Innhenting av lokal statistikk på Svalbard

Frist: 01.02.2006

Justisdepartementet har sendt på høring en forskrift om plikt til å gi opplysninger til statistikk- og analyseformål på Svalbard. Forskriften vil dekke en del av det behovet som særlig Longyearbyen lokalstyre har for lokal statistikk. (30.11)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.02.2006

  • Høringsfrist: 01.02.2006
 
 
 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

2004/04872 M INO

29.11.2005



Hjemmel for lokal innhenting av svalbardstatistikk – høring

Vedlagt følger høringsnotat om forskrift om plikt til å gi opplysninger til statistikk- og analyseformål på Svalbard, med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 første ledd.

Høringsnotatet redegjør for en prosess som har pågått over flere år for å få et bedre regelverk for innhenting av svalbardstatistikk. To arbeidsgrupper ledet av Justisdepartementet, har i rapportene ”Nytt regelverk for innhenting av svalbardstatistikk” og ”Bedriftsregistre på Svalbard” anbefalt at både statistikkloven, enhetsregisterloven og foretaksregisterloven gjøres gjeldende for Svalbard. Det er ikke nødvendig å lese rapportene for å forstå bakgrunnen for høringsforslaget, men til orientering finnes rapportene elektronisk på www.odin.no/jd/, sammen med de øvrige dokumentene i høringssaken. Å innføre de nevnte lovene på Svalbard vil dekke en del av det behovet som særlig Longyearbyen lokalstyre har for lokal statistikk. Men selv om disse lovene gjøres gjeldende, vil Longyearbyen lokalstyre fortsatt ha et restbehov for informasjon. Den årlige Samfunns- og næringsanalysen om Svalbard er et viktig planleggingsverktøy for Longyearbyen lokalstyre, og de seinere årene har det vært vanskelig å få inn nok data uten å ha en hjemmel for informasjonsplikt. Dette er bakgrunnen for forslaget.

Forskriftsutkastet legger myndigheten til å pålegge informasjonsplikt til Sysselmannen på Svalbard, med mulighet til å delegere myndigheten videre til Longyearbyen lokalstyre eller annet offentlig organ. Plikten vil bare omfatte juridiske personer. Overtredelse vil kunne straffes med bøter.

Det er ønskelig at forskriften er på plass innen arbeidet med Samfunns- og næringsanalysen for 2005 starter opp. Høringsfristen settes derfor til 1. februar 2006. I tillegg vil det bli satt inn annonse i Svalbardposten om høringssaken.


Med hilsen

Kjerstin Askholt
ekspedisjonssjef

Ingegjerd Nordeng
seniorrådgiver

Bakgrunn

Siden slutten av 1980-tallet har Svalbard Samfunndsdrift AS (SSD) jobbet med å bedre faktagrunnlaget for samfunnsplanleggingen på Svalbard. Det er utført en rekke kartlegginger og analyser, og de siste årene er det gitt ut en årlig samfunns- og næringsanalyse for Svalbard. Arbeidet med analysen er finansiert som et spleiselag, hvor bl.a. Long-

yearbyen lokalstyre (LL), Justisdepartementet (JD) og Nærings- og handelsdepartementet er bidragsytere.

Det lovverket som sikrer en tilfredsstillende registerføring og statistikkproduksjon på fastlandet, gjelder imidlertid ikke på Svalbard. Statistikkloven er ikke gjort gjeldende, og heller ikke lov om Enhetsregisteret eller andre nasjonale registre. Dessuten foreligger det en del spesielle behov på Svalbard som ikke kan forventes å bli dekket gjennom nasjonale ordninger.

Datainnhentingen til de forskjellige statistikkene og analysene er derfor basert på frivillig rapportering, hovedsakelig fra virksomhetene i Longyearbyen. Siden det ikke foreligger noen plikt til å gi informasjon, tilsvarende den statistikkloven gir hjemmel til, har etter hvert flere av foretakene reservert seg mot å oppgi de dataene som etterspørres til Samfunns- og næringsanalysen. Informasjonsinnhentingen har derfor blitt svært ressurskrevende. I en henvendelse til JD i 2002 tok SSD opp spørsmålet om en mulig hjemmel for lokal innhenting av svalbardstatistikk.

