Høring om Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid

Kunnskapsdepartementet foreslår med dette å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Graden blir den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge og den første doktorgraden tuftet på kunstnerisk metode.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.11.2017

Vår ref.: 17/3153

 

Høring Forslag om å etablere ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid og forslag til endringer i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår, vitenskapelig stillinger


Kunnskapsdepartementet foreslår med dette å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst, kalt philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Som følge av dette foreslår vi endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 nr. 96 (studiekvalitetsforskriften) og forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat av 31. januar 2006 nr. 102 (forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger). Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (forskrift om grader og beskyttede titler) vil bli endret tilsvarende.

1. Bakgrunn

Forslaget om å etablere en ny doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid kommer som følge av en utvikling i sektoren der virksomheten til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) har bidratt til å styrke kunstnerisk utviklingsarbeid ved institusjonene og i fagmiljøene. Universitets- og høgskolerådets (UHR) nasjonale råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) har i 2013 og 2015 utredet muligheten for å kunne opprette en doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet. De har foreslått for Kunnskapsdepartementet at nåværende stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid avvikles og erstattes med doktorgradsutdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, og mener at gradsopprettelsen innebærer en normalisering av den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag.

PKU ble opprettet i 2003. Programmet ble først etablert som et stipendiatprogram, og i 2010 ble det også etablert et prosjektprogram. Stipendiatprogrammet ble etablert som en parallell til de ordinære doktorgradsprogrammene (på tredje syklus) for å kvalifisere til faglige stillinger i kunstnerisk utviklingsarbeid. Stipendiatprogrammet er ikke gradsgivende. Selve kunstutøvelsen skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter. Dagens stipendiatprogram gir kandidatene kompetanse på nivå med de organiserte doktorgradsprogrammene, og kandidatene får et diplom ved fullføring. Departementet mener programmet har vært vellykket og bidratt til institusjonenes kompetanseutvikling ved å kvalifisere personale til faglige stillinger ved universitetene og høyskolene.

2. Gjeldende rett: 

Kunstnerisk utviklingsarbeid har siden 1995 vært sidestilt med forskning i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 (uhl.). Uttrykket er også sidestilt med forskning i studiekvalitetsforskriften og i andre forskrifter. Dette uttrykket vil fortsatt bestå.

Det finnes ikke i dag en egen hjemmel for å kunne tildele en ph.d. innen utøvende og skapende kunst basert på kunstneriske metoder.

3. Departementets vurderinger og forslag

Kunstnerisk utviklingsarbeid er et godt innarbeidet begrep, og Kunnskapsdepartementet ønsker å beholde og videreføre dette begrepet. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at den nye graden får betegnelsen ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det obligatoriske tilnavnet, i kunstnerisk utviklingsarbeid, etter ph.d., viser at graden er basert på kunstneriske metoder, og dermed skiller den seg fra doktorgrader som er basert på vitenskapelig metode. De uteksaminerte kandidatene vil likevel få en tittel som er gjenkjennelig internasjonalt. Ved tildeling av vitnemål fra institusjonene vil betegnelsen ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid etterfølges av et spesifikt fagområområde, for eksempel i scenekunst. Kunnskapsdepartementet har vurdert andre betegnelser på graden, herunder kunstnerisk forskning, og kommet frem til at det ikke er ønskelig å innføre et nytt begrep. I denne vurderingen har vi blant annet lagt vekt på at et helt nytt navn på graden ville måte tilsi at all virksomhet, aktivitet og den administrative kategorien som i dag kalles kunstnerisk utviklingsarbeid, også burde endres til samme betegnelse.

Den nye graden, ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal både kvalifisere for ytterligere kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor det kunstnerisk-estetiske fagområdet, og heve kompetansenivået for faglig personale for å gi de kvalifikasjoner som kreves for tilsetting i faglig stilling i universitets- og høyskolesektoren. Graden skal bidra til å utvikle og fornye kunstnerisk virksomhet og utdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid der kunstutøvelsen står i sentrum for doktorgradsarbeidet.

