Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Halvårsrapport for arbeids- og sosialpolitikk i EU, høst 2018

Rapport fra arbeids- og sosialråd Mona Næss, EU-delegasjonen

Innhold

  1. Innledning – generelt om EUs mål, politikk og samarbeid på arbeids- og sosialområdet. 
  2. Arbeidsmarkedssituasjonen i EU.
  3. Fattigdomsbekjempelse og sosialpolitikk. 
  4. European Social Fund Plus (ESF +). 
  5. Kort om det østerrikske formannskapet 2. halvår 2018 og prioriteringer for det rumenske formannskapet 
  6. Trilogforhandlinger om forslaget til endringer til trygdeforordningen. 
  7. EUs arbeid for å styrke vernet mot kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet. 
  8. Enighet om nytt direktiv om å bedre balansen mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner 
  9. Politisk enighet i rådet om rekommandasjon om (utvidet) adgang til sosial trygghet. 
  10. Trilogforhandlinger om å etablere et European Labour Authority (ELA). 
  11. Trilogforhandlinger om nytt direktiv om mer åpenhet og forutsigbarhet i arbeidsforholdene. 
  12. Forslag om direktiv for å beskytte varslere. 

1.    Innledning – generelt om EUs mål, politikk og samarbeid på arbeids- og sosialområdet

EUs medlemsstater fortsatte den jevne forbedringen i arbeidsmarkedet i siste halvår 2018. Det er fortsatt store forskjeller mellom landene, men både jobbskapingen og sysselsettingen øker i så å si alle landene. Ungdoms- og langtidsledighet er høy, særlig i land som Spania og Hellas. Kampen mot ungdoms- og langtidsledighet har høy prioritet. Å sikre tilgangen til kvalitets- og inkluderende utdanning, og å bedre investeringer i nasjonale utdanningssystemer og kompetanse står også svært høyt på dagsorden i EU.

Det er stort fokus på at arbeidslivet er i endring, med demografi, teknologi og globalisering som de viktigste driverne for endring. Diskusjonen tar blant annet utgangspunkt i det som ble beskrevet i 2017 i   Reflection-paper-social-dimension-europe_. Her reises spørsmålet om hvordan EU skal opprettholde dagens levestandarder, skape flere og bedre arbeidsplasser, utstyre mennesker med de rette ferdighetene og skape større enhet i samfunnet, i lys av morgendagens samfunn og arbeidsliv. I forordet heter det blant annet:

«Our shared social aspiration is one way to regain support and take control of our future. Europe is home to the most equal societies in the world — a reality that is hugely valued across the Union. »

Dokumentet setter opp tre mulige veier fremover: Å begrense den sosiale dimensjonen til kun å omfatte den frie bevegelsen, å la de land som ønsker å gjøre mer på det sosiale området få adgang til det, eller å lage en sterkere sosial union bestående av 27 land. Den endelige beslutningen om veivalget er ikke tatt, men i denne sammenhengen er det verdt å minne om Den Europeiske Sosiale Søylen som ble proklamert i Gøteborg i november 2017. På tross av at dokumentet ikke er rettslig bindende i seg selv, omtales det som et kompass for veien videre for utviklingen av EUs sosiale dimensjon. Målene og prinsippene i den sosiale søylen er tydelig til stede både i regelverksforslagene, i koordineringspolitikken og i utviklingen av de økonomiske virkemidlene i 2018. 

Store deler av arbeids- og sosialområdet er ikke gjenstand for felles lovgiving i EU-landene, og er heller ikke (direkte) en del av EØS-avtalen. Det er medlemslandene som har kompetansen når det gjelder blant annet arbeidsmarkedspolitikk, pensjons- og trygdepolitikk og sosialpolitikk. På disse områdene brukes andre virkemidler i samarbeidet mellom EU-landene. Dette samarbeidet foregår kontinuerlig i medlemsstatene og i EUs institusjoner, og det er temmelig omfattende. Man blir enige om felles mål, trekker opp retningslinjer, rapporterer om resultater og utarbeider strategier, handlingsplaner og lignende. På denne måten koordinerer EU arbeidslivs- og sosialpolitikken i medlemsstatene, og kan legge føringer og sette opp mål for ambisjonene. Men hovedtyngden av virkemidlene på området, og dermed gjennomføringen, forblir et klart nasjonalt ansvar. Man bruker gjerne betegnelsen «Den åpne koordinasjonsmetode» om dette. Et eksempel er «European Semester» - dvs. den årlige runden med koordinering av økonomi og arbeidsmarkedet. I annet halvår 2018 har det vært fokus på å gjennomføre søylen om sosiale rettigheter blant annet ved å innarbeide flere av de ulike prinsippene som indikatorer for måldokumenter i denne European Semester syklusen.

Den Europeiske Søylen blir også fulgt opp ved at det blir henvist til den i konkrete regelverksforslag og på andre måter. I løpet av siste halvår 2018 har det vært klar fremgang i forhandlingene i EU om flere nye regler som henviser til søylen. Det gjelder blant annet direktivforslaget om transparente og forutsigbare arbeidsvilkår (fremsatt i desember 2017) og forslaget om en rådsanbefaling om tilgang til sosial beskyttelse for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende (fremsatt i mars 2018). Begge disse initiativene viser til den sosiale søylen, og adresserer på ulike felt det moderne arbeidslivet og nye tilknytningsformer i arbeid. Begge omtales nærmere i rapporten.

I annet halvår 2018 har det vært et særlig fokus på mobilitet over landegrensene. Brexit kan illustrere dette da britenes ønske om å forlate EU på mange måter skyldes motstand mot prinsippene om fri bevegelse av personer. I 2018 ble Storbritannia og EU enige om en «skilsmissavtale», men den ble senere stemt ned i det britiske parlamentet. Saken har ennå ikke fått sin løsning, og gir i skrivende stund stor risiko for at Storbritannia kan forlate EU den 30. mars i år uten en avtale (et "no-deal" scenario). Det pågår omfattende arbeid i EU og i medlemsstatene med ulike beredskapsforslag blant annet når det gjelder oppholdsregler og mulig videreføring av blant annet trygderettigheter.

