M-3/2005 Om avviklingen av Jordfondet

Fastsatt 19.09.2005

Rundskriv
M-3/2005

Saksnr. 200500001-3

19.09.2005

Vedlegg: Vedtekter for Jordfondet

Til:

Miljøverndepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Statens landbruksforvaltning
Fylkesmennene
Fylkeslandbruksstyrene
Kommunene

Om avviklingen av Jordfondet

Departementet har endret vedtektene for Jordfondet slik at fondet heretter bare kan brukes til skogverntiltak. Det innebærer at fondet på sikt vil bli avviklet. Arbeidet med å gjennomføre salg av eiendommer som belaster Jordfondet må gis høy prioritet slik at vern av skog med stor verneverdi kan gjennomføres på en rask og smidig måte.

Fondsmidlene skal brukes for å sikre vern av skog
Jordfondet ble opprettet ved vedtak i Stortinget 21. november 1955. Fondsmidlene har blitt brukt ved forkjøp etter konsesjonsloven, frivillig statlige kjøp og ekspropriasjon etter jordloven (erverv av tilleggsareal) og kostnader ved at staten tar over slik eiendom. Fra 12. desember 2002 har fondet også blitt brukt i forbindelse med vern av skogområder. Ved videresalget av eiendommen har netto kjøpesum blitt tilbakeført fondet.

De formål Jordfondet opprinnelig ble tillagt er med tiden blitt mindre aktuelle og det er ikke lenger ansett som en nødvendig eller naturlig oppgave for staten å erverve landbruksareal med sikte på bruksrasjonalisering.

Stortinget har samtykket i at Landbruks- og matdepartementet kan avvikle Jordfondet og bruke midlene til tiltak som er hjemlet i fondets vedtekter.

Fondsmidlene skal etter vedtektene § 1 brukes til å utbetale erstatninger for vern, og vederlag i påvente av vern av skogområder etter naturvernloven. Fondet kan videre brukes til frivillig kjøp av eiendom som skal vernes eller som er vernet, samt til makeskifte i forbindelse med vern. I tillegg kan fondet brukes til å dekke prosesskostnadene knyttet til vern. Formålet med å bruke fondet er å gjennomføre vern av skogområder med stor verneverdi på en rask og smidig måte.

Utbetalt erstatning for vern av skogområder etter naturvernloven, og vederlag i påvente av vern, er utbetalinger som ikke vil bli tilbakeført. Det samme gjelder utlegg i forbindelse med kjøp av vernet eiendom. Det betyr at fondet på noe sikt vil stå i 0 og avvikles

Midler fra Jordfondet kan i særlige tilfeller brukes for å sikre raskt videresalg av eiendommer som belaster fondet. Det kan for eksempel dreie seg om å bruke midler for å støtte fylker med mange eiendommer slik at innsatsen for å videreselge blir intensivert.

Det er fortsatt ikke adgang til å yte lån av fondsmidlene.

Arbeidet med å gjennomføre salg av jordfondeiendommer må gis høy prioritet
For å få gjennomført vern av skogområder med stor verneverdi på en rask og smidig måte, må fylkesmannen sørge for at de eiendommene som er igjen på Jordfondet blir videresolgt så fort som mulig og netto salgssum tilbakeført fondet. Statens landbruksforvaltning må bl.a. vurdere om det er grunnlag for å sette inn ekstra ressurser med sikte på å få avviklet jordfondseiendommene i fylker hvor staten eier mange eiendommer eller hvor avviklingen av andre grunner går tregt.

Det må søkes oppnådd så god pris som mulig ved videresalg, jf. vedtektene § 2. Prisen må imidlertid ikke være høyere enn at den er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Statens landbruksforvaltning har fullmakt til å godkjenne salg med tap, jf. vedtektene § 2.

Statens landbruksforvaltning skal ha oppgave over eiendommer som staten eier, herunder egen oppgave over eiendommer som staten har eid i mer enn 2 år og opplysninger om bl.a. hvorfor eiendommene ikke er solgt. Videresalg skal rapporteres til Statens landbruksforvaltning straks kontrakt om salg er inngått.

Dersom det viser seg at eiendommen ikke lar seg selge som tilleggsjord, må fylkesmannen vurdere om eiendommen lar seg selge til andre formål. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å sende saken til kommunen slik ordningen er når eiendommen skal fordeles som tilleggsjord.

Fylkesmannen må sende regnskap til Statens landbruksforvaltning for den videresolgte eiendommen mht. bruken av fondsmidler, samt eventuelle inntekter, utgifter og tap med forklaring på hvorfor tapet er oppstått. Hvis det oppstår tap ved videresalget, må tapet søkes dekket over Landbrukets utviklingsfond. Leieinntekter av hus og arealer, skal føres til inntekt på Landbrukets utviklingsfond. Leieinntektene føres i første omgang til kredit på vedkommende eiendoms konto i Jordfondet, og nødvendige utgifter belastes samme konto. Når videresalget av eiendommen gjennomføres og eiendommens konto på fondet gjøres opp, føres netto leieinntekter som inntekt på Landbrukets utviklingsfond. Også ”rester” som blir stående igjen på fondet etter at eiendommen er solgt, skal overføres Landbrukets utviklingsfond.

Det som allerede er lagt ut i forbindelse med eiendommen, skal nå som tidligere tilbakeføres fondet når staten selger eiendommen videre.

Direktoratet for naturforvaltning sin rolle
Direktoratet for naturforvaltning avgjør spørsmål om bruk av midler til skogvern. Direktoratet må kontakte Statens landbruksforvaltning for å forsikre seg om at det finnes disponible midler før det iverksetter tiltak som innebærer kostnader i forbindelse med skogvern. Før direktoratet kjøper eiendom som skal belastes fondet, er det viktig å undersøke om det er heftelser som for eksempel pantelån på eiendommen. En eiendom bør ikke kjøpes med fondsmidler med mindre den er fri for pengeheftelser.

Ansvaret for Jordfondet
Ansvaret for forvaltningen av Jordfondet ligger til Statens landbruksforvaltning.

Etter fullmakt

Ellen Hambro
ekspedisjonssjef

Inger Grette
avdelingsdirektør

Vedlegg: Vedtekter for Jordfondet