St.meld. nr. 26 (2006-2007)

Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Til innholdsfortegnelse

7 Bevaring og bruk av kulturminner

«… det kulturelle mangfoldet er like viktig for menneskeheten som det biologiske mangfoldet er for naturen.»

«...menneskehetens felles arv må erkjennes og sikres til beste for dagens og morgendagens generasjoner.»

UNESCO (2001).

Kulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og er miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Disse verdiene og mulighetene må forvaltes med respekt for dem som har levd før oss, med ydmykhet for kommende generasjoner og til glede og nytte for oss som lever i dag.

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

I St.meld. nr.16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner ble det dokumentert at uerstattelige kulturminner var i ferd med å gå tapt. De helhetlige historiske miljøene begynner å bli et knapphetsgode. Dette er verdier som ikke kan gjenskapes.

Det ble også dokumentert at de mulighetene som ligger i denne type kulturarv ikke tas godt nok i bruk i dag. Ofte blir kulturminner sett på som en begrensning og ikke som den ressursen de i realiteten kan være.

Regjeringen vil videreutvikle kulturminnepolitikken ved å:

  • Synliggjøre arbeidet med å sette i stand fredete kulturminner gjennom ti bevaringsprogrammer.

  • Invitere regionene til å utvikle «geografiske pakker» der kulturarvens betydning for regioner og lokalsamfunn står i sentrum.

  • Legge opp til at satsingene i hovedsak er gjennomført innen 2020, med milepæler for arbeidet i 2009, som skal være kulturminneår, og i 2014, som er 200-års jubileet for Grunnloven av 1814.

I tillegg vil regjeringen videreføre arbeidet med verdiskapingsprogrammet og kulturminnefondet og stimulere til at arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer blir integrert i kommuner og lokalsamfunn, blant annet gjennom Kulturminneåret 2009 og programmet Livskraftige kommuner, jf. kapitlene 3.4 og 5.1.

Boks 7.1 Kulturminner og verdier

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse. Historiske bygninger, bymiljøer, landskap og arkeologiske spor er kilder til historien om samfunnets utvikling, om enkeltmenneskers liv og om hvordan mennesker har brukt og forholdt seg til naturen og samfunnet gjennom tidene. Kulturminner kan bidra til selvforståelse, selvutvikling, trivsel og tilhørighet. Kulturminner kan tilføre viktig kunnskap og perspektiver i arbeidet for et bedre og mer bærekraftig samfunn.

Bygningsmassen utgjør store deler av landets nasjonalformue. Gjenbruk i stedet for riving og nybygging vil redusere energiforbruk, utslipp og avfallsmengde og bidra til et mangfoldig nærmiljø.

Eksempler viser at lokalsamfunn som tar i bruk kulturarven skaper en rekke muligheter for befolkningen. Kulturarv kan være et konkurransefortrinn ved etablering av virksomheter, ved valg av bosted og ved utvikling av reiseliv, kunst og produkter som for eksempel håndverk, klær og matvarer. I mange land bidrar kulturminner positivt til den lokale økonomien. Med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer kan det bli skapt sosiale, kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier.

7.1 Mål for bevaring og bruk av kulturminner

Mål for bevaring og bruk av kulturminner går fram av boks 7.2.

Boks 7.2 Mål for Bevaring og bruk av kulturminner

Strategisk mål:

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv.

Nasjonale resultatmål:

  1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig.

  2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020.

Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020.

7.1.1 Nasjonale mål og satsinger

Ved behandlingen av St.meld. nr 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner sluttet et samlet storting seg til nasjonale mål for kulturminnepolitikken fram mot 2020. Målet er at viktige fredete og fredningverdige kulturminner skal være sikret og satt i stand innen 2020. Innen samme periode skal tapet av verneverdige kulturminner ned til et minimum.

Politikken som er nedfelt i stortingsmeldingen har seks satsingsområder:

  • Bedre rammebetingelser for private eiere og fornyet fredningspolitikk.

  • Staten tar ansvar for egne kulturhistoriske eiendommer.

  • Kulturminner og kulturmiljøer skal gi grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling.

  • Økt kunnskap til alle.

  • Utvikling av offentlig forvaltning og styrket samarbeid med frivillige organisasjoner.

  • Internasjonalt samarbeid.