En annen stor sak om grensekryssende mobilitet, har vært forhandlingene om forslaget om å etablere et «European Labour Authority (ELA). Siden forslaget ble fremsatt i mars 2018, har det hatt en betydelig fremdrift i EUs organer, og er nå (antakelig) i siste fasen av trilogforhandlinger.  

Endringer i Trygdekoordineringsforordningen omfattes også av EUs ønske om å forbedre og forenkle regler om grensekryssende aktiviteter. På dette området er ikke enigheten innad i henholdsvis Råd og Parlament like solid, noe som kan bidra til å komplisere saken, selv om partene sitter i trilogforhandlinger også her.

På arbeidsmiljøfeltet har det igjen vært størst fokus på reguleringer av vern mot kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet. Den 11. oktober 2018 ble det enighet i trilogforhandlingene mellom Europa-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet om lovgivning som omfatter ytterligere åtte kreftfremkallende kjemikalier, inkludert dieselutslipp («Second batch»). I følge pressemeldinger fra Europakommisjonen, vil dette sikre bedre beskyttelse for mange arbeidstakere i kjemi-, metall- og bilindustrien, profesjonelle sjåfører, byggearbeidere og arbeidstakere i havne- og lagerbransjen. Deretter fortsatte lovgiverne i hurtig tempo, og den 29. januar 2019 ble de enige om tredje runde («Third Batch»), som omfatter enda 5 nye stoffer.

Helt på tampen av året varslet Europakommisjonen at de i framtiden ønsker å utvide bruken av flertallsavgjørelser ved vedtakelse av regelverk på det «sosiale» området. I dag er kvalifisert flertall brukt i de aller fleste regelverkssaker, men det er fortsatt unntak for dette på sosialområdet, både for vern mot oppsigelse og diskrimineringsfeltet.  Kommisjonen viser til at raske endringer på arbeidsmarkedet og i samfunnet knyttet til globalisering, digitalisering, endrede arbeidsmønstre og demografisk utvikling nå tilsier raskere handling. For at EU skal kunne handle effektivt, er det etter Kommisjonens oppfatning behov for at kvalifisert flertall benyttes på alle områdene innenfor sosialpolitikken. Se mer HER

2. Arbeidsmarkedssituasjonen i EU

Sysselsetting

Sysselsettingsveksten i EU fortsatte i tredje kvartal 2018, men i et noe langsommere tempo. Forbedringene i sysselsettingen fremkommer tydeligere i antall arbeidstakere enn i antall arbeidstimer. Det totale antall arbeidstimer i EU er ennå ikke på 2008-nivået selv om også det fortsatte å øke. Det er fortsatt et stort antall ufrivillige deltidsansatte (dvs. deltidsarbeidere som ønsker å jobbe mer). Se mer her:  Draft Joint Employment Report 2019

Det er nå mer enn 239 millioner sysselsatte i EU, hvorav 158 millioner i euroområdet. Dette er rekordnivåer, med nesten 3 millioner flere sysselsatte i Q3 2018 enn året før. Sysselsettingen har vokst i tjuefire kvartaler på rad i EU, og økte i alle medlemsstater sammenlignet med tredje kvartal 2017. Dette gjelder særlig for Malta (4,9%), Luxembourg (3,8%), Kypros (3,7%) og Irland (3,4%). Flere land fikk imidlertid en reduksjon sammenlignet med annet kvartal i 2018: Estland (-0,8%), Italia (-0,3%), Bulgaria, Kroatia, Polen (-0,2%) og Romania (-0,1%).

Sysselsettingen i EU økte i alle sektorer unntatt landbruk sammenlignet med samme kvartal året før. Tjenestesektoren hadde størst vekst, mens industri og konstruksjon fikk noe mindre vekst. Den største andelen nye arbeidsplasser er faste stillinger og heltidsjobber. I andre kvartal 2018 økte faste jobber med 2,7 millioner sammenlignet med samme kvartal året før. Antall midlertidige ansatte økte med ett hundre og femti tusen, mens antall selvstendig næringsdrivende/self-employed falt med fem hundre tusen. Antall heltidsansatte økte med 2,3 millioner, mens antall deltidsansatte var stabilt.

Sysselsettingsraten fortsatte å stige mot målet i Europe2020 (75 %), og ble på 73,2% i andre kvartal 2018. Sysselsettingsraten økte i nesten alle medlemsstater, største årlige økning ble registrert på Kypros (3,1 pps), Latvia (2,5 pps) og Portugal (2,4 pps). Men det er fortsatt store forskjeller i sysselsettingsnivået mellom medlemslandene. I andre kvartal 2018 var det en forskjell på ca. 23 pps mellom den høyeste sysselsettingen (82,5% i Sverige) og den laveste (59,3% i Hellas).

Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i EU og euroområdet forble ganske stabil i høst, men med en liten nedgang. Euroområdets sesongjusterte arbeidsledighet var 7,9% i november 2018, ned fra 8% i oktober 2018, og 8,7 i november 2017. Dette er den laveste arbeidsledigheten som er registrert i euroområdet siden oktober 2008.

EU28-ledigheten var 6,7% i november 2018, stabilt med oktober, og ned fra 7,3% i november 2017. Dette er den laveste arbeidsledigheten registrert i EU28 siden januar 2000.

Ledigheten var lavest i Tsjekkia (1,9%), Tyskland (3,3%) og Nederland (3,5%), og høyest i Hellas (18,6% september 2018) og Spania (14,7%). Ledigheten falt i alle medlemsstater unntatt Estland, der var den stabil.

Arbeidsledigheten har gått ned med rundt 10 millioner mennesker siden toppen ble målt i april 2013. I juli 2018 var det 16,6 millioner arbeidsledige i EU, om lag 1,5 millioner færre enn i samme måned 2017.

Ungdomsledigheten

I november 2018 var ungdomsledigheten 15,2% i EU-28 og 16,9% i euroområdet, mot henholdsvis 16,1% og 17,8% i november 2017. I november 2018 ble den laveste ledigheten målt i Tsjekkia (4,9% ), Tyskland (6,1%) og Nederland (6,9%), mens den høyeste ble registrert i Hellas (36,6% i september 2018), Spania (34,1%) og Italia (31,6%).

