Forskrift om endring i CRR/CRD IV-forskriften og finansforetaksforskriften

Fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 29. april 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) §§ 9-42, 9-46, lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §§ 1-5, 1-8, 11-2, 13-5, 14-3, 15-1, 15-2, 15-3, 15-4, 15-5, 17-8 a, 18-2, 20-4, 20-9, 20-9 a, 20-10, 20-25, 20-25 a, 20-35, 20-36 og lov 18. juni 2021 nr. 100 del IV.

I

I forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.

§ 2 første ledd ny bokstav d og e skal lyde:

d. delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2188

e. delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/405

Nåværende § 2 første ledd bokstav d blir ny bokstav f.

§ 2 første ledd  ny bokstav g til i skal lyde:

g. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/876

h. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/873

i. delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/424

§  2 annet ledd nr. 1 ny bokstav d skal lyde:

d. delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/2176

§ 2 annet ledd nr. 2 oppheves. Annet ledd nr. 3 til 63 blir nye nr. 2 til 62.

§ 2 annet ledd nr. 22 oppheves. Annet ledd nr. 23 til 62 blir nye nr. 22 til 61.

§ 2 annet ledd nr. 40 ny bokstav b skal lyde:

b. delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/539

§ 2 annet ledd nr. 53 oppheves. Annet ledd nr. 55 til 62 blir nye nr. 53 til 60.

§ 2 annet ledd nr. 58 oppheves. Annet ledd nr. 59 og 60 blir nye nr. 58 og 59.

§ 2 annet ledd nye nr. 60 til  62 skal lyde:

  1. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/451 av 17. desember 2020 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til institusjoners tilsynsrapportering og om oppheving av gjennomføringsforordning (EU) nr. 680/2014

  2. EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/453 av 15. mars 2021 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til de særlige rapporteringskravene for markedsrisiko, rettet ved EUT L 106 av 26.3.2021, s. 71.
  3. EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/923 av 25. mars 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som fastsetter kriterier for å definere ledelsesansvar, kontrollfunksjoner, vesentlige forretningsenheter og vesentlig innvirkning på en vesentlig forretningsenhets risikoprofil, og som fastsetter kriterier for å identifisere ansatte eller kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en innvirkning på institusjonens risikoprofil som er like vesentlig som den til ansatte eller kategorier av medarbeidere som er nevnt i artikkel 92 nr. 3 i nevnte direktiv

I Del I skal ny § 2 a lyde:

§ 2 a Definisjoner

Med store foretak etter finansforetaksloven § 1-5 tiende ledd menes foretak som nevnt i § 1 første ledd som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 146.

Med mindre og ikke-komplekse foretak etter finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd menes foretak som nevnt i § 1 første ledd som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 145.

§ 8 oppheves.

§ 10 første ledd skal lyde:

Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, jf.  finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42, skal en plan for økning av ren kjernekapitaldekning oversendes Finanstilsynet senest fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger. Planen skal minst inneholde følgende:

  1. estimat over inntekter og kostnader og en prognose for balansen, og
  2. en plan og tidsramme for å øke foretakets kapitaldekning for å oppfylle det kombinerte bufferkravet.

§ 10 tredje ledd skal lyde:

Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i annet ledd bokstav a, d, e og f og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor. Faktoren skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital utover minstekrav og tilleggskrav til kapital etter finansforetaksloven § 14-1 og verdipapirhandelloven § 9-40 utgjør i prosent av det kombinerte kapitalbufferkravet, slik at faktoren skal være:

a) 0 når andelen er fra 0 inntil 25 prosent,

b) 0,2 når andelen er fra 25 inntil 50 prosent,

c) 0,4 når andelen er fra 50 inntil 75 prosent, og

d) 0,6 når andelen er fra 75 inntil 100 prosent.

Nytt § 18 femte ledd skal lyde:

            For foretak som nevnt i § 18 og som skal konsolideres etter CRR artikkel 11 til 24, kommer ikke finansforetaksloven § 18-2 første ledd bokstav a, annet og tredje ledd til anvendelse.

§ 20 første og annet ledd skal lyde:

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18, skal foreta konsolidering etter CRR artikkel 11 til 24.

Foretaket skal foreta full konsolidering dersom det har felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18.

§ 21 første ledd skal lyde:

             Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved anvendelse av soliditets- og sikkerhetskravene som følger av finansforetaksloven § 13-7, § 13-12, § 14-1 til § 14-4 og § 14-6 tredje ledd bokstav b og verdipapirhandelloven § 9-40, § 9-41, § 9-42, § 9-43, § 9-45 og § 9-47 sjette ledd. Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, skal i tillegg foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som forestår den virksomhet samarbeidet omfatter, og som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak

§ 29 skal lyde:

Denne delen fastsetter fremgangsmåte og kriterier for å fastsette hvilke foretak som skal pålegges et høyere krav til ren kjernekapital, fordi de er systemviktige og har særlig stor betydning for det finansielle systemet og realøkonomien. Slike systemviktige foretak skal ha et høyere krav til ren kjernekapital for å ha en større tapsbærende evne, og dermed redusere sannsynligheten for at foretakene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien.

I § 30 skal overskriften lyde:

§ 30 Identifisering av foretak som er systemviktige i Norge

§ 41 skal lyde:

§ 41 Krav til separate kontrollfunksjoner

Store foretak og foretak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, må ha egne kontrollfunksjoner for henholdsvis risikokontroll og etterlevelse som rapporterer til daglig leder.

