§ 4 første ledd bokstav b: Overføring av fast eiendom fra foreldre til barn

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedrørende tilfeller der foreldre overdrar fast eiendom til sitt barn til markedspris, samtidig som foreldrene gjennom det årlige fribeløpet bidrar til nedbetalingen av lån som barnet får ved ervervet.

Vi viser til brev av 16. januar 2008 om avgrensningen mot fast eiendom i bestemmelsen om fribeløp på ½ G i arveavgiftsloven § 4 første ledd bokstav b. Vi beklager den lange behandlingstiden her.

I brevet reises det spørsmål om tilfeller der foreldre overdrar fast eiendom til sitt barn til markedspris, samtidig som foreldrene gjennom det årlige fribeløpet bidrar til nedbetalingen av lån som barnet får ved ervervet. Det skisseres i denne sammenheng tre ulike eksempler for hvordan foreldrenes bidrag til nedbetalingen kan tenkes gjennomført.

I to av eksemplene finansieres barnas eiendomserverv ved gjeld til foreldrene. I eksempel 1 ettergir foreldrene en gang i året gjeld og renter overfor barnet tilsvarende ½ G per forelder. I dette typetilfellet går det dermed ingen pengestrømmer mellom foreldrene og barnet. I eksempel 2 betaler barnet renter og avdrag til foreldrene f.eks. månedlig, kvartalsvis, en gang i året eller lignende. I løpet av året overfører foreldrene hver et pengebeløp til barnet tilsvarende ½ G, enten korresponderende med barnets betalinger, eller som et engangsbeløp per år, eller mer tilfeldig spredt gjennom året. I eksempel 3 finansieres barnets eiendomserverv gjennom lån i en ekstern finansieringsinstitusjon. Barnet betaler på vanlig måte renter og avdrag til finansieringsinstitusjonen etter avtale med denne. På samme måte som i eksempel 2 overfører foreldrene hver et pengebeløp tilsvarende ½ G til barnet i løpet av året. I eksempel 2 og 3 kan barnets årlige rente- og avdragsbetalinger evt. være større eller mindre enn en ½ G per forelder.

Departementet skal bemerke:
Arveavgiftsloven § 4 første ledd etablerer avgiftsfrihet for visse midler. Bestemmelsen i bokstav b ble endret med virkning fra 1.januar 2008, og lyder i dag som følger:

”Fritatt for avgiftsplikt er gaver som består i:
a) ….
b) Gaver ytet før giverens død til fysiske personer innenfor et årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang. Gaver i form av ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller kommandittselskap og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, er ikke fritatt for avgiftsplikt etter denne bestemmelsen.”

Denne fritaksregelen gir en alminnelig adgang til avgiftsfrie, finansielle formuesoverføringer til blant annet egne barn. Avgrensningen av denne fritaksregelen mot særlige eiendeler i arveavgiftsloven § 4 annet ledd bokstav b annet punktum gjelder bare ved gaveerverv av slik eiendel. Denne avgrensningen er i utgangspunktet ikke til hinder for at fritaksregelen brukes til (gradvis) avgiftsfri reduksjon av barns gjeld til foreldrene, selv om gjelden er pådratt som finansiering av barnets erverv av foreldrenes faste eiendom (eller aksjer og andre eiendeler som nevnt i avgrensningsregelen).

Det er imidlertid en forutsetning at finansieringsløsningen ved selve eiendomservervet er reell, jf. også arveavgiftsloven § 16 annet ledd. Motsatt situasjon vil indikere at eiendomsoverføringen i realiteten er et gaveerverv av selve eiendommen. Dersom det kan sannsynliggjøres at foreldrene (kreditor) plikter gradvis å ettergi den etablerte fordringen mot barnet, eventuelt i takt med ½ G-fritaket, kan gjelden ikke kan anses som reell for barnet. Eiendomservervet skal da avgiftsberegnes uten slikt gjeldsfradrag.

Rentefri gjeld for barnet vil i og for seg kunne anses like reell som rentebærende gjeld. Men et rentefritak mellom foreldre og barn vil i seg selv være en gave som avkorter ½ - G fritaket hvert år. Er kreditten gitt uten pantesikkerhet, kan avgiftsmyndighetene legge til grunn en høyere markedsrente enn ellers ved vurderingen av gaveelementet ved rentefritaket.

Selv om foreldrene ikke har påtatt seg noen plikt til gradvis ettergivelse av gjelden, kan fravær av både renteplikt og avdragsplikt  for barnet (debitor) svekke gjeldens realitet sterkt. Dersom slike manglende plikter for barnet kan anses begrunnet i en avtalt eller underforstått ettergivelsesplan, vil det være grunnlag for å avgiftsberegne eiendommen som gave uten fradrag for kreditten.

En indikasjon på svak realitet for barnets gjeld til foreldre kan også være at det ved kontroll i det konkrete tilfelle ikke kan dokumenteres noen årlig avregning av avdrag tilsvarende observert gjeldsnedgang for barnet, og at nedgangen i stedet søkes forklart ved påstått, uformell ettergivelse innenfor ½ G-regelen.

Når det i en arveavgiftssak ses bort fra et barns gjeldsforpliktelse til foreldre på grunn av manglende realitet, vil det være nærliggende å legge det samme til grunn ved formuesligningen av begge parter. 

Med hilsen
Kåre Aasen Tveit  e.f.
lovrådgiver
                                                              Synnøve Vedde-Fjærestad
                                                              førstekonsulent