3. Fattigdomsbekjempelse og sosialpolitikk

De viktigste politiske rammebetingelsene i EU når det gjelder sosial beskyttelse, er Europa 2020-strategien og den åpne koordineringsmetoden for sosial beskyttelse og sosial inkludering (Sosial OMC). Det er medlemsstatene som har kompetansen på dette området, men EU har som mål å fremme sosial samhørighet og likestilling i unionen gjennom tilstrekkelig, tilgjengelig og økonomisk bærekraftig sosial beskyttelsessystemer og sosial inkluderingspolitikk. Gjennom den koordineringspolitikken som skjer ved Sosial OMC - og i samarbeid med Social Protection Committee (SPC), får medlemsstatene et rammeverk for nasjonal strategiutvikling for sosial beskyttelse.

SPC har i sin oversikt over den sosiale situasjonen i EU for 2018 og utviklingen på området, fremhevet at den sosiale situasjonen I EU fortsetter å bedres. Bedringen følger parallelt med de økonomiske forbedringene man har sett i EU, og av de reformtiltak de enkelte medlemsstatene har gjennomført.  Forbedringene på arbeidsmarkedet har også gitt økninger i de reelle inntektene til husholdningene. Færre lever i (quasi-) “jobless» husholdninger, og i ekstrem fattigdom. Det har også skjedd en reduksjon i andelen barn som lever med risiko for fattigdom eller sosial utstøtelse i mange medlemsstater.

SPC har utviklet et overvåkingsverktøy som identifiserer årlige viktige sosiale trender i EU. Den siste utgaven av denne «Social Protection Performance Monitor» (SPPM), peker også på en fortsatt generell forbedring i den sosiale situasjonen i EU. To tredjedeler av de sosiale indikatorene i SPPM markerer et merkbart høyere antall medlemsstater med positive endringer enn negative. Samtidig er det også slik at den økonomiske veksten og forbedringen av arbeidsmarkedet hittil har hatt en ganske blandet og noen ganger begrenset innvirkning på andre sosiale indikatorer. Til tross for den generelt positive utviklingen, er EU fortsatt langt fra å oppnå målene i Europa 2020-strategien om å løfte minst 20 millioner mennesker bort fra risikoen for fattigdom og sosial utstøtelse. For EU som helhet er det også flere negative sosiale trender i den siste perioden. Det har blant annet skjedd en forverring med hensyn til graden av fattigdom i mange medlemsstater. Det samme gjelder fattige i arbeidslivet («Working poor») på tross av at arbeidsmarkedsforholdene er bedret. Disse forholdene adresseres i forslaget til det nye hovedprogrammet på arbeids- og sosialfeltet, European Social Fund Plus.

4. European Social Fund Plus (ESF +)

Det foreslåtte nye programmet «The European Social Fund Plus» (ESF+) ble lansert i mai 2018. På samme måte som dagens ESF (Det europeiske sosialfond 2014-2020), vil ESF + legge til rette for det viktigste EU-finansieringsinstrumentet for å forbedre arbeidstakernes mobilitet og sysselsettingsmuligheter. ESF+ skal også styrke sosial samhørighet, skape mer sosial rettferdighet og økende konkurranseevne over hele Europa for perioden 2021-2027.

Med et foreløpig budsjett på 101,2 milliarder euro (nåverdi), er planen at ESF + slår sammen det eksisterende ESF, Ungdoms-sysselsettings Initiativet (YEI), Fondet for europeisk bistand til de dårligst stilte (FEAD), Sysselsetting og sosial innovasjonsprogram (EaSI) og EUs helseprogram.

Det nye fondet vil prioritere tre hovedområder: Utdanning, sysselsetting og sosial inkludering.

Hovedtrekkene i det nye fondet er:

  • Sette borgernes bekymringer og sentrale politiske prioriteringer i sentrum: I samråd med medlemslandene vil ressurser bli tildelt tiltak som adresserer sentrale prioriteringer og borgernes bekymringer. ESF + - vil særlig fokusere på utfordringer som er identifisert under årshjulet i det europeiske semesteret og Den sosiale pilaren.
  • Fokus på ungdomsledighet og sosial inkludering: Medlemsstater med høyt antall unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring, vil måtte bruke minst 10% av ESF + -finansieringen til å støtte ungdomsarbeid. Fondet vil fortsette å bidra til Skills Agenda og minst 25% av ESF + -finansieringen skal tildeles tiltak som fremmer sosial inkludering og målrettes mot de som har størst behov. ESF + vil også støtte medlemsstaters innsats for å integrere lovbestemte ikke-statsborgere i deres arbeidsmarkeder og samfunn ved å fokusere på tiltak som fremmer langsiktig integrering. På denne måten kompletterer det asyl- og migrasjonsfondet som støtter kortsiktige integreringstiltak.
  • Mer fleksibilitet: Kommisjonen foreslår å gjøre reglene mindre komplekse i neste langsiktige EU-budsjett med mindre byråkrati og lettere tilgang til finansiering fra ulike kilder for myndighetene, borgerne og organisasjoner som får støtte fra EU.

I Europaparlamentet er saken lagt til EMPL (Arbeidslivskomiteen) hvor sluttrapporten ble vedtatt med stort flertall 3. desember 2018. Rapporten fikk også stort flertall ved avstemmingen i plenum 17. januar 2019. Mandatet ble ikke endret, og saken er nå tilbake i komiteen for senere trilogforhandlinger med Rådet.  Sistnevnte har ikke vedtatt sitt forhandlingsmandat ennå, og det er derfor sannsynlig at trilogforhandlingene først vil starte etter at nytt Europaparlament er på plass. Men i rapporten fra Europaparlamentet foreslås det økning i andelen støtte til ungdomsarbeid fra 10% til 15% i de landene med høyest antall ungdommer som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring (NEET). Målet må være å finansiere meget konkrete programmer for å øke mobilitet og arbeidsmuligheter, og å forenkle (re) integrering av unge inn i arbeidsmarkedet.