§ 44 skal lyde:
§ 44 Unntak ved beregning av engasjementsbeløp etter CRR artikkel 400(2)

Ved anvendelse av CRR artikkel 395(1) kan følgende engasjementer unntas helt eller delvis med:

a) 90 prosent av engasjementsbeløpet for obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene i CRR artikkel 129(1), (3) og (6) forutsatt at samlet engasjement med en motpart ikke overstiger 250 prosent av foretakets kjernekapital. Dette gjelder ikke for engasjementer nevnt i bokstav c.

b) 85 prosent av engasjementsbeløpet for norske kommuner og selskaper omfattet av lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Engasjementer med regionale og lokale myndigheter i andre EØS-stater kan unntas etter regler bestemt av vedkommende nasjonale myndigheter.

c) 100 prosent av engasjementsbeløpet for datterselskaper og 85 prosent fra øvrige finansforetak i samme konsern, forutsatt at foretakene er undergitt tilsyn på konsolidert grunnlag.

d) 100 prosent av engasjementsbeløpet dersom engasjementet er med et finansforetak som gjøres opp innen påfølgende virkedag, forutsatt at engasjementet er notert i NOK, DKK eller SEK, og ikke inngår i motpartens ansvarlige kapital.

 

II

I forskrift 9. desember 2016 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 9-2 annet ledd skal lyde:

Styremedlemmer i finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 200 milliarder kroner beregnet etter reglene i CRR/CRD IV-forskriften § 30 fjerde ledd, eller i finansforetak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, kan ikke inneha flere styreverv enn én av følgende kombinasjoner

a) lederstilling i et annet foretak og to verv som styremedlem eller varamedlem
b) fire verv som styremedlem eller varamedlem.

§ 11-8 skal lyde:

§ 11-8 Endringer i ansvarlig kapital og konvertibel gjeld

Finansforetaksloven § 11-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende for etterstilte gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, det vil si konvertibel gjeld med prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4 .

Finansforetaksloven § 11-2 annet ledd (krav til samtykke) gjelder ikke ved opptak av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak.

Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av annen godkjent kjernekapital, tilleggskapital og gjeldsinstrumenter som kan dekke brukes til å minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd, krever ikke samtykke fra Finanstilsynet forutsatt opptak av ny kapital der den nye kapitalen

a) er av samme eller bedre kvalitet

b) minst tilsvarer planlagt tilbakekjøpt eller varslet innfridd beløp

c) tas opp før eksisterende kapital med bindende virkning varsles innfridd

d) ikke har vilkår som gir en negativ effekt på foretakets mulighet til å opprettholde lønnsomheten.

§§ 15-1 til 15-6 skal lyde:

§ 15-1 Virkeområde og generelle krav til godtgjørelsesordninger

Holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for alle ansatte som er tilpasset foretakets størrelse og organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Godtgjørelsesordningen skal ha særlige regler for ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Foretaket skal vurdere å la de særlige reglene gjelde for alle ansatte i foretaket.

Foretaket skal offentliggjøre på sine hjemmesider hvordan det oppfyller kravene til godtgjørelsesordning etter finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her.

Godtgjørelse omfatter alle godtgjørelser og fordeler til en ansatt, herunder lønn og andre kontantgodtgjørelser, naturalytelser, godtgjørelse i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter, tegningsretter og opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i foretaket eller i andre foretak innenfor samme konsern. pensjonsordninger og sluttvederlag.

Godtgjørelsesordninger skal oppfylle følgende generelle krav:

a) godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med og fremme forsvarlig og effektiv styring av risiko, og motvirke for høy risikotaking

b) godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, mål og langsiktige interesser, og bidra til å unngå interessekonflikter

c) styret skal fastsette og regelmessig evaluere prinsippene for godtgjørelsesordningen, og ha ansvar for å overvåke praktiseringen av den

d) minst én gang i året skal det gjennomføres en uavhengig intern kontroll av om praktiseringen av godtgjørelsesordningen er i tråd med styrets fastsatte prinsipper og retningslinjer

e) ansatte som utfører kontrollfunksjoner, skal være uavhengig av forretningsområdene de kontrollerer, ha tilstrekkelig myndighet til å utføre sine oppgaver, og godtgjøres i samsvar med måloppnåelse knyttet til deres funksjoner uavhengig av resultatet i forretningsområdet de kontrollerer

f) godtgjørelsen til øverste ledelse i risikostyrings- og etterlevelsesfunksjonene skal være underlagt direkte tilsyn av godtgjørelsesutvalget, eller av styret dersom et godtgjørelsesutvalg ikke er opprettet

g) godtgjørelsesordningen skal skille klart mellom kriteriene for å fastsette henholdsvis fast og variabel godtgjørelse, slik at

a. den faste godtgjørelsen primært fastsettes på bakgrunn av relevant erfaring og avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver, og

b. den variable godtgjørelsen gjenspeiler bærekraftige og risikotilpassede prestasjoner, samt prestasjoner utover det som kreves for å oppfylle avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver.

 

§ 15-2 Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil

Som ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil regnes:

a) medlemmer av styret og daglig ledelse

b) ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter,

c) ansatte som har rett til en betydelig godtgjørelse i det forutgående regnskapsåret, forutsatt at

i. samlet godtgjørelse til den ansatte er lik eller høyere enn 500 000 euro, og er lik eller høyere enn gjennomsnittlig godtgjørelse til personer som nevnt i bokstav a, og

ii.  den ansatte utfører arbeid i en vesentlig forretningsenhet og arbeidets art har vesentlig innflytelse på forretningsenhetens risikoprofil.

 

§ 15-3 Godtgjørelsesutvalg

Foretak som ikke er mindre og ikke-komplekse etter CRR/CRD IV-forskriften § 2 a annet ledd, skal ha et eget godtgjørelsesutvalg. Godtgjørelsesutvalget skal være sammensatt på en slik måte at det skal kunne foreta en sakkyndig og uavhengig vurdering av godtgjørelsesordningene, praktiseringen av disse og incentivene for styring av risiko, kapital og likviditet slike ordninger medfører.

Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle beslutninger om godtgjørelse som skal treffes av styret. Leder og medlemmer av godtgjørelsesutvalget skal bestå av medlemmer av styret som ikke deltar i den daglige ledelsen av det aktuelle foretaket. I foretak der ansatte inngår i styret etter finansforetaksloven § 8-4, skal godtgjørelsesutvalget ha én eller flere representanter for de ansatte. Godtgjørelsesutvalget skal ved saksforberedelsen ta hensyn til de langsiktige interessene til aksje- eller egenkapitalbeviseiere, investorer og andre interessenter i foretaket, og til allmenhetens interesser. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.

