Høring - lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet

Finansdepartementet sender med dette på høring Finanstilsynets forslag til endringer i lover og forskrifter på finansmarkedsområdet. Høringsnotatet omfatter bl.a. forslag til endringer i lov 10. oktober 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven), forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) og forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften).

1.           Bakgrunn

Finansdepartementet ba i brev 23. juni 2022 Finanstilsynet om å vurdere behovet for lov- eller forskriftsendringer for å løse noen nærmere angitte problemstillinger på finansmarkedsområdet. Finanstilsynet har på bakgrunn av vurderinger av de problemstillingene som ble reist i Finansdepartementets oppdragsbrev, samt en vurdering av enkelte andre problemstillinger identifisert av Finanstilsynet, utarbeidet et høringsnotat med utkast til lov- og forskriftsendringer.

Formålet med de foreslåtte endringene er å følge opp problemstillinger som Finansdepartementet og Finanstilsynet er blitt oppmerksomme på i forbindelse med bruk av reglene, herunder å sørge for at norsk rett er i tråd med de EU/EØS-reglene som de relevante bestemmelsene i den norske finansmarkedsreguleringen er ment å gjennomføre, samt å unngå unødig dobbeltregulering.

En rekke EU/EØS-regler er gjennomført i finansforetaksloven med forskrifter, herunder kapitalkravsforordningen (CRR) (575/2013/EU), kapitalkravsdirektivet for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRD) (2013/36/EU), Solvens II-direktivet for forsikringsforetak (2009/138/EU), krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU), direktivet om obligasjoner med fortrinnsrett (2019/2162), deler av betalingstjenestedirektivet (2015/2366, PSD2) og deler av forsikringsdistribusjonsdirektivet (2016/97, IDD). Finansforetaksloven inneholder også enkelte nasjonale bestemmelser som ikke er omfattet av EU/EØS-regler.

Finanstilsynets høringsnotat og forslag til lov- og forskriftsendringer omhandler blant annet:

• Forslag om endring av den lovtekniske gjennomføringen av kapitalkravsforordningen (CRR) i norsk rett, samt presiseringer som reflekterer det femte kapitalkravsdirektivet (CRD5).
• Forslag til endringer i de organisatoriske kravene som stilles til foretak som er konsesjonspliktig etter finansforetaksloven, herunder forslag om å innskrenke adgangen til unntak fra plikten til å ha internrevisjonsfunksjon. Forslagene til endringer i organisatoriske krav legger videre opp til større grad av likebehandling av norske og utenlandske finansforetak og finanskonsern.
• Forslag om utvidelse av adgangen til å gi lån mellom foretak hvor kredittyter har «bestemmende innflytelse».

I tillegg til forslag om materielle lov- og forskriftsendringer inneholder høringsnotatet forslag om å korrigere inkurier i finansmarkedslovgivningen. Utover kommentarer til forslagene i Finanstilsynets høringsnotat ber Finansdepartementet særlig om tilbakemelding på om det er andre inkurier som bør korrigeres i lover og forskrifter på finansmarkedsområdet.

For ordens skyld bemerkes det at forslagene i høringsnotatet må sees i sammenheng med flere andre pågående lov- og forskriftsarbeider på finansmarkedsområdet hvor det allerede er gjennomført eller pågår høringer. Dette er nærmere omtalt i høringsnotatet.

2.           Den lovtekniske Gjennomføringen av kapitalkravsforordningen (CRR) og Kapitalkravsdirektivet (CRD) i norsk rett

Kaptialkravsforordningen (CRR) er inkorporert i norsk rett gjennom CRR/CRD IV-forskriften § 2. Selv om kapitalkravsforordningen (CRR) er gjennomført «som sådan» i norsk rett, er det gitt delvis overlappende regulering av forordningens bestemmelser i norske lov- og forskriftsbestemmelser. Finanstilsynet peker på at den nåværende regelverksstrukturen og tilfeller av dobbeltregulering samlet sett gjør at reglene kan oppleves som vanskelig tilgjengelige. Finanstilsynet foreslår derfor at bestemmelser som følger direkte av kapitalkravsforordningen (CRR), tas ut av norsk lov og forskrift, slik at brukerne av reglene i større grad kun behøver å forholde seg til teksten i kapitalkravsforordningen (CRR) slik denne er inntatt i EØS-avtalen.

