§ 6-4 Opplysningsplikt for ambulansepersonell

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Dato: 24.04.06

Vi viser til henvendelse av 23. mars 2006 om innføring av opplysningsplikt for krisesentre og om opplysningsplikt for ambulansepersonell.

Når det gjelder ambulansepersonells plikt til å gi opplysninger til barnevernet, vil departementet opplyse om følgende:

Opplysningsplikten til barnevernet følger av barnevernloven § 6-4 annet og tredje ledd. Den følger også av annet regelverk, herunder av helsepersonelloven § 33:

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.”

Helsepersonelloven gjelder forhelsepersonell som yter helsehjelp, jf. § 2. Med helsepersonell menes blant annet personell med autorisasjon etter helsepersonelloven § 48. Dette følger av helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 1. Helsepersonellovens autorisasjonsordning omfatter blant annet ” ambulansearbeider”, jf. § 48 første ledd bokstav a). Dette innebærer at opplysningsplikten til barnevernet også omfatter ambulansepersonell.

Når det gjelder hvilke tilfeller som utløser plikt til å gi opplysninger til barnevernet, så følger vilkårene av barnevernloven § 6-4 og tilsvarende av andre lover, herunder av helsepersonelloven § 33. Av bestemmelsene følger det at opplysningsplikten er begrenset til de mer alvorlige tilfeller. Det at et barn ikke lever under optimale forhold, vil dermed ikke være nok til å utløse opplysningsplikten.

Det er imidlertid verken ønskelig eller mulig å gi noen uttømmende beskrivelse av når opplysningsplikten vil foreligge. Dette skyldes at vurderingen alltid vil måtte avhenge av konkrete vurderinger. I en del tilfeller vil det være klart at vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt, mens det i andre tilfeller vil måtte bero på vanskelige avveininger om opplysningsplikten foreligger. Det avgjørende vil uansett være om det i det enkelte tilfellet er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller at et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker.