Høring - Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område

Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en ny og viktig næring for Norge og samtidig bidra til å sikre forsyningen av viktige metaller i fremtiden.

Status: På høring

Høringsfrist: 27.01.2023

Vår ref.: 22/2001

I henhold til havbunnsmineralloven kan det ikke drives kommersiell mineralvirksomhet til havs i områder som ikke er åpnet for slik aktivitet. I dag kan derfor kun staten drive leting etter havbunnsmineraler i Norge. Det er frem til i dag brukt lite ressurser på slik kartlegging fra statens side og kunnskapen om ressursgrunnlaget er derfor begrenset. For å legge til rette for ytterligere ressurskartlegging og leting vil det være viktig å mobilisere også privat næringsliv. Åpning av områder og gjennomføring av kommersiell leting etter mineraler er derfor viktig for å få avklart om det er forekomster av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel som tilsier at utvinning av slike ressurser vil kunne bli lønnsomt.

God ressursforvaltning av havbunnsmineraler

Norge har lang tradisjon for forsvarlig ressursforvaltning som både legger til rette for høsting av naturressursene samtidig som hensynet til miljøverdier og andre interesser blir ivaretatt. Mineralvirksomhet til havs er en ny og umoden næring i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Gitt at kunnskapen i utredningsområdet er begrenset, er det særlig viktig med en føre-var-tilnærming. En slik tilnærming vil også være i tråd med anbefalingen fra det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Havbunnsmineralloven, som regulerer slik næringsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, fastsetter og legger grunnlaget for at slik virksomhet skal foregå på en forsvarlig måte.

I tråd med praksis fra ressursforvaltningen av andre stedbundne naturressurser på kontinentalsokkelen, legger regjeringen opp til en skrittvis tilnærming til aktivitet i området som åpnes. Dette betyr at det, etter en ev. åpning, vil legges til rette for en skrittvis utforskning av området gjennom tildeling av tillatelser med tilhørende leteaktivitet som vil bidra til kunnskapsoppbygging og datainnsamling. Alle tillatelser vil tildeles innenfor de rammer som er satt for virksomheten.

Departementet vil etter en ev. beslutning om åpning, legge til rette for tildeling av avgrensede områder som skal kartlegges og innskrenkes før en ev. søknad om godkjenning av plan for utvinning for et konkret prosjekt kan sendes inn til myndighetene for godkjenning. Som del av utvinningsplanen skal det gjennomføres en konsekvensutredning for prosjektet, herunder skal relevante avbøtende tiltak identifiseres og vurderes. Slike planer vil kun godkjennes hvis utvinningen kan gjennomføres på forsvarlig og bærekraftig måte. For å ivareta aktive hydrotermale strukturer, vil det vurderes begrensninger på utvinning av slike strukturer.

Som annen næringsvirksomhet vil også en havbunnsmineralvirksomhet reguleres av sektorlovgivningen; havbunnsmineralloven. Etablering av havbunnsmineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel vil også ha en kobling mot andre prosesser – som arbeidet med utvikling av næringsplaner for havområdene, nasjonal mineralstrategi og helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Relevante rammer som settes for virksomheten, vil også bli tatt inn i forvaltningsplanene for havområdene.

Åpningsprosessen

Havbunnsmineralloven har bestemmelser om åpning av områder for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen, herunder at det skal gjennomføres en åpningsprosess før tildeling av tillatelser og igangsetting av aktivitet. Åpningsprosessen ble igangsatt av Olje- og energidepartementet i 2020 og består av to hoveddeler: en konsekvensutredningsprosess og en ressursvurdering.

Oljedirektoratet som er departementets fagdirektorat for havbunnsmineraler, har fått i oppgave å utarbeide en ressursvurdering. Vurderingen vil inngå i beslutningsgrunnlaget for spørsmålet om åpning. Departementet har i forbindelse med denne høringen bedt om en oppdatert vurdering fra direktoratet når det gjelder hvilke områder som er mest prospektive og hvor leting bør starte. Basert på dette har direktoratet pekt på deler av utredningsområdet som omfatter det området der direktoratet har mest data og kunnskap og som letestrategisk anses som mest interessant i en første fase.