1. Forslag fra to arbeidsgrupper

For å følge opp henvendelsen fra SSD, og utrede nærmere behovet for regelverk om svalbardstatistikk, igangsatte JD et arbeid gjennom to arbeidsgrupper. Arbeidet resulterte i tre rapporter, ”Nytt regelverk for innhenting av svalbardstatistikk”, ”Bedriftsregistre på Svalbard” og ”Befolkningsregisteret for Svalbard”. Som en overordnet strategi ble det tatt til orde for å normalisere statistikkforvaltningen på Svalbard, slik at der det ikke er særlige grunner for å gjøre ting annerledes enn på fastlandet, bør særordningene avvikles til fordel for mer nasjonale systemer og rutiner. Statistikk- og analysebehovene for Svalbard må gjennomgås for å fastslå hva som kan dekkes gjennom eksisterende datakilder, hva som kan dekkes gjennom tilpasninger i eksisterende datafangst, og hva som bare kan dekkes opp gjennom egen datafangst på Svalbard. Arbeidsgruppenes hovedkonklusjoner var for det første at statistikkloven bør gjøres gjeldende for Svalbard. Dette vil dekke Statistisk sentralbyrås (SSBs) behov for å styrke den nasjonale statistikkproduksjonen for Svalbard. Finansdepartementet (FIN)er ansvarlig for å følge opp det arbeidet. For det andre konkluderte arbeidsgruppene med at enhetsregisterloven og foretaksregisterloven bør innføres på Svalbard. Dette har Nærings- og handelsdepartementet (NHD)ansvaret for å følge opp.

I tillegg konkluderte arbeidsgruppene med at det bør innføres en lokal hjemmel på Svalbard for innhenting av data som ikke er tilgjengelig nasjonalt. I høringsnotatet her er det dette forslaget som følges opp.

2. Nærmere om arbeidsgruppenes forslag om lokal hjemmel

Statistikkloven er en lov om utarbeidelse av offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrås virksomhet. Ifølge arbeidsgruppene vil ikke statistikkloven kunne dekke hele LLs behov for informasjon til styring og samfunnsplanlegging. Det er flere grunner til det. Ikke alle typer data som LL trenger, vil det være aktuelt for SSB å samle inn og behandle. SSB er eksperter på innsamling og kvalitetssikring av data, men analyser av mer lokal karakter er det normalt forskningsinstituttene og konsulenter som gjør. SSB baserer seg dessuten i stadig større grad på registerdata. For LL er aktualitetsfaktoren spesielt viktig. Offisiell statistikk som SSB produserer i henhold til statistikkloven, er underlagt særlig høye kvalitetskrav, og det tar derfor tid før dataene foreligger. I Longyearbyen endrer forholdene seg meget raskt, og det er viktig å få fram statistikk kort tid etter en periodes utløp. Den nasjonale offisielle statistikken vil derfor delvis være uegnet til planlegging av virksomheten i Longyearbyen. LL har behov for et regelverk som kan gi grunnlag for innsamling av informasjon til blant annet statistikkproduksjon, og som grunnlag for statistiske analyser, jf. Samfunns- og næringsanalysen, kort tid etter en periodes utløp.

En hjemmel for datainnsamling og publisering av offentlig statistikk, dvs. statistikk som utarbeides av offentlige organer, ville dekke LLs behov. Svalbardloven § 4 første ledd lister opp en rekke områder hvor Kongen kan gi forskrifter: ”Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter om kirke-, skole- og forsorgsvesenet, om den offentlige orden, om utvisning, lege- og sunnhetsvesenet, om bygnings- og brannvesenet, om ildsfarlige gjenstander, om skipsfart, luftfart og annen samferdsel, om turisme, om industrielt rettsvern, om bergverksdrift, saltvannskfiske, fangst av ikke stedegne sjøpattedyr og annen næringsdrift og om oppgaver til den offisielle statistikk.” Den siste delen av bestemmelsen ( ”om oppgaver til den offisielle statistikk”) ble vurdert til ikke å kunne hjemle innsamling til offentlig statistikk 1Jf. rapporten 'Nytt regelverk for innhenting av svalbardstatistikk' pkt. 3.3. Det må derfor være de øvrige delene av § 4 første ledd som kan brukes som hjemmel for slik opplysningsplikt. Under arbeidet ble Justisdepartementets lovavdeling spurt til råds om dette. Innholdet i de nevnte bestemmelsene tyder på at Kongen også kan gi bestemmelser om opplysningsplikt med hjemmel i § 4. En forskrift som helt generelt pålegger opplysningsplikt om alle forholdene i bestemmelsen, vil nok likevel bli for upresis og påføre borgerne uforholdsmessig store byrder. Rådet var derfor å undersøke på hvilke områder det er behov for informasjon og hva slags informasjon dette vil være, eventuelt også se på hvordan slik informasjonsinnhenting foregår på fastlandet.

