§ 4-26 Tolking av barneverntjenesteloven

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Vi viser til Deres brev av 19. april 2004, samt til telefonsamtale 26. april 2004 om institusjonsplassering på grunnlag av barnevernloven § 4-26.

Etter barnevernloven § 4-26 kan et barn med alvorlige atferdsvansker tas inn på en barneverninstitusjon på grunnlag av samtykke. For at et barn under 15 år skal kunne tas inn på institusjon må både barnet og foreldre med foreldreansvar samtykke til plasseringen, jf. § 4-26 første ledd. Fra fylte 15 år er barnets samtykke tilstrekkelig.

Selv om det foreligger et samtykke etter § 4-26 første ledd, må vilkårene for plassering likevel være oppfylt. Dette innebærer blant annet at barnet også ved plassering på grunnlag av samtykke må ha vist alvorlige atferdsvansker som beskrevet i bvl. § 4-24 første ledd. Barneverntjenesten har et særlig ansvar for at plassering på grunnlag av samtykke bare skjer i tilfeller hvor lovens grunnvilkår om alvorlige atferdsvansker er oppfylt.

At barnets samtykke er tilstrekkelig ved fylte 15 år innebærer at barnet i forhold til foreldrene har selvbestemmelsesrett i spørsmål om frivillig plassering med hjemmel i barnevernloven § 4-26. Av dette følger det etter departementets syn at foreldre med foreldreansvar ikke kan påklage en slik plassering til fylkesmannen med hjemmel i bvl. § 6-5. Dette gjelder også i tilfeller hvor foreldrene er uenig med barneverntjenesten og barnet i at grunnvilkårene for plasseringen er til stede.

Selv om foreldrene ikke vil kunne påklage et vedtak om frivillig plassering til fylkesmannen, har de som part i saken prosessuelle rettigheter. Blant annet har foreldrene etter forvaltningsloven § 16 krav på varsel før vedtak om institusjonsplassering fattes, og rett til innsyn i sakens dokumenter etter fvl. §§ 18 og 19.