Etablering og organisering av et nasjonalt kunstmuseum

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Prosjekt Nasjonalt kunstmuseum
Interimsstyret

Etablering og organisering av et nasjonalt kunstmuseum

Innstilling til Kultur- og kirkedepartementet fra interimsstyret for prosjekt Nasjonalt kunstmuseum

1. juli 2002

Innledning

Utgangspunktet for prosjekt Nasjonalt kunstmuseum er de kulturpolitiske intensjonene om å styrke aktivitetsnivået innenfor en samlet arkiv-, bibliotek- og museumssektor, slik de er formulert i grunnlagsdokumentene: St.meld. nr. 22 (1999-200) Kjelder til kunnskap og oppleving, Innst. S. 46 (2000-2001) og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet. Hovedelementene i satsingen er bedre samordning og mer samarbeid mellom institusjoner, dessuten stimulering til utvikling og nytenking gjennom prosjekter. Innenfor museumssektoren blir det også lagt opp til en reell ressursstyrking av enkeltinstitusjoner.

Hovedintensjonene i denne satsingen har fått bred politisk tilslutning i Stortinget, og 2002 representerer det første satsingsåret.

En viktig del av denne satsingsstrategien er ønsket om å etablere en samorganisert museumsenhet for kunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, basert på Nasjonalgalleriet (NG), Museet for samtidskunst (Mfs), Riksutstillinger (RU), Kunstindustrimuseet i Oslo (KiM), Norsk arkitekturmuseum (NAM) og Henie Onstad kunstsenter (HOK). Målet er å skape en solid og slagkraftig organisatorisk plattform som legger til rette for å styrke ressursgrunnlaget for den statlige museumsinnsatsen innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Interimsstyrets mandat

Kulturdepartementet oppnevnte et interimsstyre medio august 2001. Departementets mandat ble formulert slik:

"Interimsstyret skal med utgangspunkt i ovennevnte dokumenter konkretisere, legge til rette for og lede dette omfattende tiltaket både med hensyn til nyorganiseringen og tilretteleggingen av de fysiske rammevilkårene. Vedrørende nyorganiseringen må interimsstyret innen 1. juli 2002 gi departementet grunnlag for å tilrå opprettelse av den nye institusjonen fra 1. januar 2003. Vedrørende bygningsmessige tiltak vil utgangspunktet være den framdriftsplan som er skissert under pkt. 9.5.4 i St.meld. nr. 22 (1999-2000).

Interimsstyret har et selvstendig ansvar for å ta opp alle de problemstillinger og spørsmål som anses relevante for å realisere prosjektet. Spørsmål av særlig viktighet og alle saker som har økonomiske konsekvenser utover vedtatt budsjett, må forelegges departementet til godkjenning.

Interimsstyret skal for øvrig gi tilbakemelding på saker og problemstillinger som departementet legger fram for organet. Interimsstyret forutsettes å stå i løpende kontakt med og få nødvendig informasjon fra de involverte institusjonene. For øvrig forutsettes interimsstyret i nødvendig utstrekning å innhente informasjon om kunstinstitusjoner i andre land, som kan styrke grunnlaget for vurderingene."

Interimsstyret startet sin virksomhet i september 2001, og i november kunne man godkjenne et styringsdokument (vedlegg 1) , som bl. a. beskriver prosessen i interimsstyrets arbeid fram til det skal oversendes en innstilling til KKD pr. 30. juni 2002. Det ble etablert tre arbeidsgrupper med representanter fra de seks institusjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Gruppene A og B har arbeidet med spørsmål som har relevans for organisering av den nye institusjonen, mens gruppe C har sett på bygningsrelaterte spørsmål. Rapportene fra samtlige arbeidsgrupper følger med som vedlegg til foreliggende innstilling (vedlegg 2-4).

Organisering av arbeidet

Interimsstyret

Gjennom jevnlig møtevirksomhet har interimsstyret drøftet spørsmål knyttet til samorganiseringen, i henhold til sitt mandat. Interimsstyret har videre foretatt et omfattende kartleggingsarbeid gjennom nedsatte arbeidsgrupper, og innhentet informasjon om organisatoriske og juridiske spørsmål fra eksterne fagfolk og gjennom ulike interne fora. Rapporter fra arbeidsgruppene, møter med institusjonenes ledelse og styrer, en juridisk utredning (vedlegg 5) om mulige organisasjonsformer og intern debatt på styremøter har dannet grunnlaget for de vurderinger som interimsstyret har gjort. På denne bakgrunnen har interimsstyret utformet et forslag til organisatorisk løsning for den nye institusjonen. Forslaget (vedlegg 6) har vært sendt på høring til de involverte institusjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Høringsuttalelsene (vedlegg 7-15) har deretter vært gjenstand for diskusjon i interimsstyret, i forkant av styrets endelige innstilling til Kultur- og kirkedepartementet.

Kontaktforum

Det ble på et tidlig tidspunkt i prosessen opprettet et kontaktforum mellom interimsstyret og direktørene og styrelederne i de seks institusjonene. I dette organet har overordnete og prinsipielle spørsmål i den pågående prosessen vært drøftet ved behov. Kontaktforumet har hatt tre møter.

Arbeidsgruppene

Interimsstyret har lagt stor vekt på å involvere de seks berørte institusjonene i prosessen. Styret har derfor nedsatt tre arbeidsgrupper med representanter fra alle de seks institusjonene, både fra ledelsen og de øvrige ansatte, samt lokale tillitsvalgte som representanter for de involverte arbeidstakerorganisasjonene.

Arbeidsgruppene har arbeidet med følgende problemstillinger:

  • samarbeidsområder og eventuelle nye grenseganger mellom dagens institusjoner/virksomheter med utgangspunkt i samlingene (gruppe A)
  • forslag til organisatorisk løsning for den nye institusjonen (gruppe B)
  • kartlegging av brukerbehov med areal- og bygningsmessige implikasjoner (gruppe C).

I samsvar med ønske fra institusjonene ble arbeidet i gruppene ledet av eksterne prosjektledere. Interimsstyret engasjerte Terje Haugli Nilsen som ekstern gruppeleder i arbeidsgruppene A og B, mens Finn Geiran fra Hospitalitet AS ble gitt tilsvarende oppdrag for gruppe C. Hver arbeidsgruppe utarbeidet egne arbeids- og framdriftsplaner, og alle gruppene kom i gang med arbeidet i løpet av november - desember 2001.

Som et ledd i arbeidet inviterte interimsstyret samtlige arbeidsgrupper og prosjektledere til et felles seminar den 18. mars. Hensikten med seminaret var å belyse erfaringer fra utenlandske museer som har relevans for prosjekt Nasjonalt kunstmuseum. Direktør David Fleming, National Museums & Galleries on Merseyside, Liverpool, og Olle Granath, tidligere sjef på Nationalmuseum i Stockholm, var foredragsholdere.

Etter en arbeidskrevende prosess med omfattende møtevirksomhet leverte arbeidsgruppene sine sluttrapporter til interimsstyret i løpet av april og mai måned d.å.

