§ 20-4 - Departementets tolking av begrepet "bebygd eiendom" i plan- og bygningsloven § 20-4

Departementets tolkning av begrepet "bebygd eiendom" i pbl. 20-4

Departementet viser til e-post av 10. juli 2015 der det spørres om hvordan begrepet "bebygd eiendom" skal forstås når en eiendom er oppdelt i to teiger. Spørsmålet er om en ubebygd teig er å anse som en "bebygd" når en annen teig på samme gårds- og bruksnummer er bebygd.

Departementets svar

Begrepet "bebygd eiendom" finnes både i plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 20-4 og 20-5. I pbl. § 20-4 unntas "mindre tiltak på bebygd eiendom" fra kravet til ansvarsrett. I pbl. § 20-5 unntas tiltak fra søknadsplikten. Med uttrykket "bebygd" menes at eiendommen rent faktisk er bebygd med småhus eller næringsbygg. Spørsmålet her er hva som anses å være én eiendom. Helt konkret er spørsmålet om to teiger som tilhører samme gårds- og bruksnummer er å anse som én "eiendom" i pbl. §§ 20-4 og 20-5.

Begrepet "eiendom" er ikke definert i bestemmelsene eller i plan- og bygningsloven forøvrig. Begrepet er heller ikke definert i Forskrift om byggesaksbehandling. Eiendomsbegrepet er heller ikke definert i for eksempel matrikkellova.

Begrepet "eiendom" har ikke noen entydig forståelse etter en naturlig språklig forståelse. Det kan bety det som tilhører samme gårds- og bruksnummer. På en annen side er det ikke unaturlig å betegne en teig avgrenset med eiendomsgrenser, som en egen eiendom. En naturlig språklig forståelse av uttrykket gir derfor ikke noe klart svar.

Uttrykket "bebygd eiendom" kom inn i plan- og bygningsloven av 1985 § 86a) ved lovendring av 25. april 2003 nr. 26. I 2003 ble pbl. 85 § 86 a) endret fra "mindre byggearbeid på boligeiendom – herunder eiendom for fritidsbebyggelse – som er bebygd med småhus" til "mindre tiltak på bebygd eiendom". Det fremkommer i Ot. prp. nr. nr. 45 (1984-85) at det med begrepet boligeiendom var ment "eiendom som vesentlig nyttes til boligformål". Bakgrunnen for lovendringen i 2003 var at bestemmelsen også skulle gjelde for mindre tiltak i tilknytning til industri- og næringsbygg, se Ot.prp. nr. 112 (2001-2002) kap 6.2.

Det fremgår etter departementets syn ikke klart av forarbeidene hvordan uttrykket "eiendom" i nåværende pbl. §§ 20-4 og 20-5 skal forstås. Departementet må likevel gi uttrykk for at vi er i tvil om lovgiver har ment at ubebygde teiger skal omfattes av unntaket. Vi viser til at formålet med bestemmelsene er å forenkle saksbehandlingen for tiltak med mindre betydning for omgivelsene, og at det er kun på den bebygde teigen at kommunen ved sin tillatelse til plassering av boligen har gitt indirekte føringer på hvor eventuelle øvrige bygninger kan føres opp. Videre vil vi påpeke at to teiger ikke alltid omfattes av samme reguleringsplan og/eller reguleringsformål, og at det i noen tilfeller kan være store avstander mellom dem. Det er etter vårt syn vanskelig å se at formålet med de enklere saksbehandlingsreglene var ment til å omfatte disse tilfellene.

Departementet har funnet spørsmålet vanskelig. Vi har imidlertid konkludert med at de forenklede saksbehandlingsreglene i pbl. §§ 20-4 og 20-5 ikke kan benyttes på en ubebygd teig.

Til toppen