Med hensyn til sosial inkludering har Europaparlamentet foreslått at prosentandelen av kampen mot fattigdom og sosial utstøtelse øker fra 25% til 27%, med særlig vekt på svakerestilte grupper og bidrag til økt tilgjengelighet for funksjonshemmede. Spesielt fokus er på tiltak som tar sikte på å få slutt på den onde sirkelen av fattigdom for barn. Europaparlamentet har også foreslått at prosentandelen for sosial inkludering av de aller fattigste øker fra 2% til 3%.

5. Kort om det østerrikske formannskapet 2. halvår 2018 og prioriteringer for det rumenske formannskapet

Det østerrikske formannskapet tok over ledelsen av medlemsstatene i EU 1. juli 2018 etter et svært ambisiøst og effektivt bulgarsk formannskap. Det overordnede mottoet for Østerrike var «A Europe that Protects» med tre hovedprioriteringer:

  • Sikkerhet og å bekjempe illegal migrasjon,
  • Vekst og konkurranse gjennom digitalisering
  • Stabilitet i det Europeiske nabolaget –

Østerrikerne hadde ikke like stort fokus på arbeids- og sosialfeltet, og de valgte å kun arrangere ett formelt møte for arbeidsministrene høsten 2018. Denne manglende prioriteringen ble kritisert av mange, ikke minst av fagforeninger. Innenfor arbeidslivsfeltet valgte formannskapet det nye arbeidslivet, særlig når det gjelder konsekvenser av teknologi/digitalisering.

Det uformelle Arbeids- og sosialministermøtet (EPSCO) ble arrangert i Wien den 19. – 20. juli.  Formannskapet prioriterte tema rundt nye former for arbeid, digitalisering, plattformarbeid og bruk av roboter på møtet. Utgangspunktet var at digitalisering vil forandre arbeidsmarkedene i Europa, og at det kan bidra til å skape nye jobber og redusere mengden farlig, fysisk vanskelig og monotont arbeid.  Samtidig er det nødvendig å følge med på utviklingen for å håndtere nye risikomomenter knyttet til det nye arbeidslivet. Diskusjonene omhandlet ulike sider av dette og det at noen aktiviteter og typer arbeid forsvinner, mens nye jobber vil skapes. «Men det er nettopp derfor det er nødvendig å identifisere nye muligheter på et tidlig stadium og å tilpasse regelverket når det er nødvendig. Først da vil vi kunne beskytte både vår konkurranseevne og vår velstand". Dette sa østerriksk minister for arbeid-, sosial-, helse- og forbrukersaker, Beate Hartinger-Klein i en felles uttalelse med EU-kommissær Marianne Thyssen. På møtet deltok de 28 EU-medlemsstatene, Norge, Sveits og en rekke representanter for europeiske institusjoner, OECD, ILO, de europeiske sosiale partene og det sivile samfunn. Norge deltok med statssekretær Christl Kvam fra Arbeids- og sosialdepartementet som holdt innlegg under plenumsdiskusjonen om plattformarbeid. 

Østerrikes budskap langt utover høsten 2018 var at de kun tok sikte på å legge frem en framdriftsrapport for ministrene om forslaget om å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority – ELA). Etter sterke anbefalinger ble saken likevel lagt opp med sikte på å oppnå forhandlingsmandat på EPSCO 6. desember. Der klarte de å oppnå enighet om en felles tilnærming, og kunne starte trilogforhandlinger med Europaparlamentet.

Det østerrikske formannskapet ferdigstilte trilogforhandlingene med Europaparlamentet om endringer i direktivet om kreftfremkallende stoffer (Carcinogens and mutagens, Second Batch) og endringene ble vedtatt i oktober 2018.

Det rumenske formannskapet tok over ledelsen i EU 1. januar 2019 i et halvår som både vil bli preget av valg til nytt Europaparlament og av Brexit. Rumenerne har følgende tre hovedprioriteringer for sitt formannskap på arbeidslivsfeltet:

  1. Fremme prinsippet om arbeidsmobilitet som en faktor som gir vekst og konkurranseevne i det indre markedet.
  2. Forhindre risiko og fremme sikrere og sunnere arbeidsforhold.
  3. Sikre like muligheter for kvinner og menn i arbeidslivet, samt å minske lønnsgapet mellom dem.

Valget av nytt Europaparlament betyr i realiteten at forhandlinger om nytt regelverk må eventuelt få sin løsning innen midten av februar på grunn av den tid som må settes av til lingvistisk/juridisk kvalitetssikring av nye regler innen formelle vedtak kan skje. Dette er krevende for rumenerne som skal videreføre/sluttføre behandlingen av blant annet følgende saker:

  • Trilogforhandlinger om forslaget til forordning om å etablere et Europeisk Arbeidsmarkedsbyrå (ELA)
  • Trilogforhandlinger om direktivforslaget om bedre balanse mellom arbeidsliv og privatliv
  • Trilogforhandlinger om direktivforslaget om transparente og forutsigbare arbeidsvilkår
  • Trilogforhandlinger om Trygdeforordningen
  • Trilogforhandlinger om forslaget til tredje runde av direktivet om kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet
  • Rådsforhandlinger om forslag til direktiv om beskyttelse av varslere

Rumenerne har tidlig vist seg svært effektive, antakelig i kombinasjon med et felles ønske Januar har så langt ført til enighet i trilogen om direktivet om bedre balanse mellom arbeidsliv og privatliv, og om tredje runde av direktivet om kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet. Videre har det blitt enighet i Rådet om forhandlingsmandat om direktivet om beskyttelse av varslere.

6. Trilogforhandlinger om forslaget til endringer til trygdeforordningen

Kommisjonen la 13. desember 2016 frem forslag til endringer i trygdeforordningen (883/2004) og gjennomføringsforordningen (987/2009). Formålet var ikke å endre grunnleggende elementer, men å forsøke å forenkle, tydeliggjøre og gjøre det lettere å håndheve regelverket.

