Hamar kommune - innsigelser til to områdereguleringsplaner for ny sentrumsbydel

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet stadfester områdereguleringsplanene for henholdsvis ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” og ”Hamar kollektiv-knutepunkt” i Hamar kommune med endringer som innebærer at det avsettes økt areal for samferdselsanlegg (jernbane) med tilhørende byggegrense på stasjonsområdet. Jernbaneverkets innsigelse er dermed tatt til følge. Innsigelsene fra Riksantikvaren og Fylkesmannen i Hedmark er ikke tatt til følge.

Miljøverndepartementet viser til brev fra Fylkesmannen i Hedmark av 30. november 2011 med oversendelse av områdereguleringsplaner for henholdsvis ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” og ”Hamar kollektivknutepunkt”. Sakene er oversendt Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse i medhold av plan- og bygningsloven §§ 5-6 og 12-13. Det foreligger innsigelse til begge planene fra Jernbaneverket, mens Riksantikvaren og Fylkesmannen i Hedmark har reist innsigelse til planen for ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru”.

Miljøverndepartementet stadfester områdereguleringsplanene for henholdsvis ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” og ”Hamar kollektiv­knutepunkt” i Hamar kommune med endringer som innebærer at det avsettes økt areal for samferdselsanlegg (jernbane) med tilhørende byggegrense på stasjonsområdet. Jernbaneverkets innsigelse er dermed tatt til følge. Innsigelsene fra Riksantikvaren og Fylkesmannen i Hedmark er ikke tatt til følge.


Miljøverndepartementet har i avgjørelsen vektlagt at den nye bydelen vil legge til rette for en funksjonell utvikling av Hamar by ved å utnytte arealer i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunkt. Departementet endrer planene for å ivareta hensynet til nødvendig fleksibilitet i videre planlegging av en effektiv togfremføring gjennom Hamar.

Bakgrunn

Områdereguleringsplanene for ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” og ”Hamar kollektivknutepunkt” gir grunnlaget for utvikling av en ny bydel med totalt 280.000m² bruksareal sentralt i Hamar by ved kollektivknutepunktet (Hamar stasjon) og Mjøsa. Planene legger til rette for utvikling av boligbebyggelse, nærings- og kontorlokaler, arealer til samferdselsanlegg og friområder. Det legges opp til etablering av en ny bydel med høy arealutnyttelse og kvalitet, som i stor grad drar nytte av beliggenheten ved Mjøsa og Hamar stasjon. Det er i planarbeidet lagt vekt på at bydelen skal knyttes til eksisterende sentrumsområde, og at det er tilrettelagt for kollektivtrafikk og bruk av sykkel.

Områdereguleringsplanene er ledd i gjennomføringen av Kommunedelplan for strandsonen som ble vedtatt av Hamar kommune i 2003. Kommunedelplanen definerer sentrale rammer for utviklingen av strandsonen i Hamar. Planen er et ledd i arbeidet med å legge til rette for bedre arealutnyttelse i sentrale deler av Hamar, styrking av Hamar sentrum og Hamar stasjon som hovedkollektivknutepunkt i regionen og utvikling av attraktive bolig- og næringsarealer sentralt i Hamar. Arealene i planene er avsatt til område for boliger, næringsbygg, friområder og infrastruktur. I kommunens arbeid med å gjennomføre kommunedelplanen inngår i tillegg en tredje områderegulering som legger til rette for utbygging av boliger og næring i Espernområdet. Denne områdereguleringen ble vedtatt uten innsigelser av Hamar kommune 19. oktober 2011, men kan ikke gjennomføres før endelig avgjørelse
ved­rørende ovennevnte planer foreligger. Dette fordi hovedadkomst til den nye bydelen er forutsatt via Espern bru som Riksantikvaren har reist innsigelse til, og etablering av hovedadkomst er en forutsetning for iverksettelse av områdereguleringen for Espernområdet.

Et viktig grunnlag for områdereguleringsplanene er også Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) 2000-2030 Hamarregionen, som ble vedtatt i år 2000 og senere er revidert. Denne legger føringer for arealbruk i Hamar kommune. Etablering av nye bolig- og næringsområder sentralt i Hamar og nær Hamar stasjon som kollektivknutepunkt er et viktig element i planen.  