Konsekvensutredningsprosessen skal bidra til å belyse de ulike interessene som gjør seg gjeldende i utredningsområdet, slik at dette kan ligge til grunn når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, hele eller deler av utredningsområdet kan åpnes for mineralvirksomhet. Konsekvensutredningen skal belyse hvilke virkninger en eventuell åpning kan få for miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale virkninger.

Direktoratet har også bistått departementet i gjennomføringen av konsekvensutredningsprosessen. Direktoratet har blant annet koordinert det faglige utredningsarbeidet. Konsekvensutredningsprosessen består av to faser – en programfase og en utredningsfase.

Programmet for konsekvensutredningen ble fastsatt av departementet 10. september 2021. Det fastsatte programmet er basert på programforslaget som departementet sendte på høring, samt departementets vurdering av høringsinnspillene.

Konsekvensutredningen er utarbeidet på basis av det fastsatte programmet. Det er utarbeidet grunnlagsrapporter og virkningsstudier som er oppsummert i en konsekvensutredningsrapport. Sentralt i konsekvensutredningsprosessen står involvering av berørte parter og kvalitetssikring. Konsekvensutredningen sendes med dette på offentlig høring med tre måneders høringsfrist.

Utkast til beslutning

Som det fremgår av havbunnsmineralloven, skal også et utkast til beslutning om å åpne et område for mineralvirksomhet sendes på høring sammen med konsekvensutredningen.

Departementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning for mineralvirksomhet våren 2023. Området det tas sikte på å åpne vil utgjøre hele eller deler av det området der Oljedirektoratet har mest data og kunnskap og som direktoratet anser som letestrategisk mest interessant i en første fase. Forslag til åpningsområde ligger vedlagt dette høringsbrevet. Området rundt Jan Mayen er vernet, og har derfor ikke vært en del av utredningsområdet. Dette arealet er derfor heller ikke en del av området som nå sendes på høring.

Høringsinnspillene sammen med konsekvensutredningen og ressursevalueringen, vil utgjøre en viktig del av grunnlaget for regjeringens behandling av spørsmålet om åpning og hvilket areal som ev. skal åpnes. I tillegg til muligheten for å avgi høringsinnspill vil departementet også aktivt søke innspill gjennom egne innspillsmøter tilknyttet høringen. Dette vil legge til rette for bred involvering og et best mulig beslutningsgrunnlag for regjeringens arbeid med stortingsmeldingen.

Siden havbunnsmineralvirksomhet er en ny næring og det aktuelle området grenser opp til andre lands kontinentalsokler, Island og Danmark/Grønland, tar departementet sikte på å innhente synspunkter fra disse landene samtidig med høringsrunden.

Det at det nå gis uttrykk for at det tas sikte på å åpne hele eller deler av det området som fremgår av vedlegget for mineralvirksomhet, anses som utkast til beslutning som med dette sendes på høring. Departementet vil foreta den endelige vurderingen av dette etter høringsrunden.

Høringsinstansene og andre med interesse i saken bes om å oversende sine høringssvar til Olje- og energidepartementet digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no eller sende oss via postmottak@oed.dep.no innen 27. januar 2023. Konsekvensutredningsrapporten og tilhørende fagrapporter er lagt ut elektronisk på regjeringens hjemmesider: Høring - Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel .

