Høringsnotat 16.08.1999

1. Innledning og sammendrag

Departementet foreslår endringer i forskrift til ny skattelov § 5-13-1 flg vedrørende beskatning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil. Endringen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2000.

I utkastet til forskrift til ny skattelov § 5-13-1 flg er Finansdepartementets forskrift av 23. april 1987 og Skattedirektoratets forskrift av 25. november 1987 i stor grad videreført uendret.

Departementet foreslår i dette notatet enkelte realitetsendringer i forhold til de någjeldende forskriftene og utkastet til forskrift til ny skattelov. Dette gjelder blant annet hvilke biler forskriften skal gjelde for. Unntaket for biler som etter sin konstruksjon eller innredning verken er ment eller egnet for privat bruk, og som heller ikke brukes privat utover kjøring mellom hjem og arbeidssted foreslås endret. Heretter skal dette gjelde for biler som i liten grad er egnet for privat bruk.

Det foreslås å oppheve spesialbestemmelsen om at fordel ved bruk av bil som benyttes mindre enn 1 000 km i yrket skal fastsettes til de totale faktiske utgifter arbeidsgiver har hatt. Fordelen for privat bruk av slike biler vil dermed bli fastsatt etter de alminnelige sjablonreglene.

Videre foreslås det at det kan benyttes en høyere prisklasse ved fordelsansettelsen dersom listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk. Bestemmelsen vil få anvendelse i tilfeller hvor bilen er ombygd på en slik måte at den fremstår som en nyere bilmodell enn det den opprinnelige listeprisen skulle tilsi.

Det foreslås i tillegg enkelte mindre endringer/presiseringer samt forskriftsfesting av gjeldende rett utviklet gjennom praksis.

2. Kort om gjeldende rett

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven av 1911 § 42 første ledd. Som arbeidsgivers bil regnes bil som arbeidsgiver eier eller leaser. Fordel ved privat bruk av bil fastsettes etter standardiserte regler, som fremgår av skatteloven § 42 c med forskrift. At arbeidstaker selv betaler bilutgifter, påvirker ikke inntektsfastsettelsen. Dette gjelder også om arbeidsgiver f eks leaser bilen og arbeidstaker betaler alle utgifter arbeidsgiver har i den forbindelse.

Reglene for fordelsansettelsen ved privat bruk av arbeidsgivers bil gjelder tilsvarende for reduksjon av fradraget for utgifter til bilhold for privat bruk av bilen, jf skatteloven § 44 første ledd bokstav a tredje ledd.

Fordelen skal fastsettes etter en privat kjørelengde på 10 000 km pr år, tillagt faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted, multiplisert med en fastsatt kilometersats.

Fordelsbeskatning etter standardreglene skal imidlertid ikke foretas dersom bilen etter sin konstruksjon og/eller innredning ikke er egnet til privat bruk og faktisk ikke brukes privat utover kjøring mellom hjem og arbeidssted eller hvis den ikke benyttes til privatkjøring.

3. Forskriftsutkastet

3.1 Innledning

Det gis nedenfor en redegjørelse for de endringer som er foretatt i utkastet til ny forskrift. De deler av forskriften som viderefører innholdet i de to gjeldende forskrifter (og i utkastet til forskrift til ny skattelov) omtales ikke.

3.2 Sjablonreglenes anvendelsesområde

3.2.1 Lastebiler, busser mv

I høringsutkastet til forskrift til ny skattelov § 5-13-1 første ledd nevnes de biler forskriften og dermed den sjablonmessige fordelsbeskatningen gjelder for. Hensikten er å unnta visse lastebiler og busser fra sjablonmessig fordelsbeskatning. Departementet foreslår en omformulering i forskriften slik at det kommer klarere frem hvilke biler forskriften gjelder for. Se utkastet til ny § 5-13-1.