Møter med institusjonene og høringsrunde

Styreleder møtte alle styrene i de seks nåværende institusjonene i perioden 14. – 27. februar. I disse møtene orienterte styreleder om viktige momenter og status for interimsstyrets arbeid og det juridiske aspektet ved samorganiseringen, samt svarte på spørsmål fra institusjonens styrer. Alle møtene foregikk i en åpen og god tone, og styremedlemmene var gjennomgående godt orientert om både substans og prosess, og hadde en generelt positiv innstilling til prosjektet. Visse usikkerhetsfaktorer ble imidlertid påpekt av styrene og/eller enkelte styremedlemmer:

  • det ble gjennomgående understreket betydningen av at det tilføres ekstra ressurser til den nye institusjonen. Det var en allmenn oppfatning at økte ressurser er en forutsetning for at prosjektet skal lykkes, og flere styremedlemmer uttrykte en viss uro for at politiske myndigheter ikke kommer til å følge opp bevilgningsmessig når den organisatoriske rammen er på plass.
  • spørsmålet om graden av selvstendighet for den enkelte institusjon i den nye sammenslutningen var gjenstand for drøfting på disse møtene. Flere var opptatt av hvordan institusjonene kan ta vare på egenart, kvaliteter og etablerte institusjonsnavn innenfor den nye helheten, og hvordan man i framtiden skal håndtere venneforeninger og sponsorkontakter som i dag er knyttet til enkeltinstitusjoner. Enkelte uttrykte bekymring for at den nye institusjonen kan bli for hierarkisk og byråkratisk.
  • konsekvensene av en samorganisering for de ansatte, potensielle problemer ved en samorganisering av statsinstitusjoner og stiftelser, og spørsmål som gjelder eiendomsrett til samlinger og bygninger som i dag forvaltes av de tre stiftelsene, ble også drøftet i møtene.

I tillegg til spørsmål av generell interesse for de involverte institusjonene, ble dessuten institusjonsspesifikke problemstillinger tatt opp. Styrene fikk på dette måten anledning til å påpeke hvilke spørsmål som er av spesiell betydning for den enkelte institusjon.

I etterkant av disse møtene, og etter at arbeidsgruppene A og B hadde levert sine sluttrapporter, utarbeidet interimsstyret et høringsnotat med forslag til organisatorisk løsning for den nye institusjonen. Rapportene fra gruppe A og B samt den juridiske utredningen, som interimsstyret hadde bestilt, dannet grunnlaget for de vurderinger og forslag interimsstyret presenterte i høringsnotatet. Notatet gikk ut til de aktuelle institusjonene og arbeidstakerorganisasjonene 6. mai 2002, med en høringsfrist på én måned. Høringsuttalelsene er tatt i betrakting i arbeidet med denne innstillingen.

Hovedproblemstillinger

Visjon og mål for en ny institusjon

Da interimsstyret innledet arbeidet med prosjekt Nasjonalt kunstmuseum, var det formulert en første visjon for den nye institusjonen:

"Gjennom en ny, kunstfaglig vidtfavnende og vitenskapelig fundert institusjon skal vi:

  • utvikle en formidlingsarena som inkluderer et bredt spekter av kunstformer og
  • som tar høyde for nye grensesprengende ytringsformer."

Her fokuseres på en åpen og bred tilnærming til selve kunstfeltet, i tillegg til at funksjonen som formidlingsarena framheves.

I løpet av den senere prosessen i arbeidsgruppene og interimsstyret har det blitt arbeidet med å formulere visjon og mål for den nye institusjonen. Interimsstyret har så langt konsentrert seg om en kortversjon av visjons- og målformulering for den nye institusjonen:

Visjonen er å være den viktigste kunstarenaen i Norge og en av de best profilerte i Nord-Europa.

Målet er å heve kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle den kritiske sansen, stimulere til ny erkjennelse, skape økt historisk bevissthet og toleranse for mangfold.

Den nye institusjonen skal selv konkretisere og detaljere visjon og mål, og interimsstyret finner det naturlig at arbeidsgruppe As mer utfyllende formuleringer og betraktninger om visjon, mål og arbeidsoppgaver for den nye institusjonen, vil tjene som et godt utgangspunkt for videre strategiutforming og for utvikling av handlingsorienterte planer. Her vil interimsstyret framheve at den nye institusjonen

  • skal være landets ledende museum for bevaring, forskning og formidling innenfor sine ansvarsfelt: norsk og internasjonal billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design fra fortid og nåtid, med et spesielt ansvar for materiale fra Norge
  • skal kjennetegnes av stor faglig spennvidde, en grunnleggende internasjonal orientering, høye krav til kompetanse og forskning, og et sterkt fokus på publikum.
  • skal arbeide målrettet for å styrke kommunikasjonen med et bredt spekter av brukergrupper.

Forutsetninger for samorganisering

Det er en rekke faktorer som må tas hensyn til i gjennomføringen av dette prosjektet. Samlet utgjør de et sett av forutsetninger for at den nye institusjonen skal kunne oppfylle de ambisiøse, kulturpolitiske ambisjonene og visjonen om å være den viktigste kunstarenaen i Norge. Både arbeidsgruppe A og B har understreket dette i sine rapporter. For interimsstyret er det viktig å ha en helhetlig og balansert tilnærming til disse faktorene.

Den formelle og juridiske faktoren

De seks institusjonene har i dag ulik formell og juridisk status. NG, Mfs og RU er forvaltningsorganer direkte underlagt KKD. De har egne styrer og vedtekter, men departementet har den reelle styringsmakten i de tre institusjonene. Det er, relativt sett, enkelt for departementet å gjøre endringer som medfører samorganisering av institusjonene

NAM, KiM og HOK er stiftelser og dermed juridiske personer med vedtekter og styrer. HOK har også et representantskap som øverste organ.

Denne forskjellen i formell status innebærer at gjennomføringen av organisatoriske løsninger, som medfører endringer for eller i stiftelsene, vil måtte ta hensyn til at stiftelsene skal ha tilstrekkelig tid til å ta stilling til evt. endringer.

Også uavhengig av den formelle og juridiske faktoren vil interimsstyret anbefale en tilpasnings- og implementeringsperiode for den nye institusjonen. Innfasingen av de ulike elementene vil også være avhengig av hvilken framdrift man kan få når det gjelder å løse de bygningsmessige aspektene, jf. pkt. 4.5.

Bygningsfaktoren

På dette punktet finnes det noen grunnleggende forutsetninger som er retningsgivende for interimsstyrets vurdering av organisatoriske løsninger:

  • hovedbasen for den nye institusjonen skal være i Tullinløkka-området. Interimsstyret regner med at det skal gjennomføres en utbygging på selve Tullinløkka, og at den nye institusjonen skal få overta Historisk museum, Fredriks gate 4 og lokalene som Kunstakademiet har i dag (Geografisk oppmåling).
  • HOKs virksomhet skal være lokalisert i bygningene på Høvikodden
  • NAM skal lokaliseres på Bankplassen.

I St.meld. nr. 22 er den totale etableringsperioden i Tullinløkka-området antatt å vare fram til 2014. Interimsstyret legger til grunn at nybyggingsprosjektet blir satt i gang så snart det er praktisk mulig å få det realisert. Overtakelse av de andre bygningene, som i dag disponeres av Universitetet i Oslo og Kunsthøgskolen, vil først kunne skje mot slutten av denne perioden.

Flere av institusjonene sliter med til dels svært problematiske bygningsforhold. Det er derfor all grunn til å arbeide med kreative løsninger på dette, både på kort og lang sikt.

I arbeidsgruppenes arbeid, spesielt i arbeidsgruppe Bs rapport, har det blitt synliggjort at en rekke museumsfaglige funksjoner vil kunne få samordningsgevinster gjennom en samorganisering av de aktuelle institusjonene. En forutsetning for at man kan få gevinster, er nødvendigheten av samlokalisering av de aktuelle funksjonene. Interimsstyret anbefaler derfor at det arbeides for å finne lokaliseringsløsninger, både på kort og lang sikt, som kan fremme samorganisering av arbeidsfunksjoner i den nye institusjonen. Med tanke på at Tullinløkkaområdet skal være hovedbase, mener interimsstyret at det er riktig å prioritere løsninger som styrker etablering av funksjoner der. Jf. pkt. 4.5.