Med hilsen

Lars Erik Aamot (e.f.)

ekspedisjonssjef                                                       Cecilie Myklatun

                                                                                    utredningsleder

Vedlegg:

Kart over forslag til åpningsområde.pdf

Adepth Minerals

Agder fylkeskommune

Aker ASA

Akvaplan-niva AS

Allsite Geo AS

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeidstilsynet

Arctic Energy Partners

Argeo

Artsdatabanken

Avinor AS

AXTech

Barne- og familiedepartementet

BI - Handelshøyskolen BI

Blue Maritime Cluster

Bolgneset Utvikling AS

Cicero

DeepOcean AS

Direktoratet for mineralforvaltning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

DNV AS

Equinor ASA

Esgeo AS

Eyde Cluster

Fagforbundet

Fellesforbundet

Fellesoperativt hovedkvarter

Finansdepartementet

Fiskebåt

Fiskeridirektoratet

Forsvarsdepartementet

Forum for marine mineraler

Forum for utvikling og miljø

Fremtiden i våre hender

Fugro Norway AS

GCE Blue Maritime Cluster

GCE Node

GCE Ocean Technology

GeoPlayground AS

Glex

Green Minerals AS

Greenpeace Norge

Grid Arendal

Havforskningsinstituttet

Havparken

Helse- og omsorgsdepartementet

Industri Energi

Innlandet fylkeskommune

Innovasjon Norge

Institutt for energiteknikk IFE

Justis- og beredskapsdepartementet

K.G.Jebsen Centre for Deep Sea Research

Kartverket

Klima- og miljødepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet

Konkurransetilsynet

Kristiansund kommune

KS

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kystverket

Landbruks- og matdepartementet

Landsorganisasjonen i Norge

Loke Marine Minerals AS

Luftfartstilsynet

Maritimt forum

Meteorologisk institutt

MHWirth

Miljødirektoratet

Miljøstiftelsen Bellona

Mineralklynge Norge

Møre og Romsdal fylkeskommune

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Natur og Ungdom

Naturvernforbundet

NORCE Norwegian Research Centre AS

Nord Universitet

Nordic Ocean Resources AS

Nordland fylkeskommune

Norges Fiskarlag

Norges forskningsråd

Norges geologiske undersøkelse

Norges geotekniske institutt

Norges Handelshøyskole

Norges Miljøvernforbund

Norges rederiforbund

Norges småkvalfangerlag

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU

Norges vassdrags- og energidirektorat

NORSAR

Norsk Bergindustri

Norsk biologforening

Norsk Industri

Norsk institutt for luftforskning

Norsk institutt for naturforskning

Norsk institutt for vannforskning - NIVA

Norsk ornitologisk forening

Norsk Petroleumsforening

Norsk Polarinstitutt

Norskehavsrådet

Norwea

Norwegian Energy Partners (NORWEP)

NUI AS

Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsforeningen i Tromsøregionen

Næringslivets Hovedorganisasjon

Offshore Norge

Oljedirektoratet

OsloMet

Pelagisk forening

Petroleumstilsynet

Poseidon offshore mining

Regjeringsadvokaten

Riksantikvaren

Rogaland fylkeskommune

SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

SAFE - Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren

Sametinget / Sámediggi

Samferdselsdepartementet

SINTEF

Sjøfartsdirektoratet

Skatteetaten

Statistisk Sentralbyrå

Statsforvalteren i Agder

Statsforvalteren i Innlandet

Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Statsforvalteren i Nordland

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren i Rogaland

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren i Trøndelag

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren i Vestland

Stratum Reservoir

Subsea Valley

Sysselmesteren på Svalbard

Sør-Norges Trålerlag

TechnipFMC

Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Troms og Finnmark fylkeskommune /Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda

Trøndelag fylkeskommune

Universitetet for miljø og biovitenskap

Universitetet i Bergen

Universitetet i Nordland

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo v/Nordisk Institutt for Sjørett

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø

Universitetssenteret på Svalbard

uSEA AS

Utenriksdepartementet

Vestfold og Telemark fylkeskommune

Vestland fylkeskommune

Viken fylkeskommune

Volstad Maritime AS

WWF-Norge

Zero Emission Resource Organisation