Hensikten med graden er å lære å stille spørsmål ut i fra den kunstneriske virksomheten
og bidra til å utvikle metodene som anvendes på de kunstneriske områdene.
Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved
presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten
og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer. 

Institusjonene som skal gi ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, må fastsette kravene til graden i forskrift. Kunnskapsdepartementet er kjent med at institusjonene i dette arbeidet baserer seg på UHRs veiledende retningslinjer for doktorgradsutdanning. UHR er i gang med en arbeidsgruppe som vurderer hvorvidt de skal opprette et nytt sett med veiledende retningslinjer for den nye graden, ettersom den i utgangspunktet ikke hviler på Salzburg-prinsippene og EUs prinsipper for nivå og kvalitet i doktorgradsutdanning som er vitenskapelig tuftet. Institusjonene vil kunne basere seg på de nye veiledende retningslinjene for doktorgrader fra UHR når disse er ferdigstilte.

En vesentlig endring fra dagens stipendiatstillinger i stipendiatprogrammet til PKU som er normert til tre års utdanning, er at normal åremålsperiode for ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid blir fire år med 25 prosent pliktarbeid, hvorav tre år av ansettelsesperioden skal omfatte ren doktorgradsutdanning, jf. forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger § 1-3 (3).

I forbindelse med gradsetableringen vil Kunnskapsdepartementet overføre deler av stipendiatmidlene som i dag disponeres av PKU, direkte til institusjonene i statsbudsjettet for 2018 (Prop. 1 S (2017-2018)). Fordelingen av stillinger til institusjonene vil bidra til at institusjonene alene eller sammen har tilstrekkelig antall stipendiatstillinger til å kunne etablere en ny doktorgrad.

Stipendiater som for tiden er tatt opp i stipendiatprogrammet i PKU, får frist til å fullføre utdanningen innen utgangen av 2021. Kunnskapsdepartementet foreslår at det ikke lenger tas opp nye stipendiater til stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Stipendiatene som for tiden er tatt opp i stipendiatprogrammet i PKU, kan eventuelt søke de gradsgivende institusjonene om å bli vurdert for opptak på program for den nye doktorgraden.

Stipendiater som allerede har fullført stipendiatutdanning i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid i PKU, vil ikke bli tildelt graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Forslag om endringer i forskrifter:
En følge av forslaget om å opprette en ny grad er at enkelte bestemmelser i studiekvalitetsforskriften og i forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger, må endres.

Graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid vil bli hjemlet i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005 nr. 1574. Institusjoner med selvakkrediteringsrett kan opprette en grad i ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid (etterfulgt av et spesifikt fagområde) og må melde ifra til departementet om at den skal tas inn i forskrift om grader og beskyttede titler. Med utgangspunkt i tidligere godkjenninger legger departementet til grunn at Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo kan opprette graden uten ny akkreditering. Universitetet i Bergen bør vurdere behovet for å selvakkreditere en eventuell grad som opprettes om den skal omfatte bredere fagområder enn de den tidligere Kunsthøgskolen i Bergen fikk akkreditert for gjennom sin deltakelse i stipendiatprogrammet. Institusjoner uten selvakkrediteringsrett må få graden akkreditert av NOKUT, og melde ifra til departementet om at graden tas inn i forskrift om grader og beskyttede titler.

Kravet til fagmiljøet for de nye doktorgradsstudiene blir hjemlet i studiekvalitetsforskriftens § 3-3 tredje ledd. Departementet har lagt til grunn at fagmiljøene med undervisningspersonale rekruttert på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner består av fagområder listet opp i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger av 09. september 2006 nr.129, jf. §1-1 annet ledd.

Hjemmelen for akkreditering av stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid i studiekvalitetsforskriften, jf. § 3-4, utgår ettersom utdanningen utfases på grunn av etableringen av nye doktorgradsutdanninger i kunstnerisk utviklingsarbeid.