Arbeidsgruppene påpekte imidlertid at det ikke kan settes tilnærmet likhetstegn mellom longyearbysamfunnet og en kommune på fastlandet når det gjelder behovet for statistikk. Det er til dels store ulikheter, som den meget store inn- og utflyttingen til/fra Longyearbyen, at Longyearbyen ikke er et livsløpssamfunn, og at det er en sterk statlig interesse for og styring av Longyearbyen sammenlignet med en tilsvarende kommune på fastlandet. Befolkningsutviklingen er i langt større grad enn på fastlandet koblet til aktivitetsutviklingen, og befolkningsprognoser må derfor ta utgangspunkt i denne. Det forutsetter gode og oppdaterte data for aktivitetsutviklingen på Svalbard. De dataene som innhentes til Samfunns- og næringsanalysen, er nettopp slike data, og derfor viktige for å kunne planlegge virksomheten i Longyearbyen. Analysen er i hovedsak basert på en spørreundersøkelse som gjøres blant de virksomhetene som har hatt aktivitet i Longyearbyen og Svea i løpet av året. Her samles det inn data om følgende:

Salg og innkjøp
Offentlig finansiering/støtte
Investeringer
Årsverk og lønnskostnader
Bemanning fordelt på kjønn, ansettelsesvilkår, tilgang/avgang
Boligforhold for de ansatte
Forventninger knyttet til virksomhetsutviklingen.

For de bedriftene som nekter å levere data, har det i noen tilfeller vært innhentet tall fra Brønnøysundregistrene. En offisiell årsberetning gir imidlertid ikke svar på alle spørsmålene i undersøkelsen.

Både for å unngå problemet med for gamle tall og at bedriftene nekter å fylle ut spørreskjemaet, påpekte arbeidsgruppene behovet for en hjemmel som sikrer at bedriftene leverer de grunnlagsdata som er nødvendige, i tillegg til det en kan få fra nasjonale registre og datakilder. Det er et mål at plan- og analysedata kan gjøres tilgjengelig via ulike nasjonale kilder, slik at egen datainnsamling på Svalbard etter hvert ikke vil være nødvendig i samme omfang som i dag. Men arbeidsgruppene trodde ikke det ville bli mulig å kunne hente de dataene som kreves til Samfunns- og næringsanalysen, fullt ut fra tilgjengelige datakilder. Longyearbyen er et samfunn som endrer seg raskt og analysene må derfor baseres på relativt nye data. I tillegg er det behov for en del typer data som ikke finnes i nasjonale registre/datakilder og som derfor må hentes inn spesielt fra virksomhetene på Svalbard.

3. Departementets vurdering

Gjennom ledelsen av de to ovenfor omtalte arbeidsgruppene og møtene i Sentralt kontaktforum for svalbardstatistikk, har departementet fått innsikt i arbeidet med innhenting av statistikk om Svalbard. Vi er enig i at det er behov for å gjøre noe med regelverkssituasjonen. De to arbeidsgruppene foreslår flere tiltak, både å innføre en lokal hjemmel og gjøre statistikkloven, enhetsregisterloven og foretaksregisterloven gjeldende for Svalbard. Dessuten bør de nasjonale registrene og datakildene gjøres mer tilgjengelige for lokale planleggingsformål. Noe som allerede er gjort som følge av dette arbeidet, er at LL har fått tilgang til SSBs bedrifts- og foretaksregister. Dette er et register over alle foretak og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge, og det er et tilknyttet register gjennom lov om Enhetsregisteret.

Vi har merket oss anbefalingen om at der det ikke er særlige grunner for å gjøre ting annerledes på Svalbard enn på fastlandet, bør særordningene avvikles til fordel for mer nasjonale systemer og rutiner. Departementet er enig i det. Likevel foreslår begge arbeidsgruppene å innføre en særhjemmel for lokal innsamling av informasjon på Svalbard. Dette må ses på bakgrunn av at det lovverket som sikrer registerføring og statistikkproduksjon på fastlandet ikke er gjort gjeldende for Svalbard. I tillegg er det gjort rede for at LL har noen spesielle behov som ikke fullt ut kan dekkes gjennom dette lovverket.