En behovsanalyse utført av Riksantikvaren viser at for å nå de nasjonale målene, må de årlige rammene for å sikre, sette i stand og vedlikeholde fredete og fredningverdige kulturminner økes med 175 mill. kr årlig sammenlignet med nivået for 2005. Det mest optimale vil være en opptrapping over fire år, jf. St.meld. nr 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner. Uten en rask opptrapping vil behovet for istandsetting akselerere og gi betydelig økte kostnader. Beregninger som ligger inne i behovsanalysen viser at ved en manglende opptrapping må en vurdere å endre de nasjonale resultatmålene for kulturminner og kulturmiljøer allerede i 2009. Med utgangspunkt i de forpliktelsene som følger av kulturminneloven og internasjonale avtaler, vil det neppe være mulig å opprettholde fredningene på dagens nivå. Konsekvensene er at store kulturhistoriske verdier går tapt.

Gjennom stortingsmeldingen ble det også fastlagt at grunnkapitalen i kulturminnefondet gradvis skal økes, og at det skal etableres et verdiskapingsprogram som skal stimulere til at kulturminner blir tatt mer i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Programmet må ha en størrelse som gir en målbar og merkbar effekt på verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer. Verdiskapingsprogrammet startet opp i 2005.

7.2 Tilstand og måloppnåelse

Situasjonen for kulturminner og kulturmiljøer er fortsatt preget av stort forfall, skader og ødeleggelser. Utfordringene er som i 2005, da St.meld. nr. 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner ble behandlet, men en snuoperasjon er satt i gang og har gitt positive resultater. I 2006 tok regjeringen de første steg for å få på plass nødvendige rammebetingelser for en kulturminnesatsing:

  • Rammene for å sikre og sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner er økt med 50 mill. kr årlig. Midlene gjør det mulig å starte systematisk arbeid med blant annet kulturminner i privat eie, stavkirker og teknisk industrielle kulturminner.

  • Et rundskriv som omhandler dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak trådte i kraft 1. mars 2007. Hensikten med rundskrivet er å skape større forutsigbarhet for tiltakshavere og legge til rette for en forvaltningspraksis som fører til at flere arkeologiske funn blir innrapportert til forvaltningen. Budsjettrammen for dekning av utgifter som følger av arkeologiske arbeider ved mindre private tiltak er økt med 5,5 mill. kroner årlig.

Ordningen med rett til fradrag for vedlikehold av våningshus på gårdsbruk og en valgfri ordning med regnskapslikning for fredete og bevaringsregulerte boliger, ble avviklet fra og med inntektsåret 2005. Konsekvensene av disse endringene og behovet for erstatningsregler i kulturminneloven blir nå utredet i samsvar med Stortingets vedtak (jf. Innst. S. nr. 227 (2005 – 2005)).

Det er satt i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, se omtale kapitlene 2.2.3 og 7.3.6 . Programmet skal få fram og spre kunnskap om hvordan kulturarven kan utvikle lokalsamfunnet og stimulere til bedre samarbeidsformer mellom privat, offentlig og frivillig sektor, samtidig som det også skal avdekke flaskehalser for utviklingsarbeidet. Elleve pilotprosjekter og tre temaprosjekter er plukket ut, nasjonale nettverk er etablert og en evaluering er i gang for å følge prosessene. I 2007 har programmet en ramme på om lag 20 mill. kroner, samt 1,5 mill. kroner til evaluering. Programmet utløser årlig tilsvarende økonomisk innsats fra regionale og lokale aktører. Hovedandelen av midlene går til å sikre, sette i stand og formidle kulturminner og til tiltak for å bruke kulturminnene i utviklingen av attraktive steder og næringsliv.

Kulturminnefondet ,som ble opprettet i 2002, er pr. mars 2007 økt til 1 mrd. kroner. I perioden 2003 – 2006 er ca. 41,9 mill. kroner fordelt. I alt 245 prosjekter med beregnede prosjektkostnader på vel 166 mill. kroner har fått tilskudd. Kulturminnefondets bidrag til disse prosjektene er gjennomsnittlig 25 prosent av totalkostnaden i det enkelte prosjekt. Fra 2007 vil midlene til fordeling øke betydelig. Fondet er et viktig supplement til de statlige bevilgningene over Riksantikvarens budsjett og bidrar særlig til at kulturminner og kulturmiljøer av stor lokal og regional verdi blir satt i stand.

7.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil følge opp intensjonene i St. meld. nr. 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner, og med dette sikre at forpliktelsene etter kulturminneloven blir ivaretatt og at Norge følger opp internasjonale konvensjoner.

I arbeidet med å sikre og sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner vil det bli lagt vekt på synlige resultater. Kulturarvens betydning for regioner og lokalsamfunn vil stå i sentrum.

7.3.1 Programmer for sikring av kulturminner

Riksantikvarens arbeid med å sette i stand fredete og fredningsverdige kulturminner, vil bli gjennomført i ti bevaringsprogrammer. Dette er kulturminner som både har nasjonal og lokal verdi. Programmene vil omfatte gjennomgang av kulturminnenes tilstand og status og tiltak for sikring, istandsetting og vedlikehold. Med utgangpunkt i programmene vil inntil seks regioner bli invitert til samarbeid om å gjennomføre geografiske kulturminnepakker.

