Konsesjonssøknad

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

P4 Radio Hele Norge ASA

Konsesjonssøknad

P4 Radio Hele Norge ASA

Logo P4 Radio Hele Norge ASA

Lillehammer, 4. september 2002

Innledning

Det vises til Kirke- og Kulturdepartementets (heretter kalt "Kulturdepartementet") utlysning av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio i Norge for perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013, av 31. mai 2002.

P4 Radio Hele Norge ASA (heretter kalt "P4") søker med dette konsesjonen.

P4 er det eneste kringkastingsselskap som i moderne tid har drevet riksdekkende reklamefinansiert radio i Norge. Vår erfaring fra inneværende konsesjonsperiode har gitt oss nødvendig kompetanse på alle plan til å kunne oppfylle de krav myndighetene stiller. P4 vil ivareta en programprofil som er basert på prinsippene for god allmennkringkasting, i tråd med de konsesjonskrav som stilles for den neste konsesjonsperioden. Samtidig vil vi ivareta de behov en kommersiell medieaktør har for reklamesalg og inntekter, for å sikre forsvarlig og langsiktig drift.

Da P4 kom på luften 15. september 1993 var satsingen omgitt av negative spådommer om muligheten til å oppnå sunn økonomisk drift kombinert med allmennkringkastingsforpliktelser. Historien har vist noe annet: P4 har i inneværende konsesjonsperiode utviklet seg til en folkekjær radiokanal med variert innhold. Samtidig har vi vist at det er mulig å drive god og variert allmennkringkastingsradio. P4s suksess fremstår i internasjonal sammenheng som nokså enestående.

P4 er i konsesjonsperioden fra 1993 og frem til i dag etablert som en vesentlig aktør i det norske medielandskapet. I tråd med de politiske visjoner og forutsetninger for etableringen, er vi blitt et sterkt og uavhengig alternativ til NRKs radiotilbud. Målt i antall lyttere er P4 i dag Norges nest største radiokanal, etter NRK P1, men større enn både NRK P2 og P3 til sammen. P4 har 1,1 millioner lyttere hver dag, og over to millioner nordmenn lytter til kanalens programmer i løpet av en uke. I aldersgruppen 15 - 50 år er P4 Norges desidert største og mest populære radiokanal.

P4 er notert på Oslo Børs, og aksjen er følgelig fritt tilgjengelig for handel. Av våre drøyt 800 aksjonærer er mer en 700 private, norske småsparere. 18 av våre 20 største aksjonærer er dessuten børsnoterte norske og utenlandske selskaper, pensjonsfond, forvaltningsfond, finansinstitusjoner, investeringsselskaper og lignende.

P4 har i inneværende konsesjonsperiode stått for en ikke ubetydelig verdiskaping i det norske samfunnet. Verdiene har kommet ulike offentlige og private mottagere til gode. Blant annet har vi i løpet av de siste 8 årene betalt nær 1 milliard kroner i skatt, avgifter og vederlag, hvorav nær 350 millioner kroner til private aktører (Tono, Gramo og Telenor/Norkring)..

Gjennom vår virksomhet i inneværende konsesjonsperiode har P4 skapt verdier som har medført at konkurransen om neste radiokonsesjon nå er betydelig. Dette har gjort det mulig for Kulturdepartementet å kreve en konsesjonsavgift på hele 160 millioner kroner.

Vår popularitet, våre innholdsmessige og økonomiske resultater, vår brede kompetanse og de betydelige investeringer vi har foretatt, er også viktige argumenter for fornyelse av konsesjonen for 10 nye år. Det samme er P4s redaksjonelle og eiermessige uavhengighet i forhold til de store, dominerende norske medieselskapene.

P4 har i inneværende konsesjonsperiode oppfylt konsesjonsvilkårene, og har ikke mottatt noe pålegg eller vedtak fra konsesjonsgiver om brudd på vilkårene. Videre har P4 der det har vært saklig uenighet om innholdet i konsesjonsvilkårene (spørsmålet om konsesjonsvilkårene inneholder et krav om sendinger på samisk språk), lojalt rettet seg etter Kulturdepartementets forståelse av disse.

Utlysningsteksten for den neste konsesjonsperioden er noe mer konkrete og omfattende enn våre nåværende konsesjonsvilkår. P4 har lenge ønsket mer konkrete vilkår som i mindre grad enn de gjeldende legger opp til skjønnsmessige tolkninger. P4 ser derfor positivt på de presiseringene som ligger i utlysingsteksten, som sammen med de endringer vi uansett legger opp til for å bedre vårt programtilbud, vil gjøre at P4 i neste periode kan tilby et enda bedre og mer allment rettet radioprodukt til hele Norges befolkning.

1,1 millioner nordmenn – antallet øker fra måned til måned – er strålende fornøyde med det brede tilbudet de får gjennom vår kanal. Dette faktum kan ikke oversees når de ulike kandidatene for neste konsesjonsperiode skal evalueres.

I konkurransen om konsesjonen kommer P4 ikke til å delta i noen overbudgivning når det gjelder lovnader om politisk korrekt innhold i neste konsesjonsperiode. P4 har brukt ni år på å bli en respektert og populær allmennkringkaster. Vi tror departementet vil gjennomskue ethvert forsøk fra andre på å ikle seg "Keiserens nye klær". P4 ønsker heller å være ansvarlige realister innenfor de rammer virksomheten må drives etter for å lykkes på alle plan.

Vi ber om forståelse for at vi også må ta hensyn til en naturlig planleggingshorisont i kringkasting, og at vi derfor ikke kan binde oss for mye i detalj til konkrete programposter i flere år fremover.

P4 er et børsnotert selskap, og med henvisning til utlysingsteksten pkt. 3e (og offentlighetslovens §5a og forvaltningslovens §13) ber vi om at søknadens kapittel 5.13 og kapittel 7 unntas offentlighet. Materialet inneholder informasjon av konkurransemessig og kurssensitiv karakter, og informasjon som ikke er forenlig med de krav som myndighetene stiller til børsnoterte selskaper. Kapittel 7 kan eventuelt utdypes ytterligere på oppfordring fra Kulturdepartementet, under forutsetning at opplysningene unntas offentlighet og at departementet påtar seg taushetsplikt om opplysningenes innhold.

Også vedlegg 7, 12 og13 bes unntatt offentlighet med samme begrunnelse.

Lillehammer 4. september 2002

Rune Brynhildsen
Ansvarlig redaktør/administrerende direktør

Opplysninger om søkeren

P4 Radio Hele Norge ASA
2626 Lillehammer

Kontaktperson: Ansvarlig redaktør / administrerende direktør Rune Brynhildsen

Telefon: 61 24 84 44
Mobil: 90 55 77 93
Telefax: 61 24 84 45
e-post: rune.brynhildsen@p4.no

P4 er etablert med hovedkontor og sentral nyhetsredaksjon på Lillehammer.

P4 Radio Hele Norge ASA er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med foretaksnummer 963 789 505.

Eierstrukturen i P4 Radio Hele Norge ASA pr. 1. august 2002 fremgår av vedlegg 1.

Opplysninger om kapitalforhold og vedtekter for P4 Radio Hele Norge ASA fremgår av vedlegg 2, 3 og 4.

Utviklingen innen radiovirksomhet i Norge

Aviser og radio har i det siste århundret vært de viktigste informasjonskanalene for folk flest. Disse mediene fikk en meget sterk konkurrent, men også et positivt supplement, da fjernsynet tok sin plass i mediebildet i 60-årene. Fjernsynets posisjon er etter hvert blitt stadig sterkere, noe som har ført til en mindre, men også en endret interesse for aviser og radio. I dag kompletterer de tre mediene hverandre. I de senere år har også andre medie- og kommunikasjonstilbud ytterligere endret mediesituasjonen og folks medievaner. Vi tenker her særlig på internett, mobiltelefoni m.v. Dette har også ført til ytterligere tilpasninger av de ulike medienes særpreg, og befolkningens bruk av disse.

Radio har trolig, foruten internett, gjennomgått den mest særpregede utviklingen av alle mediene. Radio var tidligere sterkt preget av en kombinasjon av ulike, atskilte programmer med nyheter, debatt og musikk m.v. Programtablåene besto av en rekke enkeltprogrammer som til sammen skulle dekke et bredt spekter av forskjellige interesser. Befolkningen lyttet først og fremst på radio i hjemmet, og ofte etter en forhåndsvurdering av de annonserte programmene.

Etter hvert har radioen inntatt en helt annen rolle i folks bevissthet. Konkurransen fra de visuelle mediene og internett har endret radioens rolle i mediebildet og endret befolkningens radiobruk og radiovaner. Radiokanaler med bred lytteroppslutning er i dag sterkt preget av en kombinasjon av nyheter, debatt og musikk i samme programmer, samtidig som befolkningen lytter til radio andre steder enn i hjemmet. Det norske folks bruk av radio som nyhetsformidler og mediekanal har derfor flyttet seg ut fra hjemmene og mer og mer blitt et alternativ som hovedsakelig benyttes i fritiden, på farten og på arbeidsplassen. I tillegg er radioen blitt det mediet som kan oppdatere folk raskest på nyhetssiden, ikke minst på grunn av mindre komplisert teknikk, og fleksibilitet til avbrudd i pågående programmer.

Radiolytting skiller seg i dag vesentlig fra TV-titting ved at radiolyttere er svært kanal-lojale. Man finner i liten grad "zapping" mellom programmer, slik tilfellet er for TV. Radiolytterne hører i dag gjerne på en kanal lenge av gangen. P4 utviklet seg gjennom 90-tallet til å bli den største radiokanalen blant norske bilister, og 6 av 10 lyttere hører på P4 i bilen. Radio er p.t. det eneste kringkastingsmediet som når mobile brukere, og er i praksis den viktigste bæreren av informasjon til bilister og andre trafikanter. Radio er det eneste mediet som kan brukes i trafikken uten at dette går ut over trafikksikkerheten.

Radio har dermed fått en unik posisjon i mediefloraen, i og med at mediet kan brukes hvor som helst og når som helst, uten å stjele folks tid. Det er svært få radiolyttere som planlegger sin radiodag ut i fra programoversikter. Radiolytting velger man når situasjonen tillater det, i svært stor grad mens man gjør noe annet (kjører bil, jobber, osv.) Dette stiller nye krav til utformingen av innholdet i radiosendinger. Speilsiden av lojaliteten er vel så viktig med denne lytteratferden. Liker ikke lytteren det han eller hun hører, velger vedkommende en annen kanal, og kommer kanskje aldri tilbake. P4 har derfor presentert norske lyttere for en kombinasjon av forutsigbarhet og spenning.

I radioens kjernetid, mellom klokken 06.00 og 18.00, er nyheter, debatt, aktualitetsprogrammer og programmer med nyttig informasjon til publikum særlig fremtredende.

Det riksdekkende radiotilbudet i Norge består i dag av NRKs tre kanaler og P4. I tillegg kommer en rekke lokalradioer og NRKs distriktssendinger. Med P4 ble begrepet formatert radio introdusert i Norge. Sendingene var, og er fortsatt, basert på grundig analyse og kunnskap om lytterne. Mens NRK kan velge ulike konsepter for sine tre kanaler, skal P4 i henhold til konsesjonen tilby allmennkringkasting i èn kanal, med 24 timers riksdekkende sending. Dette må nødvendigvis innebære en stadig avveining og balansering av hvilke tilbud som gir god og bred lytteroppslutning i forhold til de vilkår som kreves oppfylt fra statens side.

Akkurat som TV2s utfordring av NRK på TV-fronten, har P4 blitt et sterkt, selvstendig og privateid alternativ til statskanalenes radiotilbud. Både TV2 og P4 har dermed revolusjonert det norske medielandskapet, og langt overgått de politiske forventinger som lå til grunn for åpning av riksdekkende reklamefinansierte sendinger i eteren.

Kringkastingskompetanse

I dette kapitlet redegjør vi for den kringkastingskompetanse som er bygget opp i P4 i første konsesjonsperiode, samt vår organisering og de samarbeidsformer vi har valgt for å oppfylle våre forpliktelser i henhold til konsesjonen. Vi har valgt å fremstille vår kompetanse ved en gjennomgang av hva vi rent faktisk har gjort, hvilke vurderinger som er foretatt, de resultater som er oppnådd og de erfaringene vi har høstet de siste ni årene. Vi mener dette gir et bedre grunnlag for å vurdere vår kompetanse enn en rent statisk fremstilling av denne.

I neste kapitel (5) vil vi på denne bakgrunn redegjøre for våre programplaner og programprofil for neste konsesjonsperiode.

Det følger av denne formen at kapitlene 4 og 5 delvis vil være overlappende og derfor bør leses i sammenheng, for å få et helhetlig bilde av vår kompetanse, de programplaner og den programprofil vi vil basere oss på i konsesjonsperioden 2004 – 2014.

Innledning

P4 har siden 1993 bygd opp unik kompetanse innen riksdekkende, kommersiell radiodrift. P4 viste helt fra starten at radio kan lages på en ny og annerledes måte enn det NRK hadde gjort i en årrekke. Suksessen med denne måten å tenke radio på gjorde da også at NRK gjennomførte store endringer i sin radiostrategi for å møte konkurransen fra P4.

Gjennom disse ni årene har vi etablert oss som en sterk medieaktør og som et av Norges mest populære medier, med 1,1 millioner lyttere hver dag. Helt siden oppstart har P4 sendt radio 24 timer i døgnet, 365 dager i året. I første halvår 2002 økte P4s lytteroppslutning med to prosentpoeng, til 27 prosent daglig. P4 er dermed den norske radiokanalen med størst lytterfremgang i årets seks første måneder.

Vår organisasjon

P4s organisasjon er godt posisjonert for den neste konsesjonsperioden.

P4 har p.t. 42 fast ansatte redaksjonelle medarbeidere, 30 ansatte i salgs- og markedsavdelingen, 9 i administrasjonen og 10 i avdelingen for teknikk/IKT. Selskapet er organisert med hovedkontor i Lillehammer og avdelingskontor i Oslo. Vi har dessuten et eget reporternett rundt i Norge bestående av frilansjournalister og journalister tilknyttet lokalradioer, og et reporternett i utlandet. (Mer om dette i kapittel 4.10 og 4.11).

P4 baserer også en del av vår programvirksomhet på innkjøpt materiale fra eksterne, norske produksjonsselskaper.

P4s administrasjon består av personer med mangeårig og bred kringkastings- og mediekompetanse fra blant annet NRK Radio, NRK TV, TV2, TV3, lokale/regionale radiostasjoner, riksdekkende aviser, større ukeblader – og P4.

Vi viser for øvrig til vedlegg 5, som viser vår selskapsstruktur.

P4s programkonsept

Da P4 ble etablert i 1993 var tradisjonell programmering av radio i hovedsak basert på at ulike temaer og genre ble presentert i separate og klart atskilte programmer. Denne programmeringsformen var historisk betinget, og farget av tidligere tiders medielandskap og lytternes medievaner.

P4s organisasjon har utviklet et unikt – og ved etableringen også i internasjonal sammenheng – nytt programmeringskonsept. Dette konseptet er tilpasset hva lytterne foretar seg i løpet av døgnet. Derfor sendes det for eksempel hyppige nyhetsoppdateringer morgen og ettermiddag, når vi vet at mange lyttere er i bevegelse til og fra jobb, mens andelen av musikkinnslag er desidert størst sent på kvelden og om natten – på tidspunkter med marginale lyttergrupper.

Den moderne måten å lytte til radio på, viser at lytterne i liten grad leter seg frem til enkeltprogrammer. De fleste lytter over et lengre tidsrom av gangen. Således gjør P4s varierte programflater med så vel smalt som allment innhold, at kanalen faktisk blir lyttet til av en stor del av det norske radiopublikum. Dermed når også et smalt innhold frem til et meget bredt publikum. P4s alternative programfilosofi ivaretar derfor etter vår oppfatning allmennkringkastingsrollen bedre enn mer tradisjonell oppdeling i definerte temaprogrammer, hvor det smale innholdet kun når frem til personer som på forhånd er interessert i det aktuelle smale innholdet. Vi mener denne programmeringsformen er den rette for å best mulig utnytte radiomediets unike egenskaper.

Gjennom å følge dette programkonseptet har P4 først og fremst etablert seg som et tydelig og populært supplement til NRK.

I kapittel 5 har vi redegjort ytterligere for vår programprofil.

Nyhetsformidleren og debattkanalen P4

P4-nyhetene har siden oppstarten vært det eneste reelle riksdekkende alternativet til NRKs nyhetsformidling på radio. Uten konkurranse fra P4 ville NRK hatt monopol på formidling av radionyheter, noe som har blitt ytterligere forsterket gjennom NRKs avtale de siste to årene om å levere nyheter til Riksnytt (tidligere Radio Nettverk) og 80 lokale radiostasjoner i landet (blant andre Radio 1).