Ressurs- og kapasitetsfaktoren

Fra kartleggingen som er foretatt i de seks aktuelle institusjonene, har det blitt klart at innenfor en del arbeidsfunksjoner er kapasitet og nivå for dårlig, også når man ser de seks institusjonene samlet. Det innebærer at rasjonaliseringseffekten ikke er overdrevent stor, heller ikke i de tilfeller man kan få til samlokalisering av funksjoner. Det er bare når det gjelder administrative og økonomiske støttefunksjoner det kan være mulig med noe innsparinger. Når det gjelder støttefunksjoner som er relatert til bygninger, er det lite å hente fordi man i den samorganiserte institusjonen skal ha flere separate bygningskomplekser. Dette innebærer at den totale ressurs- og kapasitetssituasjonen må bli vesentlig bedre, dersom den nye institusjonen skal kunne representere et kvalitativt løft. Dette blir spesielt godt illustrert i arbeidsgruppe As identifisering av nye samarbeidsområder og arbeidsoppgaver, som det er naturlig å forvente seg blir utført av et nytt, nasjonalt kunstmuseum.

Interimsstyret legger til grunn som en absolutt forutsetning for samorganisering at det fører med seg en vesentlig ressursmessig nivåheving. Med utgangspunkt i utredningsarbeidet så langt vil interimsstyret antyde en økning på 20-25 årsverk de første 2-4 årene i tillegg til økning av driftsressurser. Økonomisk vil det innebære en økning i de årlige rammene på 25-30 mill kroner. Evt. ekstra husleiekostnader vil måtte komme i tillegg. Dessuten er det på flere områder behov for vesentlige investeringskostnader, bl. a. når det gjelder IKT og utstyr innenfor konserveringsfeltet. Så snart den nye institusjonen er etablert, og når man har oversikt over realiserbare lokaliseringsløsninger, må det utarbeides en investeringsplan for de nærmeste fem årene, jf. pkt 4.6.

Den personalpolitiske faktoren

I de aktuelle institusjonene er det i dag ulike avtaler som gjelder arbeidsforhold. Selv om personalspørsmål vil være gjenstand for forhandlinger mellom den nye institusjonen og arbeidstakerorganisasjonene, vil interimsstyret allerede på dette stadiet signalisere noen prinsipper på viktige områder:

  • interimsstyret har som en forutsetning for gjennomføring av samorganiseringen at ingen ansatte skal sies opp som direkte følge av at det etableres en ny institusjon.
  • interimsstyret forutsetter at det i en samorganisert institusjon skal være felles lønns- og personalpolitikk.
  • interimsstyret understreker at det må etableres et avtaleverk som innebærer at ingen arbeidstakere får dårligere arbeidsvilkår enn det de har i sine nåværende institusjoner. Dette gjelder bl.a. pensjonsordning for de ansatte.

Overordnet organisasjonsstruktur

Interimsstyret legger til grunn at staten ved Kultur- og kirkedepartementet vil ha det kulturpolitiske og forvaltningsmessige ansvaret for den nye institusjonen. I klartekst vil det bety at departementet vil ha det økonomiske investerings- og driftsansvaret for den nye institusjonen.

Interimsstyret har lagt vekt på følgende forhold som viktige for overordnet organisasjonsstruktur:

  • den nye institusjonen skal være en kultur- og kunnskapsorganisasjon i vid forstand innenfor kunstfeltet. Det bør tilstrebes en løsning som bygger på prinsippet om "en armlengdes avstand" mellom institusjonen og departementsnivået. Departementets kulturpolitiske føringer skal kanaliseres gjennom tilsagnsbrev og i strategiske plandokumenter
  • den nye institusjonen skal ha en formell posisjon som er entydig og som gir klare og ryddige samhandlingslinjer mellom institusjonen og departementet og mellom institusjonen og omverdenen
  • den nye institusjonen skal ha faglig og økonomisk selvstendighet og frihet i sin virksomhet
  • den nye institusjonen skal ha stor fleksibilitet i den forstand at institusjonen og dets styre skal kunne agere raskt i forhold til omverdenen.

Det er viktig at det etableres en styringsdyktig, felles sentral ledelse for den nye institusjonen allerede fra første dag. Det krever en entydig og ryddig overordnet organisatorisk struktur med sterk vekt på handlingsrom og handlefrihet for institusjonen som en helhet.

Med dette som utgangspunkt vil interimsstyret foreslå at den nye institusjonen blir etablert som en stiftelse. Stiftelsesformen gir institusjonen den maksimale frihet til å handle på faglige premisser, og prinsippet om en armlengdes avstand mellom det politiske forvaltningsnivået og den konkrete virksomheten gir den nye institusjonen nødvendig handlingsrom. Stiftelsesformen gir også en tilstrekkelig formell status, der det i vedtektsform på en entydig måte kan fastsettes ansvarsforhold for stifter, styret og andre samhandlingsparter.

Interimsstyret vil også framholde at stiftelsesformen gir en tilstrekkelig sikkerhet for at dyptgripende endringer i institusjonen må gjennom fastsatte prosedyrer, grundige drøftelser og overveielser før evt. endringer kan effektueres. Dette gir en forutsigbarhet som er nødvendig for en institusjon som tar sikte på å være landets viktigste museumsarena for billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Interimsstyret ser det ellers som en grunnleggende forutsetning at den nye institusjonen blir etablert som én organisasjon som har arbeidsgiveransvar for de ansatte i de ulike avdelingene. Bare en slik løsning vil gi tilstrekkelig kraft til en utvikling som setter institusjonen som helhet i stand til å nå de ambisiøse målene som er satt.

Etter en totalvurdering av hva som kan anses mest hensiktsmessig, foreslår interimsstyret at departementet bruker følgende opplegg for å etablere den nye institusjonen som en stiftelse:

  • så snart som mulig etter 1. januar 2003 etablerer staten ved KKD den nye stiftelsen med formål å drive et nasjonalt kunstmuseum; det utarbeides vedtekter, oppnevnes et styre og ansettes en administrasjon som skal utgjøre sentralledelsen i den nye institusjonen
  • det inngås avtale mellom staten ved KKD og den nye stiftelsen, der det
    a) fastsettes at den nye stiftelsen har ansvar for forvaltning og drift av de samlingene som pr. 30.12.2002 tilhører statsinstitusjonene
    b) fastslås statlig eiendomsrett for de eksisterende statlige samlingene og de som blir generert av den nye institusjonen
  • det inngås avtale mellom den nye stiftelsen og de tre nåværende stiftelsene der det:
    a) fastslås at den nye institusjonen overtar forvaltningsansvar for samlingene og driftsansvaret som de nåværende stiftelsene har, dvs. at personalet overføres til den nye stiftelsene pr. en nærmere bestemt dato (jf. pkt. 4.4.3)
    b) beskrives hvilke oppgaver nåværende stiftelser skal beholde ansvaret for, knyttet til eiendommer, fonds m.m. Det inngås separate avtaler med HOK og Bærum kommune, og KiM og Oslo kommune når det gjelder vedlikeholdsansvar for de aktuelle bygningene
    c) beskrives prosedyrer for endring av avtalene mellom den nye stiftelsen og eksisterende stiftelsene.

Det forutsettes at staten etablerer stiftelsen. Stiftelsen blir en selvstendig og selveiende juridisk person, hvor stifteren ikke skal ha noen innflytelse utover eventuelle avtaler mellom staten og stiftelsen. En slik stiftelse forutsettes å gi den nødvendig trygghet for en stabil og forutsigbar organisering og drift av den nye institusjonen.

Det forutsettes videre at styret i stiftelsen skal ha den nødvendige faglige og økonomiske/administrative kompetanse. Det er styret som skal lede virksomheten i hht. vedtektene, og kan som styre ikke instrueres av noen.

I vedtektene må det komme klart fram hvorledes styrets skal sammensettes og oppnevnes. Interimsstyret foreslår at styret ved etablering sammensettes av åtte medlemmer, hvor fire foreslås av staten, herunder leder, to foreslås av de tre nåværende stiftelser i fellesskap (Kunstindustrimuseet, Norsk Arkitekturmuseum og Henie Onstad Kunstsenter). I tillegg foreslås to styremedlemmer av de ansatte. Departementet forestår oppnevningen av det første styret.