Det er gjennomført felles konsekvensutredning for de to aktuelle områderegulerings­planene. Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med fastsatt planprogram og tilrådninger fra Miljøverndepartementet. Konsekvensutredningen omfatter blant annet alternative hovedadkomster til bydelen, alternativ størrelse på sporområdet og trafikk­beregninger.

Flere instanser fremmet innsigelser til planforslagene ved offentlig ettersyn, hvorav uløste innsigelsespunkter etter mekling den 23. september 2011 er referert til nedenunder. 

Jernbaneverket fremmet 22. august 2011 innsigelse til reguleringsplanforslagene for ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” og ”Hamar kollektivknutepunkt”. Etter Jernbaneverkets vurdering er det i planforslagene avsatt for lite areal til samferdselsanlegg (jernbane) sør for sporområdet og vest for Jernbaneverkstedet på Hamar stasjon. Jernbaneverket mener det må avsettes areal til inntil åtte spor med tilhørende byggegrense til regulert veikant og til byggeområde for bolig. Jernbaneverket vektlegger at Hamar stasjons funksjon som knutepunkt mellom Rørosbanen og Dovrebanen for både gods- og persontrafikk må ivaretas, og at forbikjørings- og vendespor utenfor stasjonsområdet vil føre til dårligere kapasitet på strekningen. Videre er det behov for at Hamar stasjon kan fungere i ulike faser i forbindelse med gradvis utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen sør og nord for Hamar. Det vises også til at en stasjon med to stasjonsdeler vil innebære høyere kostnader sammenlignet med en løsning der sporene anlegges parallelt på stasjonen.

Riksantikvaren fremmet 26. august 2011 innsigelse til reguleringsplanforslaget for ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru”. Innsigelsen omfatter planlagte Espern bru over jernbanen med nedkjøring mellom Jernbaneverkstedet og Hamjern (Hamar Jernstøperi). Innsigelsen begrunnes med at brukonstruksjon fra rundkjøring i Stangeveien over jernbanen til Espern vil gi en negativ visuell virkning for de nasjonalt verdifulle kulturmiljøene knyttet til arbeiderboligene (Smågårdene) og Jernbaneverkstedet, som ikke kan aksepteres.

Fylkesmannen i Hedmark ved miljøvernavdelingen har fremmet innsigelse til reguleringsplanforslaget for ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” som en følge av manglende avklaring for regulert areal i Mjøsa som er i konflikt med reservatgrensen for Åkersvika naturreservat. Hamar kommune søkte høsten 2007 om grensejustering av reservatet, samtidig som det ble tilbudt et kompensasjonsareal av tilsvarende størrelse som en forlengelse av grensen ut i Mjøsa sørvest for Tjuvholmen. Fylkesmannen har i brev til Direktoratet for naturforvaltning av 27. april 2010 anbefalt at grensen for Åkersvika naturreservat endres i samsvar med søknaden. 

Mekling i saken fant sted 23. september 2011 uten at det ble oppnådd enighet for de ovennevnte innsigelsene.

Hamar kommune vedtok 19. oktober 2011 områdereguleringsplanen for ”Hamar kollektivknutepunkt” uten rettsvirkning for planområdet fra og med sporområdet og sydover som en følge av Jernbaneverkets innsigelse. Kommunen vedtok samme dag områdereguleringsplanen for ”Godsområdet, jernbaneverkstedet og Espern bru” uten rettsvirkning da gjenstående innsigelser som omfatter Espern bru og grensejustering av Åkersvika naturreservat berører forutsetningene for hele planen. Kommunen oversendte saken til Fylkesmannen i Hedmark i brev av 7. november 2011.

Fylkesmannen i Hedmark påpeker i oversendelsesbrevet til departementet av 30. november 2011 at hensynet til kommunens arealplanlegging må tillegges stor vekt.