P4 har brukt en betydelig del av de redaksjonelle ressursene på å bygge opp en selvstendig nyhetsredaksjon. Vi har klart å etablere et reelt og troverdig alternativ til NRKs nyhetsformidling – både i innhold og form. Nyhetssendingene gir i dag et fullverdig alternativ til NRKs radionyheter, noe som ikke minst uttrykkes av lytterne gjennom vår store lytterundersøkelse, P4 Puls, gjennomført av analyseinstituttet Research International Feedback første halvår 2002 ( vedlegg 6).

P4 står sterkt som nyhetsformidler og debattarena for politiske- og andre aktuelle samfunnsspørsmål. Med vår høye lytteroppslutning er P4 en av de viktigste kanalene inn til det offentlige rom, noe som ikke minst demonstreres ved at P4 er en attraktiv arena for diskusjon, fordyping, bakgrunn og analyse av aktuelle emner for så vel fremtredende samfunnsdebattanter, heriblant landets politikere, som for våre lyttere.

Pr. i dag jobber 17 av de i alt 42 redaksjonelt fast ansatte i P4 på heltid for nyhetsavdelingen. Tar vi med korrespondenter i inn- og utland, er det i alt 26 faste journalister som daglig bidrar aktivt til P4s nyhetsprodukt. En høy andel av stoffet som presenteres er egenproduserte nyheter som våre journalister selv har jobbet frem. I tillegg kommer en stor andel utenriksstoff fra vårt nettverk av internasjonale korrespondenter, samt bidrag fra våre tre lokalkontorer (Kristiansand, Bergen, Tromsø) og en rekke tilknyttede "innenrikskorrespondenter" og lokalradiostasjoner.

P4 har pr. i dag 25 regulære nyhetssendinger i døgnet. Vi sender nyheter hver time fra kl. 06.00 til kl. 24.00 og hver halvtime morgen og ettermiddag. P4 har flere utvidede nyhetssendinger hver dag, samt aktualitetsmagasinet Sytten Tretti på hverdager. Dette nyhets- og aktualitetstilbudet gjør at P4 speiler det totale nyhetsbildet på en bred og tilgjengelig måte, med høy grad av oversikt for lytterne.

P4 har bevisst valgt å skille seg fra NRK ved å være en mer dynamisk nyhetsformidler. I større grad enn de øvrige etermediene bryter P4 av de ordinære programmene for å gi publikum informasjon når noe viktig inntreffer. I tillegg erstatter P4 de ordinære programmene med direkteoverføring fra spesielt viktige begivenheter. Dette gjør at P4 har en meget klar og prioritert nyhetsprofil.

Samfunnsdebatt er en sentral del av allmennkringkastingsprofilen. Fra starten i 1993 har P4 etablert viktige arenaer for utøvelse av samfunnsdebatten. aktualitetsmagasinet SyttenTretti er et av Norges viktigste debattprogrammer, og samler til sammenligning tre ganger så mange lyttere hver dag som konkurrenten Dagsnytt 18 på NRK P2. Til nå er det avviklet ca. 1.800 sendinger, som har omhandlet ca. 5.500 temaer. Programmet vil i løpet av høsten ha huset ikke mindre enn 10.000 debattanter. Programmets viktige posisjon understrekes av at det hver dag deltar fremtredende samfunnsdebattanter, medlemmer av Regjeringen og Stortinget, samt andre dagsaktuelle gjester og vanlige mennesker med noe på hjertet. Vi har også hatt faste avtaler med profilerte politiske kommentatorer, som hver på sitt vis har vært med på å sette nyhetsbildet ytterligere i sammenheng.

Etter P4s syn bør det offentlige rom ikke bare være forbeholdt politikere, offentlige personer og andre profilerte samfunnsdebattanter. Også "alminnelige mennesker" bør ha tilgang til meningsytringer på en riksdekkende radiokanal. P4 har derfor bevisst inkludert lytterne i samfunnsdebatten. Dette skjer eksempelvis daglig i programmet Tvert i Mot, hvor alle har en mulighet til å ringe inn og diskutere aktuelle saker og problemstillinger. Etter vårt syn er dette en filosofi som både atskiller oss fra de øvrige allmennkringkastere og styrker P4s rolle som arena for en folkelig samfunnsdebatt.

Samfunnssatire er også en del av samfunnsdebatten. P4s ukentlige magasin Ukens MediaMolbo har over 300 sendinger bak seg med skråblikk på aktuelle hendelser i uken som gikk.

P4 har samisk-språklige nyhetssendinger i beste sendetid, som en del av aktualitetsmagasinet SyttenTretti.

Etter P4s syn er rollen som tilgjengelig informasjonsformidler, bred debattarena og aldri sovende "offentlig vaktbikkje" de viktigste elementene i en riksdekkende kanals allmennkringkastingsprofil.

P4 oppfyller disse grunnleggende forutsetninger på en god måte og bidrar til økt, uavhengig nyhetsmangfold i Norge.

Musikk

Musikk har en sentral posisjon i P4s sendinger. I vår store lytterundersøkelse P4Puls, gjennomført i 2002, er et av de mest fremtredende resultater lytternes store tilfredshet med vår musikkprofil og fordelingen mellom verbalinnslag og musikk. Våre egne og internasjonale undersøkelser viser klart at "feil musikk" er den viktigste årsaken til at lytterne skifter kanal. For en kanalen som er avhengig av høye lyttertall er det derfor avgjørende å ta hensyn til et slikt faktum i programmeringen.

Musikken er derfor et av P4s viktigste suksesskriterier for å lykkes lyttermessig. P4 har da også fått aksept for dette fra Allmennkringkastingsrådet, som i en tidligere rapport har uttalt følgende: "Rådet mener P4s musikkprofil i lys av det øvrige allmennkringkastingstilbudet langt på veg må aksepteres som uttrykk for kanalens målgruppeorientering og generelt bredt innrettede profil."

P4 har brukt, og bruker, mye ressurser på å fremme norsk musikk. For noen år tilbake ble P4 kritisert for å spille for lite norsk musikk. P4s ledelse var lydhøre overfor dette viktige innspill fra representanter for norsk musikk og kultur, og valgte å foreta endringer i programtilbudet Dette innebar blant annet en økning av andelen norsk musikk. I 2000 var andelen norsk musikk spilt på P4 20 prosent. I august 2002 er andelen oppe i 28 prosent, og vi bestreber oss på å øke andelen ytterligere. Vår økte satsing på norsk musikk har blant annet medført at P4 de siste årene har produsert en rekke "musikalske krøniker", noen av dem i samarbeid med eksterne, norske produksjonsmiljøer. Dette er omfattende dokumentarprogrammer om og med norske artister, hvor man kronologisk gjennomgår artistenes karriere.

Vi har et utstrakt samarbeid med norsk musikkbransje, og har møter med bransjen for å øke fokus på norsk musikk. Vi har inngått et samarbeid med FONO, som er organisasjonen for norske plateselskaper, om bl.a. den norske musikkdatabasen Phonofile. Dette er bransjens egen database for norsk musikk. Her kan P4 velge blant mer enn 40.000 kutt norsk musikk, både på norsk og andre språk. Som gjenytelse hjelper P4 blant annet stiftelsen med å videreutvikle databasen til enda større brukervennlighet. Phonofile har uttrykt sin tilfredshet med de erfaringene P4 kan bidra med – og den innsatsen vi gjør for norsk musikk generelt.

P4 legger ned betydelige ressurser i musikk hvert år, og jobber kontinuerlig med å tilby lytterne det beste musikkrepertoaret i Norge. P4s høye lytteroppslutning har gjort det meget attraktivt å bli spilt på kanalen. Dette har musikkbransjen stort utbytte av, både som markedsføring og i form av direkte inntekter til Tono og Gramo. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at P4s bruk av musikk i perioden 1994 – 2002 har resultert i at vi har betalt NOK 175 millioner tilbake til rettighetshavere og deres organisasjoner. Vår store lytteroppslutning har gjort kanalen til landets viktigste utstillingsvindu for norsk og internasjonal musikkbransje, og en betydelig inntektskilde for artister og rettighetshavere.

P4 og norsk kultur

P4 vektlegger mangfold i sin dekning av norsk kultur, med en klar målsetting om ikke å respektere tradisjonelle grenseoppganger mellom ulike kulturelle uttrykk. Derfor presenteres for eksempel litterære verk og pop-plater gjerne ut fra samme kriterier og i samme form. P4 bestreber seg på å eksponere mest mulig av hva som rører seg i norsk kulturliv i den hensikt å la publikum orientere seg, og selv treffe sine valg vedrørende hva de ønsker å fordype seg i. P4 har i kulturdekningen dessuten tatt konsekvensen av at lytternes kulturbegrep er blitt vesentlig endret og utvidet gjennom 90-talet.

Det er vår vurdering at dette er den riktigste prioriteringen for en moderne allmennkringkaster. Et av våre mest populære programmer, Rett & Slett har nettopp denne kulturdekningen som sitt viktigste stoffområde – i tillegg til at stoffet vies bred plass i øvrige programflater. Deriblant i våre reiselivsmagasiner, som vier mye av sin redaksjonelle plass til norsk folkekultur landet rundt.

Mye av kulturdekningen i media er i dag knyttet tett opp til kunstnernes aktuelle utgivelser. P4 bestreber seg på kontinuerlig på å lage innslag med kunstnere som ikke er utgivelsesaktuelle. Foruten en kontinuerlig journalistisk oppfølging av alle musikk- og filmutgivelser, presenterer P4 bokutgivelser fra store og små forlag, samt teater- og musikaloppsetninger fra hele landet. Ikke minst legges det stor vekt på å opplyse om, og i størst mulig grad å dekke, lokale og regionale kulturmønstringer. Således blir for eksempel en liten, lokal kulturfestival like interessant for P4 som Quartfestivalen. Et eksempel på vårt kultursamarbeid er sommerens revyfestival i Horten. Som samarbeidspartner tilbyr P4 radioannonsering, og sikrer seg samtidig muligheten til å spille vinnerinnslagene først på vår radiokanal.

Kulturdebatter forkommer dessuten jevnlig – og til dels under høyt trykk – blant annet i aktualitetsmagasinet Sytten Tretti.

Også norsk idrett er definert som en sentral del av norsk kultur og identitet. P4 Sporten sender direkte fra de store internasjonale mesterskapene. Eksempler her er verdensmesterskap på ski, alpint, skiskyting, håndball, friidrett, fotball og ishockey, OL (sommer og vinter), som alle blir bredt dekket med egne sendinger. P4 Sporten dekker også barneidrett, breddeidrett og Paralympics. Senest i vinter hadde vi som eneste riksdekkende norske medium egne, daglige sendinger fra OL-byen med reportasjer og nyheter fra handicapidrettens store idrettsfest.

Trafikksikkerhet

Radio har lenge vært den viktigste mediekanalen for å bringe fersk og oppdatert trafikkinformasjon til bilister. P4 har derfor etablert en egen trafikkredaksjon med faste redaksjonelle medarbeidere. Fra kanalen startet sine sendinger i 1993 har trafikkmeldinger vært en viktig del av servicetilbudet til våre lyttere.

P4 er den radiokanalen som desidert flest foretrekker å høre på når de kjører bil, og kanalen gir gjennom dagen et stort tilfang av meldinger fra lytterne om trafikksituasjonen. I tillegg kommer oppdateringer fra P4-helikopteret, P4s eget trafikkteam (yrkessjåfører), Statens Vegvesen, Politiet, Viking Redningstjeneste og flere andre samarbeidspartnere. På de ulykkesbelastede, store utfartsdagene bruker P4 mye redaksjonell plass på å gi oppdatert informasjon til lytterne. P4 var også støttespiller under etablering og drift av stiftelsen Bilist 2000, som også har mottatt offentlig støtte.

Innsamling, tilpasning og kringkasting av trafikkmeldinger gjøres sentralt i P4s trafikksentral på Lillehammer. Prosjektet "IKT i Vegtrafikken" der P4 deltok sammen med blant andre Telenor Mobil, SINTEF og Statens Vegvesen, ble avsluttet i 2001. I løpet av prosjektet har P4 utviklet et eget IKT-system for håndtering av meldinger, rutiner for kvalitetssikring og videreutviklet språk og kommunikasjonsform innen dette fagfeltet.

Informasjon og meldinger til trafikkanter er et viktig bidrag til effektiv og sikker trafikkavvikling. P4 investerer derfor fortløpende i nye senderanlegg for radio i forbindelse med Statens Vegvesens utbygging av nye tunneler.

Redaksjonelle produksjonsverktøy

P4 sender døgnet rundt 365 dager i året, men er en liten organisasjon sammenlignet med for eksempel NRKs radiokanaler. Vi er derfor helt avhengige av å utnytte de redaksjonelle ressursene meget effektivt. For til enhver tid å kunne ha best mulig styring og oversikt over innholdsproduksjonen, har P4 brukt store ressurser på å utvikle sitt eget redaksjonelle produksjonsverktøy.

Systemet integrerer planlegging, produksjon, oversikt og statistikk på en svært effektiv og pedagogisk måte, og gjør at vi til enhver tid har oversikt over om innholdet som produseres er i henhold til de strategiske og redaksjonelle beslutninger som ligger til grunn. P4 vurderte tidlig å kjøpe systemer fra eksterne leverandører for å ivareta dette , men kanalens spesielle redaksjonelle profil, med blant annet en stor andel verbalt innhold kombinert med musikk og reklame, gjør de fleste produksjonssystemer på markedet uegnet for P4. Vi hadde dessuten som krav at systemet måtte kunne håndtere produksjon av nye tjenester til DAB, internett, telekom og andre digitale kanaler på en mer avansert måte enn andre systemer kan gjøre. P4 ser at vårt egenutviklede produksjonssystem nå har et internasjonalt, kommersielt potensial. Vi arbeider med å utvikle systemet videre. (Eksempler på statistikk for redaksjonell styring er gitt i vedlegg 7).

For å få et helhetlig produksjonssystem med best mulig integrasjon, besluttet P4 i 2000 å gjennomføre en større oppgradering av det IKT-baserte radio-avviklingssystemet. Flere internasjonale leverandører ble vurdert. Sound Manager International fra Ålesund vant kontrakten med sitt norskutviklede system. For P4 var det viktig å velge en leverandør som kunne jobbe fleksibelt med integrering og å vektlegge det redaksjonelle innholdet og verbalinnslagene. Og ikke minst at leverandøren samtidig har en geografisk nærhet til våre kontorer. P4 har vært, og er, den lille teknologibedriften i Ålesunds desidert største kunde.

Intern produksjon - eksterne samarbeidspartnere

P4 har valgt å produsere mesteparten av programinnholdet med egne journalister, programledere, produsenter og andre medarbeidere. Dette sikrer vår redaksjonelle selvstendighet og har medført at vi har klart å bygge opp et sterkt redaksjonelt miljø, som gjør at P4 i stor grad bidrar til mediemangfoldet i Norge.

En rekke innslag, serier og konsepter er også utviklet i samarbeid med eksterne miljøer i produksjonsselskaper, lokalradioer og av frilansere. P4 har dermed bidratt til å styrke verdiskapningen i produksjonsmiljøene og til å heve den generelle radiokompetansen i Norge. Eksempler på slikt samarbeid er innslag fra lokalradioer til magasinet "Landet Rundt", påskekrim, julekalender produsert av radioproduksjonsbyråer, musikkdokumentarer produsert av frilansere, vårt livssynmagasin Møteplassen, produsert av Norea Radio og samiske nyheter som lages i samarbeid med Kautokeino nærradio. To av nysatsingene høsten 2002, barneserien om Kaptein Rødskjegg og programmene fra det flerkulturelle Norge, Radio Jalla og videreføringen av Multi Kulti, utvikles også i samarbeid med eksterne produksjonsmiljøer.

P4 har også lagt ned et betydelig arbeid i å bidra til utvikling av norsk radioreklame. Frem til 2001 var P4 en betydelig medeier i Norges største radioreklamebyrå, Stig & Stein Radiobyrå. Vi har også prioritert å bidra med kompetanseheving i andre radiobyråer og reklamebyråer som produserer radioreklame. Det er vår oppfatning at P4 har en stor del av æren for at norsk radioreklame i dag holder en høy faglig standard. Vi har bidratt til verdiskapingen i en rekke reklamebyråer og produksjonsbyråer.

P4s nasjonale nettverk

Det meste av konsesjonsperioden har P4 hatt faste medarbeidere som har jobbet for oss i de største byene. P4 har i dag medarbeidere med egne kontorer og studio i Tromsø, Bergen og Kristiansand.