 

§ 15-4 Krav til variabel godtgjørelse

For variabel godtgjørelse til ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil gjelder bestemmelsene i paragrafen her i tillegg til og på samme vilkår som de generelle kravene til godtgjørelsesordninger som følger av § 15-1 fjerde ledd.

For godtgjørelse som er resultatavhengig, skal den totale godtgjørelsen baseres på en kombinert vurdering av personens finansielle og ikke-finansielle resultater og resultatene for den aktuelle forretningsenheten, samt foretakets totale resultater.

Resultatvurderingen etter annet ledd skal baseres på en flerårsperiode som sikrer at vurderingen skjer på grunnlag av resultater over tid, og at faktisk utbetaling av resultatbaserte godtgjørelseselementer fordeles over en periode som tar hensyn til foretakets underliggende konjunktursyklus og forretningsrisikoer.

Total variabel godtgjørelse skal ikke redusere foretakets evne til å styrke sitt kapitalgrunnlag.

Garantert variabel godtgjørelse skal ikke inngå som en del av foretakets vanlige godtgjørelsesordning. Garantert variabel godtgjørelse kan likevel i særlige tilfelle avtales ved nyansettelser, forutsatt at den garanterte variable godtgjørelsen er begrenset til det første året etter ansettelsen, og at foretaket har et tilstrekkelig solid kapitalgrunnlag.

Sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse skal være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen i sin helhet.

For daglig leder og ansatte med lederansvar for foretakets kontrollfunksjoner eller vesentlige forretningsenheter i en bank skal det fastsettes at variabel godtgjørelse ikke kan utgjøre mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen. For øvrig skal den variable godtgjørelsen ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den faste godtgjørelsen. Generalforsamlingen eller tilsvarende organ kan likevel beslutte at variabel godtgjørelse kan utgjøre inntil 200 prosent av den faste godtgjørelsen, forutsatt at:

a) styret i foretaket har gitt en begrunnet anbefaling av løsningen og omfanget, herunder skal anbefalingen angi antall personer som vil omfattes, og deres arbeidsområde, samt forventet effekt på krav om et forsvarlig kapitalgrunnlag

b) generalforsamlingens beslutning er gitt med tilslutning fra minst to tredeler av de stemmene som er representert, men dersom mindre enn 50 prosent av eierne er representert i generalforsamlingen, kreves tilslutning fra 75 prosent av de stemmene som er representert

c) styret i innkalling til generalforsamling opplyser om at det vil bli anmodet om å treffe vedtak om at variabel godtgjørelse kan utgjøre mer enn 100 prosent av fast godtgjørelse

d) foretaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om styrets anbefaling til generalforsamlingen eller til tilsvarende organ, og legger ved styrets anbefaling samt begrunner hvorfor en høyere andel av variabel godtgjørelse er i samsvar med lov- og forskriftsbestemte kapitalkrav

e) foretaket snarest mulig informerer Finanstilsynet om generalforsamlingens beslutning, herunder hvilke størrelser på variable godtgjørelser som er bestemt

f) personer som berøres av styrets anbefaling, ikke direkte eller indirekte kan stemme som aksjonær eller eier når styrets anbefaling behandles i generalforsamlingen eller i tilsvarende organ.

For inntil 25 prosent av den variable godtgjørelsen som utgjør instrumenter og hvis overføring til den ansatte er utsatt over en periode på minst fem år, kan foretak ved beregningen av forholdet mellom fast og variabel godtgjørelse etter syvende ledd benytte en neddiskonteringsfaktor som fastsettes av Finanstilsynet.

Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater eller forsømmelser ikke blir belønnet.

Godtgjørelsesavtaler knyttet til kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold må være i samsvar med foretakets langsiktige interesser, herunder hva gjelder tilbakeholds-, utsettelses-, resultats- og tilbakebetalingsordninger.

Metoden for måling av resultater som legges til grunn for beregningen av variable godtgjørelseselementer, skal justere for alle former for eksisterende og fremtidige risikoer, og det skal tas hensyn til kostnadene til nødvendig kapital og likviditet.

Fordelingen av variable godtgjørelseselementer internt i foretaket skal også ta hensyn til alle former for eksisterende eller fremtidige risikoer.

En vesentlig andel og minst halvparten av variabel godtgjørelse skal bestå av en kombinasjon av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, instrumenter knyttet til aksjeverdi eller andre instrumenter som ikke er kontantinstrumenter, og, hvis mulig, instrumenter som kvalifiserer til annen godkjent kjernekapital eller ansvarlig lånekapital, eller andre instrumenter som fullt ut kan konverteres til ren kjernekapital eller nedskrives og som i hvert enkelt tilfelle avspeiler foretakets kredittverdighet ved fortsatt drift og er egnet til å benyttes som variabel godtgjørelse. Instrumentene skal være omfattet av en tilbakeholdsordning som samordner incentivene med foretakets langsiktige interesser. Dette gjelder uansett om instrumentene er omfattet av en utsettelsesperiode etter fjortende ledd eller ikke.

En betydelig andel og minst 40 prosent av samlet variabel godtgjørelse skal utsettes utbetalt eller overført med bindende virkning over en periode på minst fire eller fem år. For medlemmer av styret og daglig ledelse i store foretak som nevnt i CRR/CRD IV-forskriften § 2 a første ledd, skal utsettelsesperioden etter første punktum være minst fem år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et særlig stort beløp sett i lys av blant annet foretakets virksomhet og lønnsnivået i foretaket, skal minst 60 prosent av samlet variabel godtgjørelse utsettes. Utsettelsesperioden skal fastsettes ut fra foretakets underliggende forretningssyklus, og virksomhetens art og risiko samt den aktuelle personens arbeidsoppgaver. Variabel godtgjørelse underlagt utsettelsesordninger skal ikke utbetales eller overføres med bindende virkning hyppigere enn årlig og skal være proporsjonalt fordelt over den aktuelle utsettelsesperioden. Utsatt variabel godtgjørelse skal også være omfattet av tilbakeholdsordning som nevnt i trettende ledd annet punktum.