Figur 7.1 Foto: Ronny Henriksen, Miljøverndepartementet.

Figur 7.1 Domkirkeruinen på Hamar er et vellykket eksempel på kulturminner av nasjonal verdi som er sikret og som er blitt et viktig møtested i regionen.

De ti programmene omfatter:

1.Fredede kulturminner i privat eie

Regjeringen vil legge til rette for å at private eiere av fredede kulturminner får bedre betingelser. Både økonomien og dialogen mellom eierne og kulturminnemyndighetene skal bli bedre. Det er et mål at alle fredete bygninger i privat eie skal være satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Det er også et mål å få i gang en «istandsettingsaksjon» i åtte fylker.

2. Samiske kulturminner

Regjeringen vil utarbeide en plan for å følge opp Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv. Denne delen av kulturarven vil få større oppmerksomhet for å hindre at den forfaller og at verdier går tapt. Det er et mål at tilstanden på den fredete bygningsmassen skal være kartlagt og at det skal foreligge en plan for sikring og standsetting innen 2009. Kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning av samiske bygninger som er eldre enn 100 år, reiser viktige utfordringer. Dette gjelder både hvilke bygninger som faller inn under lovens virkeområde og hvordan disse skal prioriteres.

3. Stavkirkene

Riksantikvarens stavkirkeprogram ble satt i gang i 2001 og skal gå fram til 2015. Målet er at alle de 28 stavkirkene da er satt i stand, 16 av dem innen 2009.

4. Verdensarven

Norge har nå til sammen syv steder på UNESCOs verdensarvliste. Norge arbeider med en revisjon av verdensarvlisten og tar sikte på å fremme en revidert liste i løpet av første halvår 2007.

Verdensarven får økende oppmerksomhet internasjonalt. Vestnorsk fjordlandskap ble i 2006 kåret til verdens beste reisemål blant verdensarvstedene av National Geographic Traveler Magazine, en rangering som henger høyt. Statusen som verdensarvområde stiller høye krav til forvaltningen av natur- og kulturverdiene.

Regjeringen vil at de norske verdensarvlokalitetene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Denne praksisen skal være godt kjent og skape forbilder for kommuner og lokalsamfunn over hele landet.

For Bryggen i Bergen er det langsiktige målet å sette i stand bygningsmiljøet til et ordinært vedlikeholdsnivå. Det er blant annet et mål å få kontroll med overvann og grunnvannsheving.

Bergkunsten i Alta er spredt over et stort område med flere lokaliteter, og området trenger nye sikringstiltak. Målet er at det innen 2009 skal lages en samlet plan for sikring og formidling.

Det er et siktemål å utvide Røros verdensarvområde i løpet av to til fire år. Til nå er det bare bergstaden Røros som har vært innlemmet i verdensarven. Det utvidete området omfatter også gruveanleggene, infrastrukturen og jordbruksområder, og gir en ny mulighet for å forstå helheten og eksistensgrunnlaget for gruvesamfunnet. Arbeidet med å sette i stand gamle uthus som er viktige for bymiljøet fortsetter. I 2006 ble dette uthusprosjektet utvidet til Småsætran-området.

Urnes stavkirke skal restaureres og vil bli tilrettelagt som åpen byggeplass for besøkende. Istandsettingsarbeid har stor pedagogisk verdi og vil kunne bli en attraksjon.

Det er et mål at Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyani 2009 skal ha helhetlige og lokalt forankrete forvaltningsplaner for natur- og kulturverdiene i områdene og en strategi for gjennomføring av tiltak.

Boks 7.3 Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner

I 1994 la Riksantikvaren fram «Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner». Planen omfattet 31 industrianlegg og industrimiljøer. Av disse blir nå ti anlegg prioritert for istandsetting:

  1. Fetsund lenser, Fetsund

  2. Skjølingstad Uldvarefabrik, Lindesnes

  3. Klevfoss Cellulose- & og papirfabrikk, Løten

  4. Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand

  5. Norges Vassdrags- og industristadmuseum, Tyssedal

  6. Norsk Fiskeriindustrimuseum/Neptun sildoljefabrikk, Melbu

  7. Spillum Dampsag & Høvleri, Namsos

  8. Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter, Salhus, Bergen

  9. Folldal gruver, Folldal

  10. Kistefoss-Museet, Jevnaker

Deler av Struvemeridianens anlegg skal i 2009 være tilgjengelig og tilrettelagt for publikum.