For P4 er det i tillegg viktig å ha et godt samarbeid med lokalradiomiljøet i Norge. Både for å øke kanalens stofftilfang gjennom å speile hele Norge, men også som potensiell rekrutteringskilde. I inneværende konsesjonsperiode har kanalens nasjonale korrespondenter i stor grad vært journalister tilknyttet lokalradiostasjoner, i tillegg til de nevnte avdelingskontorene. Dette er en organisering vi i all hovedsak vil beholde i den nye konsesjonsperioden. Ikke minst fordi dette nettverket gjør oss i stand til å dekke hele Norge, kysten rundt.

Journalister tilknyttet lokalradioene er selve bærebjelken i P4s dekning av Tippeligaen i fotball og andre sportssendinger. Vi har faste bidragsytere fra Bodø, Lillestrøm, Sogndal, Molde, Haugesund, Trondheim, Tromsø og Moss. Vårt nettverk leverer også innslag fra andre breddeidrettsarrangementer og øvrige hendelser i lokalmiljøet.

I tillegg har P4 invitert alle norske lokalradioer til å levere innslag til programmet " Landet Rundt".

P4s internasjonale nettverk

For å sikre en kontinuerlig og en kvalitativ god utenriksdekning, har P4 funnet det formålstjenlig å knytte til seg journalister som er fast stasjonert rundt om i verden. Dette er journalister som gjerne også jobber for en av de større norske avisene. Denne løsningen gjør at P4 har en av medie-Norges mest erfarne staber av utenriksmedarbeidere. P4 har i dag følgende faste utenriksmedarbeidere; Kjell Gjøstein Resi i Køln, Trygve Sørvaag i London, Arne Bru i Paris, Håkon Lund i Praha/Berlin, Roger Hercz i Jerusalem og Geirr Aakhus i New York.

Vi har også hatt utenriksmedarbeidere som i lengre perioder har jobbet i Russland, Hong Kong og Wellington.

Andelen egenproduserte utenriksinnslag på P4 har hele tiden vært økende, og har aldri vært høyere enn første halvår 2002. I snitt er hvert tredje nyhetsinnslag fra utlandet signert våre korrespondenter, hvilket må anses å være en høy andel i norsk og internasjonal sammenheng.

Samarbeid med medieinstitusjoner

P4 har et godt forhold til utdanningsinstitusjonene innen medieområdet i Norge. Våre medarbeidere er jevnlig etterspurt som foredragsholdere på de ulike medieutdanningsinstitusjonene, og vi ser det som viktig å bidra med vår radiokompetanse i slike sammenhenger. Vi ser det som spesielt interessant å etablere et nærmere samarbeid med radioutdanningen ved Høgskolen i Volda, avdeling for mediefag. Vi stiller jevnlig praksisplasser til rådighet i vår redaksjon for ulike utdanningsinstitusjoner.

P4 er en attraktiv arbeidsplass, og har kontinuerlig pågang fra nyutdannede journalister og medarbeidere i andre mediebedrifter. Gjennom årene har P4 også rekruttert svært mange medarbeidere som senere er rekruttert videre til TV, aviser og andre radiokanaler.

P4 bidrar til å styrke Norsk Telegrambyrås uavhengighet og viktige medie- og kulturpolitiske posisjon. Vi er i dag en av NTBs aller største kunder, og bidrar med flere millioner kroner årlig i byråets drift. P4 er i tillegg medeiere i byrået.

Ansvarlig redaktør i P4 er p.t. styremedlem i Norsk Presseforbund, og P4 har seks medlemmer i Norsk Redaktørforening. Tilnærmet alle redaksjonelle medarbeidere i P4 er tilknyttet Norsk Journalistlag.

Etisk regelverk

P4 har et eget etisk regelverk for å sikre at kanalen driver etter sunne journalistiske prinsipper og for å sikre kanalens redaksjonelle uavhengighet. Regelverket er utformet med utgangspunkt i pressens egne retningslinjer og gjeldende medielovgivning, tilpasset radiomediet generelt og P4 spesielt. (Regelverket følger som vedlegg 8).

P4 følger også de presseetiske prinsipper nedfelt i Vær Varsom plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

Ledende innenfor den teknologiske utviklingen

P4 har alltid ligget i forkant av den teknologiske utviklingen. Vi var det første etermediet med egne hjemmesider på internett, og den første som tilbød direkte radio over nettet. P4 startet tidlig opp datterselskapet P4 Internett AS, som i dag er skilt ut og heter Electric Farm AS. Dette selskapet er senere kjøpt opp av Posten.

For tiden foregår det en viss endring i hvordan radio "brukes". Det er en tendens til økende lytting via alternative distribusjonskanaler, som internett, kabel-TV og satellitt-TV. P4s signal distribueres også over alle disse plattformene. I dag har P4 fem digitale radiokanaler som kan høres på www.p4.no - P4 Norge, P4 Hits, P4 Norsk, P4 Oldies og P4 Ballade. Vi har en trofast, internasjonal lytterskare via nettet, og så mange som ca. 100.000 personer lytter til P4 via Internett. Daglig får vi også tilbakemelding fra utflyttede nordmenn over hele verden som hører våre sendinger via sin PC. Selv om andelen av lytting via disse plattformene relativt sett er liten, vil den i neste konsesjonsperiode bli betydelig større.

P4 er også tilstede med tjenester på WAP, SMS, tekst-tv, via telefon, digital-tv og DAB - i tillegg til de analoge sendingene. Som allmennkringkaster har det vært et viktig poeng å tilby våre sendinger gratis via kabelnett og parabol - i motsetning til konkurrerende radioselskaper, som i dag arbeider for å ta betalt for radiosignaler på disse TV-plattformene.

Kravet om kontinuerlige sendinger døgnet rundt, året rundt, gjør det nødvendig for P4 å ha teknisk kompetanse innen rekkevidde til alle døgnets tider. P4 har basert sin tekniske drift på interne ressurser med høy kompetanse innen de relevante fagområder. Dette har ført til et godt utviklet fagmiljø for lydproduksjon, radiokringkasting, IKT drift og -utvikling.

Det er bygd opp avanserte og godt integrerte systemer og løsninger som ivaretar dagens drift og danner en god plattform for den løpende utviklingen som skjer videre i konvergensens og digitaliseringens tegn. Hovedtyngden av denne satsingen er lokalisert til hovedkontoret, men omfatter både lokalkontorene og de mobile sendeenhetene (OB/outside broadcasting units).

Fra analog til digital radio

I inneværende konsesjonsperiode har P4 investert store beløp på å bygge opp og sikre en kvalitativ, riksdekkende distribusjon via FM. I likhet med alle andre medier er radiomediet inne i en prosess med digitalisering. Vi har tatt et nasjonalt ansvar ved å bringe radiomediet et skritt videre, inn i den digitale tidsalder og over på Internett-plattformen. P4 har siden starten i 1993 deltatt aktivt både nasjonalt og internasjonalt for å få til en vellykket innføring av DAB - digital radio. Kanalen har i samsvar med myndighetenes ønsker investert betydelige beløp i utbyggingen av det digitale bakkenettet og distribusjonen via dette. Disse kostnadene kommer i tillegg til investeringene i den analoge distribusjonen.

P4 startet prøvesendinger over DAB allerede i 1995. Siden dette er det bygget opp en betydelig kompetanse internt. I konvergensens tegn har vi utviklet innholdsproduksjon og rutiner, hvor vi daglig håndterer produksjonen for flere digitale kanaler. P4 deltok i dannelsen av WorldDab Forum i 1995 og har deltatt i flere ekspertkomiteer. P4 har sammen med NRK, Radio2Digital og Norkring opprettet Digitalradioutvalget som en felles enhet for aktører med en rolle i forbindelse med innføringen av DAB. P4s tekniske direktør leder utvalgets arbeid.

I konsesjonsperioden har P4 brukt mer enn NOK 200 millioner på distribusjon og utbygging av digital og analog radio i Norge.

P4 har bygd markedet for kommersiell radio i Norge

Da P4 startet sine sendinger var kommersiell radio lite utviklet i Norge, på tross av at det allerede i 1987 ble åpnet for kommersialisering av lokalradioene. Annonsørene betraktet likevel ikke radio som en seriøs annonsekanal. P4 hadde derfor en tung oppgave med å bygge opp en modell som både kunne vise at selskapet var en profesjonell aktør med gode rutiner og systemer, og at radioreklame gir gode resultater for annonsøren. Man må kunne si at P4 nærmest på egen hånd har bygd grunnpilarer og reisverk i dagens kommersielle radiomarked. Da P4 kom på lufta i 1993 var radios andel av det totale reklamemarkedet på 1,3 prosent. I 2001 var andelen økt til cirka 4 prosent.

P4 har lagt vekt på å skolere markedet om radio som annonsemedium, og gjennomfører fortløpende aktiviteter for å styrke kunnskapen i ulike bransjemiljøer. De fem siste årene har vi for eksempel gjennomført P4s Radioskole, og i 2002 kunne vi notere rekorddeltagelse med over 100 deltakere fra mediebyråer, annonsører og reklamebyråer. P4 legger jevnlig opp til ulike typer aktiviteter rettet mot de kreative miljøene i reklamebransjen for å sette radioreklame mer på kartet – både som strategisk og kreativt virkemiddel.

I samarbeid med andre radiokanaler har P4 etablert konkurransen Månedens Spot, som fører til fokus på produksjon av kvalitetsreklame for radio. Høsten 2002 har P4 tatt initiativ til Radio Awards, hvor den norske radiobransjen konkurrerer i kategorier som "beste debattprogram", "beste reklame", "beste musikkprogram", osv. Arrangementet har til hensikt å sette radio ytterligere på dagsorden, både som innholds- og annonsemedium. Våre konkurrenter Radio 1 og NRK er invitert med som samarbeidspartnere, og arbeidet med det første arrangement er i gang. Det vil være naturlig at også P5 inviteres med i dette prosjektet når kanalen kommer på lufta i 2004.

Til tross for stor skepsis til en reklamefinansiert radiokanal i Norge tidlig på 90-tallet, har P4 klart å bygge opp en kanal med mange trofaste lyttere, og har vist at radioreklame faktisk har en god annonseringseffekt. Gjennom denne innsatsen er radio i dag ansett å et svært et godt medium for annonsering. Radio har i viktige miljøer fått en posisjon som et velegnet, selvstendig annonsemedium. Som effektivt tilleggsmedium til TV eller avis er det også påvist at radio er svært velegnet for annonsering. P4 har på denne måten også bidratt til å bygge opp radiomarkedet, noe som har lagt grunnlaget for at Kulturdepartementet kan kreve 160 millioner kroner i konsesjonsavgift i neste konsesjonsperiode, og som kommer lokalradioene og den kommende P5 til gode.

Kort sagt: Det er P4 som har skapt markedet for kommersiell radio i Norge.

Lytternes vurdering

Vår funksjon som allmennkringkaster vil ikke nås dersom våre sendinger ikke bifalles av lytterne. Lytternes vurdering av P4 er derfor meget relevant både som et mål på vår kompetanse og som en indikator på om vi oppfyller våre allmennkringkastingsforpliktelser.

Lytternes vurdering av P4 illustreres godt gjennom noen eksempler fra undersøkelsen P4Puls, som i 2002 ble gjennomført av analyseinstituttet Feedback Research, både som spørreundersøkelse og gjennom dybdesamtaler med lyttere:

  • Hele 82 prosent av lytterne er tilfreds med kanalen, noe vi oppfatter som meget sterkt. P4s lyttere hører også svært lenge på kanalen hver dag; nærmere 3 timer i gjennomsnitt. Undersøkelsen viser med tydelighet at kombinasjonen innslag og musikk gjør at lytterne lytter lenger på P4 enn dersom kanalen hadde valgt en annen programprofil.
  • 75 prosent av lytterne er tilfreds med musikken. Dette viser at P4s varierte musikktilbud faller i meget god smak og er en viktig årsak til kanalens lytteroppslutning.
  • Midt i Trafikken er P4s mest populære program hvor hele 93 prosent av lytterne synes programmet er bra. Ved siden av den viktige ettermiddagssendingen, er også morgensendingen Radiofrokosten svært populær og gir en god start på dagen. 89 prosent av lytterne synes at Radiofrokosten er et godt radioprogram.
  • Nyheter er viktig for nordmenn, og P4s nyhetssendinger ser ut til å tilfredsstille de behovene alle våre lyttergrupper har for korte og seriøse nyhetsoppdateringer på radio. 80 prosent av lytterne er fornøyd med P4-nyhetene og 76 prosent mener vi har seriøse nyhetssendinger, samt at P4 er dyktige på nyhetsbrudd når det skjer noe viktig.

Det er verdt å merke seg at disse resultatene i nasjonalt og internasjonalt perspektiv er meget høye.

P4 er trolig den kommersielle radiostasjon i verden som har flest lyttere i forhold til folketallet. En lytteroppslutning på 27 prosent og en markedsandel på 30 prosent blir lagt merke til i alle internasjonale miljøer som har et forhold til seriøs radiodrift.

Som en liten, humoristisk kuriositet kan også nevnes at P4 – så vidt vi kjenner til – er det eneste av de store norske mediene med egen fanklubb. Klubben er stiftet uavhengig av P4, og består av et hundretalls medlemmer som møtes jevnlig.

Sammendrag

P4 har klart å bygge opp en riksdekkende allmennkringkaster med sunn økonomi på en i internasjonal sammenheng unik måte.

  • Vi har lykkes gjennom en fokusert satsing på tre plan: programinnhold, distribusjon og bygging av et marked for radioreklame.
  • I våre programmer har vi hatt et bevisst forhold til å styrke norsk språk og kultur, ved å fokusere på norske kulturuttrykk og kulturarrangementer, samt å spille en høy andel norsk musikk. Gjennom dette, og ved tung satsing på nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt, samt ved å presentere både smalt og allment stoff gjennom vårt egenutviklede programmeringskonsept, er våre sendinger blitt mer populære og pålyttede enn NRK P2 og P3 til sammen.
  • Musikk er en viktig del av P4s suksessformel. Undersøkelser viser at "feil musikk" er den viktigste grunnen til at lyttere skifter kanal.
  • I tillegg til å være en populær radio, har vår kommersielle suksess vært betinget av annonsørenes tro på effekten av radioreklame. P4 har gjennom bevisst, langsiktig og strategisk satsing bygd opp det norske markedet for radioreklame.
  • Vi har bygd en profesjonell organisasjon med et godt fagmiljø - redaksjonelt, teknisk og kommersielt. Samtidig har vi investert betydelige beløp i utbygging av både det analoge distribusjonsnettet og nettet for digital radiokringkasting.
  • Ved utgangen av konsesjonsperioden 1993-2003 har P4 en erfaren, kompetent og sterkt motivert stab som allerede er godt i gang med å forbedre og videreutvikle P4 til en enda bedre radiokanal og allmennkringkaster for neste konsesjonsperiode. Dette arbeidet og disse planene vil bli beskrevet i neste kapitel.

Programplaner og -profil i neste konsesjonsperiode

Vi er stolte over den populære radiostasjonen vi har skapt, og mener at P4s suksessfylte virksomhet i første konsesjonsperiode innebærer at vi har de aller beste forutsetninger for å oppfylle de nye konsesjonskravene. I dette kapitlet redegjør vi for våre programplaner og programprofil i neste konsesjonsperiode. Det er viktig å ha med seg at selve fundamentet for fremtiden er gjennomgangen av vår kringkastingskompetanse i forrige kapitel.

Av hensyn til leservennligheten finner man et sammendrag av dette kapitlet inntatt som avsnitt 5.14. For å få et fullstendig bilde av vår programsatsing i neste konsesjonsperiode, er det viktig at kapittel 4 og 5 leses i sammenheng.

Innledning

P4 har satt seg offensive mål i den neste konsesjonsperioden. Etter noen år preget av store, kostnadsdrivende satsinger i utlandet (bl.a. Sør-Afrika) og tung satsing på nye medier ("Det Digitale Mediehus") endret styret i P4 ved årsskiftet 2000/2001 strategi og fokuserte igjen på kjernevirksomheten; å drive kommersiell allmennkringkasting via radio i Norge. Dette vil også være bærebjelken i vår virksomhet i neste konsesjonsperiode.

Etter snart ti år med kommersiell radio i Norge er vi styrket i troen på radiomediets potensial som en helt sentral del av mediebildet, som viktig arena for samfunnsdebatt og som en budskapsformidler som styrker og utvikler norsk identitet, kultur og språk. Den langsiktige holdningen til verdiskaping og kompetanseutvikling som lå til grunn ved etableringen av P4 har gjort oss i stand til å etablere en solid plattform som nå kan videreutvikles i neste konsesjonsperiode.

P4 har som visjon å bli Norges mest populære og effektive budskapsformidler. Med dette mener vi blant annet at P4 kan utvikle både radiomediet og kanalen videre i den neste konsesjonsperioden, slik at vi kan spille en enda viktigere rolle i det norske samfunnet.