Finanstilsynets forslag omfatter bl.a. endringer i den norske gjennomføringen av reglene om konsolidering. Videre foreslår Finanstilsynet at inkorporasjonsbestemmelsen i CRR/CRD IV-forskriften § 2 flyttes til finansforetaksloven kapittel 14. Finansdepartementet bemerker imidlertid at høringsnotatet ikke omtaler forholdet til inkorporasjonsbestemmelsen som kom inn i finansforetaksloven § 1-8 med virkning fra 1. juli 2022, og Finansdepartementet mottar gjerne innspill på hva brukerne av reglene oppfatter som den mest brukervennlige gjennomføringsmetodikken.

Endringer som følger av det femte kapitalkravsdirektivet (CRD5) (2019/878/EU), ble i all hovedsak gjennomført i norsk rett med virkning fra 1. juni 2022. I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet noen ytterligere presiseringer i finansforetaksforskriften og CRR/CRD IV-forskriften knyttet til gjennomføringen av CRD5 i norsk rett. Det gjelder bl.a. kravene i CRD art. 84 om styring og kontroll med renterisiko for aktiviteter utenfor handelsporteføljen. I tillegg foreslås det en presisering i tråd med CRD art. 128 knyttet til hvilken kapital som kan brukes til å oppfylle MREL-krav.

3.           Organisatoriske krav til foretak som driver konsesjonspliktig virksomhet. større grad av likebehandling mellom norske og utenlandske finansforetak og finanskonsern

Finansforetaksloven og tilhørende forskrifter gir i dag noe ulike organisatoriske regler for foretak som driver ulike typer av konsesjonspliktig virksomhet. I tillegg er det etter enkelte bestemmelser ulike regler for hhv. norske og utenlandske finansforetak, herunder ulike regler for norske finansforetak og finanskonsern og tilsvarende foretak hjemmehørende i en annen EØS-stat. Finanstilsynet foreslår flere endringer som har som formål å gi likere organisatoriske regler for ulike typer av konsesjonspliktig virksomhet, samt å sørge for likere regler for norske og utenlandske finansforetak. Som begrunnelse for forslagene viser Finanstilsynet bl.a. til eksisterende og nye retningslinjer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA), samt korrespondanse mellom norske myndigheter og EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Forslagene til regelendringer i høringsnotatet omfatter bl.a. følgende forhold:

• Forslag om at de samme organisatoriske reglene skal gjelde for datterforetak av utenlandsk finansforetak som for datterforetak av norsk finansforetak.
• Presisering av kravene til styrets samlede kompetanse.
• Begrensning på antall styreverv, herunder hvordan styreverv telles.
• Opphevelse av unntak fra kravet til internrevisjonsfunksjon for mindre banker og kredittforetak, og mulighet for å pålegge betalingsforetak og e-pengeforetak å ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring eller etterlevelse dersom virksomhetens art, omfang eller kompleksitet tilsier det.
• Opphevelse av nasjonalitets- og bostedskravet i finansforetaksloven § 7-5.
• Endringer av kravene til innhold i melding ved filialetablering i Norge.

4.           Lån mellom foretak

Finansieringsvirksomhet kan bare drives av banker, kredittforetak og finansieringsforetak som har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket, med mindre annet følger særlige unntaksbestemmelser, jf. finansforetaksloven § 2-1(1). Det følger av finansforetaksloven § 2-1(2) hva som er å anse som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet, mens finansforetaksloven § 2-1 tredje ledd oppstiller hva som ikke er å anse som finansieringsvirksomhet. Det følger av finansforetaksloven § 2‑1(3) bokstav c at det ikke anses som finansieringsvirksomhet «å yte kreditt til, eller stille garantier for, ansatte i foretaket eller foretak i samme konsern som kredittgiver eller garantistiller».

I høringsnotatet foreslås det å legge til et nytt unntak for finansiering som skjer til foretak der kredittgiver eller garantistiller har «bestemmende innflytelse», dvs. en eierandel som representerer mer enn en tredjedel av kapitalen eller stemmene i foretaket. For å kvalifisere for dette unntaket er det oppstilt et vilkår om at en slik kredittgiver eller garantistiller ikke finansierer sin virksomhet ved å ta imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten. Videre foreslås det å lovfeste forvaltningspraksis om at konsernunntaket i finansforetaksloven § 2-1(3) bokstav c omfatter konsern der kredittgiver er etablert i en annen stat.

5.           Høringsfrist

Den enkelte høringsinstans bes vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l.

Høringsfrist er 1. juni 2023. For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på www.regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse ved å klikke på «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på våre nettsider.

Med hilsen

Jens Christian Werring-Westly  e.f.

avdelingsdirektør

Marie Meling

seniorrådgiver

Høringsnotat.pdf