Variabel godtgjørelse, inkludert utsatt variabel godtgjørelse, skal bare utbetales eller overføres med bindende virkning til den ansatte dersom det er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling, og berettiget ut fra foretakets, den aktuelle forretningsenhetens og den ansattes resultater. Dersom foretaket har et svakt eller negativt resultat, skal samlet variabel godtgjørelse reduseres vesentlig, sett hen til både nåværende godtgjørelse og reduksjoner i utbetaling av tidligere opptjente beløp blant annet gjennom fradrags- og tilbakebetalingsordninger. Foretakene skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag i og tilbakebetaling av opptil 100 prosent av den samlede variable godtgjørelsen. Slike kriterier skal særlig omfatte situasjoner der den ansatte deltok i eller var ansvarlig for adferd som resulterte i et betydelig tap for foretaket, eller hvor den ansatte ellers ikke opptrådte på en egnet og hensiktsmessig måte.

            Foretakets pensjonsordning skal være i samsvar med foretakets forretningsstrategi, overordnede mål, verdier og langsiktige interesser. Ved opphør av arbeidsforholdet før oppnådd pensjonsalder, skal eventuelle skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag holdes hos foretaket i form av instrumenter som omhandlet i trettende ledd i en periode på fem år. Når en ansatt med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil oppnår pensjonsalder, skal eventuell skjønnsmessig fastsatt pensjonsytelse i form av instrumenter som nevnt i trettende ledd først utbetales etter en periode på fem år.

Ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil skal ikke ha avtaler eller forsikringer som undergraver den risikoreduserende effekten av godtgjørelsesordningen, eller som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget godtgjørelse.

Variabel godtgjørelse skal ikke utbetales gjennom eierandeler i tilknyttede selskaper (indre selskap), eller gjennom andre finansielle ordninger eller metoder som innebærer en omgåelse av reglene om godtgjørelse i finansforetaksloven kapittel 15 og forskriften her eller av CRR, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd.

§ 15-5 Delvis unntak fra § 15-4 for visse foretak og grupper av ansatte

Bestemmelsene i § 15-4 syvende ledd annet og tredje punktum gjelder ikke for verdipapirforetak som kun har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 1, nr. 2, nr. 4, nr. 5, eller en kombinasjon av disse, ikke besitter kundemidler og ikke kan yte den tilknyttede tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter, og holdingselskap som kun eier slike verdipapirforetak.

For foretak som ikke er et stort foretak etter CRR/CRD IV-forskriften § 2 a første ledd og som over en fireårsperiode forut for inneværende regnskapsår på ikke-konsolidert grunnlag har en gjennomsnittlig forvaltningskapital på 5 milliarder euro eller mindre, gjelder ikke § 15-4 trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.

Finanstilsynet kan i enkeltvedtak senke terskelverdien på 5 milliarder euro som nevnt i annet ledd hvis foretaket ikke er et stort foretak etter CRR/CRD IV-forskriften § 2 a første ledd, og det anses som hensiktsmessig ut fra arten, omfanget og kompleksiteten i foretakets virksomhet, interne organisasjon eller forhold ved konsernet foretaket er en del av.

For ansatte med vesentlig innvirkning foretakets risikoprofil med en årlig variabel godtgjørelse på inntil 20 000 euro og som ikke utgjør mer enn en tredjedel av den ansattes samlede årlige godtgjørelse, gjelder ikke § 15-4 trettende og fjortende ledd, og sekstende ledd annet og tredje punktum.

 
§ 15-6 Særregler for foretak som mottar statlig støtte

Dersom et foretak mottar ekstraordinær statlig støtte, herunder støtte etter finansforetaksloven § 20-28, gjelder følgende krav i tillegg til § 15-1 og § 15-2:

a) variabel godtgjørelse skal begrenses til en andel av nettoinntekt når slik godtgjørelse er uforenlig med ivaretakelse av et forsvarlig kapitalgrunnlag og en rettidig avvikling av statlige støttetiltak

b) Finanstilsynet kan gi foretak pålegg om å justere sin godtgjørelsesordning på en måte som er i samsvar med forsvarlig risikostyring og langsiktig vekst, herunder kan det settes grenser for godtgjørelse til medlemmer av styret og daglig ledelse.

c) variabel godtgjørelse skal ikke utbetales til medlemmer av styret og daglig ledelse med mindre det kan begrunnes.

§ 15-7 oppheves. § 15-8 blir § 15-7 og skal lyde:

§ 15-7 Pålegg og sanksjoner

Finanstilsynet kan gi foretak som nevnt i § 15-1 første ledd pålegg om utforming, endring og reversering av godtgjørelsesordning. Finanstilsynet kan sette kvantitative grenser for foretakets omfang av variabel godtgjørelse i forhold til foretakets nettoinntekt for å sikre kapitalgrunnlaget i foretaket.

Hvis et pålegg fra Finanstilsynet med hjemmel i denne forskriften ikke blir etterkommet, kan tilsynet fastsette at foretaket skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Finanstilsynet kan fastsette pålegg om avståelse fra variabel godtgjørelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

 

§ 17-3 Beregning av terskelverdi for krav til mellomliggende morforetak for datterforetak i tredjelandskonsern

Ved vurderingen av om tredjelandets forvaltningskapital innenfor EØS er mer enn 40 milliarder euro etter finansforetaksloven § 17-8 a, skal det tas utgangspunkt i summen av:

a) forvaltningskapitalen til banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak etablert innenfor EØS som inngår i tredjelandskonsernet på konsolidert eller ikke-konsolidert grunnlag

b) forvaltningskapitalen i tredjelandskonsernets filialer av banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak som har tillatelse til å drive virksomhet innenfor EØS.