Vårt overordnede mål er innen få år å bli Norges største radiokanal, hvilket innebærer at vi har tatt mål av oss å passere NRK P1 i lytteroppslutning. En samlet organisasjon har stor tro på at disse ambisjonene vil nås i løpet av få år.

I den nye konsesjonsperioden vil vi bli stilt overfor enkelte nye utfordringer, ikke minst på det kommersielle plan. Vi skal være en egenfinansiert allmennkringkaster som skal betale et betydelig vederlag (NOK 160 millioner) til Staten ett år før konsesjonsperioden skal starte. P4 skal dessuten konkurrere i et for tiden nedadgående reklamemarked, med en ny sterk riksdekkende kommersiell allmennkringkaster (P5) på banen i 2004. Dette stiller strenge krav til å innrette virksomheten på en forretningsmessig forsvarlig måte.

Etter vår oppfatning ligger nøkkelen til en fortsatt suksess i 10 nye år i vår eksisterende programprofil. På den annen side tenker vi hele tiden nytt, og som tidligere nevnt forutsetter de nye konsesjonsvilkårene at det foretas visse endringer.

Vi vil ikke gi noen "overbud" i vår søknad. Som eksisterende konsesjonær med bred radioerfaring vil vi gi lovnader som er realistiske innenfor de rammer virksomheten må drives etter. Vi gjør i den anledning oppmerksom på at Konkurransetilsynet i sitt brev datert 16. august til Arbeids- og administrasjonsdepartementet ( se vedlegg 9) påpeker faren for urealistiske overbud fra enkelte aktører: "Skjønnhetskonkurranser har en tendens til å medføre at aktørene forplikter seg til å tilby et mer omfattende programtilbud enn det som er ønskelig. Dette kan lede til et dilemma for myndighetene i etterkant, siden aktøren som vinner konkurransen ofte vil forsøke å reforhandle vilkårene".

Vi ber om forståelse for at vi må ta hensyn til en naturlig planleggingshorisont i etermediene, og vi kan derfor ikke binde oss for mye i detalj til konkrete programposter i flere år fremover. Usikkerheten rundt konsesjonsfornyelse har også gjort det uforsvarlig å inngå langtidskontrakter med eksterne samarbeidspartnere, herunder også produksjonsmiljøer.

Vi vil også understreke at programideer og –titler vil endres over tid, som et resultat av en dynamisk prosess, der den generelle samfunnsutviklingen og lytternes ønsker og behov er sentrale premissgivere. Det viktigste blir å beskrive kjernen i programprofilen.

Uansett bør denne høstens sendeskjema representere et godt fundament for oppfyllelse av allmennkringkastingskriteriene i neste konsesjonsperiode ( se vedlegg 10).

Redaksjonelt vil P4 fortsette å utvikle nye og spennende programmer, programinnslag, aktiviteter og tekniske løsninger som gir en moderne og spennende radiostasjon. Alt i tråd med de formelle innholdskrav som rettes mot konsesjonæren. P4 skal dessuten utnytte ny teknologi som gjør oss attraktive å lytte til over lang tid på alle tilgjengelige og relevante mottakere. Våre tekniske løsninger skal sikre maksimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

P4 vil understreke at vårt programinnhold også i neste periode må være basert på redaksjonell frihet og nødvendig handlefrihet. Vi vil treffe selvstendige, redaksjonelle vurderinger i tråd med vårt allmennkringkastingsoppdrag, ytringsfriheten, pressens uavhengighet og egne retningslinjer.

Programmering og programprofil generelt

Det faktum at radiolyttere er betydelig mer kanallojale enn TV-seere har resultert i at P4 tilbyr lange programflater med en variert meny, fremfor ulike enkeltstående temaprogrammer. På den måten vil en gjennomsnitts P4-lytter høyst sannsynlig få nyheter, debatt, kulturinnslag, sport, musikk, underholdning og aktualitetsinnslag i løpet av den tiden han eller hun lytter på kanalen. Vi ser ingen grunn til å gjøre vesentlige endringer på dette fundamentet i neste konsesjonsperiode.

Også i neste periode vil P4 søke en bred, allmenn og inkluderende profil. Dette gjør at P4 ikke vil fremstå som "finkulturell", men som en "folkelig" kanal. Den høye lytteroppslutningen er etter vår oppfatning i seg selv et meget godt bevis på kanalens allmennkringkastingsprofil. P4 skal være aktuell og først ute med nyhetene. Radiomediet innbyr til hurtighet og tilstedeværelse, noe P4 tilstreber daglig.

P4 vil dessuten legge opp til å få en fortsatt tydelig norsk profil, og vil legge stor vekt på å speile det norske nyhetsbildet, norsk musikk, norsk idrett, norsk kulturliv og norsk underholdnings- og samfunnsliv.

Likevel vil de forskjellige sendeflatene ha ulik fokus og profil, slik at det i noen flater f. eks. er mer fokus på kultur og i andre mer fokus på aktualitetsstoff. Innslag av smal karakter blir presentert med utgangspunkt i dette konseptet, og når dermed frem til lytterne på en ikke-ekskluderende måte. Vår eksisterende programsatsing vil videreutvikles, og vi vil i enda sterkere grad ta hensyn til det faktum at bruken av radiomediet endrer seg. Vi vil løpende ta i bruk nye muligheter som digitalisering, nye mediekanaler og interaktivitet tilbyr.

Nyheter og aktualitetsprogrammer

På dagtid er radio nordmenns viktigste nyhetsmedium, og vi tar oppdraget med å være en troverdig og oppdatert nyhetsformidler for våre daglige 1,1 millioner lyttere svært alvorlig. P4 vil fortsette å være et sterkt, selvstendig nyhetsalternativ på radio. Dette er helt nødvendig for å kunne være et konkurransedyktig alternativ til NRKs nyhetsdominans gjennom flere egne radiokanaler og gjennom nettverket av lokalradioer. Vi vil derfor videreføre våre nyhetssendinger og aktualitetsprogrammer på samme plattform som i dag.

Vi vil fortsette å være en fleksibel radiokanal som raskt legger om sendeskjemaet i takt med det pulserende nyhetsbildet, for derved å kunne formidle viktige begivenheter direkte til lytterne. Det er viktig for oss i neste konsesjonsperiode å opprettholde vår posisjon som den raskeste formidleren av nyheter.

P4-nyhetene skal både speile nyhetsbildet og på eget grunnlag ta opp de viktige sakene i samfunnet. Vi er spesielt opptatt av å ta opp saker som har relevans for folk flest. Det er også viktig for oss å presentere nyhetene slik at folk flest forstår hva vi snakker om, og det er et pluss dersom nyhetene så ofte som mulig inneholder informasjon som lytterne selv opplever som relevant.

  • Økning i egenproduksjonen

Våre sendinger vil, på samme måte som i dag, være sterkt preget av egenprodusert nyhets- og aktualitetsinnslag. Etter vårt syn er en slik satsing på egenproduserte nyheter og aktualitetsinnslag essensielt for at våre aktualitetsprogrammer skal ha tilstrekkelig særpreg til å beholde, og øke sin popularitet i den norske befolkning.

Vi ønsker derfor i enda større grad å sette dagsorden gjennom selvstendig nyhetsjobbing, og vil styrke dette arbeidet ytterligere. P4 tar i neste konsesjonsperiode spesielt sikte på å styrke den delen av nyhetsdekningen som omfatter egenproduksjon av nyheter, spesielt fra våre kjerneområder utenfor Oslo. Det vil bety mer ressurser til dette nyhetsarbeidet. Vi vil også investere i flere mobile reportasjesendere. Dette vil øke innenrikskorrespondentenes og distriktskontorenes muligheter til å sende direkte fra sine lokale og regionale miljøer.

  • Økt andel utenriksstoff

P4s utenriksdekning har som mål å formidle viktige trekk ved samfunnsutviklingen i andre land, både i Europa og i andre verdensdeler. Andelen av utenriksstoff i våre nyhets- og aktualitetssendinger er etter vår oppfatning på høyt nivå (hvert tredje innslag i våre nyhetssendinger er utenriksstoff). Vi ønsker likevel å øke representasjonen av utenriksstoff i P4 ytterligere, og vil i større grad bruke vårt korrespondentnett i hele programvirksomheten. Vi oppretter i den anledning en egen utenriksredaksjon. Videre planlegger vi et eget program med korrespondentenes blikk på verden utenfor Norge. Vi vil også løpende vurdere å knytte til oss nye korrespondenter i land der det er naturlig av hensyn til utenriksdekningen.

  • Enda bedre politisk dekning

Vi knytter til oss en fast, politisk kommentator, og øremerker flere redaksjonelle ressurser til den generelle politiske dekningen. Dessuten vil stoffet fortsatt få stor oppmerksomhet i aktualitetsmagasinet SyttenTretti.

  • Tung satsing på idrett

Vår satsing på bredde- og toppidrett vil fortsette. P4 vil også i neste konsesjonsperiode sende direkte fra de store internasjonale og nasjonale mesterskapene, og ha innslag og sendinger fra mindre, lokale breddearrangementer. P4 er villig til å betale for senderettigheter for sport, og vil også i neste konsesjonsperiode strekke oss langt for å sikre oss rettigheter til overføring av idrettsbegivenheter av stor nasjonal betydning. Våre mange reportasjer fra Paralympics vinteren 2002 viste at idrettsglede og innsatsvilje også finnes i fullt monn i skyggen av de store publikumsidrettene, og at lytternes interesse for denne typen redaksjonelt stoff er større enn det som gjenspeiles i de store dagsavisene og TV-kanalene. Vi vil fortsette denne type innslag i våre programmer i neste periode.

Vi vil beholde vårt store reporternett over hele landet, både gjennom avtaler med enkelt stående reportere, og gjennom samarbeid med lokalradioene. Vi vil fortsatt samarbeide med idrettens organisasjoner gjennom kampanjer i P4, til beste for rekruttering til idretten og breddeidretten for øvrig i landet. I samarbeid med store annonsører vil vi forsøke å utvide vårt fokus på å bidra økonomisk til idrettslagene.

  • Dybdeportretter

Vårt ukemagasin Klikk vier en time på lørdag til en aktuell person innen kultur- eller samfunnsliv, og kan best sammenlignes med dagsavisenes helgeportretter/lørdagsgjester. Dette er et magasin for fordypning i enkeltpersoner og i temaer, og vil videreføres. Vi ønsker også i større grad, blant annet i samarbeid med norske produksjonsbyråer og rettighetshavere, å øke fokus på kjente norske artisters musikalske karrierer.

  • Mer debatt og samfunnssatire

Vi ønsker å styrke vår posisjon innen samfunnsdebatten. Aktualitetsmagasinet Sytten Tretti videreføres, det samme gjør den mer folkelige debattforumet Tvert imot. Satsingen på samfunnssatire gjennom Ukens Mediamolbo og høstens nyssatsingen Radio Jalla tas også med inn i neste periode. Allerede fra 2003 planlegges faste kåserier som skal speile aktuelle samfunnsforhold og temaer i nyhetsbildet.

Programmer rettet mot barn og ungdom

P4 ønsker å styrke vår satsing på barneprogrammer. P4 har opprettet en egen barne- og ungdomsredaksjon som skal utvikle nye programkonsept for barn og unge. Daglige sendinger for disse gruppene blir en viktig del av vårt programtilbud i neste konsesjonsperiode.

  • Sang og eventyr for de minste

Denne høsten introduserer vi et helt nytt programkonsept for barn, Kaptein Rødskjegg og jakten på sangskatten. Det timelange programmet skal sendes lørdag og søndag morgen. Dersom programkonseptet viser seg å være vellykket, vil også dette eller lignende helgekonsepter videreføres inn i neste konsesjonsperiode.

Vårt faste barneprogram på hverdager får fokus på nye og gamle norske eventyr og fortellinger, norsk barnemusikk og samtaler med barna.

  • Fire timers radio for ungdom

16. september 2002 lanserer P4 en egen sendeflate for unge lyttere, over fire timer hver kveld. Satsingen retter seg først og fremst mot ungdomssegmentet. Denne sendeflaten skal inneholde temaer som ungdomsnyheter og musikk, stoff om helse, livsstil, utdanning, sex og samliv, rasisme, etniske minoriteter og fordommer.

Gjennom styrking av disse, og etablering av andre programkonsepter, vil P4 også i neste konsesjonsperiode å være landets mest betydningsfulle og populære radiostasjonen blant barn og ungdom.

Programmer om Natur og Vitenskap

Natur og Vitenskap er et omfattende tema som innbyr til interessante programsatsinger. Dette stoffeområdet vil også få sentral fokus i neste konsesjonsperiode, og vi vil i tillegg til eget program også fordype oss i emnet i andre programflater.

  • Fast program på hverdager

Denne høsten får emnet Natur og Vitenskap et eget program – NaturligVis - i beste sendetid, to timer hver formiddag på hverdagene. Denne satsingen vil videreføres i neste periode.

Programmer med hovedvekt på eller innslag om livssyn

P4 har siden starten hatt flere programmer om livssyn. Dette temaet vil få økt oppmerksomhet inn i neste konsesjonsperiode.

Vi ser det som et mål i seg selv å utøve respekt for alle menneskers livssyn og har gjennom hele kanalens historie vært svært tilbakeholdende med å presentere stoff av en slik karakter som kan oppfattes som støtende.

  • Dobling av sendetiden

Vårt kristne program Møteplassen har en lang historie på P4. Vi er godt fornøyd med Norea Radio som lager dette programmet i samarbeid med P4. Vi kommer til å utvide sendetiden for Møteplassen fra en halv til en hel time både lørdag og søndag.

Samtidig er det viktig å gi et tilfredsstillende tilbud til de øvrige deler av befolkningen som ikke deler det kristne livssyn. Vårt livssynsprogram Midt på en søndag utgjør en sentral del av dette tilbudet.

Vi vil også legge opp til enda bredere diskusjon og debatt om livssynspørsmål i øvrige programflater som Tvert i Mot og aktualitetsmagasinet Sytten Tretti.

  • Åpner for flere religiøse grupperinger

For tiden utredes også modeller for å slippe flere religiøse grupperinger og livssynorganisasjoner til på P4 under en felles redaksjonell paraply. Dette vil skje i et eget program, etter modell fra Møteplassen. Vi kan pr. i dag ikke være mer konkrete i våre planer.

Etniske minoriteter

Vi mener dekning av etniske minoriteter ikke ensidig bør sikres gjennom egne programflater for etniske minoriteter, men at det er vel så viktig for mangfoldet at dette stoffet utgjøre en naturlig og representativ del av øvrige programflater. Ved inngangen til den nye konsesjonsperioden vil vi etablere en egen redaksjon som skal jobbe med stoffområdet etniske minoriteter.

  • Økt nyhetstilbud på samisk

Vi vil utvide vårt tilbud til den samisktalende delen av befolkningen. Vi dobler antallet samiske nyhetssendinger fra en til to på hverdager, i tillegg til at vi også vil tilby en egen samisk nyhetstjeneste på nettet. Fra høsten 2002 finnes også nyheter på samisk som en del av vår nyhetstelefon P4 Alltid Nyheter. I neste periode vil stoff om samisk kultur og hverdagsliv få tydeligere fokus i vår øvrige programflate. Dette gjøres først og fremst gjennom å øke vår dekning av landsdeler med samiske befolkningsgrupper. Vi ønsker også å utvide vårt samarbeid med Kautokeino Nærradio.

  • Det flerkulturelle Norge inkluderes

Gjennom nyprosjekteringen av Multi Kulti skal vi synliggjøre livssynsmangfoldet i det norske samfunnet. Dette blir P4s magasin om spørsmål knyttet til integrasjon og assimilasjon av innvandrere. Dette gjøres på en måte som inkluderer større lyttergrupper, og samtidig er interessant for de smale, etniske gruppene. Samtidig vil vi forsterke fokuset på det flerkulturelle samfunnet i våre øvrige sendinger, også i nyhetsdekningen. I vårt nyhetsarbeid vil reporterkapasitet i det daglige arbeidet øremerkes dette arbeidet.

Vårt mål er at vi i neste konsesjonsperiode i enda større utstrekning enn sammenlignbare etermedier skal presentere slikt stoff.

  • Satire

Satireprogrammet Radio Jalla betrakter Norge med skråblikk fra våre nye landsmenns synsvinkel. Programmet lages av skuespillere med innvandrerbakgrunn. Dette – eller liknende – satirekonsepter vil også få plass på vårt sendeskjema etter 2004.

Norsk språk

Språket er det aller viktigste verktøyet for kommunikasjon mellom P4 og lytterne. Som eneste riksdekkende, kommersielle radiokanal har vi et særlig ansvar for å røkte nyansene i det norske språket. P4s høye antall lyttere gir oss en viktig plass i språkopplæringen, både for barn og unge, og for folk som ikke har norsk som morsmål.

