Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Behandling av klage på Riksantikvarens vedtak: M/S Nesebuen – LDUS – søknad om tilskudd fra statsbudsjettet 2015 kapittel 1429 post 74

Bragdøya kystlag søkte Riksantikvaren om tilskudd for å restaurere dekk og dekksarrangement på fartøyet "Nesbuen". Klima- og miljødepartementet mener at Riksantikvaren har satt klare kriterier for sin prioriteringer og fulgt disse. I brev med vedtak om avslag datert 29. april 2015 refererer Riksantikvaren hovedkriteriene og prioriteringene for tildeling av tilskudd i 2015. "Nesebuen" er et mindre fartøy som ikke er fredet og står ikke i fare for å miste sertifikater. På denne bakgrunnen er Riksantikvarens avslag riktig.

Klima- og miljødepartementet viser til deres brev av 19. mai 2015 med klage på Riksantikvarens vedtak av 29. april 2015, med avslag på søknad om tilskudd for å restaurere dekk og dekksarrangement på fartøyet "Nesebuen".

Klima- og miljødepartementet har gjennomgått alle sider ved saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 29. juli 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

«Nesebuen» ble levert som fiskeskøyte i 1948 fra H. Gregersens Båtbyggeri i Risør til Peder og Bjarne Pedersen på Flekkerøy. Som ny fikk krysseren navnet «Galant». Da den senere ble solgt til Egersund, fikk den navnet «Vårsol». Båten ble senere overtatt av Arnfinn og Øystein Fjeldskår i Lindesnes, som ga skøyta navnet "Nesebuen".

Skøyta ble brukt i drivgarnsfiske etter makrell, i sildefiske og til reketråling. I 1989 ble fartøyet unntatt kondemnering og overtatt av Vest-Agder fylkesmuseum v/Bragdøya kystlag. Båten fikk status som vernet skip i 1991 og bevares som en typisk representant for 2. generasjon av motoriserte fiskefartøyer på Skagerrakkysten.

"Nesebuen" har ikke tidligere mottatt tilskudd fra Riksantikvaren.

Søknaden for 2015 omfatter tilskudd til restaurering av dekk og dekksarrangement på fartøyet. Det ble søkt om kr. 300 000, fra Riksantikvaren til tiltaket, som samlet er kostandsregnet til kr. 685 550, -

Riksantikvarens tilskuddsmidler er begrensende. Det medfører at en rekke fartøy som tilfredsstilte hovedkriteriene i Proposisjonen til Stortinget 2014 - 2015 likevel ikke fikk tilskudd. Riksantikvaren foretok derfor en ytterligere prioritering mellom mange gode søknader. Dette førte til at «Nesebuen» fikk avslag på søknaden for 2015.

Klagers anførsler, jf. brev av 19. mai 2015

Klager mener at Riksantikvarens vedtak må gjøres om. Argumentene som fremføres kan samles i følgende tre punkter:

  1. Restaurering er nødvendig for å få fornyet fartøyets passasjersertifikat.
  2. Arbeidet foregår på arealer som må frigjøres for annen virksomhet ved verftet
  3. Fartøyet er ikke fredet, men eier fremholder at skipets vernestatus medfører at tilsvarende retningslinjer følges.

Riksantikvarens anførsler, jf. brev av 10. juni 2015

Riksantikvaren referer til at hovedkriteriene for tildeling fra post 74 er nedfelt i Proposisjon til Stortinget 2014 - 2015. De viser til at anslagsvis 75 % av søknadene tilfredsstiller kriteriene, deriblant «Nesebuen». For ytterligere å skille mellom søknadene har Riksantikvaren utarbeidet følgende tilleggskriterier for prioritering:

  1. Fredede fartøy
  2. Tilskudd til større fartøy som står i fare for å miste sertifikat uten utbedringer,
  3. Få fartøy av slipp og/eller ut av dokk
  4. Videreføre/ fullføre igangværende prosjekt.
  5. Rimelig geografisk spredning.
  6. Fylker som omfattes av SAVOS - ordningen, der Riksantikvaren deltar med samme beløp som de enkelte fylkeskommunene.

Klager oppfyller alle hovedkriteriene for å få tilskudd. Når det gjelder tilleggskriteriene har

Riksantikvaren gjort følgende vurdering:

  1. «Nesebuen» er ikke et fredet fartøy.
  2. «Nesebuen» må med sine 45 fot i denne sammenhengen regnes som et mindre fartøy. «Nesebuen» har ikke vært i drift siden 2011 og stod i 2015 ikke i umiddelbar fare for å miste sertifikatet.
  3. Det fremkommer ikke av søknad datert 12. januar 2015 at «Nesebuen» legger beslag på arealer ved verftet som må frigjøres i nær fremtid. Denne opplysningen fremkom først etter at fordelingen var gjort.
  4. Riksantikvaren har ikke tidligere engasjert seg økonomisk i restaureringen av «Nesebuen», og fartøyet kan derfor ikke regnes som ett av Riksantikvarens igangværende prosjekt.
  5. Sett under ett mener Riksantikvaren at fordelingen fra post 74 for 2015 har en rimelig geografisk fordeling. Årets fordeling må også sees i sammenheng med fordelingene i foregående år, da tyngre prosjekt kan medføre at det ikke alltid er mulig å få til en rimelig geografisk fordeling innenfor det enkelte budsjettåret.
  6. Vest - Agder fylkeskommune benyttet seg tidligere av SAVOS - ordning en, men har fra 2014 valgt å avstå fra å benytte seg av denne. Fylkeskommunen har derfor ikke fulgt opp sitt igangsatte engasjement for «Nesebuen».