 

I kapittel 20 del II skal ny § 20-3 a lyde:

§ 20-3 a Tilrettelegging for nedskrivning og konvertering

Vilkår som gir hjemmel for nedskrivning eller konvertering i avtaler undergitt loven i stat utenfor EØS som nevnt i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd skal sikre at kreditoren eller avtaleparten godtar å være bundet av en eventuell reduksjon i hovedstol eller utestående beløp, eller av konverteringer eller annulleringer som følger av vedtak om nedskrivning og konvertering.

Finanstilsynet kan unnta foretak fra kravet i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd når foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld kun består av et tapsabsorberingsbeløp, forutsatt at minstekravet i sin helhet kan oppfylles med kapital -og gjeldsinstrumenter som ikke omfattes av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd.

Dersom et foretak anser at det juridisk eller på annen måte i praksis ikke er mulig å ta inn avtalevilkår i samsvar med finansforetaksloven § 20-10 annet ledd og første ledd i paragrafen her, skal foretaket begrunne dette i melding til Finanstilsynet og samtidig spesifisere hvor i kreditorhierarkiet det aktuelle kapital -og gjeldsinstrumentet inngår. Første punktum gjelder kun for usikrede obligasjoner og andre usikrede omsettelige gjeldsinstrumenter med prioritet som nevnt i finansforetaksloven § 20-32 nr. 3. Finanstilsynet kan innen rimelig tid etter mottak av meldingen be om ytterligere opplysninger for å kunne vurdere eventuelle konsekvenser for muligheten til å krisehåndtere foretaket.

Foretakets plikt til å oppfylle finansforetaksloven § 20-10 annet ledd suspenderes når melding etter tredje ledd er mottatt hos Finanstilsynet. Hvis Finanstilsynet likevel vurderer at det er mulig å ta inn avtalevilkårene, skal Finanstilsynet kreve dette innen rimelig tid etter mottak av melding etter tredje ledd. Finanstilsynet kan også kreve at foretaket endrer sin praksis for bruk av unntaket i tredje ledd første punktum.

Finanstilsynet skal vurdere muligheten til å krisehåndtere et foretak, herunder etter finansforetaksloven § 20-37, og vurdere behov for pålegg etter finansforetaksloven § 20-6 a hvis mer enn ti prosent av en gjeldsklasse som omfatter konvertibel gjeld, består av:

a) avtaler eller instrumenter som ikke inneholder kontraktsvilkår som nevnt i finansforetaksloven § 20-10 annet ledd

b) innskudd og gjeld som er unntatt fra intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 første ledd

c) gjeld som kan unntas fra intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 fjerde ledd.

Avtaler eller instrumenter omfattet av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd og som ikke oppfyller krav om vilkår som gir hjemmel for nedskriving eller konvertering, eller er unntatt fra krav om slike vilkår, kan ikke benyttes til å oppfylle foretakets minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld.

§ 20-4 første ledd skal lyde:

Minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 skal beregnes etter en risikovektet og en uvektet metode. Det risikovektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter risikovektet metode. Det uvektede minstekravet skal være summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp etter uvektet metode. Minstekravet skal være oppfylt etter både risikovektet og uvektet metode.

 

§ 20-4 annet til fjerde ledd skal lyde:

En krisehåndteringsenhet som er del av et konsern med forvaltningskapital høyere enn 100 milliarder euro (europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter), skal minst ha et risikovektet minstekrav på 13,5 prosent, og et uvektet minstekrav på fem prosent.

Finanstilsynet kan bestemme at krav etter annet ledd også skal gjelde for krisehåndteringsenheter i konsern med forvaltningskapital mindre enn 100 milliarder euro, hvor det med rimelig grad av sannsynlighet kan medføre en systemrisiko hvis enheten blir kriserammet (nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter).

Finanstilsynet skal vurdere om minstekravet for et foretak som etter krisetiltaksplanen skal avvikles, skal begrenses til kun å bestå av et tapsabsorberingsbeløp etter § 20-5. I vurderingen skal Finanstilsynet ta hensyn til virkningen på finansiell stabilitet og risikoen for smitte til det øvrige finansielle systemet.

 § 20-5 skal lyde:

§ 20-5 Tapsabsorberingsbeløp

Tapsabsorberingsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag.

Tapsabsorberingsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel.

Dersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av finansforetaksloven § 11-7, jf. finansforetaksloven § 20-9 fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av tapsabsorberingsbeløp justeres for dette.

§ 20-6 skal lyde:

§ 20-6 Rekapitaliseringsbeløp

Rekapitaliseringsbeløpet skal fastsettes på grunnlag av behov identifisert i krisetiltaksplanen for de foretak som etter krisetiltaksplanen skal krisehåndteres.

Rekapitaliseringsbeløpet etter risikovektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik summen av minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med risikovektet beregningsgrunnlag.

Rekapitaliseringsbeløpet etter uvektet metode skal fastsettes som en prosentsats lik minstekravet til uvektet kjernekapitaldekning etter CRR artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2 første ledd, og skal oppfylles med et beløp som tilsvarer prosentsatsen multiplisert med eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel.

Ved fastsettelse av rekapitaliseringsbeløp etter første ledd skal Finanstilsynet ta utgangspunkt i oppdaterte beregningsgrunnlag og eksponeringsmål justert for eventuelle krisetiltak som fastsatt i krisetiltaksplanen for foretaket, og justere den delen av rekapitaliseringsbeløpet som gjelder pålegg etter finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav b, slik at det samsvarer med pålegget etter finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd slik dette vil være etter krisehåndteringen.

Finanstilsynet kan, dersom det er nødvendig for å sikre at foretaket etter en krisehåndtering opprettholder tilstrekkelig tillit i markedene i en periode på inntil ett år, fastsette et høyere risikovektet rekapitaliseringsbeløp enn det som følger av annet ledd. Tillegget for å opprettholde tillit i markedene skal tilsvare det kombinerte bufferkravet som skal gjelde etter anvendelse av krisetiltakene fratrukket kravet til motsyklisk buffer.

