§ 4-19 Fylkesnemndas kompetanse som klageorgan

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

 

Dato: 04.06.2004

Vi viser til oversendelse av 14. mai 2004 der fylkesnemnda i region øst ber om departementets uttalelse til spørsmålet om fylkesnemnda har myndighet til å behandle klager over barneverntjenestens stansning/begrensninger i samværsordning under henvisning til nødrett, jf. straffeloven § 47.

Etter barnevernloven § 4-19 har barneverntjenesten ikke hjemmel til å fatte midlertidige vedtak om samvær. Regulering av samvær etter omsorgsovertakelse hører under fylkesnemndas myndighetsområde, jf. § 4-19 annet ledd, og barneverntjenesten har plikt til å gjennomføre fylkesnemndas vedtak om samvær.

Dersom barneverntjenesten nekter foreldrene å gjennomføre ett eller flere samvær med henvisning til straffeloven § 47, kan departementet vanskelig se at dette er å anse som et vedtak etter barnevernloven som er gjenstand for ordinær klage etter barnevernlovens regler. Straffelovens § 47 lar en ellers straffbar handling være straffri dersom den er utøvet i nødrett. Mener barneverntjenesten det er behov for å redusere samværet på generelt grunnlag, må barneverntjenesten snarest fremme forslag om dette for fylkesnemnda. Inntil fylkesnemnda har fattet nytt vedtak i saken, består den samværsretten som er fastsatt i det tidligere fylkesnemndsvedtaket.

Departementet antar at fylkesnemnda, i forbindelse med behandlingen av barneverntjenestens forslag, i de fleste tilfeller indirekte vil måtte komme inn på de vurderinger barneverntjenestens har gjort i forbindelse med en gjennomført samværsnektelse. Hvorvidt barneverntjenestens beslutning om redusert samvær er straffri, kan imidlertid ikke fylkesnemnda ta stilling til.