Fylkesmannen viser til at det er gitt nye sentrale føringer om økt satsing på godstransport etter at strandsoneplanen ble behandlet og vedtatt, og at jernbanens sporbehov må gis prioritet som nasjonal interesse. Det vises til at mulighet for rekkefølgebestemmelser for ett eller flere spor bør vurderes under forutsetning av at alternative avlastningsspor er planavklart. Etter fylkesmannens vurdering kan ikke innsigelsen fra Riksantikvaren tillegges avgjørende vekt, da denne er basert på skjemmende nærføring til kulturhistorisk viktig og fredet bygningsmasse. De vektlegger at en bru ved Brugata vil være et dominerende element, men at brua med den estetiske utførelsen som er foreslått ikke vil fremstå som et fremmedelement i området. De viser også til at verken Hedmark fylkeskom­mune eller Riksantikvaren fremmet innsigelser i relasjon til Smågårdene i tidligere planforslag om Ringgatas forlengelse. Fylkesmannen kan vanskelig se at foreslått adkomstløsning skulle berøre dette bygningsmiljøet i særlig grad. Riksantikvaren fremmet heller ikke innsigelse til kommunedelplanen som ble vedtatt i 2003. Fylkesmannen tilrår at grensen for Åkersvika naturreservat endres i samsvar med søknaden fra Hamar kommune. 

Befaring og møte ble gjennomført 29. februar 2012. Til stede var representanter fra kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Riksantikvaren, Jernbaneverket, Direktoratet for naturforvaltning, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet. På møtet deltok også grunneiere og representanter fra velforeninger.

Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av 22. mars 2012 at den planlagte grenseendringen i Åkersvika naturreservat kan gjennomføres uten at det vil innebære en forringelse av verneverdiene i naturreservatet. Direktoratet anbefaler derfor at vernegrensen for naturreservatet endres i samsvar med søknaden fra Hamar kommune og tilråding fra fylkesmannen.     

Samferdselsdepartementet skriver i brev av 24. april 2012 at de støtter Jernbaneverkets innsigelse. Departementet vektlegger at jernbanen må utvikles for å legge til rette for en effektiv fremføring av tog. De fremholder at forbikjøringsspor for godstog bør lokaliseres på Hamar stasjon, og viser til Hamar stasjons funksjon som knutepunkt mellom Røros- og Dovrebanen, gradvis utbygging av dobbeltspor ved Hamar og Jernbaneverkets konseptvalgutredning som anbefaler forbikjøringsspor for gods på alle stasjoner. Departementet ber på denne bakgrunn om at det settes av areal til samferdselsanlegg – jernbane i tråd med Jernbaneverkets sporplan. I tillegg må det avsettes ni meters byggegrense fra spormidt nærmeste spor til regulert veikant og 20 meters byggegrense til byggeområde for bolig.

Jernbaneverket fikk 11. juni 2012 oversendt fra Samferdselsdepartementet brev fra henholdsvis Rom Eiendom til Hamar kommune datert 14. mai 2012 og Hamar kommunes brev av 29. mai 2012 til Miljøverndepartementet. Jernbaneverket opplyser i e-post til Samferdselsdepartementet av 14. juni 2012, videresendt Miljøverndepartementet samme dag, at de fastholder sitt syn i saken.

Miljøverndepartementets vurdering
Saken behandles etter plan- og bygningsloven av 2008. Etter § 5-4 første ledd kan berørt statlig og regionalt organ fremme innsigelse til planforslag i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning. Etter § 12-13 andre ledd avgjør Miljøvern­departementet om innsigelsene skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. 

Saken skal i tillegg vurderes etter naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i loven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket.

Hensikten med områdereguleringene er å legge til rette for en ny bydel i Hamars strandsone i tråd med samordnet miljø, areal- og transportplanlegging og fylkesdelplan for tettstedsutvikling i regionen. Fortetting og utnyttelse av sentrale arealer ved Hamar stasjon og kollektivknutepunkt er ledd i arbeidet med å oppnå en funksjonell og hensiktsmessig utvikling av eksisterende byområde. Områdereguleringsplanene er ledd i gjennomføringen av kommunedelplanen for strandsonen fra 2003.  

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ble vedtatt ved kgl.res. 20. august 1993. Målet med retningslinjene er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kgl. res. den 24. juni 2011. Det fremgår her at regjeringen forventer at by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkt, og bidrar til å forhindre byspredning. Videre forventes det at bysentrum, lokalsentre og tettsteder knyttes til hovedlinjer for kollektivtransport og kollektivknutepunkter med gode overgangsmuligheter.

