Investeringer i infrastruktur

Jeg viser til felles brev 16. januar 2014 fra Finans Norge, KS og Næringslivets Hovedorganisasjon vedrørende infrastrukturinvesteringer og ønske om endringer i virksomhetsreglene for forsikring.

Brevet viser til at norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter betydelige midler, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset de langsiktige forpliktelsene de har påtatt seg. Gjeldende virksomhetsregler innsnevrer mulighetene for å investere i bl.a. infrastruktur.

Det er viktig at regelverket for livsforsikringsselskapene og pensjonskassene legger til rette for stabil og langsiktig kapitalforvaltning. Samtidig må selskapene ikke ta for stor risiko ved forvaltningen av kundemidlene.

Adgangen for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser til å investere i infrastruktur ble utvidet fra 1. januar 2011. Da ble kapitalforvaltnings­forskriften endret slik at inntil fem prosent av kundemidlene til sammen kunne investeres i infrastruktur. Dette kommer i tillegg til adgangen til å investere i unoterte instrumenter med inntil ti prosent av kundemidlene.

Jeg er kjent med at bransjen selv og andre aktører flere ganger tidligere har tatt til orde for at adgangen til å investere i infrastruktur utvides ytterligere. I brevet er det opplyst hvor stor tilgjengelig forvaltningskapital livsforsikringsselskapene og pensjonskassen har. Det er imidlertid ikke oppgitt konkrete tall for i hvor stor grad de eksisterende rammene for infrastruktur­investeringer er utnyttet, eller hvilken grense for infrastrukturinvesteringer som anses hensiktsmessig.

Det hadde, for våre videre vurderinger, vært interessant å få deres analyse av dagens utnyttelse av rammen, og hvilken ramme som dere ville vurdere som mer hensiktsmessig. De kvantitative begrensningene er ikke gjort gjeldende for selskapets egne midler (selskapsmidlene). Det kunne derfor også vært interessant å få en oversikt over hvor stor del av selskapenes egne midler som er investert i infrastruktur.

Det er i brevet vist til det ikke er ønskelig fra livselskapenes side å gå inn i investeringer i infrastruktur uten å ha en tilstrekkelig stor eierandel til å kunne sikre kontroll over sine langsiktige interesser. I dag er grensen mellom kapitalforvaltning og drift av forsikringsfremmed virksomhet satt til 15 prosent av andelene i et selskap. Jeg mottar gjerne en nærmere vurdering fra deres side som gjør det tydelig om det er ønske om at det generelle forbudet mot å drive forsikringsfremmed virksomhet ikke bør gjøres gjeldende overfor forsikringsselskapers og pensjonskassers investeringer i infrastruktur, eller om 15 prosent eierandel generelt anses for å være en for lav grense mellom investering og drift av forsikringsfremmed virksomhet.

Forbudet mot forsikringsfremmed virksomhet videreføres også under det kommende Solvens II-regelverket. Det er imidlertid uavklart hvordan infrastrukturinvesteringer vil slå ut i solvenskapitalkravene under Solvens II. Vi arbeider for tiden med forslag til gjennomføring av Solvens II i norsk rett, jf. Banklovkommisjonens utredning i NOU 2011: 8 og Finanstilsynets høringsnotat 12. august 2011. Vi og næringen må begge vurdere hvordan de internasjonale solvenskravene vil slå ut med hensyn til om infrastrukturinvesteringer vil være interessante investeringer også i fremtiden.

Det er ikke bare hensynet til forsvarlig forvaltning som må vurderes i det videre arbeidet, men også hvordan infrastrukturinvesteringer finansielt og strukturelt kan tilrettelegges. Både selskapsstruktur og eierstruktur kan påvirke hva man i praksis kan få til – men kan også være nødvendig å utvikle over tid. Det er også slik at norsk offentlig sektor har svært lave finansieringskostnader, og at vi ikke vil ønske å bygge strukturer som øker den finansielle belastningen for innbyggerne.

Det innspillet dere har kommet med er et interessant innspill, som jeg gjerne har videre dialog om. Samtidig må vi ivareta de viktige grunnleggende hensyn knyttet til næringens robusthet og kundenes trygghet for pensjoner.

Jeg mottar gjerne utfyllende informasjon som nevnt over, slik at vi kan ta det inn i våre videre vurderinger.

Med hilsen
Siv Jensen