Når det gjelder nødvendige avtaler, vil interimsstyret peke på at en forutsetning for en rasjonell integrering og drift er at avtalevilkårene for overføring av virksomheten er lik for alle de nåværende institusjoner. Konkret ser interimsstyret for seg at den nye institusjonen må inngå følgende avtaler i forbindelse med etableringen:

  • Avtale med staten som regulerer hvordan stiftelsen skal overta forvaltning og ansvaret for kunstsamlingene i Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, samt overta alt utstyr og løsøre som er nødvendig for den framtidige drift av den nye institusjonen. Staten skal forplikte seg til å ta det fullstendige økonomiske ansvar for finansiering og drift av den nye institusjonen. Dette omfatter også den virksomhet som overtas fra HOK, KiM og NAM.

    Videre må det inngås avtale som avklarer forholdet mellom staten (Statsbygg), Kultur- og kirkedepartementet og Nasjonalt kunstmuseum vedrørende disponering av nødvendig bygningsmasse.
  • Avtaler med de tre nåværende stiftelsene (KiM, NAM og HOK) som regulerer overtakelse av forvaltningsansvaret for kunstsamlingene i de tre stiftelser, samt overtakelse av alt utstyr og løsøre nødvendig for den framtidige drift av disse tre som avdelinger i den nye institusjonen.

    Alle de ovennevnte avtalene må inneholde oppsigelsesklausuler som bl. a. skal ta hensyn til nødvendig omstillingstid og bevilgende myndigheters budsjettbehandling.
  • Avtale vedrørende overføring av ansatte: Det forutsettes at når de enkelte virksomheter overføres, skal den nye institusjonen overta arbeidsgiveransvaret for samtlige ansatte i de aktuelle institusjonene. De ansatte må sikres minst like gode vilkår som tidligere. Det må derfor inngås egne avtaler mellom den nye institusjonen, de ansatte og deres organisasjoner.
  • Avtale med HOK og Bærum kommune vedrørende disponering og vedlikehold av bygg og nødvendig areale på Høvikodden.
  • Avtale med KiM og Oslo kommune vedrørende vedlikeholdsansvar av de lokaler KiM i dag leier i St. Olavs gt.

Institusjonens navn
Etableringen av den nye institusjonen går under navnet ’Prosjekt Nasjonalt kunstmuseum’. I valg av navn for institusjonen mener interimsstyret at begrepet 'museum' må inngå, på samme måten som begrepet 'kunst' også må være med. Siden interimsstyret foreslår at den nye institusjonen skal være en stiftelse, er det unaturlig å bruke 'statens' som del av navnet. I valget mellom 'norsk' og 'nasjonal' vil interimsstyret foretrekke 'nasjonal'. To varianter er da mulig : Nasjonalt kunstmuseum eller Nasjonalmuseet for kunst (Nmk). Interimsstyret foreslår den sistnevnte varianten.

Organisering av virksomheten

Innledning

Både arbeidsgruppe A og B har drøftet og utarbeidet flere ulike løsningsalternativer for hvordan den nye institusjonen kan organiseres. Begge gruppene har gjort et grundig og konstruktivt arbeide, og det omfattende materialet vil også ha stor verdi i de kommende implementerings- og utviklingsfasene som prosjektet skal inn i.

Det store antallet løsningsalternativer indikerer at det ikke finnes én løsning som kan tilfredsstille alle hensyn. Et annet viktig moment er at det ikke er ønskelig eller mulig å ha en ferdig organisasjonsløsning fra første dag. Interimsstyret mener det eneste riktige er å ha en implementerings- og utviklingsperiode som går over noe tid. Oppgaven blir da å finne en løsning som a) tar hensyn til situasjonen i dag, men som samtidig b) har en åpen og dynamisk struktur som gjør det lett å utvikle, tilpasse og endre organisasjonen etter behov.

De foreslåtte løsningene fra gruppe A og B er egentlig varianter rundt to hovedmodeller: a) nåværende institusjonsgrenser bestemmer inndeling av enhetene og b) institusjonsgrensene oppløses, og man etablerer enheter, basert på ulike kriterier. Inndelingskriteriene i sin tur er dels basert på det kunstfaglige innholdet i den nye institusjonen (billedkunst, kunsthåndverk etc.) eller de museumsfaglige funksjonene (innsamling, bevaring, formidling/utstilling etc.).

Etter interimsstyrets vurdering er det kunstfaglige innholdet det mest hensiktsmessige utgangspunktet for hvordan man definerer de ulike enhetene. Inndeling med utgangspunkt i faglig innhold ivaretar et ønske om at faglig innhold skal være representert på ledelsesnivå. Utfordringen er å finne hensiktsmessig balanse mellom funksjoner som bør/kan utføres som fellestjenester, og de funksjoner som bør underordnes et faglig, innholdsmessig hovedperspektiv.

Et annet viktig prinsipp som interimsstyret vil foreslå, er at linjeansvar i institusjonen skal knyttes til faglig innhold/enhetsansvar. Koordineringsansvar for arbeidsfunksjoner skal gå på tvers av enhetene og innebærer rapporteringsansvar til den nye institusjonens direktør, men ikke vedtaksfullmakt i linje-enhetene. En konkretisering av dette prinsippet finnes i figur 4 på side 18.

Interimsstyret tenker seg en utvikling av den organisatoriske strukturen i minst to faser. Hovedstrukturen skal implementeres i fase 1, som vil gå fram til byggeprosjektet på Tullinløkka er ferdig. I denne omgang legger interimsstyret hovedvekt på det som bør realiseres i fase 1. Det understrekes at stiftelsen selv og dets styre må ha handlingsrom til å gjennomføre de tiltak som på det aktuelle tidspunktet finnes å være hensiktsmessige.

Vurdering av Riksutstillingers plass i den nye institusjonen

I interimsstyrets mandat inngår som premiss at Riksutstillinger skal inngå som del av den nye institusjonen. RU har vært med i hele prosessen med aktiv deltakelse i samtlige arbeidsgrupper. I høringsrunden har RUs styre konkludert med at RU ikke bør gå inn i den nye institusjonen. Som argument mot at RU integreres anføres:

  • RU er ikke et museum, og står derfor noe fremmed overfor mange av de problemene som de øvrige institusjonene har når det gjelder bevaring av samlinger
  • RU er en turnéorganisasjon som formidler i all hovedsak samtidskunst på arenaer og i sammenhenger der man sjelden kan imøtekomme museumskrav til sikkerhet m.m. Det innebærer at RU sjelden vil kunne benytte museumssamlinger – også de som inngår i Nasjonalmuseet for kunst – på sine formidlingsarenaer

Det kan også anføres argumenter for at RU går inn i den nye institusjonen:

  • alle de seks institusjonene arbeider med billedkunst og/eller kunsthåndverk, arkitektur og design og bør i samorganisert og i noen grad samlokalisert form kunne være en bedre og mer robust kunstfaglig plattform for utviklingsarbeid, ikke minst i utstillings- og annen formidlingssammenheng
  • RU vil ha bruk for den nye institusjonens kompetanse og kapasitet på funksjoner som gjelder konserverings-, registrerings- og andre forvaltningsoppgaver som RU under enhver omstendighet må utføre i forhold til de kunstarbeider som institusjonen må håndtere i sin virksomhet
  • i fellesskap med de andre avdelingene vil RU på noe bredere basis kunne arbeide med ulike former for utstillingspraksis, ikke minst når det gjelder IKT-basert formidling av billedkunst og med kunst som blir skapt på og for Internett
  • RU vil med sin aktivitetsprofil og sitt nettverk kunne utgjøre en ytterligere kanal mellom Nasjonalmuseet for kunst og det øvrige miljøet i landet – utenom de regionale kunstmuseene – som arbeider med billedkunstformidling.

Interimsstyret vil framholde det utviklingspotensialet som ligger i at man får et samlet miljø som arbeider med formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design overfor et bredt publikum. Det er interimsstyrets vurdering at RU innenfor den nye institusjonen vil kunne videreutvikle sin styrke som kunstformidler med en desentralistisk profil, samtidig som RU både kan yte tilskudd til og få inspirasjon fra formidlingsarbeidet innenfor et nytt Nasjonalmuseum for kunst.