Naturmangfoldloven og forholdet til berørt areal i Åkersvika naturreservat vil omtales under vurderingen av innsigelsen fra fylkesmannen. For det resterende området vises det til at planforslagene ikke har direkte konsekvenser for naturmangfoldet i selve planområdet. Departementet har likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og Artsdatabankens artskart. Det fremkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper i planområdet. Det er heller ikke fremkommet opplysninger om arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i selve planområdet i liten grad berøres av planforslagene og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på truet, nær truet eller verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.  Departementet understreker at vurderingen her utelukkende knytter seg til selve planområdet. Planområdet grenser til Åkersvika naturreservat, og kan derfor ha følger for naturmangfoldet her. Departementet viser til vurdering av mulige konsekvenser for naturmangfoldet i naturreservatet i omtalen av innsigelsen fra Fylkesmannen i Hedmark.

Innsigelsen fra Jernbaneverket
Jernbaneverket har reist innsigelse på bakgrunn av at det i planforslagene er avsatt for lite areal til samferdselsanlegg (jernbane) med tilhørende byggegrense sør for sporområdet og vest for Jernbaneverkstedet på Hamar stasjon. I reguleringsplanforslagene legges det til grunn at forbikjørings- og vendespor for godstransport kan etableres andre steder på Dovrebanen, jf. også forutsetning i kommunedelplanen fra 2003. Hamar kommune har etter det departementet forstår ved vurderingen lagt til grunn en alternativ sporplan utarbeidet av Strukton Rail AS og vurdert av RailConsult, der det går det frem at gods- og vendespor kan lokaliseres utenfor selve stasjonsområdet. Kommunen har i tillegg basert sitt planforslag på at arealet mellom spor og byggegrense kan benyttes til gatenett i ny bydel.

Det er enighet om at det skal være minst fem spor på stasjonsområdet, og uenigheten omfatter dermed de resterende tre sporene som ivaretar Jernbaneverkets forutsetning om åtte spor på stasjonsområdet og bredden på byggegrensen mellom spor og regulert veikant. Jernbaneverket har skjerpet avstandskravene i sporområdet sammenlignet med tidligere, og krever at det avsettes en byggegrense på 9 meter fra spormidt nærmeste spor til regulert veikant iht. Jernbaneverkets tekniske regelverk og 20 meters byggegrense til byggeområde for bolig. For å imøtekomme innsigelsen fra Jernbaneverket har Hamar kommune i sitt planforslag forutsatt etappevis utbygging ved at deler av dagens sporområde først kan omdisponeres til utbyggingsformål og tas i bruk som gatenett når det foreligger ferdig regulerte arealer for relokalisering av godsspor for Dovrebanen og vendespor til/fra Rørosbanen.

I gjeldende Nasjonal transportplan 2010-2019 går det frem at regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det legges opp til en prioritert satsing på utvalgte strekninger, herunder Dovrebanen. Etter mandat fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket i 2011 er det gjennomført en konseptvalgutredning som skal danne grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. I konseptvalgut­redningen for Dovrebanens intercitystrekning legges det til grunn et krav om at økt kapasitet og pålitelighet for person- og godstransport på strekningen. Det er anbefalt et konsept med dobbeltspor for 250 km/t og med forbikjøringsspor for gods på alle stasjoner. Det legges også opp til at intercitystrekningen på Dovrebanen kan inngå i en mulig fremtidig høyhastighetsbane, som også utredes som en del av grunnlaget for Nasjonal transportplan 2014-2023.

Etter departementets vurdering må det legges til rette for en hensiktsmessig utforming av jernbanenettet for å oppnå en mest mulig effektiv fremføring av tog. Hamar er en viktig knutepunktstasjon på det nasjonale jernbanenettet, og det er knyttet usikkerhet til endelig løsning for togfremføring gjennom området. Miljøverndepartementet slutter seg til en målsetting om høy utnyttelse og fortetting i sentrale arealer, noe som også er i tråd med nasjonale forventninger og rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging. Det er arealknapphet sentralt i Hamar som en følge av områder båndlagt til jordvern, naturreservat og beliggenhet ved Mjøsa, og det er et mål å utvikle Hamar sentrum som fylkes- og regionsenter. Lokalisering av forbikjørings- og vendespor utenfor stasjonsområdet vil legge til rette for en økt utnyttelse av arealer til bebyggelse sentralt i Hamar. Etter Miljøverndepartementets vurdering vil planforslagene imidlertid båndlegge arealer til utbygging som kan gi redusert mulighet for effektiv togdrift. En utbygging i tråd med planforslaget kan også forhindre nødvendig fleksibilitet i forbindelse med planlegging av videre togfremføring gjennom Hamar. Først etter at traséløsning og fremtidig kapasitetsbehov for togfremføring gjennom Hamar er nærmere avklart, vil det være rimelig å ta i bruk området til andre utbyggingsformål dersom dette viser seg som en hensiktsmessig løsning.