 

Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne § 1-3 annet ledd i forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger, fordi det ikke er nødvendig å hjemle at stilling som stipendiat i kunstutdanningene også innenfor den nye ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid har som mål å føre fram til faglig kompetanse på nivå med førsteamanuensis, fordi dette dekkes av § 1-3 første ledd. Nå har også institusjonene muligheter til å skjerpe kravene for ansettelse i førsteamanuensisstillinger til ut over doktorgrad. 

 

Kunnskapsdepartementet forslår også å fjerne § 1-3 sjette ledd i forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger som omtaler stipendiatperioden i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid som var fastsatt til tre år. Fordi Kunnskapsdepartementet etablerer ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid der hensikten er å normalisere utøvende og skapende kunstfagutdanning på tredje syklus i Bologna-rammeverket, er det naturlig at intensjonen om normal åremålsperiode for doktorgradsutdanning for øvrig, også gjelder for den nye doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid.

 

Kunnskapsdepartementet forslår å fjerne § 1-3 tiende ledd fordi stipendiatprogrammet i PKU avsluttes. Institusjoner som akkrediteres for ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid blir ansvarlige for opptak og disputas. Da er det følgelig ikke lenger aktuelt at programstyret for kunstnerisk utviklingsarbeid ansetter stipendiater i stipendiatprogrammet.

I forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger, vil samtlige bestemmelser i § 1-3 også gjelde for stipendiater tatt opp på doktorgradsutdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid. Ordet forskerutdanning erstattes gjennomgående av ordet doktorgradsutdanning og blir derfor gjeldende for all doktorgradsutdanning uansett valg av metode.

Kunnskapsdepartementet foreslår følgende endringer som følge av gradsopprettelsen:
Forslag om endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) 

Formuleringene i dagens forskrift videreføres, med unntak av forslag til endringer og nye formuleringer som er merket med kursiv og tekst som foreslås fjernet som er merket med overstrykning:

§ 3-3 første ledd, første punktum: Institusjonen skal tilby utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på området for doktorgradsstudiet som har en kvalitet og et omfang som sikret at doktorgradsstudiet kan gjennomføres på høyt vitenskapelig eller kunstfaglig nivå.

§ 3-3 annet ledd: Området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig eller kunstfaglig helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av.

§ 3-3 tredje ledd, nytt tredje, fjerde og femte punktum: Doktorgradsstudiet i kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Ved rekruttering av faglige ansatte skal kunstneriske kvalifikasjoner i fagområder listet opp i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, jf. §1-1 annet ledd legges til grunn. Fagmiljøet skal kunne dokumentere omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. 

§ 3-4 utgår.

§ 3-5 blir ny § 3-4, osv. 

§ 3-6 (tidligere § 3-7) tredje ledd første punktum: Institusjonen skal ha rett til å tildele et doktorgradsstudium alene eller ha akkreditering for tilsvarende stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. §3-4.  

§ 3-6 (tidligere § 3-7) syvende ledd annet punktum: Institusjonen skal delta aktivt i det nasjonale samarbeidet om doktorgradsutdanning eller tilsvarende stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. §3-4

§ 3-7 (tidligere § 3-8) tredje ledd fjerde punktum utgår: Akkreditert deltakelse i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. §3-4, kan telle som én doktorgrad.

Ny § 3-7 (tidligere § 3-8) syvende ledd annet punktum: Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om doktorgradsutdanning og eventuelt tilsvarende for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. §3-4.
Ny §3-8 (tidligere § 3-9) tredje ledd annet punktum: For doktorgradsstudier eller kunstneriske stipendiatprogram kan NOKUT trekke tilbake akkrediteringen for deler av studietilbudet. Institusjonen skal iverksette tiltak, godkjent av NOKUT, som gjør det mulig for studentene å fullføre studiet.

3.2. Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 

Formuleringene i dagens forskrift videreføres, med unntak av forslag til endringer og nye formuleringer som er merket med kursiv og tekst som foreslås fjernet som er merket med overstrykning: 

§ 1-3 første ledd: Stilling som stipendiat har fullført doktorgradsutdanning fram til doktorgrad som mål.

§ 1-3 annet ledd utgår.