5. Tekniske og industrielle kulturminner

Målet er å sette i stand de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene (se boks 7.3) til normalt vedlikeholdsnivå innen 2011, slik at den industrihistorien de forteller, kan formidles. Arbeidet med å sette disse kulturminnene i stand er i gang ved alle anleggene. Mange av anleggene har detaljerte tilstandsanalyser og tiltaksplaner som grunnlag for istandsettingen. Kraftstasjonsbygningen i Tyssedal er fullført og Klevfoss Cellulose- & papirfabrikk nærmer seg ordinær vedlikeholdsstandard. I 2009 vil Skjølingstad ha kommet langt i prosessen.

6. Brannsikring av historisk trebebyggelse

Målet med programmet er å videreføre og styrke arbeidet med forebyggende brannsikring av tette trehusmiljøer i samsvar med målsettingen i St. meld. nr 41 (2000 – 2001) Brann og eksplosjonsvern. Kommunene har ansvaret for brannforebyggende arbeid og beredskap og skal ha oversikt over historiske bygninger og områder av spesiell verdi i kommunen. Eiere og brukere av kulturminnene har ansvaret for å sikre og bruke de enkelte bygningene i henhold til forskriftene. Riksantikvaren bidrar gjennom å delta i utvikling av tiltak og metoder for brannsikring. Stavkirkene skal ha høyt sikkerhetsnivå. Brannsikkerheten i inntil 50 tette trehusmiljøer skal økes, og enkle brannsikringstiltak i fredete bygninger skal gjennomføres.

7. Fartøy

Ca. 190 fartøy har en eller annen form for avtale om vern. 86 fartøy har status som verneverdige skip i skipsregistret. Målet med fartøyprogrammet er å sette i stand fartøy som kulturminner og finne en bærekraftig bruk, blant annet til undervisning.

Fartøyene Skibladner og Skånevik er fredet i dag. Det utarbeides en nasjonal fartøyverneplan med forslag til hvilke fartøy som bør fredes.

Fartøyvernet og aktivitetene knyttet til fartøyvernsentrene utløser et betydelig engasjement og stor frivillig innsats. Programmet for fartøy, aktiviteter knyttet til fartøyvernsentrene, verdiskapingsprogrammet, handlingsplanen for kystkultur og kulturminnefondet inngår i en satsing for å styrke kystkulturen.

8. Ruiner

Norge har ca. 90 ruiner etter middelalderbygninger. 45 av disse inngår i ruinprosjektet som skal gjennomføres i perioden 2006 – 2015. De 12 – 15 største anleggene vil bli prioritert. Det samme vil ruiner som engasjerer lokalmiljøet sterkt. Målet med programmet er å sikre, konservere og skjøtte ruinene og legge dem til rette for besøkende. Det skal legges opp til en bærekraftig bruk av ruinene, blant annet til undervisning, rekreasjon og som reisemål.

Det er et mål at alle anleggene i ruinprosjektet skal sikres ordinært vedlikeholdsnivå og at systematisk tilsyn og vedlikehold etableres. Ti ruinanlegg er under arbeid, herunder Steinvikholm borgruin i Stjørdal kommune (se figur 7.2) og vesttårnet i St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg kommune.

Figur 7.2 Foto: Håvard Christiansen © Riksantikvaren

Figur 7.2 Steinvikholm borgruin i Stjørdal kommune skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2009.

9. Bergkunst

Gjennom Bergkunstprosjektet er det dokumentert 482 bergkunstlokaliteter (989 felt) i Norge. Bergkunsten er truet av naturlig og menneskeskapt nedbryting, og det er registrert skader på 95 prosent av lokalitetene. Målet med det videre arbeidet er å utnytte utviklet kompetanse til å begrense eller forsinke skadene og å gjøre mer av bergkunsten bedre tilgjengelig. Dette skal gjøres gjennom dokumentasjon, konservering, skjøtsel og tilrettelegging.

10. Utvalgte arkeologiske kulturminner

Arkeologiske kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Statusrapporter og beregninger viser at bestanden reduseres med omkring én prosent hvert år. Målet med programmet er å sørge for at et representativt utvalg av arkeologiske kulturminner fra ulike tidsepoker med deres egenart og variasjon blir sikret.

I 2009 vil et program for skjøtsel av arkeologiske kulturminner settes i gang. Kulturminner som det knytter seg stor lokal interesse til, vil bli prioritert.

Riksantikvaren utarbeider videre en plan for marinarkeologiske kulturminner. Planen tar opp blant annet forvaltningsstatus, forskningsstatus, oversikt over kulturminner og skipsvrak som grunnlag for å prioritere tiltak og sikring. Det er viktig å se tiltakene på det marinarkeologiske området i sammenheng med plan for kystkultur, jf. kap. 7.3.9.

