Departementet besvarer henvendelse om sentral godkjenning ifm. avslag på fornyelse av godkjenningsområder for bl.a. utførelse

Vi viser til din henvendelse av 29.12.2016, stilet til statsråd Jan-Tore Sanner. I forståelse med politisk ledelse besvares henvendelsen administrativt. Vi beklager den sene tilbakemeldingen.

Du beskriver at ett av dine foretak har fått avslag på godkjenningsområder i forbindelse med søknad om fornying av sentral godkjenning, innenfor bl.a. funksjonen utførende. Det vises til at DiBK i sitt vedtak har lagt til grunn at for å kunne få sentral godkjenning for utførelse av arbeider i tiltaksklasse 1, er det ikke tilstrekkelig at foretaket har personell med ingeniørutdanning, men at det i tillegg kreves fag-/svennebrev. Etter din mening er dette uttrykk for en ny praksis i den sentrale godkjenningsordningen.

Departementet er øverste bygningsmyndighet med ansvar for plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, og gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå.

Departementet bemerker

1. Endringer i sentral godkjenning fra 01.01.2016
Med bakgrunn i utilsiktede virkninger av endringene som ble iverksatt ved årsskiftet, innførte departementet den 22.02.2016 en overgangsordning. Bestemmelsen innebærer at det gis rom for at foretak frem til 1. juli 2018 kan få fornyet sin sentrale godkjenning blant annet på bakgrunn av lang og god praksis, og dermed kan vurderes etter de mer lempelige kompetansekravene som gjaldt før 1. januar 2016.

2. Kort om regelverket for sentral godkjenning - formell relevant utdanning og praksis
For å kunne få sentral godkjenning er det et krav etter plan- og bygningsloven (pbl.) og byggesaksforskriften (SAK10) at foretaket kan dokumentere både relevant utdanning og relevant praksis for godkjenningsområdet det søkes om.

Godkjenningsområdene følger som kjent tiltaksklasser (1, 2 og 3), hvor tiltaksklassene er inndelt etter kompleksitet og vanskelighetsgrad. Jo høyere tiltaksklasse et foretak søker godkjenning innen, desto strengere krav stilles det til utdanningsnivå og praksis.

Utdanningene spenner fra videregående skole (fag-/svennebrev og mesterbrev), via fagskole, høgskole og til vitenskapelig høgskole/universitet, med ulike fagretninger på mastergradsnivå (sivilingeniør, sivilarkitekt eller tilsvarende), jf. SAK10 § 11-2.

3. Kvalifikasjonskrav, utdanningsnivåer og gjennomføringsevne
Det følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 23-1 om ansvar i byggesaker at tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak utføres i samsvar med de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Tiltak som omfattes av pbl. § 20-3, skal forestås av ansvarlige foretak for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Ansvarlige i byggesaker innestår for at tiltaket blir utført i samsvar med krav gitt i eller i medhold av denne lov.

Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak og som søker sentral godkjenning skal ha faglig ledelse som oppfyller krav til utdanning og praksis, jf. §§ 11-2 og 11-3. Faglig ledelse skal normalt(1) være ansatt i foretaket. Det er ikke tilstrekkelig at faglig ledelse er fast ansatt i et tilknyttet foretak.

For erklæring om ansvarsrett i byggesak er det verdt å merke seg at det i regelverket ikke stilles krav til at oppgavene et godkjenningsområde omfatter skal kunne utføres av foretakets egne ansatte, jf. SAK10 § 11-1. I erklæring om ansvarsrett skal foretaket imidlertid bekrefte at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. En bakgrunn for dette er bl.a. at ansvarlige foretak skal ha mulighet til å tilpasse seg konjunktursvingninger og størrelsen på prosjekter.

At kompetansen faktisk benyttes i tiltaket er derimot avgjørende for foretakets evne til å gjennomføre byggetiltak i samsvar med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har en kompetent faglig ledelse dersom nødvendig kompetanse ikke benyttes i det konkrete byggetiltaket.