3.2.2 Biler som ikke er egnet for privat bruk

Etter høringsutkastet til forskrift til ny skattelov § 5-13-1 annet ledd skal ikke sjablonbeskatningen gjelde for "biler som etter sin konstruksjon eller innredning verken er ment eller egnet for privat bruk, og som heller ikke brukes privat utover kjøring mellom hjem og arbeidssted."

Departementet har kommet til at kriteriet for uegnethet er for lite fleksibelt og ikke fullt ut er tilpasset behovet for unntak fra fordelsbeskatning.

Det finnes en gruppe biler som verken kan karakteriseres som godt egnet eller som helt uegnet til vanlig privat bruk. Disse bilene skal sjablonbeskattes dersom de benyttes til kjøring mellom hjem og arbeidssted ifølge gjeldende avgrensning (koblingsregelen). Unntak gjelder ikke for biler som er litt egnet, men likevel ikke helt uegnet til privat bruk. I praksis kan det nok regnes med en elastisk forståelse av den nedre grense for egnethet, slik at det i noen grad settes likhetstegn mellom litt egnet og ikke egnet.

Koblingsregelen om at ren privatkjøring anses som en automatisk følge av kjøring mellom hjem og arbeidssted er lettest å begrunne for biler som er relativt velegnet for ren privatkjøring. Det vil si person- og stasjonsbiler, kombinertbiler og varebiler hvor lasterommet ikke er uvanlig stort eller tungt innredet med arbeidsutstyr, og minibusser som ikke er særlig større enn vanlige kombinertbiler. Det kan virke strengt å kreve at bilen skal være totalt uegnet for privatkjøring for at presumsjon om slik kjøring (koblingsregelen) ikke skal gjelde. Biler som ikke er helt uegnet, kan i og for seg tenkes brukt til noe ren privatkjøring. Men da er det trolig ikke det samme behov for en generell koblingsregel for å fange inn slik privatkjøring til beskatning.

Å erstatte det gjeldende absolutte uegnethetskriterium med et mer elastisk kriterium kan også ses på som en tilpasning til de konkrete ligningsvurderinger som foretas i dagens system.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at egnethetskriteriet modifiseres noe, ved at en i forskriften gjør unntak for biler som i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk. Se utkastet § 5-13-1 annet ledd bokstav b.

Skattedirektoratet har utformet utkast til retningslinjer for det skjønnet som må utøves ved denne vurderingen. Det tas sikte på at disse retningslinjene blir innarbeidet i Lignings-ABC. Utkastet ligger vedlagt.

3.2.3 Andre unntak som følger av praksis

I praksis er det lagt til grunn at sjablonbeskatningen ikke gjelder for følgende biler forutsatt at de ikke nyttes til annen privatkjøring enn mellom hjem og arbeidssted:

• hvor det foreligger forbud i lov eller i medhold av lov mot å benytte bilen til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted,
• biler registrert for ni passasjerer eller mer som benyttes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte mellom hjem og arbeidssted.

Departementet foreslår at disse unntakene skal gå direkte frem av forskriften. Se utkastet § 5-13-1 annet ledd bokstavene c og d.

3.3 Sporadisk bruksadgang

Departementet foreslår å forskriftsfeste gjeldende praksis om at sporadisk adgang til bruk av arbeidsgivers bil ikke skal utløse fordelsbeskatning etter de standardiserte reglene. Får adgangen til bruk et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder standardreglene, f eks dersom arbeidstaker får bruke arbeidsgivers bil i ferien.

Det presiseres at unntaket fra fordelsbeskatning etter standardreglene ikke gjelder dersom den faktiske bruk er sporadisk, men arbeidstakeren har adgang til mer omfattende bruk av bilen.

Det vises til utkastet § 5-13-2.

3.3 Om fordelsfastsettelsen

I någjeldende forskrifter er det ikke gitt en eksplisitt avgrensing av hvilke utgifter som skal anses omfattet av den sjablonmessige fastsatte fordelen. For å klargjøre det har departementet i utkastet § 5-13-3 annet ledd fastsatt de i praksis gjeldende utgangspunktene.

