalen, var det en målsetting i forhandlingene å reflektere regelutviklingen hos partene etter at deres WTO-forpliktelser ble gjort i frihandelsavtalen. Dette ble i all hovedsak oppnådd, samtidig som partene ikke forpliktet seg på områder som anses som sensitive, for Norges del eksempelvis på kultursektoren.

I listen over spesifikke forpliktelser er Colombia bundet ut over sine WTO-forpliktelser for blant annet skipsfart, telekommunikasjon, forsikringstjenester, miljøtjenester, bygg- og anleggstjenester og en rekke forretningstjenester, herunder ingeniørtjenester. Colombias liste over spesifikke forpliktelser inneholder handelsforpliktelser på de fleste tjenesteområder med overveiende få eller ingen restriksjoner. Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene.

Et særlig prioritert område for Norge i forhandlingene med Colombia var skipsfart. Dette er en sektor hvor norske rederier har sterke eksportinteresser. Colombia har i liten grad har tatt forpliktelser på denne sektoren i WTO. I frihandelsavtalen har Colombia fjernet alle restriksjoner for internasjonal skipsfart, samt visse typer innenlandsk sjøtransport. Avtalen sikrer videre at norske rederier kan forestå vegtransport i Colombia som del av transportoppdraget, så fremt rederiet er representert i landet med en lokal agent som er juridisk ansvarlig for rederiets aktiviteter der.

Et annet område hvor norske tilbydere har sterke eksportinteresser er sjøforsikring. Colombia har i listen over spesifikke forpliktelser forpliktet seg til å gi norske tilbydere av sjøforsikring tilgang til det colombianske markedet på samme vilkår som nasjonale tilbydere.

Colombia har store forekomster av olje og gass. Produksjonen av både olje og gass har økt betydelig de senere år. I sine spesifikke lister har Colombia forpliktet seg til å sikre markedsadgang for norske tilbydere av et bredt spenn av energirelaterte tjenester, herunder teknisk prøving og analyse.

3.9 Investeringer

Formålet med kapittel 5 om investeringer er å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Investeringskapitlet fokuserer på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 (etablering) i GATS. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 4 om handel med tjenester. EFTA-statene og Colombia garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Colombia har tatt reservasjoner knyttet til antall utenlandske arbeidere i arbeidsstokken, salg av statlig eiendom, elektrisitetsproduksjon, rettigheter til minoritetsgrupper samt fiske. Norge har enkelte bestemmelser knyttet til nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv., og dette er ivaretatt i den norske reservasjonslisten. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området for å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Videre er olje- og energisektorene unntatt.

Kapitlet forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten og deres ektefelle og barn, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium innenfor rammen av sine lover og reguleringer.

I kapitlet fastslås det at en part i utgangspunktet ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapittelet.

3.10 Immaterielle rettigheter

Bestemmelsene om beskyttelse av immaterielle rettigheter er inntatt i frihandelsavtalens kapittel 6.

Forhandlingene om immaterielle rettigheter skal sikre effektivt vern av norske aktørers immaterielle rettigheter, samtidig var det Norges posisjon at vi ikke skulle påtvinge Colombia bestemmelser som begrenser Colombias handlingsrom etter WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) når det gjelder patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolige testdata og plantesortsbeskyttelse.

Colombia har en godt utviklet nasjonal lovgivning om immaterielle rettigheter og har allerede påtatt seg internasjonale forpliktelser som går ut over TRIPS-avtalen. Forhandlingsresultatet går utover TRIPS-avtalen når det gjelder beskyttelse av plantesorter, ved at partene forplikter seg til enten å være tilsluttet den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter av 1978 (UPOV 1978) eller konvensjonen med samme navn av 1991 (UPOV 1991). Colombia er allerede tilsluttet UPOV 1978 (fra 1996), slik at avtalen på dette punktet ikke innebærer nye forpliktelser for Colombia. Også når det gjelder beskyttelse av fortrolige testdata går forhandlingsresultatet utover TRIPS-avtalen, men reflekterer forpliktelser som Colombia har i andre internasjonale avtaler. Forhandlingsresultatet for patenter innebærer ingen rettslige forpliktelser for Colombia til å tilby patentbeskyttelse ut over TRIPS-avtalen. Avtalen inneholder imidlertid enkelte ikke-rettslig bindende føringer om patentbeskyttelse ut over TRIPS-avtalen tilsvarende føringer som gjelder i henhold til Colombias forpliktelser etter andre internasjonale avtaler.

I frihandelsavtalen bekrefter partene at de kan iverksette tiltak for å beskytte folkehelsen i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse og den nye bestemmelsen i TRIPS-avtalen som skal følge opp denne erklæringen. Denne bestemmelsen i TRIPS-avtalen ble vedtatt i WTO i desember 2005 og trer i kraft når 2/3-deler av WTOs 153 medlemmer har godkjent endringen.

Colombia krevde at kapitlet om immaterialrett i avtalen skulle innholde bestemmelser om forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Norges holdning er at slike ønsker fra utviklingsland skal støttes så langt som ønskene ligger innenfor gjeldende norsk rett. Norge støttet derfor Colombias ønsker og arbeidet aktivt for å få slike bestemmelser inn i avtalen. Det forelå ikke andre handelsavtaler med slike bestemmelser som partene kunne ta utgangspunkt i og det var derfor nødvendig å finne frem til helt nye løsninger. Norge spilte en viktig rolle i utformingen av disse bestemmelsene.