Vi slutter oss til strategien om både å gjøre det aktuelle fastlandsregelverket gjeldende så langt det passer og innføre en lokal hjemmel. Vi støtter også tanken om en gradvis overgang til mest mulig bruk av fastlandsordninger. Svalbardloven § 4 første ledd er foreslått brukt som hjemmel for en forskrift om informasjonsinnhenting og tilsvarende opplysningsplikt. Etter vårt syn har arbeidsgruppene på hensiktsmessig måte fulgt opp innvendingene og anbefalingene fra departementets lovavdeling. I rapportene er beskrevet det register- og datakildemangfold som eksisterer på fastlandet, og i langt mer ufullstendig grad på Svalbard 2Jf. 'Bedriftsregistre på Svalbard' kapittel 1-3 og ''Nytt regelverk for innhenting av svalbardstatistikk' pkt. 2.3. Arbeidsgruppene har også anbefalt minst mulig særordninger for Svalbard. Fastlandssystemene bør gis anvendelse, eventuelt med de nødvendige tillegg og tilpasninger. Men selv når dette er på plass, er det argumentert for at LL vil ha behov for en del ekstra styringsinformasjon. Longyearbyen er et spesielt norsk samfunn, med blant annet stor gjennomtrekk av beboere, lav gjennomsnittsalder og lav kvinneandel i befolkningen. Alt dette gjør at samfunnsplanleggingen i Longyearbyen ikke kan basere seg på samme parametre som benyttes i planleggingen på fastlandet. LL er derfor avhengig av å innhente egne data, som for eksempel omsetning fordelt på kundegrupper, lønnskostnader og antall ansatte fordelt på heltid, deltid og engasjement, i alle foretakstypene. Departementet tar denne argumentasjonen til etterretning.

For å oppfylle strategien om en gradvis overgang til mest mulig bruk av fastlandssystemer og eksisterende datakilder, er det viktig at alle de foreslåtte tiltakene i rapportene blir fulgt opp. Som nevnt ovenfor har LL allerede fått tilgang til SSBs foretaks- og bedriftsregister. JD har ved brev 27. januar 2005 bedt FIN og NHD om å følge opp arbeidet med å innføre henholdsvis statistikkloven, enhetsregisterloven og foretaksregisterloven på Svalbard. Statistikk- og analysebehovet må gjennomgås som planlagt, og det må beskrives hvordan dette best kan dekkes gjennom data fra ulike kilder nasjonalt og lokalt.

Nærmere om forskriftsutkastet

Forskriftsutkastet er utformet for å balansere flere hensyn. Det er viktig at forskriften utformes presist nok til at den blir brukt etter intensjonene og ikke slik at det blir lagt unødige byrder på næringslivet i Longyearbyen. Men det bør også være en viss romslighet i forhold til hva forskriften skal kunne brukes til. Denne dobbeltheten tenkes løst ved at myndigheten foreslås lagt til Sysselmannen på Svalbard, som kan tildele annet offentlig organ (først og fremst tenkt på LL) myndighet til å innhente informasjon i det enkelte tilfelle. Hva det konkret kan innhentes informasjon om, bør ikke forskriften legge for store begrensninger på. Rammen vil her være ordlyden i svalbardloven § 4 første ledd.

I statistikkrapporten 3'Nytt regelverk for innhenting av svalbardstatistikk' pkt. 3.3 er det påpekt at dersom en innsamlingshjemmel etter svalbardloven § 4 gis til et ikke statlig organ, og opplysningene samles i et lokalt register, må det presiseres i forskriftshjemmelen at SSB skal ha tilgang til de innsamlede opplysningene. Dette vil sikre full utnyttelse av opplysningene til offisiell statistikk også hvor selve innsamlingen ikke er samordnet med SSB. Forskriften må sikre at det praktiske opplegget med datafangst og lagring av de dataene som samles inn, ivaretar hensynene også til offisiell statistikk. Når statistikk­loven eventuelt blir gjort gjeldende for Svalbard, vil det følge av lovens § 3-3 at datainnsamling skal samordnes med SSB. Det vil konkret si at Sysselmannen i forbindelse med delegering av myndighet etter den nye forskriften, skal orientere SSB om den forestående innsamling. SSB vil da ha mulighet til å vurdere om innsamlingen har nytteverdi for den offisielle statistikk og derigjennom ivareta slike behov.