Gjennomføringen av bevaringsprogrammene vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

7.3.2 Geografiske kulturminnepakker

Regjeringens mål er at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som verdier lokalt. Dette krever samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor på tvers av forvaltningsnivåene og gjennom en samordnet bruk av virkemidler. Regional forvaltning skal være sentral i arbeidet, både som utviklingsaktør og som regional myndighet etter kulturminneloven. I kraft av å være planleggings- og reguleringsmyndighet etter plan- og bygningsloven og som lokal landbruksmyndighet, har kommunene en nøkkelrolle når det gjelder bruk og sikring av kulturminner og kulturmiljøer.

For å få til en samlet innsats som kan gi størst mulig effekt for kulturminnene, for eierne og for samfunnet, vil regjeringen legge til rette for godt samspill mellom bevaringsprogrammene, verdiskapingsprogrammet og andre statlige virkemidler som er relevante for en bærekraftig utvikling. Inntil seks regioner vil bli invitert til å samarbeide om å gjennomføre geografiske kulturminnepakker. Hensikten er å få fram områder som går foran med å sikre sine fredete kulturminner, som gjør en innsats for kulturminner av lokal eller regional verdi og tar i bruk kulturarven til utvikling av lokalsamfunnet. Regjeringen vil komme med invitasjon til regionene om dette.

7.3.3 Kirkene

Etter kirkeloven er det kommunene som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkene. Det er konstatert at mange kirker er preget av dårlig vedlikehold. Regjeringen følger nå opp Soria Moria-erklæringen og Stortingets behandling av St. meld. nr. 16 (2004 – 2005) Leve med kulturminner og utarbeider en strategi for å bidra til at kulturhistorisk kirker blir satt i stand. I 2005 ble det innført en ordning med rentekompensasjon for utgifter til å sette i stand kirker, herunder verneverdige kirker.

For å bidra til å sette de eldste kirkene i forsvarlig stand, vurderer regjeringen å gi investeringstilskudd fra staten til kommunene i et omfang på inntil 30 prosent av det det koster å sette kirkene i stand, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til forslaget i forbindelse med revidert budsjett for 2007. Riksantikvaren har et spesielt ansvar for å ta vare på stavkirkene, se omtale av bevaringsprogrammene i kap. 7.3.1. Samlet vil disse ordningene gi et bedre økonomisk grunnlag for å kunne ta vare på de kulturhistoriske verdiene som kirkene representerer. De ulike ordningene skal forvaltes og finansieres i henhold til sektoransvaret.

7.3.4 Statens kulturhistoriske eiendommer

Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement og Miljøverndepartementet tok i 2001 initiativ til et forprosjekt for å sikre en bedre forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Prosjektet er videreført i et hovedprosjekt ledet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Hovedprosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) innebærer blant annet at samtlige sektorer skal utarbeide sektorvise verneplaner for sine kulturhistoriske eiendommer. Regjeringen besluttet høsten 2006 å forlenge prosjektperioden til ut 2008.

Det foreligger nå syv landsverneplaner:

  • «Landsverneplan for Forsvaret»

  • «Vegvalg – nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner»

  • «Historiske linjer – verneplan for Telenors bygninger og installasjoner»

  • «Norske fyr – nasjonal verneplan for fyrstasjoner»

  • «Neste stasjon – verneplan for NSBs bygninger»

  • «Kulturminner i norsk kraftproduksjon»

  • «Praktisk og praktfullt – Postens bygninger gjennom tidene».

Ved utgangen av 2006 var ytterligere ti landsverneplaner er under arbeid, herunder planer for Toll og avgift (Finansdepartementet), Bioforsk (Landbruks- og matdepartementet), Teatrene (Kultur- og kirkedepartementet), Arkivene (Kultur- og kirkedepartementet), Statsskog (Landbruks- og matdepartementet) og Avinor (Samferdselsdepartementet). Kystverket (Fiskeri- og kystdepartementet) videreutvikler verneplanen for fyrstasjoner til Landverneplan for maritim infrastruktur. Flere landsverneplaner er startet opp og vil være ferdige før 2009. Landsverneplanene vil bidra til ny kunnskap om sektorenes kulturminner og utviklingshistorie. Riksantikvaren vil gå igjennom planene og ta stilling til hvilke bygg og anlegg som bør fredes. Regjeringen vil komme tilbake til rutiner for sektorenes oppfølging og rullering av de sektorvise verneplanene.

7.3.5 Kulturminnefondet

Kulturminnefondet skal videreutvikles med utgangspunkt i de erfaringer som er framkommet gjennom arbeidet og i evalueringen av fondet i februar 2007. Fondet skal være en viktig samarbeidspartner i verdiskapingsprogrammet.