Forslaget omhandlet endringer i reglene om langtids pleietrengende, adgang til sosiale stønader for de som ikke er yrkesaktive, familieytelser, utsendte arbeidstakere og personer som arbeider i to eller flere medlemsstater, samt arbeidsløshetsytelser og diverse endringer (blant annet om databeskyttelse og samarbeid mellom institusjonene).  Flere land har ønsket at endringene også omfatter adgang til kjøpekraftsjustering (såkalt indeksering) av familieytelser, men dette har det ikke vært flertall for, verken i Rådet eller i Europaparlamentet. Kommisjonen har heller ikke foreslått det.

Et flertall i Rådet for arbeids- og sosialministrene (EPSCO) kom frem til enighet 21. juni 2018 etter å ha behandlet saken i ett og ett halvt år. Det var flere land som stemte mot eller avstod fra å stemme på formannskapet kompromissforslag vedrørende dagpenger. Rådet foreslo at det skal være krav om én måneds arbeid i nytt land før rett til dagpenger er opptjent, mens Europakommisjonen hadde foreslått tre måneder.

Europaparlamentet ble enig om sitt mandat til forhandlinger 11. desember 2018, og det rumenske formannskapet leder nå de pågående trilogforhandlingene. Begge sider har uttrykt håp om å bli ferdig innen valget til nytt parlament starter, men mange mener dette vil bli vanskelig på grunn av de mange kompliserte spørsmålene som ligger i regelverket. Parlamentet og Rådet har svært ulike løsninger på flere punkter, for eksempel om krav til opptjening av rett til dagpenger. Parlamentet har her falt ned på at retten skal gjelde fra første arbeidsdag, mens Rådet som nevnt holder på krav om én måneds arbeid i nytt land før rett til dagpenger er opptjent. Når det gjelder eksport av dagpenger når en arbeidssøker flytter til et annet land, har Rådet satt 3 måneder, mens Parlamentet har satt 6 måneder.

Forhandlingene er også vanskelige når det gjelder hvilket lands regler som gjelder for grensearbeidere. Rådet har foreslått at ansvaret for å betale sosiale ytelser for denne arbeidstakergruppen flytter etter tre måneder over til den medlemsstat hvor grensearbeideren betaler sine bidrag. Europaparlamentet foreslår at arbeidssøkeren selv bestemmer hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å betale bidrag med videre. I tillegg har Rådet innført en bestemt gjennomføringsperiode på 7 år for Luxembourg. Dette er ikke foreslått av Europaparlamentet.

Det er satt av tre nye dager til trilogforhandlinger i februar 2019.

7. EUs arbeid for å styrke vernet mot kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet

Den 13.05.2016 la Kommisjonen fram forslag til endringer til Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/37/EF av 29. april 2004 om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (CMD)Forslag . Dette direktivet ble vedtatt i desember 2017, jfr. omtale nedenfor.

Kreft er den fremste årsak til arbeidsrelaterte dødsfall i EU, og de nye grenseverdiene er et skritt på veien for å gi bedre og mer effektiv beskyttelse for arbeidstakerne, og sikre like konkurransevilkår og forutsigbarhet i det indre marked. Direktivforslaget inngår i et pågående arbeid for å styrke vernet mot kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet.

Likelydende forslag, men med andre stoffer ble lagt frem i januar 2017. Forslag 2017

På grunnlag av innspill fra forskere, arbeidsgivere, arbeidstakere, representanter fra medlemslandene og arbeidstilsyn foreslo Kommisjonen i januar 2017 å regulere eksponering mot ytterligere syv prioriterte kjemiske stoffer identifisert gjennom konsultasjonsprosessen. Disse kom i tillegg til de 13 stoffene som ble tatt inn i direktivet ved den første endringen (desember 2017).

Europaparlamentet og Rådet ble i desember 2018 enige om denne andre endringen i direktivet. Under trilog-forhandlingene i forkant kom enda et stoff til - Diesel Engine Exhaust Emissions (DEEE). Dermed har nå åtte nye stoffer blitt omfattet av carsinogendirektivet. Oversikt over de nye kreftfremkallende stoffene

Innføring av de nye tiltakene vil gi arbeidsgivere, arbeidstakere og håndhevingsorganer plikter, men også veiledning for å sikre at de generelle prinsippene i direktivet overholdes. Dette skal bidra til å redusere eksponeringen for de kreftfremkallende stoffene slik at det blir en reduksjon i antall arbeidstakere som er berørt av yrkeskreft. De nye reglene vil også bidra til å redusere helsekostnader, tapte inntekter og andre kostnader både for berørte personer og for helsesystemet. I tillegg vil innføring av foreslåtte grenseverdier forbedre juridisk beskyttelse for utsatte arbeidstakere.

I april 2018 sendte Kommisjonen et tredje forslag om å styrke beskyttelsen av arbeidstakere mot kreftfremkallende kjemikalier. Behandlingen av dette forslaget har gått meget raskt i Rådet og Europaparlamentet. Forslaget omfatter 5 nye stoffer, og det ble inngått avtale mellom lovgiverne 29. januar 2019.

I følge Kommisjonen, vil denne tredje endringsavtalen

«…forbedre arbeidsforholdene for over 1 million EU-arbeidere og forhindre over 22 000 tilfeller av arbeidsrelatert sykdom.»

Den nyeste avtalen omfatter bedre beskyttelse av arbeidstakere innenfor mange ulike yrkesgrupper, blant annet nikkel-kadmium-batteri produksjon, zink og kobber smelteverk, laboratorier, elektronikk, begravelse og balsamering, konstruksjon, helse, plast og resirkulering. I følge Kommisjonen er reglene blitt klarere og enklere, og det er gitt spesiell oppmerksomhet til å hjelpe små og mikrobedrifter til å overholde de nye reglene.