Videre er det foreslått i rapporten at det bør vurderes å ta med en bestemmelse som nærmere regulerer sanksjonene, som ikke bør være strengere enn bøter. Det er også vist til at statistikkloven har en bestemmelse om tvangsmulkt ved overtredelse av oppgaveplikten. Svalbardloven har en straffebestemmelse i § 4 andre ledd (bøter eller fengsel i inntil 1 år), men ingen hjemmel for tvangsmulkt.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer at Sysselmannen tillegges en ny oppgave. Å foreta slike vurderinger og avveiinger som forskriftsutkastet legger opp til, anser vi ligger innenfor den kompetansen Sysselmannen som forvaltningsorgan allerede har, og antas ikke å bli en svært tyngende oppgave. For LL, som lenge har etterspurt en slik innsamlingshjemmel, må det antas at arbeidet med datainnhenting til Samfunns- og næringsanalysen, vil bli enklere og mindre kostnadskrevende. Man vil trolig også få inn flere data slik at analysene kan bli bedre og mer utfyllende. For de det skal innhentes informasjon fra, kan det oppleves som tyngende at det vil foreligge en plikt til å gi informasjon. Dette betyr imidlertid bare merarbeid for dem som ellers ikke ville ha svart. Sysselmannen forutsettes i sin forvaltning av hjemmelen, å ta hensyn til slike faktorer, slik at ingen ved forslaget skal pålegges urimelige byrder.

Merknader til forskriftsutkastet

Til § 1:

Det er et behov for mer effektivt å kunne produsere statistikk om Svalbard, noe som er særlig merkbart så lenge nasjonale registre og nasjonal statistikkproduksjon er mangelfullt utviklet på Svalbard. Spesielt Longyearbyen lokalstyre trenger bedre tilgang til statistikk i sin samfunnsplanlegging. Utarbeidelse av offisiell statistikk etter statistikkloven dekker ikke dette behovet.

Til § 2:

Hjemmelen til å pålegge opplysningsplikt foreslås lagt til Sysselmannen, som etter andre ledd kan delegere myndigheten videre til Longyearbyen lokalstyre eller et annet offentlig organ. Det er først og fremst Longyearbyen lokalstyre denne bestemmelsen er myntet på, og som har uttrykt behov for en slik hjemmel, men det bør også være en åpning for andre offentlige organer her. Den helt konkrete bakgrunnen for forslaget er Longyearbyen lokalstyres behov for innsamling av informasjon fra bedriftene i Longyearbyen til den årlige samfunns- og næringsanalysen, og problemer med å få inn svar. Plikten vil bare omfatte juridiske personer (selskaper, institusjoner, foretak m.v. som er egne rettssubjekt) og ikke fysiske personer (enkeltpersoner).

Forslaget omfatter bare opplysninger til statistikk- og analyseformål, ikke andre forvaltningsmessige formål, som også var berørt i statistikkrapporten. Dette møter LLs klare behov for informasjon til den årlige samfunns- og næringsanalysen, samtidig som det forenkler forskriften. Det kan likevel være en utfordring for et forvaltningsorgan, særlig hvor det er små forhold, å skille klart mellom bruk av informasjon til statistikk og bruk til forvaltning. Dette er det viktig å være spesielt oppmerksom på, og sørge for at skillet fremstår som tydelig og troverdig utad.

Til § 3:

I Sysselmannens vurdering skal det vektlegges forholdet mellom den samfunnsmessige nytten av opplysningene og belastningen ved å måtte avgi dem, altså en kost/nytte-avveining. Det kreves at nytten må antas å være større enn belastningen, altså en viss grad av sannsynlighetsovervekt. Ellers vil det være opp til Sysselmannens skjønn om det er andre momenter som også bør trekkes inn i vurderingen. Som hovedregel skal adgang ikke gis dersom opplysningene kan hentes fra andre tilgjengelige datakilder. Dette innebærer at etter hvert som de nasjonale registrene bygges ut på Svalbard, noe som er forutsatt skal skje, vil behovet for å bruke denne forskriften kunne minske.