Departementet legger avgjørende vekt på behovet for fleksibilitet i forbindelse med gradvis utbygging av dobbeltspor og ved valg av endelig løsning for fremføring av tog på strekningen. En eventuell fremtidig regulering av det aktuelle arealet til andre utbyggingsformål må avvente en fremtidig avklaring av jernbanens behov. Etter Miljøverndepartementets vurdering vil det i forbindelse med videre planlegging av togfremføring gjennom Hamar være naturlig og også vurdere muligheten for å lokalisere gods- og vendespor utenfor stasjonsområdet. Under henvisning til ovennevnte, godkjenner Miljøverndepartementet ikke delene av områdereguleringsplanene for så vidt gjelder innsigelsen fra Jernbaneverket.

Innsigelsen fra Riksantikvaren
Riksantikvaren har reist innsigelse til adkomstløsningen via Brugata i områdereguleringsplanen for ”Godsområdet, Jernbaneverkestedet og Espern bru”. Etter Riksantikvarens vurdering vil Espern bru komme i konflikt med kulturhistoriske verdier knyttet til de foreslåtte fredete bygningene ved Jernbaneverkstedet på stasjonsområdet og Smågårdene på den andre siden av jernbanesporene.  

Riksantikvaren har parallelt med planprosessen utarbeidet et fredningsforslag etter kulturminneloven som vil bli vedtatt når innsigelsessaken er ferdig behandlet. Fredningsforslaget er justert underveis i prosessen, og har nå et omfang som relevante parter har sluttet seg til. Dette innebærer fredning av bygninger og anlegg innenfor jernbaneverkstedets område. Brua vil ikke komme i direkte konflikt med bygningene/anleggene i fredningsforslaget. Riksantikvaren mener imidlertid den vil innebære skjemmende nærføring for Smågårdene, som er regulert til bevaring og omfattes av Riksantikvarens NB-register, og til de bygningene som er foreslått fredet som deler av Jernbaneverkstedet.

Den aktuelle reguleringsplanen er en oppfølging av kommunedelplanen for Strandsonen vedtatt i 2003, og også i samsvar med SMAT-planen for Hamarregionen.  Det var ingen innsigelser fra kulturminnemyndighetene da kommunedelplanen ble behandlet. Hamar kommune og Riksantikvaren har i lengre tid samarbeidet for å samkjøre frednings- og planprosess. Mange forhold er løst underveis i planprosessen, og eneste gjenstående konfliktpunkt er hovedadkomsten til kommunens nye utbyggingsområde.

Miljøverndepartementet kan slutte seg til Riksantikvarens faglige vurderinger av den planlagte bruas konflikt med nasjonale kulturminneinteresser tilknyttet Jernbane­verkstedet. Her vil brua komme svært nær verneverdig bebyggelse og kan bli skjemmende for kulturmiljøet. Når det gjelder forholdene ved Smågårdene på den andre siden av jernbanesporene, kan Miljøverndepartementet ikke se at det er påvist at de nødvendige tiltakene i forbindelse med bruløsningen vil få store konsekvenser for bygningsmiljøet.

I samsvar med departementets uttalelse til planprogrammet datert 14. juli 2010, har kommunen utredet aktuelle hovedadkomster til bydelen, men har ikke valgt å utarbeide reguleringsplan for alternativ hovedadkomst i øst ved Åkersvika. Kommunen har foretatt sammenlignbare vurderinger av de to hovedadkomstalternativene, og på denne bakgrunn vedtok formannskapet den 30. mars 2011 å foreslå adkomsten ved Brugata i samsvar med kommuneplanen.