  • Bred spredning av dialekter

P4 har siden starten hatt representasjon på lufta av begge de offisielle norske målformene. I tillegg vil P4 fortsatt satse på god spredning når det gjelder bruk av norske dialekter. De siste årene har østnorske dialekter hatt en nedgang på P4, mens dialekter fra nord, sør og vest har vunnet terreng. Dette er en utvikling vi er tilfreds med, og som vil styrkes i den nye konsesjonsperioden.

Vi har allerede en levende språkrøkt i P4s redaksjon, noe vi vil gi høy prioritet i neste konsesjonsperiode.

Forholdet mellom verbalinnslag og musikk.

P4s musikktilbud vil også i neste konsesjonsperiode være et av våre fremste suksesskriterier, og vi forutsetter fortsatt aksept fra myndighetene og Allmennkringkastingsrådet for at dette er viktig for kanalens egenart og konkurransekraft. Innenfor vårt musikkformat vil musikkutvalget inneholde noe for både brede og smale grupper.

  • Fordeling på linje med NRK

Vi vil ha en fordeling mellom verbalinnslag og musikk der verbalinnslagene utgjør cirka 50 prosent av sendetiden i de deler av døgnet hvor kanalen har ordinær programavvikling. Vi vil med dette legge oss på et forholdstall som er i samsvar med hva NRKs radiokanaler ligger på (noe mer musikk enn NRK P1, samme nivå som P2, men betydelig mindre musikk enn NRK P3).

I nasjonal og internasjonal sammenheng er dette sterke forholdstall. Vi har innhentet sammenlignbare tall fra andre land, som i klartekst viser at P4 har en langt høyere andel verbalinnslag enn utenlandske reklamefinansierte allmennkringkastingskanaler. P4 har også høyere andel verbalinnslag enn mange utenlandske lisensfinansierte allmennkringkastingskanaler. ( se vedlegg 11).

Norsk musikk og kultur

Kulturdekningen i neste konsesjonsperiode vil i sum tilfredsstille brede og smale grupper, og fokusere på et mangfold av kulturaktiviteter, hovedsakelig nasjonalt (i samsvar med vår allmennkringkastingsforpliktelse om å styrke norsk språk, identitet og kultur), men også internasjonalt. Vi vil gjennom enkeltinnslag, enkeltprogrammer og programserier foreta en utvidelse av vårt kulturtilbud i neste konsesjonsperiode.

Vi vil legge vekt på en formidlingsform som er ikke-ekskluderende i språkbruk og journalistisk tilnærming, og som speiler den kulturelle sammensmelting mellom ulike minoritetsgrupper og deler av den norske befolkningen.

Vårt ønske om mer kontinuitet i denne satsingen har også vært hovedgrunnen til at vi har engasjert en egen norskansvarlig programmedarbeider med hovedoppgave å evaluere, utrede og anbefale hvordan P4 i fremtiden kan gjøre en enda bedre jobb for norsk musikk- og kulturliv.

  • 30 prosent norsk musikk

P4 vil fortsette sitt samarbeid med FONO med det felles mål å få enda større fokus på norsk musikk i den kommende konsesjonsperioden. Det gjelder både spesielle musikkprogrammer og økt andel norsk musikk.

P4 har i dag en andel norsk musikk på hele 28 prosent. Med norsk musikk mener vi musikk fremført av norske artister.

I forhold til en ren formateringstankegang og internasjonale forhold er dette meget høyt, særlig ut fra den beskjedne musikkproduksjonen vi har i Norge. Som eksempel kan vi nevne at i 2001 var godt under 10 prosent av mer enn 900 plateutgivelser på de to største plateselskapene i Norge, Universal og Sony, norske utgivelser. Av disse 10 prosentene var et lite antall norsk-på-norsk utgivelser. Det utgis – og selges – altså betydelig mer utenlandsk enn norsk musikk hvert eneste år. Forholdet understreker at P4 har en viktig oppgave som formidler av den begrensede produksjon av norske artister.

Det er imidlertid verdt å merke seg at P4s norske musikkandel ligger høyere enn hos de fleste norske radiokanaler av en viss størrelse. Fra Ot.prp. nr. 15(1999-2000) har departementet kjennskap til at NRK P2 og NRK Petre spiller mindre norsk musikk enn P4. Utviklingen i tiden etter at tabellen ble utarbeidet har ifølge Gramos egne tall vist samme tendens.

Uansett: P4 ønsker ved inngangen til den nye konsesjonsperioden å nå en andel på rundt 30 prosent norsk musikk, bredt anlagt innenfor kanalens format. Vi understreker at tallet fra år til år vil måtte variere i takt med den totale produksjonen av norsk musikk.

  • Spesialmagasiner om og med norske artister

I neste periode vil vi beholde vårt musikkmagasin Norsk Musikk Spesial, som i stor grad konsentrerer seg om "norsk-på-norsk"-artister. P4 vil også videreføre satsingen på musikalske krøniker, som i inneværende konsesjonsperiode har vært store produksjoner med 6-8 timers "dypdykk" hos fremtredende norske artister. Vi vil utvikle nye programkonsepter for og om norsk musikk, og vil dessuten fortsette vårt arbeid med å få så mange norske artister som mulig til å opptre direkte og akustisk i studio.

  • Mer kultur hele uken

P4 vil også i den neste konsesjonsperioden satse sterkt på kultur, i økende grad på norsk, folkelig kultur. Vårt daglige kulturprogram Rett & Slett vil bli videreført. Likeledes vil vi videreføre vår speiling av de fleste folkelige kulturarenaer – fra kjellerlokaler til opera, fra lokale markeder til store festivaler. Våre programmer vil inneholde dekning av de fleste kultur- og kunstgenre. Høsten 2002 øker vi dessuten satsingen på våre helgeprogrammer. I alt seks timer med "Helgefrokosten" lørdag og søndag vil i vesentlig grad vie oppmerksomhet til bredden og aktuelle arrangementer i den norske folkekulturen.

  • Samarbeid med kulturinstitusjoner og andre medier

Vårt samarbeid med FONO er tidligere nevnt. P4 har tidligere invitert Fond for Utøvende Kunstnere, som i 2002 mottar rundt NOK 7,5 millioner kroner i vederlag fra P4 for ikke-vernet musikk, til dialog og samarbeid om redaksjonelt stoff. Invitasjonen er så langt ikke blitt fulgt opp fra fondet, men P4 ønsker i neste konsesjonsperiode å styrke forholdet til denne typen viktige kulturinstitusjoner.

Også regionale og nasjonale mediebedrifter med sterk kulturell forankring har denne sommeren invitert P4 til redaksjonelt og strategisk samarbeid for å oppnå enda mer dybde og bredde i vårt nyhets- og kulturstoff. Vi utreder for øyeblikket flere slike alliansemuligheter, men av hensyn til konkurransen kan vi på det nåværende tidspunkt ikke være mer konkrete.

P4 håper forøvrig at Kulturdepartementet vil vurdere å benytte deler av konsesjonsgebyret for både P4 og P5 til å støtte viktige institusjoner innen norsk kulturliv – innenfor de samme segmenter der de kommende konsesjonsvilkårene for radiostasjonene stiller særlige krav til redaksjonell oppmerksomhet.

Trafikksikkerhet

P4s satsing på trafikksikkerhet, trafikkmeldinger og -informasjon vil også i neste periode være et av våre viktigste satsingsområder.

  • Daglige trafikksendinger i beste sendetid

Vi opprettholder vår trafikkredaksjon og vi vil fortsette med programmer med nyttig vei- og trafikkinformasjon på ukedager og i helgene, med spesielt trykk på de store, ulykkesbelastede utfartsdagene. Radio har en sterk posisjon som kanal rettet mot mobile brukere, og dette er et fortrinn vi vil utnytte ytterligere. Vi samarbeider som tidligere nevnt med trafikksikkerhets-myndigheter og andre seriøse aktører innen trafikksikkerhet og -informasjon. Dette arbeidet vil vi utvikle videre.

  • Nye muligheter med DAB

Også teknologisk ligger det en rekke muligheter for å utnytte radio enda bedre enn i dag. Etter hvert som f.eks. løsninger for beregning av trafikkflyt kommer på plass, er radio den suverene kanalen for å bringe denne informasjonen videre til de som kan nyttiggjøre seg den. Overgangen til DAB vil også tilføre helt nye dimensjoner til vår trafikksatsing. På dagens FM-bånd er vi begrenset til å sende trafikkinformasjon som en integrert del av det redaksjonelle lydprogrammet.

Med DAB åpner det seg en rekke nye muligheter for å levere trafikkinformasjon på sikre måter til trafikkanter. Vi ser for eksempel muligheten for å opprette en egen kanal for traffikkannonsering, slik at kun de som er interessert i trafikkmeldingene blir koblet automatisk over på denne når det kommer meldinger. Trafikkmeldinger kan i fremtiden også fortløpende lastes ned i radiomottakeren, slik at sjåføren med et knappetrykk kan høre siste trafikkmelding når vedkommende selv ønsker det. DAB kan kringkaste dynamisk trafikkinformasjon i henhold til de såkalte TMC- eller TPEG-standardene, systemer som vurderes innført av norske vegmyndigheter i sammenheng med europeiske samarbeidsplaner.

En av P4s viktigste strategiske posisjoner i neste konsesjonsperiode er å lede an i DAB-utviklingen, gjennom kontinuerlig å tilby nye, spennende tjenester. Vår trafikksatsing vil bære sterkt preg av dette.

Samarbeid med lokalradioene

Under kapitel 4.10 fremgår P4s eksisterende samarbeid med landets lokale radiostasjoner.

  • Bredere og tettere samarbeid

I neste konsesjonsperiode vil vi gå i dialog med utvalgte lokalradiostasjoner for å diskutere enda tettere samarbeid. Sammensetningen og formen på samarbeidet vil imidlertid preges av hvem som får konsesjonen for P5, da flere av de aktuelle søkergruppene inneholder aktører med sterk lokal og regional radioforankring.

Vi finner det derfor vanskelig å være mer konkrete på dette punktet akkurat nå, bortsett fra å signalisere en sterk vilje om enda tettere samarbeid. Samsendinger, kjøp av programmer, kjøp av nyhets- og magasininnslag og tilbud om sendeflater på P4 kan være alternative samarbeidsformer. Også samarbeid med andre regionale medier kan bli aktuelt.

(Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven § 5a, jf forvaltningsloven § 13)

Reklame

Etter lovverket er vi gitt tillatelse til å fylle inntil 15 prosent av sendetiden med reklame.

  • Mindre reklame enn tillatt

For å forene både lyttere og annonsørenes interesser på en best mulig måte har P4 imidlertid innført egne retningslinjer som tillater mindre reklame enn dette innenfor en klokketime. Det har vi også gjort for å kunne stille strengere krav til kvaliteten på radioreklame. Vi synes det er viktig å ha en "buffer" mellom våre egne og myndighetenes maksimalgrenser.

Sammendrag

P4 har som visjon å bli Norges mest populære og effektive budskapsformidler. Med dette mener vi at P4 kan utvikle både radiomediet og kanalen videre i den neste konsesjonsperioden, slik at vi kan spille en enda viktigere rolle i det norske samfunnet.

Vårt overordnede mål er innen få år å bli Norges største radiokanal, hvilket innebærer at vi har tatt mål av oss å passere NRK P1 i lytteroppslutning. En samlet organisasjon har stor tro på at disse ambisjonene vil nåes i løpet av få år.

P4 vil beholde og videreutvikle sitt programmeringskonsept med brede sendeflater med en variert meny. Med utgangspunkt i eksisterende programprofil ønsker P4 å utvikle sin nyhetsdekning med enda større vekt på egenproduksjon av nyheter, slik at P4s nyhets- og aktualitetsprogrammer får økt profil og kan fortsette å sette dagsorden for den norske samfunnsdebatten.

Vår programsatsing i neste periode kan oppsummeres slik:

  • Økt tyngde i den regionale nyhetssatsingen
  • Økning i andelen egenproduserte nyheter
  • Egen utenriksredaksjon - økt andel utenriksstoff
  • Enda bedre politisk dekning
  • Fortsatt tung satsing på topp- og breddeidrett
  • Bred fokus på portretter av norske artister og kjente nordmenn i mediebildet
  • Økt satsing på barn og unge
  • Faste programmer om natur og vitenskap
  • Dobling av sendetiden for livssynprogrammer
  • Mer fokus på flere religiøse grupperinger
  • Økt nyhetstilbud om og for den samiske befolkningen
  • Tydeligere inkludering av det flerkulturelle Norge
  • Etnisk samfunnssatire
  • Andel verbalinnslag på linje med NRK
  • Mål om 30 prosent norsk musikk – mer enn NRK P2 og NRK Petre
  • Spesialmagasiner om og med norske artister
  • Bredere og dypere kulturdekning
  • Tettere samarbeid med kulturinstitusjoner og mediebedrifter
  • Daglige trafikksendinger i beste sendetid
  • Ønske om bredere og tettere samarbeid med lokalradioene

Distribusjon

Dagens distribusjon

Etter at FM-nettet var bygd ut i henhold til konsesjonskravet om 90 prosent befolkningsdekning, viste det seg at det var behov for å forsterke nettet for å gi tilfredsstillende dekning der folk ferdes og lytter på radio.

Som nevnt tidligere foregår lytting "hvor som helst og når som helst" hovedsakelig via portable og mobile mottakere på andre steder enn bostedet. Derfor er befolkningsdekning i praksis ikke et dekkende mål på dekning for radio slik mediet nå brukes. Det ble opprettet flere sendere og bedre dekning i flere tettsteder, veistrekninger og hytteområder. Vi vurderer fortløpende behovet for ytterligere utvidelse av nettet, bl.a. i forbindelse med veidekning. P4 opprettet tidlig egen sender for Longyearbyen, Svalbard.

P4-nettet har nå ca 93 prosent befolkningsdekning, og god dekning for portable og mobile mottakere i prioriterte områder. P4-nettet er likevel betydelig svakere enn NRKs riksnett. Det er derfor en utfordring å utnytte nettet slik at P4 likevel fremstår som et reelt alternativ til NRK. P4 tok derfor fra starten i bruk avansert signalbehandling for å sikre høy lyttekomfort.

Denne utfordringen blir ikke mindre ved at myndighetene har signalisert at sendekapasiteten til P4 skal reduseres i neste konsesjonsperiode, for å gi plass til P5. P4 vil i denne forbindelse understreke paradokset mellom myndighetenes målsetting om at P4 skal være et reelt og konkurransedyktig alternativ til NRKs kanaler, og samtidig leve med et betydelig svakere distribusjonsnett enn samtlige av NRKs tre riksdekkende kanaler.

I 1993 tegnet P4 en langsiktig avtale med Televerket om oppbygging og drift av FM-nettet for P4. Avtalen er senere overført til Telenor/Norkring, og sikrer våre investeringer og drift av FM-nettet. I konsesjonsperioden er det innbetalt omkring NOK 200 mill. til Telenor/Norkring, hvorav omkring NOK 80 millioner er investeringsrelatert.

I henhold til P4s distribusjonsstrategi skal vi tilby eksisterende lyttere dekning der de ferdes. P4 er den radiokanalen flest lytter på i bil. Det har derfor vært en prioritert oppgave å sørge for dekning langs veier og dermed i veitunneler. I tett samarbeid med Statens Vegvesen har P4 deltatt i investering i opprettelse av P4-dekning i cirka hundre veitunneler.

For å øke bredden i det redaksjonelle innholdet har P4 i neste konsesjonsperiode et ønske om å kunne tilby lokalt tilpassede sendinger i begrensede tider av døgnet. Dette kan gjøres ved å operere med en regional oppsplitting av nettverket. Typiske eksempler vil være korte trafikk- og nyhetsbulletiner. På den måten kan P4 bli en enda sterkere aktør i trafikksikkerhetsarbeidet og få plass til et større lokalt og regionalt nyhetstilbud.

DAB-utvikling og digital radiokompetanse

Basert på forpliktelsene i konsesjonen for riksdekkende DAB har P4 inngått langsiktige avtaler og investert betydelige beløp i utbygging av sendernett for digital radio. DAB-nettet har vært i regulær drift siden 2000, og har nå en befolkningsdekning på 50 prosent, samt god mobildekning.

Prosessen med innføring av digital radio er nå inne i en kritisk fase. Innføringen har tatt lenger tid, og vil koste mer, enn forventet. Men mange signaler tyder på at vi er på vei inn i en periode med raskere utviklingstakt.