§ 1-3 annet ledd (tidligere tredje ledd) annet punktum: Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med ren doktorgradsutdanning.

§ 1-3 fjerde ledd (tidligere femte ledd): Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten alt har gjennomført deler av sitt doktorgradsutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og liknende), slik at total tid til doktorgradsutdanning blir tre år.

§ 1-3 sjette ledd utgår.

§ 1-3 femte ledd (tidligere syvende ledd): Dersom arbeidsgiver i særskilte tilfeller etter søknad finner å ville ansette i 50% deltidsstilling eller mer i hele eller deler av perioden, kan ansettelsesperioden forlenges slik at doktorgradsutdanning eller kunstnerisk utviklingsarbeid tilsvarer tre ordinære årsverk.

§ 1-3 sjette ledd (tidligere åttende ledd) annet og fjerde punktum: Endelig plan for doktorgradsutdanning skal være godkjent og avtalefestet innen tre måneder etter tiltredelse. Videre må det framgå når endelig plan for doktorgradsutdanningen skal være framlagt.

§ 1-3 tiende ledd utgår.

§ 1-3 åttende ledd (tidligere ellevte ledd) første punktum: Det skal hvert år gis rapport om framdriften i den organiserte doktorgradsutdanningen.

§ 1-3 niende ledd (tidligere tolvte ledd) første og annet punktum: Fordelingen av arbeidsplikten mellom doktorgradsutdanning og pliktarbeid skal framgå av arbeidsavtalen. Innholdet i pliktarbeidet utenom doktorgradsutdanning bør også framgå, jf. § 1-3 (13) og (14).

§ 1-3 tiende ledd (tidligere trettende ledd) første punktum: Pliktarbeid utenom doktorgradsarbeidet bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen.

§ 1-4 første ledd første, annet og fjerde punktum: Stilling som vitenskapelig assistent skal gi mulighet for innsikt i vitenskapelig eller kunstfaglig arbeid og metode. Arbeidsoppgavene skal ligge på et akademisk nivå og skal bestå av vitenskapelig eller kunstfaglig assistanse. Arbeidet skal ikke være av den karakter at det kreves doktorgradsutdanning.

§ 2-3 tredje ledd første punktum: Det kan gis permisjon for å gå inn i kortvarig vikariat i undervisnings- og forskerstilling, utenlandsstipend og liknende når dette kan skje uten å redusere framdriften med mer enn et halvt år i postdoktorprosjekt, doktorgradsutdanning eller kunstnerisk utviklingsarbeid eller spesialistutdanning.

§ 2-3 sjette ledd første og tredje punktum: For stipendiat kan ansettelsesorganet i særskilte tilfeller gi forlengelse av ansettelsesperioden for forhold som har vært til hinder for progresjonen i doktorgradsutdanningen. Når slike forhold medfører forsinkelse, kan det gis forlengelse av ansettelsesperioden, forutsatt at stipendiaten vil kunne fullføre doktorgradsutdanningen innen forlengelsestidas utløp.

§ 2-3 syvende ledd: Ved sykefravær under to uker for postdoktor og stipendiat med pliktarbeid bør fraværet fordeles forholdsmessig mellom doktorgradsarbeid og pliktarbeid.

§ 2-3 åttende ledd: For stipendiat med pliktarbeid kan flere kortvarige, gyldige fravær under to uker gi grunnlag for ensidig reduksjon i pliktarbeidsdelen, når dette anses nødvendig for at stipendiaten skal kunne fullføre doktorgradsutdanningen innenfor ansettelsesperioden.

3.    Høringsfrist og ikrafttredelse

Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2564128  Høringsfristen er 01. november 2017. Høringsfristen er fire måneder på grunn av sommerferie. Graden vil tre i kraft så snart høringsinnspillene er innarbeidet.  

