Anmodning om omgjøring av endelig vedtak i klagesak - gnr. (x), bnr. (y) i Oslo kommune

Vi viser til brev av 1. september 2015 der det anmodes om at Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak av 7. april 2015 omgjøres. Videre viser vi til Fylkesmannens oversendelse av øvrige dokumenter i saken datert 12. november 2015. Departementet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Saken forutsettes kjent og departementet vil derfor bare kort nevne hovedtrekkene i den tidligere behandlingen.

Sakens bakgrunn

Oslo kommune innvilget 8. juli 2011 søknad om oppføring av enebolig i (adresse xx).  13. mai 2014 søkte (firma yy), på vegne av tiltakshaver (xxx), om endring av tidligere tillatelse. Søknaden omfattet fasadeendring, nytt pipeløp og endret planløsning.

Plan- og bygningsetaten i Oslo avslo søknaden i vedtak av 3. november 2014. Søknaden ble avslått i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-4, jf. reguleringsbestemmelsene i S-4644 § 3.5 og 3.6. Tiltaket ble vurdert til å være en tomannsbolig, og økning av antall boenheter medførte at reguleringsbestemmelser om uteoppholdsareal og parkering ikke ble ansett som oppfylt.

Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver (xxx) i brev av 24. november 2014. Det ble i hovedsak anført at boligen må defineres som en enebolig, og at saken skal behandles som en 3-ukerssak. Det ble subsidiært anført at eiendommen tilfredsstiller krav til parkeringsdekning. Plan- og bygningsetaten i Oslo tok ikke klagen til følge i oversendelsen til Fylkesmannen januar 2015. Fylkesmannen stadfestet plan- og bygningsetatens avslag 7. april 2015. Tiltakshaver anmodet Fylkesmannen om å omgjøre sitt vedtak 5. mai 2015, men Fylkesmannen fant ikke grunn til å omgjøre vedtaket sitt, jf. brev av 27. august 2015.

Tiltakshaver (xxx) har i brev av 1. september 2015 anmodet departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 35 første ledd bokstav c. (xxx) anfører at Fylkesmannens vedtak er ugyldig som følge av feil rettsanvendelse.

Departementet vil bemerke:

Departementet gjør innledningsvis oppmerksom på at Fylkesmannen er delegert myndighet til å avgjøre klagesaker etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannens vedtak av 7. april 2015 er endelig, og det er ikke klageadgang til departementet. Etter fvl. § 35 kan imidlertid overordnet organ, i dette tilfellet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på visse vilkår omgjøre et vedtak truffet av underordnet forvaltningsorgan.

Vurderingstemaet i saken er om de omsøkte endringene fører til at boligen må anses som en ene- eller tomannsbolig. Det fremgår av sakens dokumenter at den omsøkte boligen har to speilvendte enheter som begge har alle hovedfunksjoner for bolig, samt hver sin inngang. Enhetene er atskilte med unntak av en intern forbindelse i plan U2 (teknisk rom) og i plan 2 (fellesstue).

Spørsmålet om når det foreligger to boenheter må avgjøres konkret i den enkelte sak. I henhold til departementets uttalelse av 16. desember 2003 (03/3724) må det vurderes om enhetene brukes helt uavhengig av hverandre, slik at plankrav og myndighetskrav til brann og lyd mv bør være oppfylt. Videre uttales det at dersom enhetene kan anses som to økonomiske enheter, foreligger det normalt to selvstendige boenheter i plan- og bygningslovens forstand. Dette kan f.eks. være en tomannsbolig med enheter av omtrent like stor størrelse som brukes av to familier eller husstander. I så fall må kommunen kunne påvise at bruk og belastning på eiendommen er av mer omfattende eller annerledes art enn for det opprinnelige godkjente antall boenheter. Vurderingen må begrunnes i saklige planmessige forhold eller bygningsmessige forhold av betydning.

Departementet har nylig forskriftsfestet vilkårene for når oppdeling av boenhet i eksisterende bolig er søknadspliktig. Byggesaksforskriften § 2-2 sier at oppdeling av boenhet er søknadspliktig når boenheten har alle hovedfunksjoner for bolig, har egen inngang og er fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2016. Departementet vil påpeke at bestemmelsen gjelder for eksisterende bolig. Med eksisterende bolig menes i denne sammenheng bolig som er gitt midlertidig brukstillatelse/ferdigattest, med mindre boligen kommer inn under unntaket for ferdigattest etter pbl. § 21-10 femte ledd, dvs. er omsøkt før 1. januar 1998. Byggesaksforskriften § 2-2 vil dermed ikke få betydning for denne saken.

Selv om vurderingsmomentene i byggesaksforskriften § 2-2 vil kunne være relevant ved oppføring av nye boliger, vil det i tillegg være andre hensyn som må ivaretas ved nyoppføring. Vi viser i den forbindelse til kommunens og Fylkesmannens vedtak, og tiltrer vurderingene som der er gjort.

Konklusjon

Etter en gjennomgang av saken har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet funnet feil eller svakheter som tilsier ugyldighet ved Fylkesmannens vedtak av 7. april 2015. Vi kan dermed ikke se at det foreligger grunnlag for omgjøring etter fvl. § 35 første ledd bokstav c. Departementet bemerker for øvrig at vi etter å ha vurdert forholdene i saken heller ikke har funnet grunnlag for omgjøring etter andre bestemmelser i fvl. § 35. Anmodningen om omgjøring tas dermed ikke til følge.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en beslutning om ikke å etterkomme anmodning om omgjøring ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer at fvl. kapittel IV-VI om bl.a. begrunnelse og klagerett, ikke gjelder. Saken anses dermed som endelig forvaltningsmessig avgjort.

 

Kopi:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Oslo kommune