Klage på vedtak om avslag etter kulturminneloven § 8 første ledd - søknad om generell tillatelse til inngrep i jernvinneanlegg – prøveuttak fra slagghauger

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Arne Espelund søkte ”om å få en generell tillatelse til å foreta små prøveuttak fra fornminner av typen jernvinneanlegg i Norge”, nærmere bestemt prøver fra slagghauger. Riksantikvaren avslo søknaden da den ikke spesifiserer hvilke objekter som skal undersøkes, ikke konkretiserer problemstillinger og mangler en plan for rapportering av arbeidet. Vedtaket ble påklaget. Etter en ny vurdering stod Riksantikvaren fast ved at de krav som generelt settes til arkeologiske undersøkelser og feltarbeid ikke blir ivaretatt i det omsøkte prosjektet og opprettholdt sitt vedtak. Klagen ble derfor oversendte Miljøverndepartementet for behandling. Departementet finner ingen grunn til å overprøve Riksantikvarens skjønn i denne saken og kan for øvrig ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 15.03.11 vedr. klage på Riksantikvarens vedtak av 07.02.11 om ikke å innvilge generell tillatelse til inngrep i jernvinneanlegg i Norge.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 07.02.11. Klaget tas ikke til følge.

Sakens bakgrunn

Arne Espelund (klager) er metallurg og har vært ansatt ved NTNU. Han har deltatt i og utført metallurgiske analyser ved en rekke arkeologiske undersøkelser over lengre tid. I vedleggene til saken er dette grundig dokumentert. Klager er nå pensjonist og arbeider med publisering av sine undersøkelser.

Arne Espelund søkte i brev av 18.10.10 ”om å få en generell tillatelse til å foreta små prøveuttak fra fornminner av typen jernvinneanlegg i Norge”, nærmere bestemt prøver fra slagghauger.

Hedmark fylkeskommune har vurdert søknaden og frarådet en tillatelse. Begrunnelsen er at fylkeskommunen i 2009 gav Espelund tillatelse til å foreta prøveuttak fra slagghauger, med vilkår knyttet til dokumentasjon og innrapportering. Fylkeskommunen kan ikke se å ha mottatt rapport eller dokumentasjon, og fraråder at det i denne saken gis tillatelse før vilkårene er oppfylt.

Kulturhistorisk museum (KHM)bemerker at tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner for forskning (kml.§ 11) skal utføres av landsdelsmuseene. Prøveuttak i forskningsøyemed, utført av personer som ikke er tilknyttet landsdelsmuseene, krever søknad etter kml. § 8 første ledd. Fordi den aktuelle søknaden mangler konkretisering av hvilke anlegg det søkes om, prosjektplan med problemstilling(er), metode og plan for rapportinnlevering mener KHM at en tillatelse ikke kan gis i denne saken.

I vedtak av 07.02.11 avslo Riksantikvaren søknaden, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 (kml.) § 8 første ledd.

Vedtaket ble påklaget av Espelund. Riksantikvaren opprettholdt sitt vedtak og har oversendt klagen til behandling i Miljøverndepartementet den 23.08.11.

Klagers anførsler, jf. brev av 15.03.11.

På bakgrunn av en redegjørelse for sitt syn på slagghauger, som representative for et relativt begrenset tidsrom, anfører klager at en stratigrafisk undersøkelse, med punktfesting av prøveuttak, er unødvendig. Videre anfører klager at han ønsker å gjennomføre kjemiske analyser av slaggprøvene, og viser til resultater fra slike analyser som han har gjennomført i forbindelse med tidligere undersøkelser. Klager skriver at han har samarbeidet med, og rapportert sine funn til fylkeskommunen og viser for øvrig til artikler og prosjekter han er involvert i. Klager viser til at antallet prøver kan innskrenkes til mindre enn 10.

Riksantikvarens merknader, jf. saksfremlegg av 23.08.11

Riksantikvaren bemerker at de krav som settes til øvrige arkeologisk feltarbeid og prøvetaking, ikke vil bli ivaretatt i omsøkte prosjekt. Det understrekes at de samme krav til dokumentasjon, kildekritikk og etterprøvbarhet må stilles også til begrensete arkeologiske undersøkelser. Riksantikvaren viser til at søknaden ikke spesifiserer hvilke objekter som tenkes undersøkt og målsettingen med undersøkelsene. Det er ikke vesentlig for Riksantikvarens vurdering at antallet prøveuttak innskrenkes til mindre enn 10.

Etter en ny vurdering av saken på bakgrunn av klagen finner Riksantikvaren ikke grunn til å omgjøre sitt vedtak av 07.02.11.

Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev, jf. brev av 04 og 14.09.11

Klager avgrenser søknaden til maksimalt 5 prøver og anfører at hans kjemiske analyser vil være et supplement til de øvrige arkeologiske undersøkelser på jernvinneplasser. Videre vil prøveuttakene, ifølge klager, ikke skade jernvinneanleggene og ikke være til hinder for seinere arkeologiske undersøkelser. Klager ønsker å rapportere sine funn til fylkeskommunene.

Departementets merknader

Normalt er tillatelser til forskningsinitierte inngrep i automatisk fredete kulturminner knyttet til spesifiserte og stedfestete kulturminner og tillatelsene gis med vilkår om at inngrep og påfølgende rapportering fra arbeidene skjer med grunnlag i arkeologiske standarder. Det er også praksis at tillatelser til forskningsmessige inngrep skal begrunnes i relevante faglige problemstillinger, og at det settes vilkår om rapportering av resultater fra undersøkelsene. Til sammen sikrer dette at viktige opplysninger om inngrep i automatisk fredete kulturminner blir allment tilgjengelige, samles i en standardisert form og blir tilgjengelig i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden.

Departementet oppfatter at klagers hovedanførsler er at Riksantikvarens krav om dokumentasjon, innrapportering og spesifisering av problemstillinger er overflødige. Etter departementets oppfatning er de kravene som Riksantikvaren stiller i tråd med de vilkår som vanligvis stilles i forbindelse med tillatelse til forskningsinitierte inngrep i automatisk fredete kulturminner. Miljøverndepartementet finner ingen grunn til å overprøve direktoratets faglige skjønn i denne saken. 

Miljøverndepartementet kan for øvrig ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 07.02.11. Klagen tas ikke til følge.

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Bengta Ryste
rådgiver

Kopi: Riksantikvaren