Med hilsen

Rolf L. Larsen (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef 
 

Izabela Ewa Buraczewska
seniorrådgiver

 

 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

 

Arkitektur- og designhøgskolen i   Oslo

Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Molde vitenskapelig   høgskole i logistikk

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Sørøst-Norge

Høgskolen i Østfold

Høgskulen i Volda

Høgskulen på Vestlandet

Kunsthøgskolen i Oslo

Nord universitet

Norges Handelshøyskole

Norges idrettshøgskole

Norges miljø- og biovitenskapelige   universitet

Norges musikkhøgskole

Norges teknisk-naturvitenskapelige   universitet

Samisk høgskole

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø – Norges   arktiske universitet

Universitets- og høgskolerådet

Program for kunstnerisk   utviklingsarbeid

Norges forskningsråd

Forskerforbundet

Stipendiatorganisasjonene i Norge

Arbeids- og sosialdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Finansdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Klima- og miljødepartementet

Kommunal- og   moderniseringsdepartementet

Kulturdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Næringslivets Hovedorganisasjon

Norsk studentorganisasjon

Akademikerforbundet

Arkitektenes Fagforbund

Bibliotekarforbundet

Den Norske Jordmorforening

Den norske legeforening

Den norske tannlegeforening

Den norske veterinærforening

Det norske Diakonforbund

Econa

Fellesorganisasjonen

Forskerforbundet

Lærernes Yrkesforbund

Musikernes fellesorganisasjon

Naturviterne

Norges Farmaceutiske Forening

Norges Ingeniør- og   Teknologorganisasjon

Norges Juristforbund

Norsk ergoterapeutforbund

Norsk Fysioterapeutforbund

Norsk Lektorlag

Norsk psykologforening

Norsk Radiografforbund

Norsk Sykepleierforbund

Norsk tjenestemannslag

Parat

Presteforeningen

Samfunnsviterne

Samfunnsøkonomene

Skolelederforbundet

Skolenes landsforbund

STAFO

Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig   forening

Utdanningsforbundet

Nasjonalt organ for kvalitet i   utdanningen

Atlantis Medisinske Høgskole

Bjørknes høyskole

Musikkteaterhøyskolen

Noroff høyskole

Norsk barnebokinstitutt

Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole

Norsk høgskole for helhetsterapi

Skrivekunstakademiet

Ansgar Teologiske Høgskole

Barrat Due musikkinstitutt

Bergen Arkitekthøgskole

Campus Kristiania Markedshøyskolen

Det teologiske Menighetsfakultet

Dronning Mauds Minne Høgskole for   barnehagelærerutdanning

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Handelshøyskolen BI

Høgskulen for landbruk og   bygdeutvikling

Høyskolen Diakonova

Høyskolen for Ledelse og Teologi

Lovisenberg diakonale høgskole

NLA Høgskolen

Norges Dansehøyskole

Steinerhøyskolen

VID vitenskapelige høgskole

Westerdals - Oslo School of Arts   Communication and Technology

Landsorganisasjonen i Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Unio

Hovedorganisasjonen Virke

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Akademikerne

Norsk kulturråd

Akershus fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune

Finnmark fylkeskommune

Hedmark fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune

Nordland fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Oppland fylkeskommune

Oslo kommune

Rogaland fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Telemark fylkeskommune

Troms fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune

Vestfold fylkeskommune

Østfold fylkeskommune

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Hedmark

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Vestfold

Fylkesmannen i Østfold

Nettverk for private høyskoler

Forsvarets høgskole

Luftkrigsskolen

Krigsskolen

Sjøkrigsskolen

Forsvarets etterretningshøgskole

Forsvarets ingeniørhøgskole

Politihøgskolen

Kriminalomsorgens høgskole og   utdanningssenter KRUS

Regelrådet

Riksrevisjonen

Komité for kjønnsbalanse og mangfold   i forskning

Sametinget

Association of Norwegian Students   Abroad

Akademiet for yngre forskere

Steinerskoleforbundet

Senter for internasjonalisering av   utdanning

Arkitektenes Fagforbund

Musikernes fellesorganisasjon

Utdanning.no

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur   og design

Audiografforbundet

Delta

Forandringsfabrikken

Norsk senter for menneskerettigheter

Norsk presseforbund

Den norske Forleggerforening

Studieforbundet Solidaritet

Universitetssenteret på Svalbard