7.3.6 Verdiskapingsprogrammet

Verdiskapingsprogrammet skal videreutvikles. Første fase av programmet går ut 2010. På bakgrunn av erfaringene fra første fase vil det bli tatt stilling til videre omfang og innhold i programmet. Regjeringen vil at innsatsen i verdiskapingsprogrammet skal skape synergieffekter i samspill med andre statlige virkemidler, blant annet knyttet til småsamfunnssatsingen, omstilling av næringer, tiltak for sårbare kystsamfunn, fjellpolitikk og utvikling av attraktive steder. Dette vil skje blant annet gjennom et samarbeid mellom de aktuelle departementene, Innovasjon Norge og pilotprosjektene. Natur- og kulturarven kan være med som et viktig grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping. En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling basert på natur- og kulturarven, er at aktiviteten er bærekraftig slik at den ikke kommer i konflikt med verdiene som ligger i denne arven.

De elleve pilotprosjektene i verdiskapingsprogrammet, og som er vist i fig. 7.3, er:

  • A – Det fraflyttede fiskeværet Hamningberg i Finnmark – nytt liv i bygningsmassen, kulturbasert reisemål og stor trivsel – både blant beboere og tilreisende.

  • B – Den verdifulle kystkulturen i Nordland der en rekke kulturmiljøer i Vega og Lofoten er satt i stand med stort engasjement fra lokalbefolkningen. Dette har skapt ringvirkninger for lokalsamfunnene og næringslivet i kommunene. Nordland har utviklet en modell for hvordan man kan få til et regionalt kulturminneløft.

  • C – Norsk tradisjonsfisk – utvikler og profilerer fiskeprodukter nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i kulturarven.

  • D – Atlanterhavsvegen Bud – Kristiansund – stedsutvikling med rot i kulturarven.

  • E – Nærøyfjorden verdsarvpark– lokalsamfunnets utfordringer og erfaringer med å være kåret til verdens beste reisemål blant verdensarvområdene.

  • F – Oddaprosessen.no – pioner innen satsingen på industrihistoriske kulturminner som grunnlag for reiseliv og stedsutvikling.

  • G – Perler i Nordsjøløypa – kulturarven gjøres levende gjennom kunst.

  • H – Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn som drivkraft i bylivet og inspirasjon til en levende kystkultur.

  • I – Hammerdalen i Larvik –gjenbruk av historiske bygninger og samarbeid mellom næringsliv, et høgskolemiljø og kulturminneforvaltningen.

  • J – Oppland med Valdres og Nord-Gudbrandsdalen – kulturarven er en viktig del av et livskraftig landbruk. Istandsetting av historiske bygninger og attraksjoner for hele regionen.

  • K – Pilgrimsledentil Nidaros – markedsføres på linje med de andre store ledene i Europa. Merking, overnattingssteder og økt attraksjonsverdi står sentralt. Stadig flere mennesker vandrer langs leden.

Figur 7.3 Foto: A: Birger Lindstad © Riksantikvaren, B:
 Ann Elin Bratset Miljøverndepartementet, C: Mittet Riksantikvarens
 arkiv, D: Arve Kjersheim © Riksantikvaren, E: Mittet Riksantikvarens
 arkiv, F: Lisen Roll © Riksantikvaren, G: Gode sirklar,
 H: © Vest-Agder fylkeskommune, I: Larvik kommune, J: Ukjent,
 K: Åse Bitustøl © Riksantikvaren.

Figur 7.3 Verdiskapingsprogrammet for kulturminner – pilotprosjekter. Illustrasjoner fra de aktuelle områdene.

7.3.7 Alles historie

Kulturminner knyttet til blant annet kystkultur, industri, håndverk, folkelige bevegelser og frivillige organisasjoner har i for liten grad vært løftet fram i kulturminnepolitikken. Også kulturminner fra perioden 1850 fram til i dag har fått liten oppmerksomhet. Det vil i løpet av perioden 2007 – 2010 bli startet et arbeid med å få viktige kulturminner fra disse delene av historien fram og med å legge til rette for vern og bruk av dem. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med aktuelle organisasjoner og aktører.

7.3.8 Landbrukets kulturminner

Regjeringen vil:

  • Bidra til å gjennomføre en kartlegging av kulturhistorisk verdifulle bygninger og bygningsmiljøer på landbrukseiendommer som kan inngå som en del av gårdens miljøplan og være en ressurs for næringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen tar sikte på å finansiere bidraget innenfor rammen av jordbruksavtalen.

  • Bidra til utvikling av gode metoder for kartlegging av kulturminner i jordbrukets kulturlandskap og i skog og utmark.