Digitaliseringen styres først og fremst av land med store markeder. Det er nå f.eks. i Storbritannia introdusert nye, rimelige mottakere med spennende muligheter. Her har man også opprettet en rekke nye kanaler og tjenester. Nettene har allerede god dekning. Rett før sommeren varslet den internasjonale produsenten av DAB-mottagere, Pure Digital, at salg av rimelige mottagere trolig kan starte i Norge allerede høsten 2002. Det vil i så fall bety at overgangen til en ny plattform kan gå raskere enn tidligere forutsatt.

DAB betyr mange nye muligheter for radio. P4 deltar i utvikling av mulighetene og realiseringen av dem i egne kanaler. P4 har bygd opp og forberedt sine ansatte og produksjonssystemene til en digital mediehverdag, og er således godt forberedt på å levere nye, spennende radiotjenester i det digitale nettet.

Vi vil imidlertid understreke at utbygging av det digitale nettet har vært, og er, kostbart. De inntekter P4 har som kan finansiere utbyggingen, genereres gjennom vår analoge konsesjon. P4 har derfor overfor myndighetene hele tiden forutsatt at kostnadene til å oppfylle våre forpliktelser når det gjelder utbygging av det digitale nettet, finansieres gjennom de inntekter som genereres gjennom den analoge konsesjonen. Andre inntekter har vi ikke.

Finansiering og forretningsmodell

(Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven § 5a, jf forvaltningsloven § 13)

Lokalisering

P4s hovedkontor og nyhetsredaksjon er i Lillehammer. Dette har gitt store ringvirkninger for det lokale og regionale nærings- og kulturliv. P4 er p.t. regionens eneste børsnoterte selskap.

I Lillehammer-regionen har P4 som en av sine strategier å være samarbeidspartner (sponsor) til regionale kulturarrangementer med en viss nasjonal profil. Dette er gjort i samråd med de lokale kulturmyndighetene. De viktigste arrangementene P4 sponser er: Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset dagene, Vinterspillene i Lillehammer, Amandusfestivalen (filmfestival for barn og unge) og DølaJazz - Lillehammer Jazzfestival. Vi dekker også en rekke andre kulturaktiviteter fra Oppland. P4 vil fortsette å markere sin tilstedeværelse på Lillehammer gjennom den redaksjonelle profilen, og gjennom samarbeidsprosjekter.

P4 har siden 1997 vært stor aksjonær i Hunderfossen Familiepark i Lillehammer kommune, og har bidratt til å utvikle parken til et attraktivt feriemål med positive ringvirkninger for hele regionen. Styret i P4 signaliserte i mai 2002 at de ønsket å selge radiokanalens engasjement i familieparken. Styret sa samtidig at man ønsket å benytte deler av de eventuelt frigjorte midlene fra et eventuelt salg til ytterligere samarbeid med det regionale kulturmiljøet rundt hovedkontoret.

P4 har, som TV2, nødvendigvis også måttet ha studio og kontor i Oslo. Dette har først og fremst sammenheng med at P4 som en av landets viktigste nyhetsformidlere må ha direkte og nær kontakt med Stortinget, sentralforvaltningen, næringsliv og andre beslutningstagere. Dette er paradoksalt nok bekreftet av aktørene selv gjennom deres atferd. Selv representanter fra Statens Medieforvaltning, Allmennkringkastingsrådet og den tidligere politiske ledelsen i Kulturdepartementet har opp igjennom årene takket nei til møteinvitasjon til Lillehammer med begrunnelsen at det er for lang reisevei. Det synes vi er synd.

Samtidig har behovet for nærhet til de største annonsørene og reklamebyråer gjort det nødvendig at salgs- og markedsavdelingen har hatt sete i hovedstaden, slik det ble angitt i konsesjonssøknaden fra 1993. Lokalisering på to steder har ikke skapt problemer for P4 i konsesjonsperioden.

Vi har vært godt fornøyde med hovedlokaliseringen på Lillehammer. P4 vil videreføre virksomheten med hovedkontor på Lillehammer, en egen Osloredaksjon og avdelingskontorer i flere av de store byene. I tillegg vil vi videreføre bruken av vårt nettverk av korrespondenter. Dette for å sikre god nyhetsdekning også når det gjelder lokale og regionale nyheter og reportasjer fra hele Norge og internasjonalt. Vi vil fortsette vårt populære konsept med P4s trailer, som blant annet på sommeren besøker lokalmiljøene med direktesendt radio, arrangementer og leker der folk ferierer.

Øvrige merknader om P4s rolle og posisjon

P4 som børsnotert selskap

Styret i P4 valgte i 1994 å søke opptak på Oslo Børs, blant annet på bakgrunn av ønsket om å gjøre eierskap i Norges eneste riksdekkende, kommersielle radiostasjon tilgjengelig for alle. Muligheten til demokratisk medbestemmelse i børsnoterte selskaper er et privilegium gitt enhver som er villig til å bruke midler på å kjøpe aksjer i offentlige selskaper. Styret i P4 hadde som et av sine mål å gjøre P4 til en folkeaksje. I dag er rundt 700 av våre drøyt 800 aksjonærer norske, private aksjesparere. I eiermassen bak våre største aksjonærer finnes flere millioner aksjesparere over hele verden. P4 er dessuten funnet attraktivt som investeringsobjekt av store internasjonale medieaktører, ledende internasjonale forvaltningsfond (blant andre verdens største investeringsfond, Fidelity), andre børsnoterte selskaper og norske og utenlandske pensjons- og sparefond. Se forøvrig vedlagte oversikt over selskapets største aksjonærer (se vedlegg 1).

Verdiskaping

P4 har utarbeidet verdiskapingsregnskap for P4 Radio Hele Norge ASA og et samfunnsregnskap for den samlede virksomheten i P4 Konsern.

Ideen med et verdiskapingsregnskap er å få frem videreforedlingsverdien som skapes i en virksomhet, og se hvordan den regnskapsmessige verdien som skapes blir fordelt på ulike interessenter som ansatte, eiere, staten m.m.

Samfunnsregnskapet, som er bekreftet av revisor, viser på sin side hvilke bidrag en virksomhet yter til fellesskapet gjennom utbetalinger til ulike offentlige eller lignende interessenter gjennom skatter, avgifter o.l. I samfunnsregnskapet inkluderes bl.a. innbetalt netto merverdiavgift og skattetrekk for ansatte, som ikke er inkludert i det regnskapsbaserte verdiskapingsregnskapet.

Vårt verdiskapingsregnskap er basert på samme prinsipper som blant annet Telenor i mange år har benyttet i sine årsrapporter. Vi har summert den verdiskapningen som er gjort i virksomhetens gjennom de siste åtte år. Det første driftsåret er ikke tatt med fordi vi på grunn av svak dokumentasjon ikke har fullt ut sammenlignbare tall.

For årene 1994 til 2001 har P4 hatt en total verdiskaping på til sammen 1 milliard NOK. Av dette har 16,5 prosent, eller NOK 165 millioner av denne verdiskapningen tilfalt Staten gjennom skatter og avgifter. 15,6 prosent, eller NOK 156 millioner har tilfalt rettighetshavere gjennom Gramo og Tono, og 22,0 prosent, eller NOK 220 millioner har tilfalt kapitalinnskytere (eiere og långivere). De resterende 38,0 prosent, eller NOK 380 millioner er tilfalt faste ansatte og frilansmedarbeidere. ( Se vedlegg 14 for nærmere beskrivelse.)

Ut over utbetaling av skatter og avgifter, omfatter vårt samfunnsregnskap lovpålagte utbetalinger til rettighetshavere samt distribusjonsavgifter til den tidligere statlige institusjonen Norkring. Samfunnsregnskapet viser at P4s virksomhet gjennom ni år har tilført fellesskapet over NOK 1 milliard, hvorav NOK 623 millioner er tilfalt staten i form av skatter og avgifter..( Se samfunnsregnskapet i vedlegg 15 for nærmere beskrivelse)

Det er således langt fra bare P4s eiere som har høstet av den lytter- og forretningsmessige fremgang som selskapet har opplevd gjennom ni år.

Pådriver for offentlighet

P4 er en pådriver i viktige prinsipielle saker vedrørende offentlighet. Med støtte fra Norsk Redaktørforening har vi blant annet brakt spørsmål om lydoverføring fra rettssaker videre inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det skjedde etter at det norske rettssystemet sa nei til kringkastingsoverføring av Orderud-saken. Denne prinsipielt viktige saken er foreløpig ikke behandlet i Strasbourg.

I ettertid har imidlertid både avtroppende høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, flere ledende jurister samt deler av Stortingets justiskomité gitt P4 støtte i at kringkastingsoverføring fra rettssaker bør tillates.

Samarbeid med ideelle og humanitære organisasjoner

P4 har etablert Norges første innsamlingsaksjon på radio, som i 2002 genererte over syv millioner kroner til SOS Barnebyer (hvorav 1 million var gave fra den norske Regjeringen). P4 ønsker å gjøre den vellykkede innsamlingsaksjonen til en årviss foreteelse, etter modell fra TV-aksjonen på NRK.

P4 har i særlig grad bidratt med sponsing av ulike idrettstiltak, både på topp- og breddenivå. En viktig intensjon i alle avtaler P4 inngår er at sponsorbidraget skal bidra til å øke kjennskapen til idretten og trekke flere tilskuere til selve arrangementene. I avtalene med de største idrettsforbundene er det også inntatt egne tiltaksplaner for breddeidrett og andre prioriterte områder innen idretten, f.eks. håndball og kvinnefotball. Et viktig poeng i våre samarbeidavtaler har også vært å tilby gunstige annonsørbetingelser for å skape oppmerksomhet rundt konkrete arrangementer og tiltak i regi av våre samarbeidspartnere.

I tillegg til lokale og nasjonale idrettstiltak og lokale kulturtiltak på Lillehammer har P4 sponset institusjoner som SOS Barnebyer, Riksteateret og Barnas Kulturfestival.

En mer detaljert oversikt over P4s sponsordeltakelse følger i vedlegg 15.

Merkevaren P4

Systematisk bygging av merkevaren "P4" har gjennom ni år vært helt sentral i kanalens strategi. En merkevare kan enkelt forklart forstås som summen av de forestillinger, assosiasjoner og erfaringer vi har knyttet til et bestemt produkt eller en tjeneste. Det er spesielt viktig at merkevaren fremstår som konsistent, gjenkjennelig og troverdig. Våre 1,1 millioner daglige lyttere utgjør en vesentlig del av P4-merkevarens substans.

P4 har siden starten etablert seg som en av de aller sterkeste merkevarene innen mediebransjen. I 2000 gjennomførte Norsk Gallup en undersøkelse som plasserte P4 som Norges femte sterkeste mediemerkevare. Her ble selskapene rangert ut fra kjennskap og preferanse. Undersøkelsen viste at P4 lå foran etablerte medier som Aftenposten og Dagbladet. I 2001 gjennomførte MMI en undersøkelse som ytterligere understreker P4s posisjon i befolkningen. Der ble P4 rangert som nummer tre av medieselskapene. Etter vårt syn er hovedårsakene til vår sterke merkevare, vår særegne programmeringsform og programprofil. Dette understreker betydningen av å kunne bygge videre på vår programprofil også i neste konsesjonsperiode.

For ytterligere opplysninger om P4s merkevarestatus vises til vedlegg 16, rapporten En folkelig kanal på nivå med lytteren, utarbeidet av trendanalytiker Ola Gaute Aas Askheim, Bengal Consulting (august 2002).

P4s virksomhet i forhold til eksisterende rammebetingelser

Forholdet til lov og forskrift

P4 er en kommersiell allmennkringkaster. Programvirksomheten skal, i tillegg til de regler som er nedfelt i lov og forskrift, oppfylle konsesjonsvilkårene, herunder ha en programprofil som er basert på prinsippene for allmennkringkasting.

P4 har i någjeldende konsesjonsperiode ikke brutt regler i lov og forskrift og har oppfylt konsesjonsvilkårene.

Som bakgrunnsinformasjon til dette punkt vedlegges en oversikt over P4 og de øvrige allmennkringkasteres oppfyllelse av regelverket som gjelder for norsk kringkastingsvirksomhet ( se vedlegg 17). Her vil man kunne se at P4 har forholdt seg på en meget tilfredsstillende måte til konsesjonsvilkår og øvrig regelverk for kringkastingsvirksomhet. Dette blir særlig fremtredende når man sammenligner P4 med de øvrige aktørene.

Statens Medieforvaltning fører tilsyn med at regelverket for reklame og sponsing ved kringkasting blir fulgt. Det har ikke ovenfor P4 vært påpekt noen brudd på dette regelverk siden 1994.

P4 bedriver kommersiell allmennkringkasting

P4 vil presisere at for en kommersiell allmennkringkaster må programvirksomheten utformes slik at det er mulig å drive kommersielt lønnsomt. I motsetning til NRK som til en hver tid kjenner sine kommende lisensinntekter, må P4 selge annonser for å finansiere driften. Dette salget avhenger at man har et produkt som er salgbart – og det er en direkte sammenheng mellom antall lyttere og våre inntektsmuligheter. Derfor må det kontinuerlig foretas en vurdering av hva som er kommersielt forsvarlig å sende på kanalen. P4 har god erfaring med å lage allmennkringkasting tilpasset en kommersiell virkelighet. Det forutsetter at kanalen fortsatt har redaksjonell frihet til å utforme innholdet innenfor rammer som ikke er for detaljerte og regulerende.

Oppfyllelse av konsesjonsvilkårene for inneværende periode

P4 har etablert hovedkontor og sentral nyhetsredaksjon på Lillehammer og har dermed oppfylt vilkåret om lokalisering.

Kravene om selskapsform og kapital er også oppfylt.

Kravene om eierstruktur har vært endret flere ganger i løpet av konsesjonsperioden. Vår posisjon som børsnotert selskap gir ikke selskapet selv noen muligheter for å styre eierforholdene. Dette vilkåret retter seg derfor mot eierne, konkret mot de eiere som eventuelt måtte inneha flere aksjer enn vilkårene tillater. Av hensyn til selskapet som konsesjonær og de øvrige aksjonærer må nødvendigvis sanksjoner mot brudd på slike vilkår rettes mot de aksjonærer det gjelder og med pålegg om å redusere sin eierandel. Selv om spørsmålet har vært oppe til vurdering i konsesjonsperioden har ikke våre aksjonærer, etter den kunnskap som P4 sitter inne med, overtrådt dette vilkåret. På oppfordring fra myndighetene rettet P4 våren og sommeren 2002 forespørsel om å få oppgitt eierskap bak en rekke nøytrale fondsforvaltere. Det ble gjort etter spekulasjoner i pressen om påstått skjult eierskap i P4. Disse påstandene viste seg i ettertid å være grunnløse, noe også Kulturdepartementet har akseptert.

De konsesjonskrav som er stilt til samarbeid med nærradioer, finansiering, teknisk utbygging og melding om virksomheten, har P4 også oppfylt.

Når det gjelder programprofilen heter det i konsesjonsvilkårene at denne skal baseres på prinsippene for allmennkringkasting. P4 finner grunn til å presisere at vi av prinsipielle grunner, bl.a. av hensyn til ytringsfriheten og vår redaksjonelle selvstendighet, alltid har vurdert dette slik at det er selve programprofilen, og ikke det enkelte program som skal vurderes i forhold til prinsippene for allmennkringkasting.

En vesentlig del av P4s egenart er som nevnt sammensatte sendeflater med variert programinnhold. Kombinasjonen av innslag om aktuelle emner og musikk har vært en vesentlig årsak til kanalens publikumssuksess. I tillegg tilbyr P4 en rekke spesialprogrammer rettet mot blant annet barn og unge, egne livssynprogrammer, portrettprogrammer osv. Gjennom hele konsesjonsperioden har P4 jobbet målrettet for å sikre at kanalens programprofil er basert på prinsippene for allmennkringkasting.

Når det gjelder prinsippene for allmennkringkasting generelt, blir de norske riksdekkende kringkasterne årlig vurdert av Allmennkringkastingsrådet som avgir synspunkter og råd til Kulturdepartementet. P4 ønsker i denne forbindelse å understreke at Allmennkringkastingsrådet langt på vei synes å ha oversett de viktige prinsipielle forhold om ytringsfrihet og P4s redaksjonelle selvstendighet, når de har vurdert P4s redaksjonelle virksomhet. Dette kommer vi nærmere tilbake til under punkt 10.5.

P4 har fått en del kritiske bemerkninger fra rådet, basert på rådets egne subjektive oppfatninger av innholdet i prinsippene for allmennkringkasting. P4 erkjenner at kanalens ledelse burde tatt noe av rådets og kulturmiljøets historiske kritikk mer seriøst, men vil også påpeke at vi også har tatt til følge mange av de konstruktive innspillene som rådet har kommet med.