Den sjablonmessige fastsatte fordelen omfatter alle bilutgifter vedrørende skattyter og vedkommendes husstands private bruk av bilen. Dette vil gjelde f eks utgifter til bensin, reparasjon, assistanse ved havari etc. Dekker arbeidsgiver disse utgiftene direkte skal det dermed ikke gjøres noe tillegg i fordelen. Det samme gjelder dersom skattyter dekker utgiftene og får disse refundert av arbeidsgiver. Forutsetningen er imidlertid at skattyter leverer arbeidsgiver orginalbilag og dette vedlegges arbeidsgivers regnskap. Arbeidsgivers forskuddsdekning av utgifter omfattes imidlertid ikke av den fastsatte fordelen og skal beskattes fullt ut som lønn.

Utgifter som er avledet av bilkjøringen, men som ikke har direkte tilknytning til bilen, f eks utgifter til ferge, bompenger, parkering og trafikkbøter, omfattes ikke av den sjablonmessige fastsatte fordelen. Dekker arbeidsgiver slike utgifter behandles utgiftsdekningen som lønn.

3.4 Tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk

Etter departementsforskriften § 2 annet ledd skal det i særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk benyttes en lavere prisklasse. Denne særregelen vil være aktuell bl a for bil registrert som lastebil (minst 3 500 kg) og enkelte større eller spesialinnredede varevogner.

I enkelte tilfeller vil forholdet være motsatt slik at listeprisen vil gi grunnlag for en for lav fordelsansettelse. Dette vil kunne være tilfelle dersom en bil blir påkostet ved at deler av bilen skiftes ut og erstattes med dyrere deler, f eks skifte av karosseri og motor, slik at den fremstår som en nyere bilmodell enn det den opprinnelige listeprisen skulle tilsi. Etter dagens praksis skal differansen mellom listepris på ny og erstattet del tillegges bilens listepris i slike tilfeller. En slik løsning kan fremstå som svært gunstig for skattyterne.

Etter departementets syn vil det på bakgrunn av det av det ovenstående også være behov for å bestemme at det kan benyttes en høyere prisklasse når listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk. Departementet vil imidlertid understreke at en slik regel bare vil kunne anvendes i tilfeller hvor det er foretatt svært omfattende ombygning av bilen. Se forskriftsutkastet § 5-13-4 annet ledd.

3.4 Listepris

Departementet foreslår at det skal gå frem av forskriften hvordan bilens listepris fastsettes.

Det har i praksis vært noe uklart hvordan listeprisen skal fastsettes. I følge Lignings-ABC skal opprinnelig listepris som ny som hovedregel settes til veiledende utsalgspris for vedkommende bilmodell hos forhandler i Oslo, inklusive merverdiavgift og vrakpant. Da utsalgsprisen kan variere hos ulike forhandlere i Oslo, gir imidlertid ikke dette en helt tilfredsstillende veiledning for hvordan listeprisen skal fastsettes.

Departementet foreslår at det i stedet fastsettes at listeprisens skal settes til bilimportørens listepris for bilen. I importørens listepris er frakt- og registreringsomkostninger holdt utenfor. Etter det departementet forstår er det denne prisen som normalt legges til grunn som utsalgspris fra forhandler i Oslo og ved beskatningen. Tilsvarende gir også prisene inntatt i Lignings-ABC 1998 s 1146 flg uttrykk for importørens listepris pr 15. november 1998. Departementet antar dermed at en slik forskriftsbestemmelse ikke vil medføre en vesentlig endring i forhold til gjeldende praksis.

Opplysningsrådet for Veitrafikken publiserer veiledende utsalgspris fra importør pr 15. hver måned, slik at denne prisen vil være lett etterprøvbar.

I Lignings-ABC 1998 s 152 heter det at dersom listepris som ny ikke kan fremskaffes, må den settes ved skjønn. Dette kan være aktuelt bl a dersom bilen er direkte importert fra utlandet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en slik skjønnsadgang hjemles i forskriften.

Det vises til utkastet § 5-13-5.

