Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på vedtak om avslag vedrørende søknad om å få beholde oppsatt gapahuk på gravhaug, Elton Østre i Stange kommune, Hedemark fylke

Hedemark fylkeskommune ble ved en tilfeldighet oppmerksom på en gapahuk, benk og leirplass på toppen av gravhaugen på eiendommen Elton Østre i Stange kommune. Eieren ble varslet om at gapahuken m.m. var plassert i strid med kulturminneloven. I ettertid valgte eieren å søke om dispensasjon for å beholde gapahuken m.m. oppå gravhaugen. Riksantikvaren avslo søknaden fordi gravhaugen har en markert plassering i landskapet og en stor opplevelsesverdi, som en del av kulturmiljøet i området. Det ble videre lagt vekt på at bruken av gapahuken og leriplassen ville kunne medføre slitasje og skader på haugen. Miljøverndepartementet var enige i Riksantikvarens begrunnelse for avslaget. Departementet opprettholdt derfor vedtaket i saken.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 18.5.2012 med klage på Riksantikvarens vedtak, av 16.4.2012, om avslag på søknad om dispensasjon etter kulturminneloven (kml) § 8 for å beholde oppsatt gapahuk, benk og leirplass på en gravhaug. 

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 16.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Hedemark fylkeskommune ble i november 2011 ved en tilfeldighet oppmerksom på en gapahuk, benk og leirplass plassert på toppen av en gravhaug på eiendommen Elton Østre i Stange kommune. Grunneier Mons Elton ble i brev av 23.11.2011 gjort oppmerksom på at gapahuken m.m. er plassert i strid med kulturminneloven. Deretter ble det foretatt en befaring den 30.11.2012 hvor grunneier og representanter fra fylkeskommunen var til stede. Under befaringen ble det observert at det ikke var gjort inngrep i kulturminnet og at gapahuken m.m. kunne fjernes uten skade på gravhaugen. Fylkeskommunen valgte derfor å ikke anmelde forholdet, men opplyste grunneier om at slike tiltak er søknadspliktige.

Grunneier søkte fylkeskommunen om dispensasjon etter kml § 8 jf kml § 3 for å få beholde gapahuken med leirplass og benk, den 20.12.2011. Søknaden ble videresendt for behandling til Riksantikvaren med uttalelse fra fylkeskommunen av 15.2.2012 der tiltakene ble frarådet. Kulturhistorisk museum frarådet også disse i uttalelse av 29.2.2012. Riksantikvaren avslo søknaden i vedtak av 16.4.2012. Avslaget ble i hovedsak begrunnet med at gravhauger og gravrøyser er spesielt sårbare og må beskyttes mot forringelse eller usynliggjøring som følge av store eller små bygg og anlegg, anlagt på eller tett opp til disse. Den aktuelle gravhaugen har en markert plassering i landskapet og har en viktig opplevelsesverdi som en del av kulturmiljøet i området. Det ble også lagt til grunn at det omsøkte tiltaket ikke har stor samfunnsmessig betydning. Videre ble det lagt vekt på at bruken av gapahuken og leirplassen vil kunne medføre slitasje og skader på haugen. Riksantikvaren satte en frist, innen 1.9.2012, for fjerning av de omsøkte tiltakene.

Avslaget ble påklaget av søker den 16.4.2012.  Riksantikvaren har opprettholdt sitt vedtak og sendte saken over til Miljøverndepartementet for endelig behandling den 11.4.2013. Miljøverndepartementet var på befaring på stedet med representanter fra fylkeskommunen, Kulturhistorisk museum og grunneier den 6.6.13.

Klagers anførsler, jf. brev av 18.5.2012

Klager viser til at det finnes fire gravhauger på gården som er utilgjengelige på grunn av gjengroing. Noe vegetasjon er fjernet på den aktuelle gravhaugen slik at den kan benyttes til rekreasjon. Klager ønsker å få beholde gapahuken på ubestemt tid med årlig oppfølgning og inspisering fra fylkeskommunen. Klager ønsker best mulig å ta vare på haugen.

Riksantikvarens merknader, jf. oversendelse av 11.4.2013

Riksantikvaren har forståelse for at søker ønsker å beholde gapahuken m.m. på den fredete gravhaugen. Fokuset til søker synes å være en fin plassering av gapahuken, benk og leirplass med utsyn mot Mjøsa. Det betviles ikke at søker ønsker å ta vare på haugen, men dette må skje uten en gapahuk, leirplass og benk på toppen av denne. Erfaring tilsier at en bruk som følge av tiltaket vil føre til slitasje og skader på kulturminnet. Bilder viser at vegetasjonsdekket allerede synes å bære preg av aktivitetene. Tiltaket vurderes å utilbørlig skjemme gravhaugen og kulturlandskapet den utgjør en del av. Tilgjenglighet til kulturminnet må ikke medføre privatisering eller bruk som skader og skjemmer dette, men må istedenfor skje på kulturminnets premisser.

