§ 4-22 Forholdet mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten ved plassering av funksjonshemmet barn

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Dato: 24.06.2004

Vi viser til e-post av 11. mai d.å. vedrørende ovennevnte.

Innledningsvis gjøres det oppmerksom på at departementet ikke kan gå inn i den konkrete saken. Nedenfor følger således en generell fremstilling av ansvarsfordelingen for funksjonshemmede barn under barneverntjenestens omsorg, herunder økonomisk ansvar:

Departementet understreker at barneverntjenestens ansvar er av subsidiær karakter i forhold til funksjonshemmede barn. Det er først når barnet er i en omsorgssviktsituasjon at barneverntjenestens ansvar inntrer. For at et barn skal få hjelp etter barnevernloven, enten det er funksjonshemmet eller ikke, må vilkårene i barnevernloven være oppfylt.

Funksjonshemmede barn under barnevernets omsorg kan ha rett til tiltak fra flere etater og etter flere lovverk. Utgangspunktet er at tiltak som skyldes omsorgssvikten skal dekkes av barneverntjenesten etter reglene i barnevernloven, mens tiltak som skyldes funksjonshemmingen dekkes av annet lovverk, ofte sosialtjenesteloven. Når det gjelder tiltak etter barnevernloven, får kommunen etter gjeldende rett refusjon fra statlig regional barnevernmyndighet utover egenandelen. Når det gjelder utgifter etter sosialtjenesteloven er det ingen lignende refusjonsordning.

Før plassering av funksjonshemmet barn i fosterhjem skal kommunen ha avklart hvilke tjenester til barnet som skal dekkes av annet lovverk, for eksempel etter sosialtjenesteloven. Dersom det aktuelle fosterhjemmet ligger i en annen kommune, må kommunene ha avklart spørsmålene seg i mellom. Dette for å unngå uklarhet om hvem som skal ha ansvar for ulike tjenester overfor barnet.

Ansvarsforholdene rundt barnet skal nedfelles i fosterhjemsavtalen. Det samme gjelder dersom barnets funksjonshemming oppdages eller oppstår først etter at barnet er fosterhjemsplassert. Barneverntjenesten må i slike tilfeller gjennomgå fosterhjemsavtalen sammen med fosterforeldrene og eventuelt reforhandle denne på bakgrunn av den nye situasjonen som er oppstått.

Oppstår det uenighet mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene om hvordan en inngått avtale skal forstås, herunder blant annet hva barneverntjenesten har forpliktet seg til overfor fosterforeldre med barn som også har rett til tjenester etter sosialtjenesteloven, kan man eventuelt be fylkesmannen om råd om hvordan konflikten kan løses. Fylkesmannen kan imidlertid ikke avgjøre saker på dette området.

Dersom det er behov for ytterligere informasjon, kan det tas kontakt med fylkesmannen som har ansvaret for å gi kommunene råd og veiledning etter barnevernloven.