Riksantikvarens kommentar til de tre punktene i klagen:

  1. «Nesebuen» har ikke vært i drift siden før 2011 og kan derfor ikke i denne sammenhengen anses som et skip som nå står i umiddelbar fare for å miste sine sertifikater. Dette kriteriet omfatter primært fartøy som er i drift, men som må gjennomføre begrensede tiltak for å beholde sine sertifikater. Gjennomgripende restaureringstiltak over flere år faller utenfor dette hensynet.
  2. Det fremkommer ikke av søknaden at arealet som «Nesebuen» disponerte må fraflyttes. Det fremholdes derimot at fartøyet står under tak på land og at det ikke har noen hensikt å sjøsette det før arbeidet med dekket er fullført. Noen opplysninger om verftets nær forestående behov for arealet fremkom heller ikke under en synfaring av fartøyet sammen med eier i forbindelse med et annet møte ved verftet.
  3. «Nesebuen» er ikke fredet. I prioriteringen skilles det mellom fredede og vernede fartøy, selv om de antikvariske retningslinjene er de samme. Skillet mellom vernestatus og fredning fremkommer som et resultat av en vurdering av fartøyets samlede historiske verdier og hvilke forvaltningsmessige redskap som synes hensiktsmessig for å sikre disse. Skillet har ikke konsekvenser for de konkrete vernefaglige retningslinjer.

Øvrige forhold i klage datert 19. mai 2015 og senere ettersendt informasjon

  1. Det fremholdes at «Nesebuen» representerer en viktig epoke i Sørlandets fiskerihistorie.
    Riksantikvaren slutter seg til vurderingen av at fartøyet representerer viktig fiskerihistorie på Sørlandet, et fiske som skiller seg fra de mer omfattende og eksportrettede sesongfiskeriene i vest og nord. Fiskeriet på Sørlandet var i større grad innrettet mot det lokale og regionale behovet, der jernbaneforbindelsen til Oslo representerte tilgang til et viktig marked. Fiskeflåten bestod av langt færre fartøy, og disse skilte seg visuelt fra dem i vest og nord. Det er bevart svært få fiskefartøy fra Sørlandet, og Riksantikvaren har startet et arbeid med å gjennomgå fiskeflåtens historie med tanke på representativitet. Det vil være naturlig å vurdere «Nesebuens» verneverdi nærmere som del av dette arbeidet.
  2. Klager peker på kriteriet om en rimelig geografisk spredning og fremholder at Vest – Agderfylke kommer dårlig ut med kr. 200.000-, i 2015.
    Riksantikvaren vil her bemerke at hensynet til en rimelig geografisk fordeling ikke kan vurderes ut fra ett enkelt år, men må sees over tid og i sammenheng med den geografiske fordelingen av fartøyene. Når en holder overførte midler utenfor, har Vest-Agder siste 5 årene mottatt til sammen kr. 19 094 860, - fra kapittel 1429 post 74. Riksantikvaren kan derfor ikke se at fylket samlet sett har kommet dårlig ut.

Avslutningsvis vil Riksantikvaren gjøre oppmerksom på at det ikke er mottatt søknad fra «Nesebuen» for 2016, og at det følgelig ikke har vært mulig å vurdere fartøyet i denne sammenhengen.

Klagers merknader til oversendelsen, 27. juni 2016

Bragdøya kystlag har merknader til Riksantikvarens skriv oversendelse. Det gjelder:

  1. Klager hevder at det fremkommer av klagen at fartøyet må flyttes fra sitt nåværende areal og at dette også har vært formidlet muntlig
  2. Klager mener at årsaken til at de søker Riksantikvaren er at de ikke lenger får midler fra Vest-Agder fylkeskommune. Det at fylket ikke prioriterer fartøy mener klager ikke svekker søknaden, men tvert imot styrker den.
  3. Kystlaget har ikke søkt om midler for 2016, ettersom søknaden for 2015 fortsatt er under behandling.

Klima- og miljødepartementets merknader

Klima- og miljødepartementet mener at Riksantikvaren har satt klare kriterier for sin prioriteringer og fulgt disse. I brev med vedtak om avslag datert 29. april 2015 refererer Riksantikvaren hovedkriteriene og prioriteringene for tildeling av tilskudd i 2015. "Nesebuen" er et mindre fartøy som ikke er fredet og står ikke i fare for å miste sertifikater. På denne bakgrunnen er Riksantikvarens avslag riktig.

Når det gjelder spørsmålet om at fartøyet må flyttes av hensyn til driften på Bredalsholmen, er det ikke uten videre åpenbart å forstå det ut i fra søknaden. Klima- og miljødepartementet oppfatter ikke spørsmålet om flytting som utslagsgivende ettersom det er flere kriterier som er satt for tildeling som fartøyet ikke oppfyller. Videre underkjenner ikke Riksantikvaren fartøyets verdi og betydning, og åpner for en nærmere vurdering av fredningsspørsmålet.

Klima- og miljødepartementet legger vekt på at Riksantikvaren nødvendigvis må foreta en streng prioritering mellom de omsøkte prosjektene i forhold til tilgjengelige tilskuddsmidler. Begrunnelsen for avslaget er basert på de føringene og prioriteringene Riksantikvaren har lagt til grunn for tildelingen, og som departementet ikke finner grunn til å overprøve.

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik T. Bøe
seniorrådgiver

Kopi til: 

Riksantikvaren

Postboks 8196 Dep

0034

OSLO