8. Enighet om nytt direktiv om å bedre balansen mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner

En melding og et forslag til direktiv om bedre balanse mellom arbeidsliv og familieliv ble lansert sammen med den sosiale søylen i april 2017.  Forslaget til direktiv vil erstatte Rådsdirektiv 2010/18/EU av 8. mars 2010 (Rammeavtalen om foreldrepermisjon). Kommisjonen foreslo blant annet:

  • Fedrepermisjon med rett til minst 10 dagers permisjon rundt tidspunktet for barnets fødsel.
  • Styrking av foreldrepermisjonen, både ved å innføre lønnskompensasjon og å fjerne muligheten til å overføre noe av den minst fire måneder lange permisjonstiden fra en forelder til den andre.
  • Rett til minst 5 dagers permisjon for arbeidstakere for å gi nødvendig omsorg til nære pårørende.
  • Fem dagers omsorgspermisjon for å ta vare på nære pårørende.
  • En utvidet rett til (å be om) fleksible arbeidsforhold (redusert arbeidstid eller fleksibilitet i arbeidstid eller arbeidssted) til alle arbeidende foreldre med barn opp til 12 år eller arbeidende omsorgspersoner.
  • At samtlige permisjoner skal kompenseres på nivå med sykepenger

Situasjonen når det gjelder fødsels- og omsorgspermisjoner og inntektskompensasjoner under permisjoner varierer mye mellom de ulike medlemslandene, og direktivforslaget ble ansett som svært ambisiøst.

Det bulgarske formannskapet tok over saken 1. januar 2018, og fikk til en felles holdning 21. juni 2018. Denne begrenset rettighetene på flere punkter. I løpet av sommeren stemte også Europaparlamentet over saken, og her ble rettighetene utvidet på flere områder. Saken synes dermed å by på temmelig krevende forhandlinger, men det østerrikske formannskapet klarte å få til fremdrift i saken.

Forhandlingene ble sluttført i løpet av de første ukene av rumenernes formannskap, og den 24. januar 2019 ble det inngått (en foreløpig) avtale mellom Rådet og Europaparlamentet. Ikke overraskende bærer avtalen mest preg av medlemsstatenes standpunkter. Det gjelder ikke minst for de mest omdiskuterte punktene, dvs. nivået på den kompensasjonen medlemsstatene må innføre for permisjoner, og størrelsen på den ikke-overførbare delen av foreldrepermisjonen. 

Resultatet i avtaleutkastet er blitt at medlemsstatene må ha regler som sikrer hver av foreldrene minst fire måneders foreldrepermisjon, hvorav to måneder ikke kan overføres mellom foreldrene. En og en halv av disse to månedene skal være kompensert, men nivået på kompensasjonen fastsettes av medlemsstatene selv (at an "adequate" level ). Etter fem år skal den betalte perioden være minst to måneder i alle medlemsstater. Europaparlamentet ønsket (som i Kommisjonens forslag) at alle fire månedene skulle være ikke-overførbare og at kompensasjonen skulle være lik 78% av arbeidstakerens bruttolønn. Dette fikk de altså ikke gehør for.

Kommisjonens forslag om 10 dagers fedrepermisjon i forbindelse med fødsel var omdiskutert, og for flere land, blant annet Tyskland, innebærer dette en ny type permisjonsrett. Avtalen mellom Rådet og Europaparlamentet er i det store og hele i tråd med Europakommisjonens forslag. Det innebærer at fedrepermisjonen skal kompenseres på linje med nivået for sykepenger i det enkelte land. Samtidig vil det kunne settes krav nasjonalt om inntil seks måneders arbeidsperiode før rett til kompensasjon er opptjent.

Kommisjonens forslag om å innføre en permisjon for omsorgspersoner er også nytt. Lovgiverne ble her enig om rett til fem dager i året, men ingen rett til kompensasjon.

Gjennomføringsfristen av direktivet skal være tre år, med ytterligere to år for å øke den («kompenserte») delen av permisjonen som ikke kan overføres mellom foreldrene fra en og en halv måned til to måneder. Direktivet gjelder bare arbeidstakere, ikke selvstendig næringsdrivende.

Direktivet vil ha betydning for et stort antall medlemsstater både når det gjelder fedrepermisjon, og den ikke-overførbare foreldrepermisjonen. Medlemsstatene vil nå gå grundig gjennom avtaleutkastet, og den formelle avstemningen i Rådet og Europaparlamentet vil følge senere.

9. Politisk enighet i rådet om rekommandasjon om (utvidet) adgang til sosial trygghet

Samtidig med den Sosiale pilaren lanserte kommisjonen 26. april 2017 en konsultasjon av partene i arbeidslivet om mulige tiltak for å sikre sosial sikring og arbeidsmarkedstjenester for alle arbeidsforhold. Dette gjelder personer i ulike arbeidsforhold som ikke opptjener rettigheter til sosiale ytelser i medlemslandet de bor i, eller hvor de ikke gis adgang til arbeidsrelaterte tjenester.

Avhengig av arbeidsforholdet har personer ulik rett til ytelser eller tjenester. Det ligger til medlemsstatenes egen kompetanse å fastsette nivå på ytelser, hvilke ytelser som skal gjelde og hvilke tjenester som skal tilbys, og det er stor variasjon mellom landene når det gjelder hvor godt ulike persongrupper er dekket. For eksempel er selvstendig næringsdrivende ofte ikke omfattet av sykepengeordninger eller arbeidsmarkedstiltak.

Konsultasjonen av arbeidslivets parter ble fulgt av et forslag til en rekommandasjon om utvidet adgang til sosial trygghet den 13. mars 2018. Forslag

Forslaget inngår som ledd i Kommisjonens  «Social Fairness» pakke sammen med forslaget om å etablere et Europeisk Arbeidsmarkedsbyrå (ELA).  Siden det er tale om en rekommandasjon til Rådet, har ikke Europaparlamentet noen rolle i vedtakelsen.

Det ble politisk enighet i Rådet om saken i desember 2018.  Selve teksten var blitt bearbeidet under først det bulgarske, og deretter det østerrikske formannskapet. Enigheten innebærer blant annet en henstilling til medlemsstatene om at de innfører minimumsstandarder innenfor sosial beskyttelse for arbeidstagere og for selvstendige i overensstemmelse med  henstillingen. Det fremheves at sosial beskyttelse kan gis gjennom en kombinasjon av ordninger, uansett om de tilrettelegges offentlig, eller om tilretteleggelsen gis av partene i arbeidslivet, eller andre i overensstemmelse med de grunnleggende prinsippene som finnes i de nasjonale systemene.