  • Målrette landbruksstøtten til kulturminner og kulturmiljøer i landbruket slik at disse kan settes i stand og skjøttes.

Kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer og hvilken tilstand de er i, er sentralt for få en god forvaltning av dem og for å målrette innsatsen for å ta vare på et representativt utvalg av landbrukssektorens kulturminner. Regjeringen legger opp til at landbrukssektoren gjennomfører en helhetlig kartlegging av kulturhistorisk verdifulle bygninger og bygningsmiljøer på landbrukseiendommer. Som ledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) skal Statskog utarbeide en landsverneplan og retningslinjer for forvaltning av sine bevaringsverdige eiendommer.

Landbruks- og matdepartementet støtter utvikling av et eget opplegg for registrering av kulturminner i skog. Dette er en del av MIS-prosjektet (miljøregistreringer i skog). Hensikten er både å utvikle en metode for å framskaffe en representativ oversikt over kulturminner i skog, og en operasjonell metode som kan benyttes i forbindelse med ordinær skogbruksplanlegging.

7.3.9 Handlingsplan for kystkultur

Regjeringen vil styrke innsatsen på kystkulturfeltet ved å sette i verk Handlingsplan for kystkultur. Handlingsplanen angir overordnede og strategiske tiltak for å sikre en god og målrettet satsing på kystkultur. Både bevaringsprogrammene og verdiskapingsprogrammet legger vekt på kystkulturen.

Handlingsplanen for kystkultur skal:

  • Bidra til at kystkulturen i sterkere grad blir verdsatt som en sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk ressurs

  • Samordne sektorenes virkemidler for forvaltning, vern og bruk, formidling og dokumentasjon av kystkulturen og arbeide fram konkrete prosjekter og samarbeidstiltak.

Arbeidet med å sette i verk planen er et samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet med underliggende direktorater. Andre departementet, direktorater og frivillige organisasjoner skal inviteres med. Planen skal koordinere virkemidlene, den eksisterende innsatsen og aktivitetene og se disse i sammenheng. En satsing på kystkultur i henhold til handlingsplanen vil blant annet kunne gi gode synergieffekter i forhold til verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. Videre vil planens dugnad for kystkulturen; fortellinger om kyst-Norge, ha en klar kobling til det pågående arbeidet med Kulturminneåret 2009. I handlingsplanen inngår også igangsetting av verneplaner, blant annet verneplan for fartøyer, jf beskrivelse av bevaringsprogrammene.

7.3.10 Kulturarven i det flerkulturelle Norge.

Innsatsen rettet mot den flerkulturelle kulturarven skal styrkes. Det videre arbeidet skal organiseres som et større og samordnet prosjekt mellom kulturminneforvaltningen og museumssektoren, i samarbeid med minoritetenes miljøer. Prosjektet vil starte i 2008, som er utpekt som et år for kulturelt mangfold, og gå over en periode på fem til ti år.

7.3.11 Kunnskap og overvåking

Kulturminneforvaltningen skal ha et solid kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger og for å gi innspill og delta konstruktivt i samarbeidsprosesser med andre samfunnssektorer. Forskning på, og overvåking av, kulturminner skal videreutvikles som grunnlag for å kunne følge med på hvordan kulturminnenes tilstand utvikler seg.

Forskningen på kulturminneområdet skal videreutvikles ved gjennomføring av forskningsprogrammet Miljø 2015. Det blir særlig viktig å utvikle ny kunnskap om hvilke konsekvenser verdiskapingsstrategien har for kulturminner og kulturmiljøer og hvilke effekter verdiskapingen har på samfunnet.

Overvåking er en forutsetning for å kunne dokumentere effekten av den nasjonale innsatsen og er viktig for å kunne forutse endringer som får konsekvenser for utformingen av kulturminnepolitikken. På sikt vil tilstanden på alle fredete bygninger bli systematisk vurdert. Overvåkingen av automatisk fredete kulturminner skal videreutvikles. Det arbeides med innovative metoder, blant annet kartlegging fra satellitt for å skaffe ny kunnskap om status og endringer på en rasjonell måte.

Kulturminnedatabasen Askeladden inneholder per mars 2007 222 846 enkeltminner fordelt på 101 298 lokaliteter. I løpet av 2007 – 2008 skal tilstanden for samtlige fredete bygninger i privat eie være ferdig registrert og lagt inn i denne databasen. Oversikten over tilstanden på eiendommene vil deretter bli systematisk oppdatert gjennom det løpende arbeidet med å sette i stand disse bygningene, et arbeid som skal gjennomføres fram mot 2020. Registreringen og tilstandsvurderingen som nå gjøres i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer vil også bli lagt inn i Askeladden. Askeladden vil på sikt gi et nytt og bedre grunnlag for å følge med på utviklingen.