Etter departementets vurdering vil en hovedadkomst i øst ved Åkersvika i større grad enn valgt løsning ivareta hensynet til nasjonale kulturminneinteresser i området. Av hensyn til tilgjengeligheten til den nye bydelen ville det imidlertid også med alternativ bruløsning blitt nødvendig med gang-/sykkel­adkomst ved jernbaneverkstedet. Riksantikvaren uttalte i meklingsmøtet at de heller ikke kan akseptere denne. Det er nedlagt mye arbeid i å få en bru sentralt plassert, og med en estetisk god utforming som er tilpasset omgivelsene. Departementet legger avgjørende vekt på at en hovedadkomst via Espern bru er i tråd med kommunens eget planforslag, og kan på denne bakgrunn akseptere valgt løsning. Under henvisning til ovennevnte, vil Miljøverndepartementet ikke gå imot en stadfesting av denne delen av reguleringsplanen for så vidt gjelder innsigelsen fra Riksantikvaren.

Innsigelsen fra Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hedmark har reist innsigelse begrunnet i manglende avklaring av grensejustering for Åkersvika naturreservat. Arealet som berøres av områdereguleringsplanen for ”Godsområdet, Jernbaneverkestedet og Espern bru” er et mindre areal som planlegges utfylt for å legge til rette for en funksjonell utforming av planlagt strandpromenade. Kommunen har foreslått en grensejustering av reservatet, samtidig som det foreslås at et kompensasjonsareal sørvest for Tjuvholmen i samme del av Åkersvika innlemmes i naturreservatet.

Åkersvika naturreservat ble opprettet 26. juli 1974 etter naturvernloven av 1970, og innmeldt som Norges første Ramsarområde samme år. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plante­samfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. På bakgrunn av områdets økologiske funksjoner og internasjonale betydning for fuglelivet er området også Ramsarområde, som innebærer at Norge har forpliktet seg til å opprettholde områdets økologiske funksjoner. At naturreservatet er oppført som Ramsarområde medfører at det skal forvaltes i sam­svar med de anbefalinger og regler Ramsarkonvensjonen med tilhørende resolusjoner fra møter mellom avtalepartene, håndbøker for ” Wise Use of Wetlands”, med mer, gir. En eventuell utfylling forutsetter endring av verneforskriften, som sier at det er forbud mot tiltak som kan endre de naturgitte forholdene i naturreservatet.

Kunnskap om naturreservatet og verneverdiene er hentet fra Naturbase, Artskart, vurderinger fra fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning samt verneforskriften og foredraget til kongelig resolusjon om opprettelsen av verneområdet. Det er også gjennomført høring vedrørende foreslått grensejustering. Det fremkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper i planområdet. Det er heller ikke fremkommet opplysninger om arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer.  Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Videre vises det til at Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn at en grenseendring ikke vil innebære en forringelse av verneverdiene i naturreservatet. Kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om naturmangfoldet og effekter av påvirkninger, er dermed oppfylt.

Etter naturmangfoldloven § 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Arealet som foreslås grensejustert utgjør en liten del av Mjøsa med noe vegetasjon og ellers bebyggelse langs to av sidene. Åkersvika naturreservat har for øvrig fått redusert sitt areal med ca. 300 dekar som følge av inngrep etter 1970. De viktigste tiltakene er utbygging av ny E6 gjennom våtmarksområdet (36 daa), utfylling av Midtstranda med en dam til industrifelt (100 daa våtmark) og bygging av Vikingskipet (100 daa).

Åkersvika påvirkes i dag av vannstandsreguleringer i Mjøsa. Dette gir mindre vanndekket areal om vinteren, større gjennomstrømningshastighet og fare for at mudderbankene tørker ut slik at trekkende fugl får mindre tilgang på mat. En vannstandsregulerende terskel har derfor vært vurdert flere ganger. De store vannstandsendringene fører til at mange fugler mislykkes med hekkingen.

Dovrebanen er foreslått utvidet fra ett til to spor gjennom reservatet. Det vil medføre fylling i partier der det er mudderbanker på begge sider. Utbygging av E6 til fire felt gjennom Svartelvdeltaet, som er en del av Åkersvika naturreservat, vil kreve ca 12 daa.