Det følger av forskriften at høyere utdanning trumfer lavere utdanning, noe som for øvrig har vært gjeldende forståelse av reglene siden kvalifikasjonskravene ble innført i 1997.
Fagkombinasjon og retning på utdanningen vil være av betydning for om utdanningskravet anses oppfylt. Praksis må referere til ansvarsområdet eller det sentrale godkjenningsområdet. Dette innebærer at for søknad om sentral godkjenning må det dokumenteres at den formelle utdanningen og praksisen er relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for.

Det er viktig å presisere at godkjenningsordningen ikke er en ordning som regulerer spesifikke fag eller utdannelser. Dette er det mange grunner til, og hvor en av de viktigste er at det ikke finnes en spesifikk utdannelse som dekker de enkelte godkjenningsområdene. Flere typer utdannelser kan være dekkende for å ivareta kvalifikasjonskravene. Dette gjelder f.eks. funksjonene prosjektering og utførelse som kan ivaretas av flere ulike utdanninger på ulike nivåer innenfor utdanningssystemet og hvor regelverket setter krav til minimumsutdannelse for faglig ledelse, med utgangspunkt i utdannings- og kompetansenivå, og ikke minst kompleksitet og vanskelighetsgrad ift. tiltaksklasse. På samme måte er det viktig å presisere at reglene om sentral godkjenning ikke er en godkjenning av enkeltpersoner eller foretak for selve utførelsen av et arbeid, jf. bruken av begrepet "forestå". Her er det dessverre mange misforståelser, også blant fagfolk, foretak og bransjeorganisasjoner, noe vi stadig ser eksempler på bl.a. i media.

Ansvarlig foretak med ansvarsrett kan la underentreprenører stå for deler eller hele utførelsen av selve tiltaket, men det er viktig å påpeke at foretaket fortsatt har det overordnede ansvaret, jf. SAK10 § 12-6 tredje ledd:

"Et ansvarlig foretak kan påta seg ansvar for underleverandør, altså underkonsulent (prosjektering), underentreprenør (utførelse) eller underkontrollør. Det ansvarlige foretak har fullt ansvar for underleverandøren, og ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake på grunn av feil underleverandøren gjør. Ansvaret omfatter også oppfyllelse av pålegg. Ansvarlig foretak skal sørge for at foretakets kvalitetssikring og kompetanse i tiltaket gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre det aktuelle tiltaket."

Ovennevnte forståelse harmonerer også med det privatrettslige entrepriseansvaret.

4. Oppsummering
DiBK har i forståelse med departementet justert sin praksis for saksbehandling av søknader om sentral godkjenning på flere punkter. Endringene gjelder i hovedsak vurdering av gjennomføringsevne. Av direktoratets pressemelding som ble lagt ut den 3.11.2017, fremgår det bl.a. at "fra 1. oktober 2017 kan foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå få sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev. Foretaket må som tidligere i tillegg oppfylle krav til nødvendig og relevant praksis. Vi viser til direktoratets hjemmesider for nærmere informasjon.

Klage på vedtak fattet av den sentrale godkjenningsordningen kan bringes inn for klagenemnda for sentral godkjenning, jf. SAK10 § 13-10 første ledd. I denne saken har vi fått opplyst fra direktoratet at foretaket ikke har påklaget vedtaket. Direktoratet vil imidlertid på eget initiativ gå gjennom søknader som er sendt inn og behandlet i perioden 1.1.2016 – 30.9.2017, og vurdere søknader som er avslått med bakgrunn i "manglende gjennomføringsevne", på nytt.

Departementet er for tiden i dialog med DiBK om forslag til nye kvalifikasjonskrav. Endringsforslag er tenkt sendt på høring over nyttår.

 

(1) Fast ansettelse gjelder bare for faglig ledelse og for foretak som er sentralt godkjente. 

Kopi:
Direktoratet for byggkvalitet

Til toppen