Riksantikvaren ser det som svært viktig å ta vare på flest mulig av våre kulturminner gjennom å føre en restriktiv dispensasjonspraksis. Gravhauger og gravrøyser utgjør en sårbar og sterk beskattet kulturminnetype. Dispensasjon blir normalt ikke innvilget med mindre det dreier seg om svært viktige samfunnsinteresser. Omsøkte tiltak har ingen samfunnsmessig viktighet og hensynet til fredete gravhauger må prioriteres høyere enn ønsket om gapahuk m.m. på haugen. Tiltaket vurderes å kunne føre til direkte skade på gravminnet og er utilbørlig skjemmende for gravhaugen og det kulturlandskapet den inngår i. Det må videre tas hensyn til hva slags signaleffekt det kan få ved å tillate slike eller liknende bygg på fredete gravminner.

Miljøverndepartementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Uten særskilt tillatelse er det ikke adgang til å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner jf. kml §§ 3 og 8. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Gravhauger er særlig viktige, kulturhistoriske elementer som er bakgrunnen for en streng dispensasjonspraksis etter kml § 8.

Etter kml § 3 er det i utgangspunktet forbudt å ”sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner”.

Riksantikvaren er gjennom forskrift av 20.5.2000 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven gitt myndighet til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen, jf. kml § 8 første ledd.

Departementet kan, i behandlingen av klagesaken prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningsloven (fvl) § 34, andre ledd.

Til saken

Departementet legger til grunn at spørsmålet i saken er hvorvidt den allerede plasserte gapahuken med tilhørende benk og leirplass er å anse som utilbørlig skjemmende etter kml § 3 første ledd. Dersom tiltaket anses utilbørlig skjemmende, må det vurderes om det foreligger grunnlag for å likevel å gi tillatelse med hjemmel i kml § 8.

Når det gjelder spørsmålet om tiltakene er å anse som utilbørlig skjemmende viser departementet i hovedsak til Riksantikvarens redegjørelse. Departementet var på befaring på stedet den 6.6.2013. Gapahuken, benken og bålplassen medfører ingen terrenginngrep. Allikevel vil plasseringen av disse føre til stor aktivitet på toppen av haugen. Dette vil føre til økt slitasje og fare for skade over tid. I likhet med Riksantikvaren mener departementet at de omsøkte tiltakene i saken utilbørlig skjemmer gravhaugen, jf kml § 3.

Vi viser videre til at en dispensasjon etter kml § 8 beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor kml § 1 gir føringer for skjønnsutøvelsen. Hensynet til kulturminnets opplevelsesverdi i sitt opprinnelige miljø sammen med hensynet til bevaring av dets kulturhistoriske og vitenskapelige kildeverdi står sentralt.

Søker ønsker den aktuelle plasseringen på grunn av den fine utsikten fra toppen av haugen og fordi plassen egner seg godt som et felles rekreasjonssted i området, noe departementet har forståelse for.  Departementet mener imidlertid at hensynet til gravhaugen som et viktig kulturminne veier tyngre enn søkers ønske om å beholde den omsøkte plasseringen. Gravhaugen ligger godt synlig i og utgjør en del av kulturlandskapet i området. Den har en viktig opplevelsesverdi som kan forringes dersom tiltakene tillates. Departementet er også enige med Riksantikvaren i at en eventuell tillatelse kan gi presedensvirkninger for andre lignende type saker.

Departementet kan videre ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Forholdet til naturmangfoldloven (lov av 19.6.2009 nr. 100)

Naturmangfoldloven (nml) trådte i kraft 1.7.2009.

Vedtaket berører ikke naturmangfoldlovens formål jf. nml § 1 eller virkeområde jf. nml 3. Som følge av at departementet opptrettholder Riksantikvarens vedtak, innebærer dette at tiltaket ikke vil kunne realiseres. 

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 16.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Avdelingsdirektør (e.f.)
Elisabeth Platou

Zubair Ali Syed
rådgiver 

Kopi til:
Riksantikvaren
Postboks 8196 Dep
0034 OSLO