Godkjente kommunedelplaner for kollektivknutepunktet og Espern-området medfører utvikling av boligbebyggelse, nærings- og kontorlokaler, arealer til samferdsel og friluftsområde like ved reservatgrensen. Dette kan medføre forstyrrelse av fuglelivet i reservatet både under og etter anleggsperioden. Naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.

Det foreligger etter departementets oppfatning tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i selve planområdene. Departementet anser også at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke effekter planforslagene vil få for naturmangfoldet der, jf. redegjørelsen over om kunnskapsgrunnlaget i saken. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til hvorvidt utfyllingen og de to planforslagene vil påvirke fugler og annet naturmangfold i naturreservatet, utenfor planområdet. I slike tilfeller skal det i tråd med føre-var prinsippet i § 9 tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Vesentlig skade skal forstås som alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Etter departementets oppfatning er det liten risiko for at tiltaket vil medføre slik skade på naturmangfoldet. Vi kan heller ikke se at de øvrige elementene i planforslagene medfører slik risiko. Departementet viser blant annet til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark sine redegjørelser. Føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt.

For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, skal det etter naturmangfoldloven § 12 tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det har i prosessen vært vurdert ulike alternativer. Det er imidlertid ikke redegjort nærmere for ulike alternativers konsekvenser for naturmangfoldet, noe som ikke er i samsvar med naturmangfoldloven § 12. Departementet ser ikke grunn til å vurdere naturmangfoldloven § 11 da det ikke er tale om skade av betydning, og det ikke er aktuelt å treffe et vedtak med fordyrende vilkår.

At man har valgt en utbygging av området som planlagt og rettsvirkning av områdereguleringsplanen for det aktuelle område forutsetter endring av reservatgrensen. Etter departementets vurdering må en vurdering av grensejusteringen baseres på en konkret vurdering av virkninger for naturmangfoldet. Det er som nevnt over ikke grunn til å anta at forslaget vil innebære en forringelse av verneverdiene i naturreservatet. Departementet legger dessuten vekt på at det planlagte tiltaket vil bidra til å sikre en funksjonell løsning for utvikling av strandsonen. Etter Miljøverndepartementets vurdering er derfor en endring av grensen en akseptabel løsning. 

Hamar kommune har lagt til grunn at det ved en grenseendring samtidig innlemmes et kompensasjonsareal av tilsvarende størrelse sørvest for Tjuvholmen i samme del av Åkersvika. Fylkesmannen i Hedmark og Direktoratet for naturforvaltning tilrår at grensen endres i tråd med forslaget. Det vil innebære at et areal på 800 m² tas ut av reservatet samtidig et kompensasjonsareal på ca. 1280 m² sørvest for Tjuvholmen i samme del av Åkersvika innlemmes i naturreservatet. Departementet anser kompensasjonsarealet i den foreslåtte størrelsesorden som tilstrekkelig, da området som tas ut kan skje uten at det vil innebære en forringelse av verneverdiene i naturreservatet, og at dette ligger innenfor rammene i Resolusjon VII.24 under Ramsarkonvensjonen.

Direktoratet for naturforvaltning er delegert myndighet til å foreta grenseendringer som omfatter mindre arealer. Miljøverndepartementet har derfor i et eget brev av i dag bedt Direktoratet for naturforvaltning sluttføre grenseendringssaken i tråd med dette.

Etter naturmangfoldloven § 49 skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt dersom et tiltak utenfor verneområdet kan innvirke på verneverdiene i verneområdet. Begge planområdene grenser til reservatet. Ut over ovennevnte tiltak, som berører reservatet direkte, er det liten grunn til å anta at planene vil innvirke på verneverdiene i særlig grad. 

Konklusjon

Hamar by har arealknapphet som en følge av arealer båndlagt til jordbruk, naturreservat og beliggenheten ved Mjøsa. Samtidig er det et mål at Hamar sentrum skal utvikles som fylkes- og regionsenter. Den nye bydelen i strandsonen skal legge til rette for byvekst og -utvikling i Hamar som er sentrumsnær og nær kollektivknutepunkt. Hamar kommune har lagt ned mye arbeid i å utvikle det aktuelle arealet i tråd med relevante planer, og har investert i bygninger og infrastruktur som oppfølging av kommunedelplanen. Reguleringsplanen for Espern er også vedtatt.  