I forhandlingsresultatet gjentas prinsippet i CBD om at landene har suverene rettigheter over genetiske ressurser på eget territorium, og at det kan kreves samtykke for tilgang til slike ressurser. Partene anerkjenner videre viktigheten av biologisk mangfold og verdien av urbefolkningers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap og bruk av genetiske ressurser. Videre anerkjennes adgangen til å innføre krav om samtykke for tilgang til slik kunnskap. For at patentsystemet skal støtte oppunder disse prinsippene inneholder også avtalen bestemmelser om at det i patentsøknader skal gis opplysinger om opprinnelsen eller kilden for genetisk materiale og tradisjonell kunnskap som oppfinneren har hatt tilgang til og om eventuelle krav til samtykke for bruk av slike ressurser eller slik kunnskap er oppfylt. På grunn av ulik regulering av dette spørsmålet i EFTA-statenes patentlovgivning er det tatt forbehold om forholdet til nasjonal lov i bestemmelsen om opplysningsplikt. Etter den norske patentloven må patentsøker opplyse om opprinnelsen for biologisk materiale eller tradisjonell kunnskap som oppfinnelsen gjelder eller anvender og om eventuelle nasjonale krav til samtykke i leverandørlandet er oppfylt. Det Internasjonale senteret for handel og bærekraftig utvikling («International Centre for Trade and Sustainable Development»; ICTSD), viser til at dette er første gang så omfattende forpliktelser om forholdet mellom immaterialrett og CBD og tradisjonell kunnskap er blitt tatt inn i en frihandelsavtale og omtaler avtalen som et viktig eksempel for andre.1 Selv om avtalen ikke inneholder forpliktelser ut over det som fremgår av nasjonal lov hos de enkelte parter, er dette likevel første gang man mellom utviklingsland og industriland får traktatfestet bestemmelser om blant annet opprinnelsesangivelse for genetiske ressurser. Dette er bestemmelser som mange utviklingsland har lagt stor vekt på i den nord/sør-polariserte debatten om immaterielle rettigheter og genetiske ressurser de siste 15 årene.

Minst like viktig som et godt materielt vern for immaterielle rettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving av immaterielle rettigheter, blant annet om grensekontroll for å holde tilbake varer der import vil gjøre inngrep i opphavsrettigheter eller varemerkerettigheter. Disse bestemmelsene bygger på TRIPS-avtalen, men gir på enkelte punkter rettighetshaver en sterkere stilling enn TRIPS-avtalen gir.

3.11 Offentlige anskaffelser

Colombia er ikke tilsluttet WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser («Government Procurement Agreement; GPA»), mens samtlige EFTA-stater er tilsluttet denne WTO-avtalen. Dette innebærer at Colombia ikke hadde noen bindende forpliktelser for offentlige anskaffelser overfor EFTA-statene før frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Colombia.

Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i kapittel 7, og er basert på den reviderte WTO-avtaleteksten om offentlige anskaffelser fra 2006. Under forhandlingene var denne teksten er akseptert midlertidig i WTO, i påvente av at resultatene av de samlede forhandlingene om en ny eller revidert GPA-avtale2. Frihandelsavtalens regler gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.

Frihandelsavtalen innebærer at EFTA-statene gir Colombia de vilkårene som EFTA-statene har i WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser, mens Colombia gir et parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både med hensyn til hvilke institusjoner som er omfattet, terskelverdier og unntak.

3.12 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 8, og forplikter partene til å bruke sitt konkurranseregelverk for å forhindre samarbeid mellom foretak som begrenser konkurransen eller misbruker sin dominerende markedsposisjon. Partene forplikter å håndheve sine konkurranseregler på en ikke-diskriminerende måte og i samsvar med prinsippene om åpenhet og rettssikkerhet i prosessen.

Partene oppfordres til samarbeid på konkurranserettens område. Partene kan kreve konsultasjoner i Den blandede komité, men kapitlet om konkurranse er unntatt fra reglene om tvisteløsning.

3.13 Tvisteløsning

Avtalen tar sikte på å etablere en relativt omfattende og effektiv tvisteløsningsmekanisme. Første skritt er konsultasjoner mellom tvistepartene, med mulighet til å be om opprettelsen av et voldgiftspanel dersom enighet ikke oppnås. Øvrige EFTA-stater har da adgang til å delta som tredjeparter. Voldgiftspanelet skal fremlegge en første rapport for tvistepartenes kommentarer, hvorpå en endelig rapport skal fremlegges. Utgangspunktet er at tvistepartene skal rette seg etter panelets avgjørelse omgående. Dersom gjennomføring anses som upraktisk skal den tapende part tilby kompensasjon. Dersom tvisteparten ikke gjennomfører innen tidsfristen eller retter seg etter avtalen om kompensasjon innen tidsfristen kan den annen part iverksette mottiltak på nærmere vilkår. Tvist om hvorvidt gjennomføring har funnet sted til riktig tid, og hvorvidt mottiltak er berettiget kan bringes inn for et voldgiftspanel.

Den blandede komité skal vedta prosedyreregler for voldgiftspanelet innen seks måneder etter avtalens ikrafttredelse.

Fotnoter

1.

Bridges Trade; BioRes; Trade and Environment Review, Volume 3 Issue 2, oktober 2009, utgitt av ICTSD

2.

Den reviderte GPA-avtalen ble ferdigforhandlet 15. desember 2011 og formelt vedtatt 30. mars 2012.
Til forsiden