§ 4-24 Barnevernets håndtering av saker med tilknytning til barne- og ungdomskriminalitet

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

 

Dato: 16.07.2004

Vi viser til brev av 29. januar 2004 der Oslo politidistrikt/Oslo kommune ber om Barne- og familiedepartementets uttalelse i forhold til problemstillinger knyttet til barnevernets håndtering av saker som omfatter barne- og ungdomskriminalitet.

Da flere av de spørsmål som ble reist berører Justisdepartementets ansvarsområde ba vi om Justisdepartementets uttalelse. Vedlagt følger kopi av Justisdepartementets uttalelse av 3. mai 2004.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke dokumenter som skal følge saken som blir overført fra politiet til barneverntjenesten finner Justisdepartementet at det naturlige utgangspunktet bør være at politiet oversender de dokumenter som barnevernet trenger for å ta stilling til om det bør settes i verk tiltak eller ikke. Justisdepartementet finner videre at hvilke dokumenter barnevernet generelt sett har behov for bør avklares i en dialog mellom politiet og barnevernet. Barne- og familiedepartementet vil se nærmere på dette spørsmålet.

I lys av Høyesteretts kjennelse om dobbeltforfølgning av 22. desember 2003, ble det stilt spørsmål ved hvordan barneverntjenesten skal forholde seg til saker der det kan være aktuelt å treffe vedtak om tvangsmessig institusjonsplassering helt eller delvis begrunnet i lovbrudd som barnet har begått.

Justisdepartementet orienterer om at spørsmålet om dobbeltforfølgning ennå ikke er endelig avgjort. Ved Høyesteretts kjennelse av 22. desember 2003 ble det avgjort at tvangsmessig institusjonsplassering etter barnevernloven § 4-24 annet ledd, jf. første strekpunkt i første ledd, må anses som straff i forhold til EMK P 7-4. Derimot ble det ikke avgjort om forfølgningen etter henholdsvis barnevernloven og straffeprosessloven gjelder samme forhold i EMKs forstand. Dette spørsmålet skal nå endelig avgjøres av Høyesterett. Justisdepartementet orienterer videre om at riksadvokaten har gitt instruks til påtalemyndigheten om at tiltaler mot unge lovbrytere ikke uten videre skal trekkes selv om det er fattet vedtak om tvangsplassering. Påtalemyndigheten må imidlertid vurdere om det er hensiktsmessig å stille sakene i bero til spørsmålet om dobbeltstraff er rettskraftig avgjort. Barne- og familiedepartementet antar, i likhet med Justisdepartementet, at barneverntjenesten ikke vil kunne stille saken i bero dersom tvangsplassering anses som nødvendig. Inntil videre bør imidlertid barneverntjenesten vurdere å kontakte politiet før det fremmes forslag om vedtak om tvangsplassering etter kriminalitetsalternativet i § 4-24.

Det ble i brevet fra Oslo politidistrikt/Oslo kommune også stilt spørsmål ved om barneverntjenesten skal registrere saker overført fra påtalemyndigheten som meldinger. Det vises i denne sammenheng til omtalen av barneverntjenestens oppfølging i Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven m.m.(lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet): ”Departementet foreslår i denne omgangen ingen regler om hvordan barneverntjenesten skal følge opp barn og unge som begår kriminalitet. Dette spørsmålet bør vurderes i en bredere sammenheng, jf. kapittel 2 foran. Systemet vil derfor fortsatt være at barneverntjenesten, når en sak er overført fra påtalemyndigheten, på selvstendig grunnlag skal avgjøre om og i tilfelle hvilke tiltak som skal iverksettes. Departementet forutsetter imidlertid at barneverntjenesten setter inn tiltak når det er grunn til det.” Etter Barne- og familiedepartementets syn vil det være riktig å registrere slike saker som meldinger. Konsekvensen av slike registreringer er at barneverntjenesten får en plikt til snarest, og senest innen en uke, å gjennomgå sakene og vurdere om de skal følges opp med undersøkelser, jf. barnevernloven § 4-2.

Når det gjelder Oslo politidistrikts/Oslo kommunes spørsmål om hvordan barnevernlovens taushetspliktsbestemmelse i § 6-7 tredje ledd skal forstås i lys av barneverntjenestens plikt til å underrette påtalemyndigheten, vises det vedlagte kopi av Justisdepartementets uttalelse av 20. februar 2004. På bakgrunn av uttalelsen må det legges til grunn at straffeprosessloven § 71 b klart forutsetter at taushetsplikten etter barnevernloven § 6-7 tredje ledd første punktum ikke skal gjelde for de begrensede opplysningene straffeprosessloven § 71 b forutsetter at barneverntjenesten skal gi til påtalemyndigheten.

Barne- og familiedepartementet vil se nærmere på spørsmålet om hvilke dokumenter som skal overføres til barnevernet i forbindelse med overføring av saker fra påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 71 b. Samtidig vil departementet avvente en endelig avgjørelse av spørsmålet om dobbelforfølgning. I etterkant av dette vil departementet komme tilbake med en mer generell orientering om håndtering av saker som blir overført fra påtalemyndigheten til barnevernet etter straffeprosessloven § 71 b samt saker der dobbeltforfølgningsproblematikken kan bli aktuell.