§ 6-4 Politiets plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

 

Dato: 18.07.2005

Vi viser til brev av 25. mai 2004 fra kommuneadvokaten i Fredrikstad om politiets plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten jf. barnevernloven § 6-4. Vi beklager at behandlingen av saken har tatt lang tid.

Andre offentlige myndigheter har plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd. Opplysningene gis uten hinder av taushetsplikt og gjelder av eget tiltak og ved pålegg fra barneverntjenesten eller andre organer som er ansvarlig for gjennomføringen av barnevernloven.

Opplysningsplikten etter barnevernloven gjelder også for politiet. For opplysninger politiet blir kjent med ved behandlingen av straffesaker følger opplysningsplikten av straffeprosessloven § 61 c nr. 8 jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd. For opplysninger fra politiets øvrige virksomhet følger opplysningsplikten av forvaltningsloven § 13 f annet ledd jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd.

Offentlige tjenestemenn plikter imidlertid å bevare taushet om opplysninger fra strafferegisteret og andre registre som er omfattet av strafferegistreringsloven, jf. strafferegistreringsloven § 8. Forholdet mellom opplysningsplikten til barnevernet og taushetsplikten etter strafferegistreringsloven er nærmere beskrevet i departementets rundskriv av mars 2005 ”Taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten”, punkt 8.4.2 . Det fremgår her at bestemmelsen i strafferegistreringsloven er tolket slik at opplysningsplikt etter annen lovgivning, herunder barnevernloven, ikke går foran taushetsplikten etter strafferegistreringsloven. Det er gitt særlige bestemmelser i forskrift som utømmende regulerer i hvilke tilfeller politiet kan videreformidle opplysninger fra registre som omfattes av strafferegistreringsloven, herunder strafferegisteret. Barneverntjenesten kan derfor ikke gi politiet pålegg om å innhente opplysninger fra strafferegisteret.

Ved pålegg er det barneverntjenesten som skal vurdere og definere om opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante for saken. Opplysningsplikten etter barnevernloven § 6-4 annet ledd er i denne sammenhengen likevel begrenset til å gjelde når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Barne-, og familiedepartementet antar at barneverntjenesten derfor som et utgangspunkt bare kan innhente opplysninger som gjelder barnets foreldre (eller andre primære omsorgspersoner) og om forholdene i hjemmet. I visse tilfeller, der andre i vesentlig grad deltar i utøvelsen av omsorgen for barnet, antas at barneverntjenesten likevel også kan innhente opplysninger om disse.