Tillegget for å opprettholde tillit i markedene etter femte ledd kan settes lavere eller høyere dersom dette etter gjennomføring av krisetiltakene er tilstrekkelig eller nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig tillit i markedene og å sikre ivaretakelse av foretakets kritiske økonomiske funksjoner og tilgang til markedsfinansiering, uten forutgående ekstraordinære offentlige støttetiltak med unntak av bruk av midler fra krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven § 20-52.

Dersom foretaket har eierandeler i kredittforetak som omfattes av finansforetaksloven § 11-7, jf. finansforetaksloven § 20-9 fjerde ledd, skal beregningsgrunnlag og eksponeringsmål for beregning av rekapitaliseringsbeløp justeres for dette.

§ 20-7 skal lyde:

§ 20-7 Krav om ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (prioritet)

Rekapitaliseringsbeløpet skal dekkes av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-25 og § 20-7a i forskriften her. Finanstilsynet kan fastsette et minstekrav til etterstillelse slik at summen av tapsabsorberingsbeløp og rekapitaliseringsbeløp helt eller delvis skal dekkes av ansvarlig kapital og etterstilt konvertibel gjeld, dvs. konvertibel gjeld med prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4.

For datterforetak av norske finansforetak, der det er fastsatt at morforetaket eller annen enhet i konsernet skal være krisehåndteringsenhet, skal kravet i første ledd oppfylles i tillegg til at ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7b i forskriften her, skal være utstedt direkte eller indirekte til konsernets krisehåndteringsenhet.

Krav til etterstillelse etter første ledd skal fastsettes slik at foretaket står overfor et samlet etterstillelseskrav på minst åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital. Ren kjernekapital som brukes for å oppfylle det kombinerte bufferkravet, kan telles med til dekning av foretakets samlede etterstillelseskrav.

For globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et lavere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd, dersom hensynet til at foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut enn ved en avvikling, ivaretas fullt ut. Kravet til etterstillelse kan ikke settes lavere enn det som følger av et samlet etterstillelseskrav på (1-(X1/X2)) x 8 prosent, der X1 er 3,5 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, og X2 er 18 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp og summen av det kombinerte kapitalbufferkravet.

For globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, kan Finanstilsynet fastsette et høyere krav til etterstillelse enn det som følger av tredje ledd. Kravet til etterstillelse kan ikke overstige det som følger av et samlet etterstillelseskrav på:

a) åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital eller

b) resultatet av A x 2 + B x 2 + C, der A og B er minstekravene til ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 14-1 første ledd og C er det kombinerte kapitalbufferkravet.

Der åtte prosent av samlet gjeld og ansvarlig kapital utgjør mer enn 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, skal krav til etterstillelse for europeiske systemkritiske krisehåndteringsenheter ikke overstige 27 prosent av samlet risikovektet engasjementsbeløp, gitt at  bruk av krisetiltaksfondet ikke vil være et alternativ under krisehåndtering.

Krav etter femte ledd skal bygge på en vurdering av om:

a) det foreligger vesentlig hindringer for krisehåndtering og i hvilken grad disse kan avhjelpes gjennom andre tiltak,

b) en gjennomføring av krisehåndteringsstrategien er vanskelig i lys av foretakets størrelse, kompleksitet, virksomhetsrisiko, juridiske organisering eller eierstruktur, og om

c) minstekrav i finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd reflekterer at krisehåndteringsenheten er blant de 20 prosent av foretak som krisehåndteringsmyndigheten fastsetter minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for, som utgjør størst risiko.

For øvrige foretak kan Finanstilsynet fastsette krav til etterstillelse etter reglene i femte ledd hvis det antas å være nødvendig for å hindre at eiere eller kreditorer kommer dårligere ut av en krisehåndtering enn ved en avvikling under offentlig administrasjon, jf. finansforetaksloven § 20-38. 

Før Finanstilsynet fastsetter høyere krav for øvrige foretak eller for mer enn 30 prosent av globalt systemviktige foretak og europeiske eller nasjonalt systemkritiske krisehåndteringsenheter som Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for, skal det tas hensyn til:

a) markedsdybden for krisehåndteringsenhetens ansvarlig kapitalinstrumenter og etterstilt konvertibel gjeld, prisingen av denne og tiden det vil ta for foretaket å oppfylle et vedtak om høyere krav, 

b) beholdning av konvertibel gjeld som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, og har gjenværende løpetid under ett år på tidspunktet for vedtak om høyere krav,

c) tilgangen til og beholdningen av instrumenter som oppfyller kravene i artikkel 72a i CRR, unntatt artikkel 72b nr. 2 bokstav (d),

d) om forpliktelser som er unntatt intern oppkapitalisering etter finansforetaksloven § 20-25 første og annet ledd, er betydelig. De unntatte forpliktelsene i første punktum må under normal insolvensbehandling ha samme eller lavere prioritet enn foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld. Dersom unntatte forpliktelser ikke overstiger fem prosent av foretakets ansvarlige kapital og konvertibel gjeld, skal beløpet ikke regnes som betydelig, 

e) krisehåndteringsenhetens forretnings- og finansieringsmodell, risikoprofil og stabilitet, i tillegg til dens evne til å bidra til økonomien, og

f) innvirkningen eventuelle restruktureringskostnader vil ha på foretakets rekapitalisering. 

 

Ny § 20-7a skal lyde:

 

§ 20-7 a Konvertibel gjeld

Konvertibel gjeld som skal dekke minstekravet etter § 20-9 første ledd skal oppfylle vilkårene angitt i CRR artikkel 72a, 72b med unntak av nr. 2 bokstav d og artikkel 72c.

Finanstilsynet kan gi tillatelse til at gjeld som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 72b nr. 3 og nr. 4, kan kvalifisere som konvertibel gjeld.  