Når interimsstyret etter en totalvurdering likevel vil anbefale at Riksutstillinger i denne omgang ikke samorganiseres med Nasjonalmuseet for kunst, legges det avgjørende vekt på at den nye institusjonen de nærmeste årene vil måtte bruke mye av sin tid og energi på å finne løsninger på bygningsproblemene, med fokus på hensiktsmessige utstillings- og magasinlokaler, samt på organisasjonsutvikling og samorganisering av museumsinstitusjonene. Det er disse problemstillingene som i fase 1 vil være av avgjørende betydning for realiseringen av visjonen for den nye institusjonen. Det er derfor en åpenbar fare for at RUs utviklingsbehov vil kunne komme i bakgrunnen i de første årene av den nye institusjonens liv. Interimsstyret foreslår derfor at RU i denne første fasen organisatorisk står utenfor Nasjonalmuseet for kunst og beholder sin nåværende status med eget styre og budsjett.

Interimsstyret vil imidlertid anbefale at når Nasjonalmuseet for kunst har kommet noe lengre som etablert institusjon, bør RU integreres i institusjonen. Dette for å kunne realisere det potensialet som det ligger i å samorganisere aktiviteter og funksjoner som er rettet mot formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Styret og fellestjenester

Fase 1 starter den 1. januar 2003 med etablering av den nye institusjonen med et styre og en overordnet direktør med nødvendig administrasjon. Styret i den nye institusjonen overtar fra samme tidspunkt styrefunksjonene til Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst. Budsjettmidlene bevilget av staten for 2003 for de fem aktuelle institusjonene, forvaltes av styret for den nye institusjonen. De tre stiftelsene har fremdeles sine styrer, som bl. a. skal godkjenne avtaler med styret for den nye institusjonen. Situasjonen "dag 1" er illustrert i figur 1.

Figur 1: Overordnet organisasjonsstruktur - Dag 1

Figur 1

Interimsstyret legger opp til at i løpet av første halvår 2003 er avtalene mellom den nye institusjonen og de tre nåværende stiftelsene på plass i samsvar med de prinsipper som er omtalt i pkt. 4.3. Det innebærer at fra 1. juli 2003 er driftsoppgavene overført til den nye institusjonen, sammen med personalansvaret. Styrene for de tre nåværende stiftelsene består med ansvar for bygninger og fonds, samt eiendomsrett til de samlingene som pr. 1. juli 2003 var i stiftelsenes eie.

Allerede fra første stund etableres også fellestjenester - med egen avdelingssjef som leder - med ansvar for følgende funksjoner: administrasjon, økonomi, personal, IKT, juridiske spørsmål og informasjon/mediekontakt. I løpet av fase 1 vil det også være aktuelt å legge funksjonene salgsvirksomhet, sikkerhet og vakthold inn i fellestjenestene. I løpet av fase 1 vil derfor den overordnete organisasjonsstrukturen være som vist i figur 2.

Figur 2: Overordnet organisasjonsstruktur - Fase 1

Figur 2

Økonomi

Avdelingene vil få budsjettet tildelt av styret, og det legges til grunn et delegert budsjettansvar innenfor vedtatt ramme. Egeninntekter som avdelingene genererer gjennom sin aktivitet, skal i utgangspunktet reserveres avdelingens bruk, med mindre noe annet blir bestemt.

Endring av samlingsansvar

Interimsstyret vil framheve betydningen av å finne organisatoriske løsninger som gjør det enkelt for et bredt publikum å møte et mangfold av kunstuttrykk. Dagens fem institusjoner forvalter samlinger innenfor billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design. Nåværende Kunstindustrimuseet og Norsk arkitekturmuseum representerer en museumstradisjon hvor man behandler samlingene som et hele uten organisatoriske skiller mellom eldre-, nyere og samtidsmateriale. Interimsstyret mener at KiM og NAM som avdelinger i den nye institusjonen bør ha det samme integrerte samlingsansvaret som i dag.

På billedkunstfeltet har man internasjonalt en tradisjon for å skille ut samtidskunsten, enten som egne avdelinger eller som egne institusjoner. Når det gjelder den inndelingen som gjelder i dag mellom Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, en inndeling hvor 1945 er definert som et tidsskille, er det grunn til å hevde at den ikke har fungert tilfredsstillende. Resultatet har blitt at nyere tids kunst (særlig perioden 1920-1970) har fått en for svak profilering i begge institusjoner. Denne perioden bør nå få sin naturlige plass i den historiske sammenhengen. Den nye institusjonen må legge til rette for at både eldre kunst, den nyere tids kunst og samtidskunsten skal få best mulig vilkår.

Organisering av billedkunstfeltet innenfor Nasjonalgalleriet, og mellom Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, er et strategisk spørsmål som den nye institusjonen skal ta endelig stilling til. Målet må imidlertid være at Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst skal inngå i et felles, kraftfullt samlings-, forsknings- og formidlingsmiljø i én ny integrert institusjon. Forvaltningsansvaret for samlingene er likevel av så stor viktighet at interimsstyret allerede nå ønsker å gi noen føringer med forslag om en annen inndeling av samlingsansvaret innenfor billedkunstfeltet enn det som gjelder i dag.

Interimsstyret foreslår derfor at Nasjonalmuseet for kunst vurderer en deling av samlingsansvaret etter følgende opplegg, jf. figur 3:

  • Nasjonalgalleriet får samlingsansvaret for eldre og nyere kunst
  • Museet for samtidskunst får samlingsansvaret for samtidskunsten, dvs. museet spisses og rendyrkes i forhold til dagens situasjon med ansvar for de senere årenes kunst. Den konkrete, framtidige fordelingen av samlingsansvaret mellom Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet må underlegges en grundig vurdering i den nye institusjonen
  • forvaltnings- og driftsansvar for samlingene i Henie Onstad kunstsenter overtas dels av Nasjonalgalleriet og dels av Museet for samtidskunst, og HOK rendyrkes som en programmeringsenhet og formidlingsarena for norsk og internasjonal samtidskunst, supplert med andre kunstneriske aktiviteter som f. eks. musikk, dans og teater, jf. 4.4.6.

Figur 3: Overordnet organisasjonsstruktur - Overføring av forvaltningsansvar av samlinger i Fase 1

Figur 3

En realisering av endret samlingsansvar vil uansett først kunne implementeres fullt ut når de bygningsmessige forholdene tillater det, dvs. når det kan tas i bruk nye, egnede lokaler både for utstilling og magasinering. Det blir derfor opp til den nye institusjonen - både på kort og lang sikt - å finne fram til den mest hensiktsmessige samlingsdelingen mellom de aktuelle avdelingene ut ifra et mål om at institusjonen som totalitet skal gi et dekkende bilde av de ulike epokers billedkunst.

Arbeidsoppgaver i avdelingene

Linje-enhetene, eller virksomhetene, heretter kalt avdelingene, vil beholde sine nåværende navn, men skal på brevpapir m.m. signalisere at de er del av det nye fellesskapet.

En viktig forutsetning for hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles i fase 1, vil være at bygninger og lokaler vil være som i dag, i alle fall noen år framover. Skulle det bli mulig å finne bygningsmessige løsninger som tillater større grad av samlokalisering av funksjoner, må fordelingen vurderes på ny.

Avdelingene vil i fase 1 være identisk med de nåværende institusjonene og beholde sine innarbeidede "merkenavn". Innenfor de funksjonene som vil bli ivaretatt av fellestjenestene, vil imidlertid bemanningen reduseres på avdelingsnivå. Interimsstyret legger opp til at avdelingene skal ledes av personer med relevant fagutdanning og som får fullt linjeansvar innenfor vedtatte budsjetter og handlingsplaner. Avdelingslederne får tittel direktør og rapporterer til den nye institusjonens direktør.