3.5 Særlig kostbar bil

Selv om det følger av en tolkning av gjeldende bestemmelser i departementsforskriften § 3 jf § 2, har departementet i utkastet § 5-13-7 annet ledd funnet det hensiktsmessig å slå eksplisitt fast at tillegget for særlig kostbar bil unnlates i tilfeller listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, og det av den grunn er benyttet lavere prisklasse etter departementsforskriften § 2 annet ledd.

3.6 Flere biler, skifte av bil

Departementet har funnet at de etter praksis gjeldende utgangspunktene ved skifte av bil i løpet av året og bruk av flere biler bør forskriftsreguleres. Dette vil ikke medføre noe materielt nytt i forhold til gjeldende praksis. Se utkastet § 5-13-9.

1. Biler som brukes mindre enn 1 000 km i yrket

I utkastet til forskrift til ny skattelov § 5-13-6 og tilsvarende i departementsforskriften § 5 er det gitt en spesialbestemmelse om biler som er anskaffet hovedsakelig av hensyn til privat bruk. Etter bestemmelsen skal fordelen i tilfeller arbeidstaker bruker arbeidsgivers bil under 1 000 km i yrket fastsettes til de totale faktiske utgifter arbeidsgiver har hatt. Bakgrunnen for reglen var et ønske om skjerpet beskatning der bilen har liten sammenheng med yrkesutøvelsen og må ses på som en ren privat fordel.

Denne spesialbestemmelsen resulterer i et svært komplisert, og til dels inkonsekvent, regelverket i disse tilfellene. På trekkstadiet skal fordelen beregnes etter sjablonreglene, jf forskrift av 21. juni 1993 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket. Ved utfyllingen av lønns- og trekkoppgaven må imidlertid dette korrigeres dersom yrkeskjøringen er mindre enn 1000 km. Dette gjøres i kode 119, ved at differansen (positiv eller negativ) i forhold til den sjablonfastsatte fordelen innberettes i denne koden, i tillegg til fordelen i kode 118-A. Arbeidsgiver må imidlertid betale arbeidsgiveravgift i forhold til sjablonfastettelsen, da det ikke er hjemmel for noen korreksjon i arbeidsgiveravgiften. Det har i tillegg vært tvil om tolkningen bestemmelsen.

For øvrig viser det seg at beskatning på grunnlag av faktiske utgifter ofte ikke gir noen skjerpet beskatning i forhold til beskatning etter sjablonreglene. Særlig i tilfeller hvor arbeidsgiver leaser bilen, kan regelen om beskatning på grunnlag av faktiske utgifter tvert i mot føre til en særlig lempelig beskatning av arbeidstakeren. Arbeidsgiver kan betale et høyt forskudd i det året leasingavtalen inngås og får dermed redusert leien i de påfølgende år. Dersom arbeidstaker kjører over 1000 km i yrket det første året og dermed sjablonbeskattes, vil forskuddet ikke påvirke fordelsansettelsen dette året. Dersom han i de påfølgende år bruker bilen mindre enn 1000 km i yrket og dermed beskattes på grunnlag av faktiske utgifter, vil han ved fordelsansettelsen nyte godt av at det er fastsatt lavere leie på grunn av forskuddsbetalingen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve spesialbestemmelsen for biler som benyttes mindre enn 1 000 km i yrket. Fordelen for privat bruk av slike biler vil dermed også bli fastsatt etter de alminnelige sjablonreglene.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene gjelder i hovedsak presiseringer og mindre realitetsendringer av gjeldende rett og antas ikke å ha vesentlige innvirkning på de samlete provenyet fra beskatningen av privat bruk av arbeidsgivers bil.

Enkelte av forslagene, særlig endringen av hvilken biler forskriften skal gjelde for må antas å medføre noe merarbeid for ligningsmyndighetene i en overgangsperiode. Samlet sett antas det imidlertid endringsforslagene medfører et enklere og klarere regelverk som kan redusere ligningsmyndighetenes ressursbruk på denne typen saker noe.