Forpliktelser som oppstår fra gjeldsinstrumenter med innebygde derivater som oppfyller vilkårene i første ledd med unntak av CRR artikkel 72a (2) bokstav l, kan medregnes forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a) hovedstolen til forpliktelsen som oppstår fra gjeldsinstrumentet er kjent ved utstedelse, er konstant eller økende, og påvirkes ikke av egenskaper ved det innebygde derivatet. Forpliktelsen kan minst verdsettes daglig ved referanse til et aktivt og likvid marked for tilsvarende instrumenter uten kredittrisiko, i samsvar med CRR artikkel 104 og 105.

b) gjeldsinstrumentet har avtalevilkår som angir at verdien av krav i tilfelle insolvens eller krisehåndtering av utsteder er konstant eller økende, og overstiger ikke opprinnelig innbetalt beløp for forpliktelsen.

c) forpliktelsen skal ikke omfattes av motregningsavtaler, og verdsettelsen skal ikke foretas etter § 20-16.

Gjeld som utstedes av datterforetak til aksjeeier som ikke er en del av krisehåndteringskonsernet, og datterforetaket er en del av samme krisehåndteringskonsern som krisehåndteringsenheten, skal kvalifisere forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a) gjelden er utstedt i samsvar med § 20-7 b i forskriften her,

b) nedskrivning og konvertering av gjeld vil ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterselskapet, og

c) gjelden overstiger ikke:

i. summen av gjeld utstedt av foretak innen samme krisehåndteringskonsern og ansvarlig kapital utstedt etter finansforetaksloven § 20-25 bokstav a og b fratrukket

ii. beløp fastsatt i samsvar med finansforetaksforskriften § 20-9 andre ledd.

 

Ny § 20-7 b skal lyde:

§ 20-7 b Konvertibel gjeld for datterforetak

Datterforetak kan oppfylle minstekrav etter finansforetaksloven § 20-25 a, jf. finansforetaksloven § 20-9, med gjeld som:

a) er utstedt til og kjøpt av konsernets krisehåndteringsenhet direkte eller indirekte via andre enheter i samme konsern, eller som er utstedt til og ervervet av en eksisterende aksjonær som ikke er del av konsernet, forutsatt at intern oppkapitalisering ikke vil påvirke krisehåndteringsenhetens kontroll over datterforetaket,

b) oppfyller kravene som angitt i kapitalkravsforordningen artikkel 72a, unntatt artikkel 72a nr. 2 bokstav b, c, k, l og m og artikkel 72b nr. 3 til 5,

c) har prioritet som angitt i finansforetaksloven § 20-32 første ledd nr. 4,

d) kan være gjenstand for intern oppkapitalisering i samsvar med krisehåndteringsstrategien for konsernet,

e) er ervervet uten direkte eller indirekte finansiering fra det relevante datterforetaket,

f) har avtalevilkår som hverken eksplisitt eller indirekte gir kreditor rett til å kreve at datterforetaket innløser, tilbakebetaler eller kjøper tilbake gjelden før forfall, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og der datterforetaket heller ikke gir uttrykk for at gjelden vil bli førtidig innløst, tilbakebetalt eller kjøpt tilbake,

g) etter avtalevilkårene ikke gir innehaver rett til å kreve førtidig betaling av renter eller hovedstol, annet enn som ledd i insolvensbehandling eller oppløsning av datterforetaket, og

h) er gjenstand for renteberegning som ikke påvirkes av datterforetakets eller morforetakets kredittvurdering.

 

Ny § 20-7 c skal lyde:

20-7 c Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for datterforetak som ikke er krisehåndteringsenhet

Foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a og som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal til enhver tid oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 første ledd fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter § 20-6, og skal oppfylles med ansvarlig kapital og konvertibel gjeld som angitt i finansforetaksloven § 20-25a og § 20-7 b i forskriften her.

Finanstilsynet kan gi unntak fra kravet i første ledd dersom

a) både datterforetaket og krisehåndteringsenheten er etablert i samme medlemsstat og medlemmer av samme krisehåndteringskonsern,

b) krisehåndteringsenheten oppfyller kravene minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i første ledd,

c) det ikke er vesentlige praktiske eller juridiske hindre for en umiddelbar overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld fra krisehåndteringsenheten til datterforetaket,

e) krisehåndteringsenheten kan dokumentere for Finanstilsynet at datterforetaket er underlagt forsvarlig styring, og har garantert, med Finanstilsynets samtykke, for datterforetakets forpliktelser, eller at risikoen i datterforetaket er uten betydning,

f) krisehåndteringsenhetens rutiner for måling, vurdering og kontroll av risiko også dekker datterforetaket, og

g) krisehåndteringsenheten kontrollerer mer enn 50 prosent av stemmerettighetene i datterforetaket, eller har rett til å utpeke eller avsette et flertall av medlemmene i datterforetakets styre.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom vilkårene i annet ledd bokstav a, c og d er oppfylt av morforetaket og datterforetaket, og morforetaket oppfyller minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på konsolidert nivå.

Finanstilsynet kan også beslutte at foretak som er datterforetak av en krisehåndteringsenhet, men ikke selv er krisehåndteringsenhet, skal oppfylle minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld på individuelt nivå.

 

Ny § 20-7 d skal lyde:

§ 20-7 d Beregning av maksimalt disponeringsbeløp ved brudd på et risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7

Ved manglende oppfyllelse av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4 eller § 20-7, kan Finanstilsynet kun treffe beslutning som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 a annet ledd dersom:

a) foretaket oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, eller

b) foretaket ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet og den manglende oppfyllelsen av risikovektet krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld overstiger den manglende oppfyllelsen av det kombinerte kapitalbufferkravet.

Foretakene skal beregne maksimalt disponeringsbeløp som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 a annet ledd. Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i finansforetaksloven § 20-9 a annet ledd og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor.