Avdelingenes arbeidsoppgaver vil i utgangspunktet være de samme som i dag. Avdelingene med samlingsansvar (NG, Mfs, KiM og NAM) skal arbeide med innsamling, FoU, bevaring av samlingene (registrering, katalogisering, magasinering, konservering), permanent visning av samlingene, temporære utstillinger og annet formidlingsarbeide, samt bygningsrelaterte driftsoppgaver.

Når Henie Onstad kunstsenter har overdratt forvaltningsansvaret for samlingene, vil hovedrollen være å videreføre og videreutvikle senteret som en ledende formidlingsarena for internasjonal og eksperimentell samtidskunst. Dette vil innebære en videre satsing på senteret som en egen drifts- og programmeringsenhet.

Museet for samtidskunst vil videreføre satsningen på samtidskunsten, men spisses inn mot senere års kunst. Interimsstyret forutsetter at Museet for samtidskunst tilføres ressurser som setter avdelingen bedre i stand til å formidle sitt ansvarsfelt overfor publikum. Dette spesielt med tanke på de fysiske begrensningene dagens museumsbygg på Bankplassen legger på denne siden av virksomheten.

Det som er beskrevet ovenfor, vil gjelde den første tiden. I løpet av fase 1 skal institusjonen selv justere fordelingen av arbeidsoppgaver mellom avdelingene i samsvar med det som man finner mest hensiktsmessig.

Koordineringsansvar av funksjoner

Samorganiseringen av de fem aktuelle institusjonene innebærer en stor gevinst når det gjelder å kunne samordne arbeidet med viktige funksjoner. Interimsstyret legger opp til at slik samordning kontinuerlig skal utvikles av institusjonen, men allerede ved oppstart skal det etableres koordineringsgrupper på tvers av avdelingene for flere funksjoner.

Koordineringsansvar for arbeidsfunksjoner skal gå på tvers av enhetene og innebærer rapporteringsansvar til direktøren for den nye institusjonen, men ikke vedtaksfullmakt i avdelingene, jf. figur 4. Prinsippet blir allerede brukt i dag i de aktuelle institusjonene, først og fremst i arbeidsintensive og tidsavgrensede utstillingsprosjekter. Koordineringsansvaret kan være en tilleggsfunksjon hos en person som har linjeansvar for en avdeling, men ikke nødvendigvis. Prinsippet er at den person som har best kompetanse for et koordineringsansvar for en funksjon, skal ha slike oppgaver. Normalt vil et slikt ansvar innebære at man leder en gruppe med representanter for alle avdelingene for å utvikle arbeidsprinsipper, standarder, prosedyrer, men også konkrete prosjekter.

Figur 4: Linjeansvar for Virksomhet vs Koordineringsansvar for Funksjon

Figur 4

Allerede i starten av fase 1 mener interimsstyret det er grunnlag for å vurdere koordineringsansvar for følgende funksjoner:

Forskning og utviklingsarbeid (FoU)
Dokumentasjons-, foto- og bibliotekoppgaver
Registrering og katalogisering
Magasinering og konservering
Formidlingsoppgaver som skoletjeneste, omvisningsopplegg, aktiviteter, publikasjoner
Større utstillingsprosjekter

Det må imidlertid være institusjonen selv som avgjør hvordan prinsippet om koordinering av funksjoner skal implementeres, hvilke funksjoner som ligger til rette for det og tidspunkt for realisering.

Institusjonen kan, når det anses hensiktsmessig, omgjøre en eller flere koordineringsfunksjoner til avdelinger med linjeansvar, slik man allerede i starten gjør med fellestjenestene. Når man kan ta i bruk nybygg på Tullinløkka og evt. andre bygningsfasiliteter i området, vil institusjonen kunne vurdere å etablere andre avdelinger med linjeansvar, f. eks. i tilknytning til teknisk drift av bygninger, magasinering og konservering. Hovedpoenget med en ordning som skiller mellom linjeansvar for avdeling/virksomhet og koordineringsansvar for funksjon, er at institusjonen skal kunne utnytte den dynamikk og fleksibilitet som dette tillater.

Areal- og bygningsmessige problemstillinger

Interimsstyrets mandat på dette punktet har vært å sette i gang en kartlegging av bygningsrelaterte behov. Gjennom arbeidet i gruppe C er det avdekket at flere av institusjonene sliter med til dels svært problematiske bygningsforhold. Sammenfatningsvis kan problemene framstilles slik:

  • gjennomgående små og uhensiktsmessige lokaler for en mer fleksibel og variert utstillingsvirksomhet. Størst problemer har NG, Mfs og KiM, mens HOK har brukbare forhold og NAM er inne i en planleggingsprosess med tanke på en bygningsmessig løsning på Bankplassen 3
  • utilstrekkelige lokaler for publikumsfunksjoner som vestibyle, garderobe, servering og butikk. Igjen har NG, Mfs og KiM de største problemene
  • bygningene til NG, Mfs og KiM har klare begrensninger når det gjelder å få til akseptable klimaløsninger både for personallokaler og i rom der gjenstander utstilles og lagres
  • når det gjelder bevaringsfunksjoner i NG, Mfs, KiM og NAM, dvs. lokaler for gjenstandsmagasin og konserveringsfunksjoner, påpeker rapporten "kritisk dårlige oppbevaringsforholdene for samlingene. Dette gjelder både arealer, transportveier og klima."

Rapporten dokumenterer et klart behov for å finne bygningsmessige løsninger, spesielt på magasinområdet, helst så snart som mulig, evt. med temporære løsninger i påvente av at byggeprosjektet blir realisert, og man kan overta de andre aktuelle bygningene i Tullinløkka-området.

Når det skal vurderes løsninger på bygningsproblemene, både på kort og lang sikt, er det, som allerede nevnt i pkt. 4.2.2, noen grunnleggende forutsetninger som er retningsgivende for arbeidet:

  • hovedbasen for den nye institusjonen skal være i Tullinløkka-området. Interimsstyret legger til grunn at det skal gjennomføres en utbygging på selve Tullinløkka, og at den nye institusjonen skal få overta Historisk museum, Fredriks gate 4 og lokalene som Kunstakademiet har i dag (Geografisk oppmåling).
  • HOKs virksomhet skal være lokalisert i bygningene på Høvikodden
  • NAM skal lokaliseres på Bankplassen, og på oppdrag fra KKD utreder Statsbygg et nybygg på Bankplassen.

Den omfattende og detaljerte rapporten fra gruppe C danner et utgangspunkt for den videre prosessen. Statusbeskrivning for de aktuelle institusjonene og bygningsmessige kravspesifikasjoner relatert til arbeidsfunksjoner, utgjør et viktig fundament for utarbeiding av rom- og byggeprogram for både nybygg og tilpassing av de bygninger som skal overtas.

Når det gjelder de arealmessige konsekvensene som presenteres i arbeidsgruppens rapport, er de av en tentativ karakter, noe som også blir understreket av gruppen selv. Et første overslag antyder behov for ca. en dobling av de nåværende institusjonenes nettoareal på godt 24300 kvadratmeter. Det er gjort et første forsøk på å beregne hvilken arealmessig samlokaliseringsgevinst som kan oppnås ved å samlokalisere NG, Mfs og KiM i Tullinløkka-området. Tentativt anslås da et utbyggingsbehov på ca. 22000 kvadratmeter netto. De store, arealgenererende funksjonene i dette anslaget er utstillingsvirksomheten og magasinarealet, som står for 75% av utbyggingsbehovet.

Med sin tentative karakter må arealanslagene bearbeides ytterligere i den kommende prosessen. Man må analysere og vurdere a) hvilke muligheter og begrensninger som ligger i de bygningene som den nye institusjonen skal overta og b) hvor stor utbygging det er mulig å få til på selve Tullinløkka. Samtidig må man bearbeide og kvalitetssikre de første anslagene for utbyggingsbehov som gruppe C har presentert, for deretter å sammenstille disse med de faktiske mulighetene.