Begrensninger i utbyggingsarealet for å tilrettelegge for flere spor med tilhørende byggegrense på stasjonsområdet enn det som er forutsatt i planforslagene vil innebære avvik fra kommunedelplanen vedtatt i 2003. Kommunedelplanen legger føringer for planlagt bruksareal i den nye sentrumsbydelen. Et utbyggingsomfang i bydelen i tråd med denne planen vil som en følge av departementets avgjørelse innebære økt tomteutnyttelse av resterende arealer som kan benyttes til utbyggingsformål. Det kan gi noe mindre fortettingspotensial for Hamar sentrum. Bruk av planområdet vil også begrenses som en følge av den varslede fredningen av Jernbaneverkstedet med tilhørende bygninger og anlegg, jf. fredningsforslag utarbeidet av Riksantikvaren, og reduserte byggehøyder bl.a. ved Jernbaneverkstedet. Samtidig vil det historiske miljøet inngå som et sentralt element i bydelsutviklingen, og bidra til gode opplevelseskvaliteter.

Departementet har i avgjørelsen av områdereguleringene lagt vekt på at den nye bydelen kan realiseres. Hovedadkomst via Espern bru og grensejustering av Åkersvika naturreservat vil gi grunnlag for å etablere en bydel som er nært knyttet til eksisterende sentrumsområde, og som utnytter beliggenheten ved Mjøsa på en god måte. Avklaring av hovedadkomst innebærer også at områdereguleringen for Espern, som er vedtatt av kommunen, kan gjennomføres. Etter Miljøverndepartementets vurdering vil avgjørelsen sikre grunnlaget for en realisering av den nye bydelen, selv med eventuelle justeringer for så vidt gjelder redusert utbyggingsvolum.

Miljøverndepartementet stadfester etter dette områdereguleringsplanene med endringer som innebærer at det vest for område N/K/T1 avsettes areal til samferdselsanlegg (jernbane) for inntil åtte spor med tilhørende byggegrense på 9 meter fra spormidt nærmeste spor til regulert veikant og 20 meter til byggeområde for bolig. Planbestemmelse 5.3.2 i områderegulering for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru og planbestemmelse 5.3 i områderegulering for Hamar kollektivknutepunkt tas bort. I tillegg må planbestemmelse 2.1.3 i områdereguleringen for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru og planbestemmelse 3.9 i områdereguleringen for Hamar kollektivknutepunkt justeres i tråd med ovennevnte endring som innebærer at areal for o_Jernbane/veg 2 avsettes til areal til samferdselsanlegg (jernbane). Nødvendige endringer i planløsningen for området mellom jernbanesporene og Mjøsa som følge av disse endringene i områdereguleringene forutsettes gjort i detalj­­regulering.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven 2008 § 12-13 stadfester Miljøverndepartementet områdereguleringsplanene for henholdsvis ”Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru” og ”Hamar kollektivknutepunkt” vedtatt av Hamar formannskap den 19. oktober 2011 med følgende endringer:

På stasjonsområdet vest for område N/K/T1 avsettes areal til samferdselsanlegg (jernbane) for inntil åtte spor med tilhørende byggegrense på 9 meter fra spormidt nærmeste spor til regulert veikant og 20 meter til byggeområde for bolig.

Planbestemmelse 5.3.2 i områdereguleringsplanen for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru og planbestemmelse 5.3 i områdereguleringsplanen for Hamar kollektivknutepunkt tas ut. Planbestemmelse 2.1.3 i områdereguleringen for Godsområdet, Jernbaneverkstedet og Espern bru og planbestemmelse 3.9 i områdereguleringen for Hamar kollektivknutepunkt justeres i tråd med ovennevnte endring som innebærer at areal for o_Jernbane/veg 2 avsettes til areal til samferdselsanlegg (jernbane).  

Departementet forutsetter at Hamar kommune reviderer plankart og planbestemmelser i samsvar med dette vedtaket.

Kommunen anses orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.



Med hilsen

Bård Vegar Solhjell

 

Kopi:
Hamar kommune
Jernbaneverket
Riksantikvaren
Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen
Hedmark fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning
Samferdselsdepartementet