Høring – Forslag til endringer i folketrygdloven som følge av inngåelse av konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia og Nord-Irland

Bakgrunnen for forslaget er at Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia har undertegnet en ny plurilateral konvensjon om trygdekoordinering, som også omfatter helsetjenester.

Konvensjonen skal gjelde for personer som beveger seg mellom én eller flere av EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Den inneholder bestemmelser om trygdeytelsene alderspensjon, etterlattepensjon, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, dagpenger, yrkesskade, gravferdsstønad, enkelte hjelpemidler og stønad ved helsetjenester. Enkelte ytelser er ikke omfattet av konvensjonen. De viktigste er barnetrygd, kontantstøtte, stønad til enslige forsørgere, grunnstønad, hjelpestønad, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og bidragsforskott.

Den nye konvensjonen bygger på trygdedelen av handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia, som igjen bygger på trygdeforordningen og den tilhørende gjennomføringsforordningen, slik at tilnærmet det samme regelverket vil gjelde i hele EØS samt Storbritannia. Bestemmelsene i konvensjonen er dermed innholdsmessig i stor grad like bestemmelsene i de avtalene som er anvendt av statenes trygdeadministrasjoner over lang tid, noe som bidrar til kontinuitet i reguleringen av trygdekoordinering når personer beveger seg mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia. Konvensjonen vil sikre forutberegneligheten om og ivaretakelsen av opparbeidete trygderettigheter til personer som framover blir omfattet av trygdeordningene i en av statene, og som er i en grensekryssende situasjon med en EØS/EFTA-stat og Storbritannia.

På helsetjenesteområdet gir konvensjonen omtrent de samme rettighetene til helsetjenester som separasjonsavtalen og EØS-avtalens trygdeforordning. Separasjonsavtalen sikrer i all hovedsak videreføring av trygderettigheter for personer som har benyttet den frie bevegeligheten før 1. januar 2021.

Gjennomføringen av konvensjonen krever lovendringer. For å gjennomføre konvensjonen i norsk rett, foreslås folketrygdloven § 1‑3 b første ledd endret, ved at konvensjonen blir ført opp som et nytt punkt i listen over flernasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering som gjelder som norsk lov. Konvensjonen kan ikke tre i kraft for Norges del, dersom slik lovendring ikke blir vedtatt. Videre forutsetter konvensjonen at plikten til å betale avgifter framgår av internretten i den statens lovgivning som kommer til anvendelse på det aktuelle forholdet. Det foreslås derfor å fastsette en internrettslig hjemmel for avgiftsplikt i folketrygdloven § 23-4, for situasjoner som omfattes av konvensjonen. Det tas sikte på å oversende lovendringene til Stortinget så fort som mulig høsten 2023. For å rekke dette har det vært nødvendig å korte ned den alminnelige høringsfristen.

Frist for å sende inn høringssvar er 24. august 2023.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

med hilsen 

Erik Dæhli 

avdelingsdirektør 

                                                                                   Trine Eline Homble 

                                                                                     utredningsleder 

Høringsnotat.pdf

Vedlegg til høringensnotatet Konvensjonen i engelsk orginaltekst.pdf

Alle departementene 

Adopsjonsforum

Advokatforeningen

Akademikerne

Aleneforeldreforeningen

ANSA

Apotekforeningen

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barneombudet

Datatilsynet

Den norske dommerforening

Den norske legeforening

Den norske tannlegeforening

Direktoratet for e-helse

Diskrimineringsnemnda

Domstolsadministrasjonen

EFTA-sekretariatet

Fafo

Folkehelseinstituttet

Foreldreutvalget for barnehager

Foreningen 2 foreldre

Frischsenteret

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Handelshøyskolen BI

Helfo (helseøkonomiadministrasjonen)

Helsedirektoratet

Helse- og sosialombudet i Oslo

Hovedorganisasjonen Virke

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Volda

Høgskolen i Østfold

Høgskulen på Vestlandet

InorAdopt

Institutt for samfunnsforskning

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)

Juridisk rådgivning for kvinner

Juristforbundet

Jussbuss – Juss-studentenes rettsinformasjon

Jussformidlingen i Bergen

Jusshjelpa i Nord-Norge

Kreftforeningen

Kommunesektorens organisasjon, KS

Landets helseforetak

Landets pasient- og brukerombud

Landets regionale helseforetak

Landsorganisasjonen, LO

Legemiddelindustrien (LMI)

Lederne

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

Nei til EU

Nettverket for private høgskoler

NHO

Nord universitet

Norges handelshøyskole

Norges Handikapforbund

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Norsk forening for europarett

Norsk Fysioterapeutforbund

Norsk Kiropraktorforening

Norsk Manuellterapeutforening

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

Norsk Psykologforening

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Tannpleierforening

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

NTNU

OsloMet – storbyuniversitetet

Pensjonstrygden for sjømenn

Personvernkommisjonen

Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Regelrådet

Sivilombudet

Skattedirektoratet

Språkrådet

Statens Helsetilsyn

Statens legemiddelverk

Statens Pensjonskasse

Statsforvalterne

Trygderetten

Unio

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Tromsø

Universitets- og høgskolerådet

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, YS