Interimsstyret er på det rene med at det relativt nylig ble avholdt en arkitektkonkurranse for utbygging på selve Tullinløkka. Forutsetningene har nå endret seg så sterkt at interimsstyret vil anbefale departementet å forberede en ny konkurranse, der man på en annen måte enn tidligere ser på et nybygg og eksisterende bygninger i lys av de bygningsmessige behov den nye institusjonen har.

På denne bakgrunn foreslår interimsstyret derfor at departementet snarest setter i gang en prosess med følgende arbeidsoppgaver:

  • arealanslagene fra gruppe Cs rapport bearbeides videre, bl.a. ved å sammenligne med utenlandske institusjoner, som det er relevant å sammenligne seg med, når det gjelder behov for utstillings- og magasinarealer for den nye institusjonen.
  • det gjøres en analyse av hvordan Historisk museum, Fredriks gate 4 og Kunstakademiets bygninger kan brukes av den nye institusjonen og hvilke konsekvenser dette vil ha for selve byggeprosjektet på Tullinløkka
  • det bør også undersøkes om man – helst så snart som mulig – kan ta i bruk andre lokaler i Tullinløkka-området med tanke på å finne løsninger for kontorer, mindre møterom, bibliotek, verkstedsfunksjoner, om mulig også magasin- og konserveringsfunksjoner. Da vil man kunne arbeide etter et prinsipp der man rendyrker funksjoner: eksisterende museumsbygninger + nybygg kan i hovedsak brukes til publikumsrelaterte funksjoner, mens andre funksjoner kan få plass i evt. andre eksisterende bygninger
  • med utgangspunkt i de foregående punkter utarbeides et romprogram som grunnlag for en ny arkitektkonkurranse for hele Tullinløkka-området.

Det foreslås at KKD setter i gang denne prosessen allerede høsten 2002.

Økonomiske implikasjoner

Det er for tidlig å kunne si noe mer konkret om de økonomiske implikasjonene av prosjekt Nasjonalt kunstmuseum. Når det gjelder byggeprosjekt - både nybygg og tilpassing av eksisterende bygninger – må økonomiske konsekvenser komme på et senere tidspunkt, når det foreligger nødvendig grunnlag for estimat og kalkyler. I tid ligger det utenfor interimsstyrets mandat.

Det ligger også utenfor mandatet å legg fram økonomiske implikasjoner av samorganiseringen. Men interimsstyret ønsker å peke på den del momenter som må legges vekt på.

  1. Som nevnt i pkt. 4.2.3. er det en absolutt forutsetning for samorganiseringen at det følges opp med betydelig ressurstilførsel for å kunne nå de ambisjoner og intensjoner som er tilkjennegitt i St.meld. nr. 22.
  2. Den nye institusjonen må tilføres nye midler som går til nødvendig aktivitet på formidlings- og utstillingsfeltet og til presserende oppgaver innenfor bevaringsområdet. Innenfor de nærmeste fire-fem år, noe avhengig av hvordan man klarer å løse de mest akutte romproblemene, vil det anslagsvis være behov for 25-30 mill kroner i økte årlige økonomiske rammer for den nye institusjonen som en totalitet. Evt. nødvendig økning av husleiekostnader må komme i tillegg.
  3. Så snart som mulig etter etablering må det lages en investeringsplan for institusjonen. Dette gjelder spesielt IKT-løsninger med vekt på digitalisering av samlingene og utstyr relatert til konservering og magasinering. Noe av investeringene vil være aktuelle som del av de bygningsmessige løsningene som den nye institusjonen skal få.
  4. En viktig del av det økonomiske driftsgrunnlaget er finansiering av innkjøp til samlingene. I dag har samtlige institusjoner beskjedne rammer til innkjøp. I praksis har bare NG og Mfs innkjøpsmidler, i beskjeden grad også KiM. Samlet er det i størrelsesorden 11-12 mill kroner. Skal man ha en nasjonal museumsinstitusjon som skal avspeile billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design på en troverdig måte, må institusjonen settes i bedre stand til foreta innkjøp. Interimsstyret ser for seg en todeling av innkjøpsmidlene. På samme måten som i dag skal Nasjonalmuseet for kunst ha innkjøpsmidler over det ordinære budsjettet, men da på et høyere nivå enn i dag. Interimsstyret anbefaler at det i tillegg bør etableres et innkjøpsfond med en avkastning som kan brukes til samlingsinnkjøp. Fondets avkastning skal gå til finansiering av ekstraordinære kjøp som ikke er mulig å realisere innenfor ordinære budsjettrammer. Fondet bør etableres som en mulig finansieringskilde for alle kunstmuseer i Norge som har driftsfinansiering fra staten, og med et eget fondsstyre som vil vurdere søknadene. Skal et slikt fond ha den tilsiktede funksjon, må det ha et visst omfang, ca. 1,5 mrd kroner.

Oppsummering av interimsstyrets forslag

I samsvar med interimsstyrets mandat tar denne innstillingen opp spørsmålet om hvordan en ny institusjon, bestående av Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksutstillinger, Kunstindustrimuseet i Oslo, Norsk arkitekturmuseum og Henie-Onstad kunstsenter, bør organiseres. I tillegg har interimsstyret gjennomført en kartlegging av bygningsrelaterte problemstillinger for den nye institusjonen.

Noen av interimsstyret forslag adresserer problemstillinger som den nye institusjonen skal ta stilling til. Deres primærfunksjon er derfor å tjene som utgangspunkt for det utviklingsarbeidet som Nasjonalmuseet for kunst må starte så snart det er etablert som egen institusjon. Disse forslagene er ikke tatt med i den følgende oppsummeringen. Man konsentrerer seg om de forslag som departementet må ta stilling til for å etablere Nasjonalmuseet for kunst.

Når det gjelder Riksutstillinger, foreslår interimsstyret at de ikke integreres i denne omgang. De nærmeste årene vil den nye institusjonen måtte bruke mye av sin tid og energi på å finne løsninger på bygningsproblemene, med fokus på hensiktsmessige utstillings- og magasinlokaler, samt på organisasjonsutvikling og samorganisering av de nåværende museumsinstitusjonene. Løsning av disse problemstillingene vil i fase 1 være av avgjørende betydning for realiseringen av visjonen for den nye institusjonen. Det er derfor en åpenbar fare for at RUs utviklingsbehov vil kunne komme i bakgrunnen i de første årene av den nye institusjonens liv. Interimsstyret vil imidlertid anbefale at når Nasjonalmuseet for kunst har kommet noe lengre som etablert institusjon, bør RU integreres i institusjonen. Dette for å kunne realisere det potensialet som det ligger i å samorganisere aktiviteter og funksjoner som er rettet mot formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

A. Visjon og mål

Visjonen er å være den viktigste kunstarenaen i Norge og en av de best profilerte i Nord-Europa.

Målet er å heve kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle den kritiske sansen, stimulere til ny erkjennelse, skape økt historisk bevissthet og toleranse for mangfold.

Den nye institusjonen skal selv konkretisere og detaljere visjon og mål, men her vil interimsstyret framheve at den nye institusjonen

  • skal være landets ledende museum for bevaring, forskning og formidling innenfor sine ansvarsfelt: norsk og internasjonal billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design fra fortid og nåtid, med et spesielt ansvar for materiale fra Norge
  • skal kjennetegnes av stor faglig spennvidde, en grunnleggende internasjonal orientering, høye krav til kompetanse og forskning, og et sterkt fokus på publikum
  • skal arbeide målrettet for å styrke kommunikasjonen med et bredt spekter av brukergrupper.

B. Institusjonens navn

Interimsstyret forslår at institusjonsnavnet blir Nasjonalmuseet for kunst.