Faktoren etter annet ledd skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle risikovektet minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i § 20-4, utgjør i prosent av det kombinerte bufferkravet. Ved brudd på krav til etterstillelse i § 20-7 fastsettes faktoren ut fra hvilken andel ren kjernekapital som ikke er benyttet til å oppfylle krav til etterstillelse utenom kapitalbufferkravet, dvs. som overstiger A x 2 + B x 2, jf. § 20-7 femte ledd, utgjør i prosent av kombinert bufferkrav. Faktoren skal være:

a) 0 når andelen er fra 0 inntil 25 prosent,

b) 0,2 når andelen er fra 25 inntil 50 prosent,

c) 0,4 når andelen er fra 50 inntil 75 prosent, og

d) 0,6 når andelen er fra 75 inntil 100 prosent.

 

§ 20-9 første ledd skal lyde:

Foretak som har fått fastsatt et minstekrav etter § 20-4 til § 20-6, eller § 20-7 andre ledd, og hvor krisetiltaksplanen angir at foretaket skal krisehåndteres skal minst årlig offentliggjøre informasjon om kravene og om kapitalen og gjelden som dekker kravene, herunder om løpetidsprofil og prioritetsrekkefølge.

 

Ny del II a skal ha overskriften: Del II A. Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser

 

I Del II A skal ny § 20-9 a lyde:

 

§ 20-9 a Suspensjon av betalings- og leveringsforpliktelser

            Finanstilsynet kan pålegge suspensjon etter finansforetaksloven § 20-35 første ledd første punktum dersom:

a) foretaket er eller ventes å bli kriserammet, jf. finansforetaksloven § 20-15 annet ledd

b) det ikke er rimelig utsikt til at private tiltak kan forhindre at foretaket blir kriserammet

c) det anses som nødvendig å gi pålegg om suspensjon for å unngå ytterligere forverring av foretakets økonomiske situasjon

d) pålegg om suspensjon er nødvendig for enten å kunne vurdere om allmenne interesser er til stede etter finansforetaksloven § 20-15 første ledd bokstav c, eller for å kunne velge hensiktsmessige krisetiltak etter finansforetaksloven § 20-19.

Betalings- eller leveringsforpliktelser med opprinnelig oppfyllelsesfrist i løpet av suspensjonsperioden skal oppfylles umiddelbart etter at suspensjonen har utløpt etter finansforetaksloven § 20-36 første ledd tredje punktum.

Finanstilsynet skal straks offentliggjøre vedtaket om suspensjon, herunder fastsatte vilkår og vedtakets varighet.   

Ny § 20-9 b skal lyde:

§ 20-9 b Avtalevilkår om anerkjennelse av suspensjonsadgang mv.

            Vilkår om anerkjennelse av Finanstilsynets suspensjonsadgang som nevnt i finansforetaksloven §§ 20-35 femte og sjette ledd og 20-36 femte og sjette ledd, skal også sikre at avtaleparten godtar seg bundet av endringer og begrensninger i kontraktsforholdet som følger av finansforetaksloven § 20-34.

Ny del III a skal ha overskriften: DEL III A. Avvikling under offentlig administrasjon

I Del III A skal ny § 20-10A lyde:

§ 20-10 a Administrasjonsstyrets inntreden i avtaler om elektroniske signatur og eID

Ved avvikling under offentlig administrasjon av foretak som tilbyr sine kunder elektronisk signatur og eID, trer administrasjonsstyret uten særskilt vedtakelse inn i avtaler om elektroniske signaturer og eID. Automatisk inntreden etter første punktum omfatter de avtaler som er nødvendige for å videreføre allerede utstedte elektroniske signaturer og eID tilbudt av banken under avvikling. Dette gjelder likevel ikke dersom administrasjonsstyret senest fire uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene. Erklæring etter tredje punktum kan tidligst meddeles tre uker etter dagen for vedtaket om avvikling under offentlig administrasjon.

Administrasjonsstyret skal sørge for å opprettholde nødvendige funksjoner som sikrer kundenes bruk av elektronisk signaturer og eID i samsvar med kundenes inngåtte avtale om elektronisk signaturer og eID, frem til administrasjonsstyret eventuelt erklærer at det ikke vil tre inn i avtalene etter første ledd tredje punktum.

Administrasjonsstyret og Bankenes sikringsfond skal om nødvendig inngå nødvendige avtaler om opprettholdelse av lovpålagte funksjoner knyttet til utstedte elektroniske signaturer og eID etter avvikling av administrasjonsboet.


§ 20-11 skal lyde:

Kravet om lavere prioritet som nevnt i § 20-7 første ledd skal være oppfylt innen 1. januar 2024. Frem til denne datoen skal Finanstilsynet følge opp foretakenes planer for utstedelse av instrumenter som tilfredsstiller kravet, herunder fastsette mellomliggende nivåer for oppfyllelse av kravet per 1. januar 2022 som skal sikre lineær oppbygging mot sluttkravet.

 

§ 23-2 oppheves.

 

III

  1. Reglene i § 9-2 annet ledd om maksimalt antall verv gjelder kun for styremedlemmer som nyoppnevnes eller gjenoppnevnes etter 1. januar 2023.
  2. Reglene i § 11-8 første ledd gjelder ikke for opptak av gjeldsinstrumenter som kan brukes til å dekke minstekravet etter finansforetaksloven § 20-9 første ledd som gjennomføres før ordinær generalforsamling for 2023.
  3. Reglene i §§ 15-1 til 15-6 om krav til godtgjørelsesordninger gjelder fra 1. januar 2023.
  4. Reglene i § 20-3 a gjelder for forpliktelser omfattet av finansforetaksloven § 20-10 annet ledd som utstedes eller inngås etter 1. juni 2022.
  5. Reglene i finansforetaksloven §§ 20-35 femte ledd og 20-36 femte ledd gjelder finansielle avtaler som etablerer en ny forpliktelse eller vesentlig endrer en eksisterende forpliktelse etter 1. juni 2022.

                                                          

IV

Forskriften trer i kraft 1. juni 2022.