I den senere tid er det ingen grunn til å legge skjul på at P4 til tider har følt at denne kritikken er basert på en misforståelse av innholdet i P4s allmennkringkastingsforpliktelse. Vi opplever også at rådet til dels har hatt ganske urealistiske oppfatninger om hva som er praktisk mulig å gjennomføre innenfor de rammer som begrenset kanalkapasitet, sendetid og kravet om å nå flest mulig lyttere setter. P4 reagerer også sterkt på at rådet flere ganger har gitt langt sterkere kritikk til P4 enn til f.eks. NRK for tilsvarende forhold. Dette gjelder spesielt Allmennkringkastingsrådets rapport for 2001.( Se nærmere om dette under pkt. 10.5.2. Vi viser også til vedlegg 18).

P4 har som nevnt ikke mottatt noe vedtak fra Kulturdepartementet, som er det håndhevende organ i forhold til konsesjonsvilkårene, om at kanalen ikke har oppfylt de konsesjonskrav som relaterer seg til kanalens programprofil. Allerede dette forhold tilsier at P4 har overholdt sine forpliktelser.

P4 vil likevel i det følgende vise at de konsesjonskrav som relaterer seg til kanalens programprofil er oppfylt:

  1. Det skal være et langsiktig mål at sendingene kan mottas av hele befolkningen.

P4 har en dekningsgrad på over. 93 prosent. Kravet i fra myndighetene er 90 prosent.

  • Vilkåret er derfor oppfylt.
  1. Sendingene skal inneholde en variert programmeny med program for så vel brede som smale lyttergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppe og (andre) minoriteter.

Som nevnt i kapittel 4 har P4 i dag en svært variert programmeny, med nyheter, livssyn, samfunnsspørsmål, musikk, hjem/fritid, natur/vitenskap, sport, barneprogrammer, ungdomsprogrammer, kultur, vær, helse og underholdning.

Som eksempler på programmer innenfor de forskjellige kategorier vil P4 nevne hyppige nyhetssendinger, debattprogrammene Sytten Tretti og Tvert i Mot, livssynsprogrammene Møteplassen og Midt på en Søndag, musikkprogrammene Norsk Musikk Spesial, Hit 40 og Musikalsk krønike med dypdykk i norske musikeres karriere.

Hjem/fritids-aspektet ivaretas i flere programmer, blant annet i P4s Radiofrokost, Midt i Trafikken, Rundt i Verden og Penger å spare.

Natur og Vitenskap har fått et nytt program – NaturligVis - mellom 0900 – 1100 fra høsten 2002.

Sportssendinger har vi hver dag, og ved viktige begivenheter utvider vi sendetiden til P4-sporten.

Vi har daglige barneprogrammer. Denne høsten utvider vi sendetidene til barneprogrammene. Vi sender ^2 time hver dag, og to timer i helgene.

Ungdom får sin egen flate på rundt fire timer hver kveld.

Kulturforpliktelsene ivaretas på flere flater, blant annet kulturmagasinet Rett og Slett , portrettprogrammet Klikk, musikkprogrammene De beste til, Norsk Musikk Spesial og Musikalsk krønike og i Helgefrokosten.

Underholdningsaspektet ivaretas i mange av P4s sendinger.

P4 har også daglige nyhetssendinger på samisk og er generelt fokusert på å ha med stoff interesse om og for minoriteter i øvrige programmer.

  • Vilkåret er derfor oppfylt.
  1. Det skal være daglige nyhetssendinger.

P4 har 25 daglige nyhetsendinger, samt aktualitetsmagasinet Sytten Tretti, som sendes hver ukedag.

  • Vilkåret er derfor oppfylt.
  1. Allmennkringkastingsprogrammene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.

P4s sendinger skjer i all hovedsak på norsk. Våre journalister benytter, med visse retningslinjer, egen dialekt og målføre i sendingene. Vi presenterer derfor norsk språk på en god måte og i samsvar med det man kan forlange av en riksdekkende radio.

P4 har satset spesielt på norsk musikk og bidrar på denne måten til å fremme norsk kultur og identitet. Som redegjort for i kapittel 4 og 5 har P4 lagt stor vekt på å speile et mangfold av andre kulturbegivenheter i sine sendinger.

  • Vilkåret er derfor oppfylt.
  1. Radio Hele Norge skal ha redaksjonell selvstendighet

P4 har i hele konsesjonsperioden hatt redaksjonell selvstendighet

I forbindelse med en prinsipiell rettssak om hvem som er ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift ved reklame og sponsorinnslag, ble det fremlagt visse avtaler med annonsører der det ikke var skilt klart nok mellom redaksjonell virksomhet og reklamesalg. Dette medførte en del kritiske oppslag om P4. Etter dette gjennomgikk vi alle våre tidligere og eksisterende avtaler. Gjennomgangen avdekket at noen av våre avtaler fra oppstartsperioden 1993-1994 var uheldig og uklart formulert. Gjennomgangen avdekket ingen brudd på reglene om reklame og sponsing eller prinsippene om redaksjonell selvstendighet etter denne perioden. Dette i motsetning til både NRK og TV2, hvor det i den senere tid er blitt avdekket flere brudd på disse regelverk, også alvorlige brudd på prinsippet om redaksjonell selvstendighet. P4 har også egne retningslinjer for sponsing av programmer. Se vedlegg 8.

  • Vilkåret er derfor oppfylt.

Musikk vs. verbalinnslag

Kombinasjonen av musikk og verbale innslag er som nevnt tidligere en vesentlig del av P4s egenart. P4 har med sin brede appell etablert seg som en motvekt til nisjeorienteringen i etermediene. P4s sammensatte sendeflater med variert programinnhold, og kombinasjonen av musikk og verbalstoff, har bidratt til å gjøre kanalen populær i brede befolkningslag.

Forholdet mellom verbalinnslag og musikk for P4 var i 2001 på henholdsvis 52,5 prosent og 47,5 prosent. NRK P1 hadde samtidig 42 prosent musikk og NRK P2 har 47 prosent musikk, altså omtrent på samme nivå som P4. NRK P3 rapporterte ikke noe prosenttall, men har ifølge egne tall totalt 70 prosent musikk og underholdning. Våre egne målinger av NRK P3, gjennomført på to ukedager i august 2002, etter samme målekriterier som for P4, viser at deres musikkandel utgjorde 69 prosent. Dette ligger altså betydelig over P4s andel. Til en sammenlikning kan vi nevne at P4s største kommersielle radiokonkurrent, Radio1, i samme periode spilte 78 prosent musikk. 1Det er trukket to tilfeldige ukedager på P3 og Radio1, i henholdsvis uke 31 og 32. Det er uker som ikke skal skille seg vesentlig fra øvrige uker gjennom året, og kan kalles 'normaluker'. Målingen er foretatt i tidsrommet 06.00-01.00 hver av dagene, det vil si at nattesendinger ikke er med i målingen. Målingen er foretatt med de samme kriteriene som P4 gjennomfører i forbindelse med sine rapporter til Allmennkringkastingsrådet. Kategoriseringen er foretatt for andelen musikk i forhold til øvrige ikke-musikk innslag (nyheter, reklame, prat, innslag, etc.).

P4 har således en høyere andel verbalinnslag enn hva som er normalt i andre radiokanaler, både i Norge og internasjonalt. P4 spiller noe mer musikk enn ikke-kommersielle NRK P1 og på nivå med NRK P2. Vi spiller vesentlig mindre musikk enn andre kommersielle radiokanaler og også mindre enn den ikke-kommersielle kanalen NRK P3.

For å oppnå mangfold i eteren mener P4 at det ikke er noe poeng at alle kanaler skal tilstrebe den samme miksen av verbalinnslag og musikk.

Forøvrig viser vi til vedlegg 11, der vi har innhentet sammenlignbare tall på fordeling verbalinnslag og musikk fra internasjonale radiostasjoner.

Allmennkringkastingsrådet og P4

Allmennkringkastingsrådet er et rådgivende organ underlagt Kulturdepartementet. Rådet skal avgi synspunkter og råd til myndighetene om de norske allmennkringkasternes redaksjonelle virksomhet, og avgir en årlig rapport til Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet er det håndhevende forvaltningsorgan i forhold til kontroll av hvorvidt konsesjonsvilkårene og allmennkringkastingsforpliktelsene er oppfylt. Den kritikk Allmennkringkastingsrådet har fremført mot P4 har aldri har medført noen pålegg eller sanksjoner fra Kulturdepartementet som følge av at P4 ikke har oppfylt prinsippene om allmennkringkasting. P4 har heller aldri mottatt noe vedtak fra Kulturdepartementet om at kanalen har brutt konsesjonsvilkårene.

Generelt om forholdet mellom P4 og Allmennkringkastingsrådet

P4 har inntil nå hatt inntrykk av en konstruktiv dialog med Allmennkringkastingsrådet.

Siden opprettelsen har P4 og Rådet hatt jevnlig kontakt. P4 legger hvert år frem en rapport over sin redaksjonelle virksomhet som inneholder programstatistikk og kommentarer.

P4 opplever at Rådet har kommet med gode innspill til hvordan P4 kan styrkes som allmennkringkaster. Gjennom årene har P4 fulgt opp disse innspillene blant annet ved å innføre særskilte barne- og ungdomsprogram, øke fokus på livssyn, moral, etikk og livsfilosofi, lage mer stoff for etniske minoriteter, øke andelen norsk musikk, øket fokus på bredde og dybde i programtilbudet m.m..

P4 er kanskje den av allmennkringkasterne som raskest forsøker å gjøre noe med de forhold som er blitt kritisert. I tillegg til å innføre daglige nyhetssendinger på samisk i beste sendetid, vil vi som eksempel nevne at det i 1998 ovenfor P1 ble påpekt at kanalen burde ha et barneprogram. Det ble samtidig påpekt ovenfor P4 at tilbudet til barn burde utvides til å gjelde flere dager i uka. I 1999 hadde P4 utvidet barnetilbudet betraktelig, og kanalen har i dag et daglig tilbud til barn og unge. I rapporten for 2001 går det fram at P1 nå har planlagt et programtilbud for barn, uten at rådet har valgt å kritisere dette ytterligere.

P4 har likevel i perioden blitt kritisert av Allmennkringkastingsrådet for at vi har hatt for lite dybde og bredde i programvirksomheten. En del av denne kritikken har vært konstruktiv og hjulpet oss til forbedringer av programtilbudet. En del av kritikken har etter vår oppfatning i for liten grad tatt hensyn at P4 kun har en kanal hvor det skal sendes et tilbud som nødvendigvis må ha en viss oppslutning hos de potensielle lytterne. P4 har aldri oppfattet prinsippene om allmennkringkasting eller konsesjonsvilkårene slik at man er pålagt å lage et programtablå som ekskluderer store lyttergrupper.

Det er hevdet at det ligger en motsetning i begrepene "allmennkringkasting" og "kommersiell kringkasting". Vi forstår ikke denne motsetningen. Vi mener likevel at det er så vid forskjell på NRKs og TV2s/P4s rammebetingelser at også innholdskravene må varieres mellom lisensfinansiert og annonsefinansiert kringkasting.

Det er også unaturlig når Allmennkringkastingsrådet foretar en direkte sammenligning mellom NRK og P4. NRK disponerer flere riksdekkende kanaler, mens P4 kun sender i en kanal. Videre er det vanskelig å sammenligne det lisensfinansierte NRK med det reklamefinansierte P4. Det sier seg selv at begge disse forholdene innebærer vesentlige forskjeller i fleksibilitet når det gjelder programtablåer og sendeflater. P4 har registrert at slike forskjeller ikke er tillagt særlig vekt eller blitt gjenstand for vurdering når Allmennkringkastingsrådet sammenligninger de forskjellige radiokanalenes sendinger. Det er ingen grunn til å legge skjul på at P4 til tider har opplevd det som frustrerende at det ikke finnes relevante kringkastingsselskaper i Norge å måle vår virksomhet opp mot. På den bakgrunn kan innføringen av P5 gjøre rådets evalueringsjobb enklere i fremtiden.

P4 finner det i denne sammenheng noe påfallende at Allmennkringkastingsrådet ikke har foretatt noen sammenligning mellom P4s allmennkringkastingsprofil og den eventuelle allmennkringkastingsprofil til utenlandske, riksdekkende reklamefinansierte radiostasjoner. P4 er overbevist om at vi vil komme meget fordelaktig ut av en slik sammenligning.

P4 synes også å merke at rådets holdninger til kanalen er endret i tråd med ny sammensetning. Her er noen eksempler: Mens det daværende rådet i 1996 aksepterte at P4s musikkprofil var viktig for kanalen egenart, har det nåværende rådet ved flere anledninger uttrykt skepsis til musikken. Et annet eksempel er at rådet i 1997 uttalte at P4s distribusjon, som da var 94 prosent, med fordel kunne økes. I rapporten for 2001 sier rådet ingenting om det faktum at P4 i neste konsesjonsperiode risikerer å få distribusjonen redusert helt ned mot 90 prosent gjennom å måtte avgi frekvensressurser til P5.

P4 synes også det er synd at et såpass viktig organ år etter år klager på for dårlige rammebetingelser for å gjøre en god nok jobb. Denne mangelen på ressurser rammer først og fremst allmennkringkasterne generelt, men trolig P4 mer enn de andre. Som børsnotert selskap er P4 nemlig mer utsatt for denne typen kritikk enn de andre. Aksjens sensitivitet, og det ekstreme behovet for saklighet og omtanke i kritikken fra offisielt hold, kan illustreres ved at P4s aksjekurs falt med over 7 prosent i dagene etter at Allmennkringkastingsrådet la frem sin rapport med tildels sterk kritikk av P4. Vi mener ikke å hevde at kursfallet alene skyldes rådets kritikk, men vet at rapporten bidro til å forsterke aksjekjøperes frykt for at P4 ikke skulle få fornyet sin konsesjon. Dette skulle uansett underbygge det faktum at P4 som børsnotert selskap må kunne stille skjerpede krav til forvaltningsmyndigheters saklighet og det faglige grunnlaget i eventuell kritikk.

P4 har ved flere anledninger etterlyst et bedre evalueringssystem et mer kvantitativt system for programkrav, som i mindre grad åpner for subjektiv synsing. Vi mener først og fremst dagens kvalitative vurderingssystem overlater for mye til subjektiv synsing – spesielt så lenge mandatet først og fremst er å vurdere selve programprofilen. Som tidligere nevnt videreutvikler vi nå vårt eget, interne produksjonsverktøy til å kunne forsyne oss og myndighetene med detaljert, kvantitativ dokumentasjon om programinnhold

P4 har tidligere foreslått at de ulike allmennkringkasterne bidrar økonomisk til driften av rådet, uten at dette skal gå ut over rådets uavhengighet. Det bør imidlertid være i alles interesse at rådet sikres gode nok rammebetingelser til å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Både når det gjelder dette forholdet, og ønsket om en annen evalueringsform, håper P4 å kunne bidra konstruktivt i neste konsesjonsperiode. P4 vil foreslå at deler av de avgiftsmidler som nå innkreves fra kringkasterne øremerkes til en styrking av rådets arbeid.

Vi har merket oss at kulturminister Valgerd Svarstad Haugland i januar gav signaler om at hun, med utgangspunkt i NRKs situasjon, ville sette i gang et arbeid med å avgrense og definere selve allmennkringkastingsoppdraget. Ved inngangen til to nye konsesjonsperioder for radio (P4) og TV (TV2) bør dette arbeidet utvides til å omfatte alle allmennkringkasterne. Først og fremst fordi kanalene risikerer tildels betydelige politiske og økonomiske konsekvenser av Allmennkringkastingsrådets arbeid. Her bør myndighetene ta utgangspunkt i de radikale endringer i folks holdninger, smak, kulturelle begrepsapparat, preferanser og mediebruk som har skjedd gjennom det siste tiåret. Det er vårt ønske at begrepsapparatet defineres ytterligere, og at innholdet kvantifiseres på en måte som minsker mulighetene for synsing om hva som er god allmennkringkasting.

Særlig om Allmennkringkastingsrådets rapport for 2001

I Allmennkringkastingsrådets rapport for 2001 får P4 kritikk på en del områder. Etter P4s syn er denne kritikken både misforstått og så direkte feilaktig at P4 sitter igjen med et inntrykk av at Allmennkringkastingsrådet nærmest foretar en diskriminering av P4.

Under referanse til manglende ressurser til egen lytting har Allmennkringkastingsrådet engasjert en ekstern medieforsker til å lytte på et begrenset utvalg programmer. Forskeren har hørt på tre utgaver av til sammen sju programmer, og bare ved en utgave av hvert har hun tatt seg tid til å notere innholdet fortløpende. På dette spinkle grunnlaget har forskeren trukket vidtrekkende konklusjoner som tilsynelatende er ukritisk akseptert av Allmennkringkastingsrådet.

P4 har innhentet uavhengige vurderinger av forskerens rapport som konkluderer med at denne ikke utgjør noen holdbar basis for kritikken mot P4.