Private forsikringsprodukter er ikke omfattet av henstillingen. Det presiseres at medlemsstatene har kompetanse til at fastlegge bidragsnivået og beslutte, hvilken kombinasjon av ordninger som anses hensiktsmessige.

10. Trilogforhandlinger om å etablere et European Labour Authority (ELA)

I sin tale til EU 13. September 2017, lanserte kommisjonspresident Juncker tanken om et nytt arbeidslivsorgan på EU-nivå: “We should make sure that all EU rules on labour mobility are enforced in a fair, simple and effective way by a new European inspection and enforcement body”.

I tiden etter talen sendte Europakommisjonen ut en høring om saken, og den 13. mars 2018 kom forslaget til en forordning om å opprette et Europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority, «ELA») Forslag til forordning

ELA skal ifølge forslaget støtte medlemslandene i saker som angår mobilitet over landegrensene, inkl. regler om fri bevegelighet for arbeidstakere, EURES, utsending av arbeidstakere, koordinering av trygdeordninger, samt styrke samarbeidet mellom medlemsstatene i å bekjempe svart arbeid.

De tre hovedoppgavene skal være:

  1. legge til rette for tilgang til informasjon for enkeltpersoner og arbeidsgivere om deres rettigheter og plikter innenfor arbeidskraftmobilitet og koordinering av sosial sikkerhet samt tilgang til relevante tjenester;
  2. støtte opp under operasjonelt samarbeid mellom nasjonale myndigheter i grenseoverskridende håndheving av det relevante EU-regelverket, herunder å lette felles inspeksjoner (Å utføre tilsyn hører til medlemsstatenes kompetanse, så kontroller vil under alle omstendigheter utføres i samsvar med de nasjonale lovene i de berørte medlemsstatene).;
  3. sørge for mekling og tilrettelegging av løsninger i tvister mellom nasjonale myndigheter eller i tilfeller av grenseoverskridende arbeidsmarkedsforstyrrelser, for eksempel omstilling av selskaper som påvirker flere medlemsstater.

ELA skal ikke fungere som et forum for å avgjøre tvister mellom enkeltpersoner eller arbeidsgivere og medlemsstaters administrasjoner som sådan. Men ELA kan, på anmodning fra partene, mekle i tvister mellom nasjonale myndigheter om anvendelsen av EU-retten på området arbeidskraftmobilitet og trygdekoordinering.

ELA vil etter forslaget bli etablert som et nytt EU-byrå, og Kommisjonen håper det skal være etablert i 2019 og fullt operativt innen 2023. Anslått årlig budsjett vil være rundt € 50 millioner Euro og ELA skal etter forslaget ha ca 140 ansatte, inkludert nasjonale liason-tjenestemenn fra medlemsstatene. Eftastatene kan delta som observatører.

Europaparlamentet besluttet sitt forhandlingsmandat om saken i desember 2018. Her ble det foreslått endringer i virkeområdet og det var blant annet større fokus på oppgaver knyttet til felles tilsyn og mindre fokus på informasjonsoppgavene. Europaparlamentet har dessuten forslag til utvidelser av de styrende/rådgivende organene til ELA.

Rådet for arbeidsministrene ble enige om sitt felles mandat for forhandlinger med Europaparlamentet på sitt møte 6. desember 2018. Kun Sverige og Ungarns stemte mot. I løpet av forhandlingene i Rådet om forslaget høsten 2018, ble det klart at det er bred enighet om formålet med forslaget. Samtidig har det vært viktig for medlemsstatene å tydeliggjøre i tekstene at ELA ikke skal ha noen myndighet, og at deltakelse i ulike fellesaktiviteter skal være frivillig.

Partene startet umiddelbart med uformell og formell kontakt om saken. Frem til nå har det vært mange møter både på politisk og teknisk nivå, og det har vært avholdt fem trilogforhandlinger så langt. Den neste er planlagt 5. februar.

I følge formannskapet er forhandlingene svært produktive, men det gjenstår noen viktige spørsmål, ikke minst uenigheten mellom partene om meklingsbestemmelsen skal omfatte trygdekoordinering eller ikke.  Europaparlamentets komité for sysselsetting og sosiale saker (EMPL) ble debriefed om de interinstitusjonelle (trepartsforhandlinger) forhandlinger om Kommisjonens forslag om å etablere European Labor Authority (ELA) under sitt møte 23. januar 2019. Ifølge saksordføreren har samarbeidet mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen vært bra, og det er villighet til å konkludere denne filen før slutten av perioden.

Norge, Island og Sveits deltar som observatører i en egen rådgivende arbeidsgruppe, nedsatt av kommisjonen 13. mars 2018. Denne gruppen skal bistå i praktiske gjøremål i forbindelse med etableringen av ELA. 

11. Trilogforhandlinger om nytt direktiv om mer åpenhet og forutsigbarhet i arbeidsforholdene

Det har i over 25 år eksistert et eget «skriftlig arbeidsavtaledirektiv» i EU, direktiv 91/533/EØF («Written Statement») med minimumsregler for ansattes rett til å bli underrettet skriftlig om grunnleggende aspekter i deres ansettelsesforhold. Kommisjonen lanserte den 26. april 2017 en konsultasjon av partene i arbeidslivet om behovet for en revisjon av direktivet.  Bakgrunnen var ifølge Kommisjonen at evalueringen så langt har vist at mange arbeidstakere i EU ikke får en skriftlig bekreftelse på sine arbeidsvilkår eller ikke mottar nødvendig informasjon innen en akseptabel tidsramme. Dette gjelder blant annet arbeidstakere med korttidskontrakter, kontrakter med lav deltidsandel eller «on-call» kontrakter. Arbeidstakerbegrepet varierer også betydelig mellom medlemsland.