Til § 4:

Etter forvaltningsloven § 4 tredje ledd gjelder loven på Svalbard hvis ikke Kongen bestemmer noe annet. Siden det bare er offentlige organer som kan innhente opplysninger etter forskriften her, vil forvaltningslovens taushetspliktregler gjelde hvis ikke annet følger av forskriften. Longyearbyen er et lite og gjennomsiktig samfunn, og for å skape tillit er det viktig med en streng taushetsplikt. Bestemmelsen foreslås derfor å omfatte alle opplysninger som samles inn med hjemmel i forskriften, jf. første ledd. Av tredje ledd fremgår det i og for seg opplagte at opplysningene kan brukes til det de er innhentet for, og bare det, nemlig statistikk- og analyseformål på Svalbard. Når statistikken offentliggjøres, er opplysningene selvsagt anonymisert. Fjerde ledd presiserer at taushetsplikten opphører etter 60 år, jf. også fvl. § 13 c tredje ledd siste punktum. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler.

Til § 5:

Det er påpekt i rapporten ”Nytt regelverk for innhenting av svalbardstatistikk” at dersom en innsamlingshjemmel etter svalbardloven § 4 gis til et ikke statlig organ, og opplysningene samles i et lokalt register, må det presiseres i forskriften at SSB gis tilgang til de innsamlede opplysningene. Dette vil sikre full utnyttelse av opplysningene til offisiell statistikk også hvor selve innsamlingen ikke er samordnet med SSB. Når statistikk-loven, slik det er foreslått, eventuelt blir gjort gjeldende for Svalbard, vil det følge av denne lovens § 3-3 at datainnsamling skal samordnes med SSB.

Til § 6:

Svalbardloven § 4 som er hjemmelsloven for forskriften, har i andre ledd en straffebestemmelse om at overtredelse av forskrift gir adgang til å gi bøter eller fengsel i inntil 1 år. Forskriften kan imidlertid fastsette lavere straff. Det foreslås her at det kan gis bøtestraff ved overtredelse av opplysningsplikt. Dette innebærer at overtredelsen må anmeldes til og behandles av Sysselmannen, og i praksis vil det nok bare i særskilte tilfeller være aktuelt å forfølge slik manglende innrapportering. Statistikkloven har også en bestemmelse om tvangsmulkt, jf. lovens § 2-3, men en slik hjemmel fins ikke i svalbardloven.

Forslag til forskrift

Forskrift om plikt til å gi opplysninger til statistikk- og analyseformål på Svalbard.

Fastsatt ved kgl. res. …. med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4.

§ 1. Formål

Forskriftens formål er å fremme effektiv produksjon av offentlig statistikk om Svalbard.

§ 2. Pålegg om opplysningsplikt

Sysselmannen kan ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge juridiske personer å gi opplysninger på områder som nevnt i svalbardloven § 4 første ledd, til statistikk- og analyseformål på Svalbard. Opplysningsplikten omfatter ikke opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt.

Sysselmannen kan delegere myndighet etter første ledd til Longyearbyen lokalstyre eller et annet offentlig organ.

§ 3. Vurdering av opplysningsplikt

Ved vurderingen av om det kan gis adgang til å innhente opplysninger etter forskriften her, skal Sysselmannen blant annet legge vekt på om den samfunnsmessige nytten av å innhente opplysningene må antas å være større enn belastningen for dem det skal innhentes opplysninger fra. Dersom opplysningene kan hentes fra registre eller andre tilgjengelige datakilder, skal slik adgang som hovedregel ikke gis.

§ 4. Taushetslikt

De som utfører arbeid eller tjeneste for et organ som kan pålegge opplysningsplikt med hjemmel i denne forskrift, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til de innsamlede opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Vedkommende kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i arbeid eller tjeneste for andre.

Opplysninger samlet inn med hjemmel i denne forskriften kan kun offentliggjøres som anonym statistikk og analyse.

Taushetsplikt etter denne forskrift opphører etter 60 år.

§ 5. Samordning av statistikk

Før Sysselmannen gir pålegg om opplysningsplikt etter forskriften her, skal Statistisk sentralbyrå orienteres, jf. lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 3-3. Statistisk sentralbyrå skal uansett gis rett til å utnytte opplysninger som samles inn med hjemmel i denne forskriften.

§ 6. Straff

Overtredelse av opplysningsplikt etter denne forskriften straffes med bøter.

Departementene
Lovavdelingen i Justisdepartementet
Sysselmannen på Svalbard
Longyearbyen lokalstyre
Svalbard likningskontor
Longyearbyen Arbeiderforening
Svalbard Næringsforening
Svalbard Reiselivsråd
Svalbard Science Forum
Norsk Polarinstitutt
UNIS
Eiscat Svalbard Radar
Kings Bay AS
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
Kommunenes sentralforbund

Til toppen