Dessuten er det vår klare oppfatning at Allmennkringkastingsrådet går utenfor sitt mandat når de ved vurderingen av om vår program profil er basert på prinsippene for allmennkringkasting, foretar konkret forsøk på sensur av enkeltprogrammer.

Vi vedlegger vårt tilsvar til Kulturdepartementet og Rådet med vedlegg ( vedlegg 18 ), der disse og andre kritiske synspunkter til rådets rapport utdypes nærmere. Vi viser også til vedlegg 19, som er en vurdering utarbeidet av professor ved Sosialantropologisk institutt, UiO, Odd Are Berkaak.

Forutsetninger og forbehold

I følge punkt 3 e) i utlysningen er det presisert at dersom søkeren legger til grunn visse forutsetninger eller forbehold må dette uttrykkelig omtales i søknaden.

Nedenfor vil vi redegjøre for slike forhold.

Som tidligere nevnt forutsetter P4 at myndighetene vil stå ved sitt løfte om at fornyelse av konsesjonen vil være det normale. Dette må etter vår oppfatning klart tolkes slik at dersom den eksisterende konsesjonær ikke har brutt regler eller vilkår i perioden, skal det helt ekstraordinære forhold til for å fravike dette. Slike forhold foreligger ikke. Tvert i mot vil vi hevde at det foreligger flere forhold som styrker forventningen om at en slik fornyelse bør gis.

For det første er det avgjort at man vil utlyse en ytterligere konsesjon i konkurranse med P4. Dette tilsier at man uansett slipper til andre nye aktører og søkere med forventninger om å kunne drive radiovirksomhet.

For det andre har P4 i hele konsesjonsperioden foretatt kompetanseutbygging, investeringer og andre strategivalg ut i fra et langsiktig perspektiv, basert på forventningen om fornyelse. Konsesjonsklausulen om fornyelse har nettopp til formål å sørge for forutsigbarhet for eksisterende konsesjonær til å basere sin virksomhet på et slikt langsiktig perspektiv. Det skal i denne forbindelse bemerkes at alle slike investeringer og satsinger er skjedd med bruk av selskapet P4s egne opptjente midler i tiltro til de forventninger myndighetene har skapt.

For det tredje har P4 i samsvar med myndighetenes krav og forventninger foretatt betydelige investeringer og arbeid i utbyggingen av det digitale bakkenettverket for radiokringkasting, under den felles forståelse at inntekter generert gjennom den analoge konsesjonen skal finansiere den digitale utbyggingen. Det vil derfor gi liten mening og virke urimelig om P4 skal fratas sin analoge konsesjon for den relativt korte periode som gjenstår frem til det digitale nettverket er utbygd og markedet for mottagere har nådd kritisk masse.

P4 har ikke hatt noe ønske om å ta inn spesifikke forbehold i søknaden. Det er imidlertid enkelte uavklarte forhold på søknadstidspunktet som kan få stor betydning for P4 i den neste konsesjonsperioden. Disse uavklarte forhold nødvendiggjør enkelte presiseringer, forutsetninger og forbehold. Manglende oppfyllelse av disse, vil ikke ha noen betydning for det forhold at P4 søker fornyelse av konsesjonen. Derimot vil manglende oppfyllelse kunne få konsekvenser for konsesjonsvilkårene. I den utstrekning presiseringer nevnt nedenfor, forutsetninger og forbehold blir brutt, forbeholder P4 seg retten til å kreve en justering av konsesjonsvilkårene, herunder konsesjonsavgiftens størrelse.

P4 ønsker å presisere og forutsette enkelte forhold omkring signalene om at P4 kan bli pålagt å avgi viktig frekvenskapasitet, og konsekvensene av tildeling av en ny konsesjon for ytterligere en kommersiell radio i Norge (P5). Begge forhold er meddelt i utlysningen, men konsekvensene av disse tiltak for P4 er på søknadstidspunktet høyst uklare. Vi forventer at Post- og teletilsynets foreslåtte løsninger for sendere i Trondheim- og Stavanger-områdene implementeres.

P4 registrerer med tilfredshet at Post- og teletilsynet i sitt brev av 14. august 2002 åpner for muligheten for å omdisponere NRKs frekvenskapasitet i Østfold. I sitt brev skriver tilsynet at en slik løsning er å anbefale, fordi " ...endringene anses å medføre kun marginale dekningstap for P4 og kun i liten grad å berører NRKs distriktsprogram i Vestfold". Vi håper dette innspillet fra fagmiljøet vil bli tillagt stor vekt når frekvenskapasitet til P5 skal fordeles. Når det gjelder dekningsmulighetene er vi i en dialog med Post- og teletilsynet om disse forhold. Vi forutsetter at aktørene i fellesskap kan finne akseptable løsninger som ikke vil innebære en reelt dårligere dekning enn den P4 har i dag.

P4s søknad, der vi også aksepterer en høy konsesjonsavgift er basert på at P5 blir pålagt sammenlignbare konsesjonsvilkår og øvrige rammebetingelser som P4. Vi har videre lagt til grunn at NRK forblir lisensfinansiert og uten reklamesendinger på radiosiden. Dersom disse forutsetninger ikke blir oppfylt, vil dette endre vilkårene for en ny konsesjonsperiode, hvilket dermed bør få konsekvenser for konsesjonsvilkårene. Samme forbehold vil påberopes dersom myndighetene i løpet av konsesjonsperioden vesentlig endrer regelverk og rammebetingelsene som ligger til grunn for vår drift.

Når det gjelder konsesjonsvilkår og rammebetingelser for den nye konsesjonæren som skal konkurrere med P4, er dette ikke klarlagt. P4 forutsetter at myndighetene står ved sin konstatering at P5 skal ha en dekningsgrad på mellom 50 og 70 prosent, og at det skal betales et vederlag på NOK 90 millioner. P4 har ikke vært, og er fremdeles ikke engstelig for konkurranse. Dersom en slik konsesjon tildeles med konsesjonsvilkår og rammebetingelser som er sammenlignbare med P4s sett i forhold til dekningsgrad, vil dette være akseptabelt.

NRK er P4s største konkurrent om lytterne. Dersom det i konsesjonsperioden skulle bli foretatt endringer som tillater hel eller delvis reklamefinansiering av NRKs allmennradiokanaler, vil dette kunne påvirke P4s inntektsmuligheter i en slik grad at det ikke vil være muligheter for å forsvare en engangsinvestering i den størrelsesorden som myndighetene legger opp til med konsesjonsavgiften.

Det forutsettes også at det er mulig å bli enige med det statseide selskapet Telenor/Norkring om en akseptabel pris knyttet til forlengelse av distribusjonskontrakten. Selskapet har signalisert en større prisøkning i neste periode, og har i praksis monopol på distribusjon. Vi forventer vi at myndighetene bidrar aktivt i forhandlingene mellom partene. Videre tar vi forbehold om at en fastholdelse fra Norkrings side av den høye prisøkningen, vil betinge en nedjustering av konsesjonsvederlaget.

Vi vil dessuten presisere at ved aksept av et engangsvederlag er det fra vår side lagt til grunn at utbyggingstakten av det digitale bakkenettet ikke vil bli forsert på en unaturlig og forhastet måte. Vi har i våre beregninger lagt til grunn at det ikke vil være mulig å pålegge en forsvarlig og lønnsom overgang fra det analoge til det digitale bakkenettet før tidligst om 7-10 år.

Til sist skal det bemerkes at det tas et generelt forbehold om at de endelige konsesjonsvilkårene i all hovedsak vil samsvare med de føringer som er gitt i utlysningsteksten.

Hvorfor gi P4 fornyet konsesjon?

P4 har i dag den beste kompetansen og det beste utgangspunktet for å drive riksdekkende reklamefinansiert radio i Norge. Det bør ikke være tvil om at P4 har den nødvendige finansielle styrken, journalistisk, teknisk og merkantil kompetanse og infrastruktur som kreves for å oppfylle vilkårene for neste tiårs periode.

  • Etablert, populær og sterkt voksende suksess

Vi har en erfaren stab med bred forretnings- og kringkastingskompetanse, og et bredt utbygd korrespondentnettverk. Dessuten lytter 1,1 mill. nordmenn til P4 hver dag, først og fremst fordi de liker våre programkonsepter og vårt format. Vår eksisterende programflate og våre økende lyttertall er våre mest troverdige bevis på at vi også i neste periode vil kunne oppfylle både politiske ønsker og lytternes krav til variert, interessant innhold.

  • Ytringsfrihet og demokrati

Foruten de prinsipielle problemer som oppstår i forhold til ytringsfriheten, er det grunn til å tro at våre faste lyttere (ca. 27 prosent av Norges befolkning hver dag) vil oppfatte det som både betenkelig og meget spesielt dersom myndighetene i et land som Norge nedlegger deres favorittkanal gjennom et enkelt myndighetsvedtak. Hver uke er til sammen over 2 millioner nordmenn innom P4, det er noenlunde like mange som det totale antall nordmenn som avga stemme ved forrige valg.

  • Uavhengig – sikrer mangfold

En fornyelse av P4s konsesjon vil ikke skape noen problemer i forhold til eierkonsentrasjoner i norske medier. I motsetning til de fleste andre søkergrupperingene er P4 et 100 prosent uavhengig og selvfinansiert overskuddsforetak, uten eiere som mottar pressestøtte og nyter godt av avisenes momsfritak.

  • Betydelige digitale forpliktelser

På bakgrunn av Stortingets tilslutning til St.m. 62 - 1996 og i samråd med Kulturdepartementet startet P4 utbygging og investering i det nye digitale bakkenettet. På samme bakgrunn har P4 fått tildelt en av de to konsesjonene for digital, kommersiell radio i Norge for 10 år. En slik konsesjon vil være lite verd dersom en annen aktør skal tillates å høste fruktene av det P4 har sådd frem til overgangen fra analoge til digitale radiosendinger.

Den neste konsesjonsperioden for analoge sendinger vil på ett eller annet tidspunkt miste sin verdi, gjennom overgangen til det digitale nettet. At P4 skal "fratas" sin eksisterende analoge konsesjon for en slik overgangsperiode vil etter vår mening fremstå som svært lite logisk og gjennomtenkt i forhold til de pålegg og føringer som tidligere er gitt fra myndighetenes side. Det er i denne sammenheng også grunn til å nevne at P4, i motsetning til andre aktører, har brukt egne selskapsmidler til disse investeringene. P4 har fått tildelt digital konsesjon i tiltro til at myndighetene ville fornye en konsesjon - der det aldri har blitt varslet om brudd på konsesjonen som kunne føre til inndragning eller manglende fornyelse.

P4 har bidratt sterkt til utbyggingen av det analoge og digitale bakkenettet, både økonomisk og kompetansemessig. Uten en analog konsesjon som finansieringskilde vil P4 ikke ha noen mulighet til å gjennomføre det enorme ressursmessige løftet som overgangen fra analog til digital plattform innebærer.

  • Ingen alternative sendemuligheter

I motsetning til f.eks. TV2 AS, som ville kunne drive videre via satellitt og kabel ved avslag på ny konsesjonssøknad, vil ikke P4 kunne drive virksomheten videre dersom konsesjonen ikke blir fornyet. Vi understreker imidlertid at det i inneværende konsesjonsbetingelser er forutsatt at fornyelse normalt skal skje.

I motsatt fall finnes det ingen alternative, ledige frekvensressurser eller andre tekniske løsninger for videre drift av P4. I tillegg kommer det et faktum at en tildeling til andre enn P4 allerede et år før utløpet av konsesjonsperioden vil medføre at myndighetene ved en slik beslutning vil "ødelegge" siste driftsår for selskapet. Sannsynligheten er meget stor for at vi vil rammes av synkende aksjekurser, og til slutt liten eller ingen likviditet i aksjen. Samtidig er sjansen stor for at P4 raskt vil få store problemer med å tegne langsiktige annonsørkontrakter. Medarbeidersituasjonen vil også bli uholdbar, ettersom de ansatte i P4 trolig umiddelbart vil søke seg til andre arbeidsplasser. Faren er derfor stor for at P4 vil måtte begjære oppbud eller gå konkurs lenge før utløpet av inneværende konsesjonsperiode. Etter 31. desember 2003 vil det uansett ikke være grunnlag for videre drift av Norges mest populære radiostasjon dersom konsesjonen ikke forlenges.

  • P5

Det forhold at det skal utlyses to konsesjoner for reklamefinansiert radio er etter vårt syn et ytterligere argument for fornyelse av vår konsesjon. Det er ikke noen alternativ løsning for P4 å søke den planlagt utlyste semiriksdekkende radiokonsesjonen, P5.

  • 90 arbeidsplasser i fare

Vi tviler på at en eventuell ny konsesjonær vil ønske å overta ansatte i P4, selv om flere av de andre søkerkandidatene har signalisert ønske om at noen få av våre ansatte kan få jobb. Dermed vil så mye som 90 arbeidsplasser, mange av dem i distriktene, kunne gå tapt dersom P4 ikke for fornyet sin konsesjon.

  • Norges omdømme i det internasjonale kapital- og mediemarkedet

P4 er et børsnotert selskap, der en del av aksjene eies av utlendinger. Selskapets fremgangsrike drift bidrar etter vår oppfatning til å vise at det er mulig å investere i lønnsom næringsvirksomhet i Norge, samtidig som den eksisterende eierstrukturen innebærer en motvekt mot de stadig sterkere mediekonsentrasjoner som skjer i Norge. Vi vil anta at investorer og næringseiere vil ha liten forståelse for at norske myndigheter tar konsesjonen fra en fremgangsrik næringsaktør som med stor suksess har bygd opp det norske markedet for kommersiell radiodrift, og som aldri har brutt lover, forskrifter og vilkår. En eventuell beslutning om å frata P4 konsesjonen vil bli lagt merke til også internasjonalt og fremstå som enestående i europeisk sammenheng.

Gjennom våre juridiske rådgivere, advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech, har vi dessuten foretatt en undersøkelse av om andre europeiske lands kringkastingsmyndigheter har praktisert konsesjonssystemet slik at konsesjonærer ikke får fornyet konsesjonen. Våre undersøkelser viser at det ikke finnes eksempler på at en etablert innehaver av konsesjon for riksdekkende analoge kommersielle radio- eller TV-sendinger i Europa ikke har fått fornyet sin konsesjon. ( Se vedlegg 20).

  • Betydelig inntektsbortfall til stat og institusjoner

Dersom vår konsesjon ikke fornyes vil det uansett ta lang tid for en annen aktør å bygge opp noe tilsvarende eller lignende. I mellomtiden vil våre lyttere spres på øvrige riksdekkende og lokale radiokanaler. Vi kan ikke se noen grunn til å forsøke et slikt "eksperiment". Det er dessuten tvilsomt om en ny aktør på kort sikt vil kunne tilføre staten og rettighetshavere tilbakebetaling på samme nivå som P4 gjør i dag. En ny aktør vil nødvendigvis bruke noen år på å bygge seg opp til samme nivå som dagens P4, og vil følgelig resultere i et ikke ubetydelig inntektstap for dem som i dag nyter godt av P4s verdiskaping.

I tillegg kommer de enorme samfunnsøkonomiske ringvirkninger av å bygge opp en suksess, for så å rive den ned igjen for å gi plass til en ny aktør.

  • Ingen brudd på konsesjonsvilkårene

Vi har heller ikke mottatt noen henvendelse om at vi ikke har oppfylt vilkårene, eller at vi har brutt regler som gjelder for kringkastingsvirksomhet i Norge. P4 har erklært at vi vil oppfylle de vilkår og de regler som til enhver tid gjelder for konsesjonæren i den kommende periode, inkludert innbetaling av konsesjonsavgift. Vår niårige historie viser dessuten at vi ikke vil ha problemer med å oppfylle de avgiftskrav som myndighetene setter for de neste 10 årene.

  • Fornyelse er normalt

I P4s eksisterende konsesjonsvilkår heter det at det ikke er gitt noen garanti for fornyelse, men at fornyelse vil være det normale. Gjennom hele konsesjonsperioden har P4 ansett forlengelse som en helt klar intensjon fra myndighetene. Det bør være åpenbart at dersom vilkårene oppfylles i perioden så skal det helt spesielle forhold til for å endre konsesjonær. Det er verdt å merke seg at klausulen ikke er blitt endret av myndighetene i vår konsesjonsperiode, og vi har heller ikke mottatt noen henvendelse fra myndighetene om at dette løftet ikke står ved lag.

Konklusjon:

Vi kan ikke se at det finnes grunnlag for å avvike fra det normale, nemlig at P4 får fornyet sin konsesjon for neste konsesjonsperiode.

P4 garanterer å vise seg verdig til å fylle sin rolle som allmennkringkaster, arbeidsgiver og næringsaktør også i den neste 10 års perioden.