Det var ikke enighet blant partene om å forhandle om endringer til direktivet, og den 21. desember kom forslag til nytt direktiv om mer åpenhet og forutsigbarhet i arbeidsforholdene. Forslaget opphever og videreutvikler «Written statement» direktivet. Det supplerer og moderniserer 91-direktivet, både ved å innføre nye definisjoner, ved å begrense unntaksmulighetene, ved å innføre nye informasjonsplikter, og ved å innføre enkelte minstestandarder for å sikre større forutsigbarhet og klarhet. Av de konkrete forslagene nevnes:

  • at begrepet "arbeidstaker" defineres i tråd med praksis fra EU-domstolen
  • å inkludere ansettelsesformer som i dag ikke omfattes av direktivet, f. eks. hjemmearbeidere, arbeidstakere med marginal deltid eller meget korte kontrakter. Direktivet vil utvides til å også gjelde nye former for ansettelse, f.eks. arbeidstakere på tilkalling, voucher-baserte arbeidstakere og online-plattformarbeidere
  • direktivet skal få en oppdatert og utvidet «informasjonspakke» - med start fra dag én i stedet for to måneder etter startdatoen, som i dag,
  • det innføres nye minimumsrettigheter, som f.eks. retten til større forutsigbarhet i arbeidet for personer med skiftende tidsplan, muligheten til å be om overgang til en mer stabil ansettelsesform og motta et skriftlig svar eller rett til å ta obligatorisk opplæring uten fradrag i lønnen,
  • Det er lagt inn mulighet for å fravike vilkårene ved tariffavtale,
  • Det foreslås også å styrke håndhevelsen av reglene - og klageadgangen.

Det ble enighet om forhandlingsmandat under det bulgarske formannskapet 21. juni 2018. Rådet foreslo mer fleksibilitet for medlemsstatene, blant annet ble det ikke flertall for å beholde en definisjon av arbeidstakerbegrepet. Rådet ønsket dessuten betydelige unntak fra direktivets virkeområde, både når det gjelder arbeid under et visst antall timer per uke/måned, og for store deler av offentlig sektor, skipsfarten og fiskerisektoren. 

Den 15. november 2018 vedtok Europaparlamentet sitt forhandlingsmandat, og trilog-forhandlingene med Rådet startet. Det har vært en rekke trilogmøter, og fremgang i forhandlingen er varslet. Men det gjenstår ennå vanskelig spørsmål, blant annet om virkeområdet/unntakene og bruken av definisjoner, og tidspunktet for når informasjonen senest skal gis arbeidstaker. Beskyttelse av arbeidstakere i uforutsigbare arbeidsforhold er et sentralt tema for Europaparlamentet, og deres endringsforslag styrker forslaget fra kommisjonen betydelig. Europaparlamentet foreslår blant annet å innføre en misbruksklausul. De søker dessuten å styrke partene i arbeidslivets rolle i direktivet og ved implementeringen av direktivet.

12. Forslag om direktiv for å beskytte varslere

I april 2018 kom kommisjonen (DG Justice) med forslag til et nytt direktiv om beskyttelse av varslere – et temmelig detaljert forslag om å beskytte whistleblowers (varslere) på europeisk nivå. Direktivforslaget har et omfattende virkeområde som rekker utover arbeidstakere. Det skal også gjelde for blant annet leverandører, konsulenter, aksjonærer, frivillige, praktikanter og arbeidssøkere.  Kjernen er å beskytte slike personer når de varsler om brudd på EU-rett. Direktivforslaget lister opp de konkrete rettsaktene som det kan varsles om brudd på.

Forslaget innfører krav om å etablere rapporteringskanaler og forbud mot gjengjeldelser mot whistleblowers. Det omfatter svært mange aktivitetsområder/sektorer, og spenner fra produktsikkerhet til transport-, og næringssektoren, i tillegg til miljøvern, helse og dyrevelferd, folkehelse, forbrukervern, personvern, privatliv, datasikkerhet og informasjonssystemer og beskyttelse av EUs økonomiske interesser. For å nå dette målet, er direktivet basert på et spesielt detaljert rettslig grunnlag: Det er ikke mindre enn 16 artikler fra traktaten (TEUF).

Direktivforslaget inneholder et tre-delt rapporteringssystem: Varsleren bør fortrinnsvis benytte interne kanaler, (obligatorisk for alle selskaper med mer enn 50 ansatte), deretter kompetente nasjonale myndigheter og til slutt offentligheten. Forslaget inneholder imidlertid en viss fleksibilitet mht valg av varslingskanal.

Rumenerne har nå ledelsen i Rådets arbeidsgruppe for menneskerettigheter hvor saken forhandles etter at østerrikerne ikke klarte å oppnå enighet i høst. Europaparlamentet ble enige om sitt mandat i desember 2018, mens medlemsstatenes ambassadører (COREPER) vedtok Rådets interne posisjon (foreløpig ikke tilgjengelig) om forslag til direktiv om beskyttelse av personer som rapporterer om brudd på EU-loven 25. januar 2019. Ifølge et pressemelding fra Rådet er hovedelementene i deres posisjon at varslere først bør bruke interne kanaler innenfor organisasjonen før de varsler eksterne eller velger offentliggjøring. Det skal likevel unntaksvis være mulig å tillate at varsleren går direkte for ekstern eller offentlig varsling. Rådet er visstnok på linje med Kommisjonens personelle virkeområde, og inkluderer blant annet arbeidstakere, tjenestemenn på nasjonalt / lokalt nivå, frivillige, praktikanter, og aksjonærer. Det samme gjelder det materielle området (Kommisjonens forslag som dekker områder som offentlige anskaffelser, finansielle tjenester, forebygging av hvitvasking av penger, offentlige anskaffelser og folkehelse).

Rådet foreslår ifølge pressemeldingen tidsfrister for svar og oppfølging fra myndighetene og selskapene for varslinger innen tre måneder, med mulighet for å utvide til 6 måneder for eksterne kanaler i behørig begrunnede tilfeller.

Det forventes at trilogforhandlinger kan starte, men det er uvisst om reglene kan bli ferdigforhandlet i denne perioden.