Foreløpig er Askeladden tilgjengelig for kommunene, men en publikumsutgave av Askeladden er under planlegging. I 2009 vil en prøveutgave av denne publikumsversjonen lanseres og testes ut i to utvalgte fylker.

Det vil bli etablert et kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer. Målet er todelt. Nettverket skal for det første sikre at eiere og forvaltere av fredete og bevaringsverdige bygninger har god tilgang på kunnskap, rådgiving og håndverkstjenester, se figur 7.4. For det andre skal det bidra til at tradisjonelle håndverk holdes ved like og videreutvikles. Formidling av kunnskap og tjenester skal bli bedre. Videre driver Riksantikvaren opplæring av håndverkere knyttet til konkrete prosjekter som stavkirkeprogrammet. Som et ledd i arbeidet med å sette i stand fredete kulturminner, er målsettingen å arrangere systematisk og planmessig opplæring av håndverkere i mange fylker. Disse kompetansetiltakene er viktige for at den planlagte istandsettingen av kulturminnene skal kunne gjennomføres innenfor den tidsplanen som handlingsplanen har.

Figur 7.4 Foto: Arve Kjersheim © Riksantikvaren

Figur 7.4 Det vil bli etablert et kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer. Nettverket skal sikre eiere og forvaltere av kulturhistoriske eiendommer god tilgang til kunnskap, og det skal bidra til at tradisjonelle håndverk holdes vedlike og videreutvikles.

7.3.12 Kulturminneåret 2009

Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår. Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kulturarven og alle mulighetene den rommer. Regjeringen ønsker å stimulere til engasjement og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kulturarven. Kulturminneåret 2009 skal markere at viktige deler av de uerstattelige kulturminnene er sikret og at både offentlig og privat sektor, så vel som befolkningen, ser hvilke verdier kulturminnene rommer og tar dem i bruk.

En viktig forutsetning for å få dette til er at kulturminnene ikke blir ødelagt, men tatt vare på til glede også for de kommende generasjonene. Det er også viktig å synliggjøre verdiene som ligger i mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer, slik at de kan danne grunnlaget for kunnskap og opplevelser. Regjeringen ønsker derfor at samfunnet og kulturminnene skal bli i stand til å formidle de historiene kulturminnene rommer.

Regjeringen vil legge vekt på den betydningen kulturarven har i lokalsamfunnene. Det er der historiene har utspilt seg. Det er der kulturminnene ligger. Målet er at det enkelte lokalsamfunn skal kunne leve i og med kulturminnene.

De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats i arbeidet for å ta vare på kulturminnene. For å få til et vellykket kulturminneår, må det frivillige arbeidet stå sentralt. Norges kulturvernforbund, som paraplyorganisasjon for de frivillige organisasjonene på kulturarvområdet, har tatt på seg hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av Kulturminneåret 2009, innenfor rammene av det frivillige organisasjoner naturlig kan ha ansvaret for. Det er også avgjørende at forvaltningen og museene spiller en aktiv rolle både sentralt og lokalt. Det er derfor lagt opp til et samarbeid mellom Norges kulturvernforbund, Riksantikvaren og ABM-utvikling om Kulturminneåret 2009.

Kulturminneåret 1997 var svært vellykket og skapte engasjement over hele landet. Evalueringen av året viser at det er nødvendig å planlegge for aktiviteter også utover selve kampanjeåret. Disse erfaringene må man ta med seg i arbeidet med Kulturminneåret 2009, slik at man sikrer varige effekter og bidrar til at kommunene prioriterer arbeidet med kulturminner, og slik at det blir skapt nye samarbeidsrelasjoner i dette arbeidet.

7.3.13 Jubileumsåret 2014

I 2009 skal det videre arbeidet fram mot jubileumsåret 2014 konkretiseres.

Målet er at 2014 skal bli en markering av at Norge som miljønasjon har fått satt i stand en hoveddel av sine fredete kulturminner.

7.3.14 Norge som miljønasjon

Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal være et foregangsland for miljø. På kulturminneområdet er en i ferd med å få god oversikt over status. En målrettet bruk av eksisterende virkemidler vil gjøre det mulig å gjennomføre de nasjonale miljømålene. Dersom opptrappingsplanen følges, vil Norge innen 2020 kunne være blant de første land i verden som får kontroll med tilstanden til hele den fredete bygningsmassen, og som kan gå over til et ordinært og mindre kostnadskrevende vedlikehold. Det er derfor en realistisk ambisjon at Norge kan bli et foregangsland også i kulturminnepolitikken.

Til toppen
Til dokumentets forside