C. Overordnet organisasjonsstruktur

Etter en totalvurdering vil interimsstyret foreslå at den nye institusjonen blir etablert som en stiftelse. Stiftelsesformen gir institusjonen den maksimale frihet til å handle på faglige premisser, og prinsippet om en armlengdes avstand mellom det politiske forvaltningsnivået og den konkrete virksomheten gir den nye institusjonen nødvendig handlingsrom. Stiftelsesformen gir også en tilstrekkelig formell status, der det i vedtektsform på en entydig måte kan fastsettes ansvarsforhold for stifter, styret og andre samhandlingsparter.

Videre foreslår interimsstyret at departementet bruker følgende opplegg for å etablere den nye institusjonen som en stiftelse:

  • så snart som mulig etter 1. januar 2003 etablerer staten ved KKD den nye stiftelsen med formål å drive et nasjonalt kunstmuseum; det utarbeides vedtekter, oppnevnes et styre og ansettes en administrasjon som skal utgjøre sentralledelsen i den nye institusjonen
  • det inngås avtale mellom staten ved KKD og den nye stiftelsen, der det

a) fastsettes at den nye stiftelsen har ansvar for forvaltning og drift av de samlingene som pr. 30.12.2002 tilhører de to statsinstitusjonene

b) fastslås statlig eiendomsrett for de eksisterende statlige samlingene og de som blir generert av den nye institusjonen

  • det inngås avtale mellom den nye stiftelsen og de tre nåværende stiftelsene der det:

a) fastslås at den nye institusjonen overtar forvaltningsansvar for samlingene og driftsansvaret som de nåværende stiftelsene har, dvs. at personalet overføres til den nye stiftelsene pr. en nærmere bestemt dato (jf. pkt. 4.4.3)

b) beskrives hvilke oppgaver nåværende stiftelser skal beholde ansvaret for, knyttet til eiendommer, fonds m.m. Det inngås separate avtaler med HOK og Bærum kommune, og KiM og Oslo kommune når det gjelder vedlikeholdsansvar for de aktuelle bygningene

c) beskrives prosedyrer for endring av avtalene mellom den nye stiftelsen og eksisterende stiftelsene.

Det vises for øvrig til pkt. 4.3

D. Organiseringen av virksomheten

Detaljert beskrivelse finnes i pkt 4.4. Hovedpunktene er som følger:

  • fase 1 starter den 1. januar 2003 med etablering av den nye institusjonen med ett styre og en overordnet direktør med nødvendig administrasjon. Styret i den nye institusjonen overtar fra samme tidspunkt styrefunksjonene til Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst. Budsjettmidlene bevilget av staten for 2003 til de fem aktuelle institusjonene, forvaltes av styret for den nye institusjonen. De tre stiftelsene har fremdeles sine styrer, som bl. a. skal godkjenne avtaler med styret for den nye institusjonen.
  • allerede fra første stund etableres også fellestjenester - med egen avdelingssjef som leder - med ansvar for følgende funksjoner: administrasjon, økonomi, personal, IKT, juridiske spørsmål og informasjon/mediekontakt. I løpet av fase 1 vil det også være aktuelt å legge funksjonene salgsvirksomhet, sikkerhet og vakthold inn i fellestjenestene.
  • avdelingene vil i fase 1 være identisk med de nåværende institusjonene og beholde sine innarbeidede "merkenavn". Innenfor de funksjonene som vil bli ivaretatt av fellestjenestene, vil imidlertid bemanningen reduseres på avdelingsnivå. Interimsstyret legger opp til at avdelingene skal ledes av personer med relevant fagutdanning og som får fullt linjeansvar innenfor vedtatte budsjetter og handlingsplaner. Avdelingslederne får tittel direktør og rapporterer til den nye institusjonens direktør.
  • avdelingenes arbeidsoppgaver vil i utgangspunktet være de samme som i dag. Avdelingene med samlingsansvar (NG, Mfs, KiM og NAM) skal arbeide med innsamling, FoU, bevaring av samlingene (registrering, katalogisering, magasinering, konservering), utstillinger av samlingene og annet formidlingsarbeide, samt bygningsrelaterte driftsoppgaver.
  • det foreslås at forvaltnings- og driftsansvar for samlingene i Henie Onstad kunstsenter overtas dels av Nasjonalgalleriet og dels av Museet for samtidskunst. HOK rendyrkes som en programmeringsenhet og formidlingsarena for norsk og internasjonal samtidskunst, supplert med andre kunstneriske aktiviteter som f. eks. musikk, dans og teater. HOK beholder eiendomsretten til sine samlinger.

E. Areal- og bygningsmessige problemstillinger

På dette området har interimsstyret gjennomført et kartleggingsarbeid med tanke på den kommende prosessen. Det er for tidlig å dra konklusjoner, da alle vurderinger av konkrete arealbehov er tentative. På den annen side står man her overfor til dels store bygningsmessige utfordringer både på kort og lang sikt. Spesielt må det rettes oppmerksomhet på de store problemene som gjelder bevaringsforhold for samlingene, dvs. lokaler for magasin- og konserveringsfunksjoner. Interimsstyret anbefaler derfor at departementet går videre med det bygningsrelaterte arbeidet på denne måten:

  • arealanslagene fra gruppe Cs rapport bearbeides videre, bl.a. ved å sammenligne med utenlandske institusjoner, som det er relevant å sammenligne seg med, når det gjelder behov for utstillings- og magasinarealer for den nye institusjonen.
  • det gjøres en analyse av hvordan Historisk museum, Fredriks gate 4 og Kunstakademiets bygninger kan brukes av den nye institusjonen og hvilke konsekvenser dette vil ha for selve byggeprosjektet på Tullinløkka
  • det bør også undersøkes om man – helst så snart som mulig – kan ta i bruk andre lokaler i Tullinløkka-området med tanke på å finne løsninger for kontorer, mindre møterom, bibliotek, verkstedsfunksjoner, om mulig også magasin- og konserveringsfunksjoner.
  • med utgangspunkt i de foregående punkter utarbeides et romprogram som grunnlag for en ny arkitektkonkurranse for hele Tullinløkka-området.

Det foreslås at KKD setter i gang denne prosessen allerede høsten 2002.

Det vises for øvrig til pkt. 4.5.

Avslutningsvis vil interimsstyret framheve to hovedforutsetninger som ligger til grunn for forslagene, jf. pkt. 4.2.4 og 4.6:

  • den nye institusjonen som totalitet må få tilført betydelig ressursøkning for at man skal kunne realisere de kulturpolitiske intensjonene som er utgangspunkt for dette prosjektet og de ambisjonene som prosjektet har satt for den nye institusjonen. Anslagsvis vil det være behov for en årlig ressursøkning de nærmeste årene på 25-30 mill kroner
  • ingen ansatte skal sies opp som direkte følge av at det etableres en ny institusjon. Videre understreker interimsstyret at det må etableres et avtaleverk som innebærer at ingen arbeidstakere får dårligere arbeidsvilkår enn det de har i sine nåværende institusjoner. Dette gjelder bl.a. pensjonsordning for de ansatte.

Liste over vedlegg

1. Styringsdokument
2a. Rapport fra arbeidsgruppe A (2b-2i er undervedlegg)
3. Rapport fra arbeidsgruppe B
4. Rapport fra arbeidsgruppe C
5a. Juridisk utredning (5b er undervedlegg)
6. Interimsstyrets høringsnotat
7. Høringsuttalelse fra Henie Onstad Kunstsenter
8a. Høringsuttalelse fra Norsk arkitekturmuseum (8b er undervedlegg)
9a. Høringsuttalelse fra Nasjonalgalleriet (9b-c er undervedlegg)
10. Høringsuttalelse fra Kunstindustrimuseet
11. Høringsuttalelse fra Riksutstillinger
12. Høringsuttalelse fra Museet for samtidskunst (12b-c er undervedlegg)
13. Høringsuttalelse fra Forskerforbundet
14. Høringsuttalelse fra Norsk Tjenestemannslag
15. Høringsuttalelse fra 2FO