Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 10 (2012–2013)

God kvalitet – trygge tjenester— Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 10.1 

Figur 10.1

I denne meldingen retter regjeringen oppmerksomheten mot innholdet og kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten. Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er en del av den ordinære virksomheten i helse- og omsorgstjenesten og skal føre til bedre helse i befolkningen, mer tilfredse brukere og pasienter og bedre ressursutnyttelse. For at flere pasienter skal få behandling og ventetidene holdes lave, er sykehusenes økonomi styrket betydelig de siste årene. På samme måte skal økningen i rammetilskuddet til kommunene legge grunnlaget for å øke kapasiteten og videreutvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I utgangspunktet skal arbeidet for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer. På enkelte områder kan det imidlertid være aktuelt å vurdere omdisponering av ressurser. Eventuelle nye tiltak for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet må fremmes i ordinære budsjettframlegg.

Hensynet til en mer aktiv pasient- og brukerrolle skal gjennomsyre alt arbeid for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Ute i virksomhetene må dette reflekteres ved at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger om tiltak. Aktiv medbestemmelse handler ikke om at pasienter og brukere kan velge fritt. Valgmulighetene og handlingsalternativene må ligge innenfor økonomiske rammer og det som helsepersonellet anser som faglig forsvarlig. På nasjonalt nivå må perspektivet inkluderes i arbeidet med å utvikle indikatorer på kvalitet, utvikle faglige retningslinjer og veiledere, og i større grad trekke inn erfaringer fra pasienter og brukere i undersøkelser av kvalitet.

Arbeidet med å legge til rette for selvbetjeningsløsninger og videreutvikle nettsteder og informasjonstjenester vil kreve investeringer og midler til drift. Det samme gjelder utvikling av beslutningstøtteverktøy for brukere og pasienter. Samtidig vil slike løsninger i noen tilfeller også kunne bidra til reduserte kostnader. Regjeringen har foreslått midler til videreutvikling av tjenestene i regi av helseportalen i budsjettet for 2013. Se nærmere omtale i stortingsmeldingen om digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten. Det er også foreslått bevilget midler til utvikling av beslutningsstøtteverktøy for kreftpasienter.

I Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan er det gitt som føring at stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet skal vurdere organisatoriske, juridiske, finansielle og styringsmessige virkemidler og rammebetingelser.

Det er de senere årene gjort viktige organisatoriske grep for å forankre arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet på nasjonalt nivå. Helsedirektoratet har fått lovfestet ansvar for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet og for å utgi nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har etablert en egen enhet for kvalitetsmåling og pasientsikkerhet, og har fått ansvar for meldeordningen for uønskede hendelser.

Regjeringen foreslår å etablere en permanent enhet i Statens helsetilsyn for oppfølging av særlig alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. I budsjettet for 2013 er det foreslått at Statens helsetilsyn skal styrkes med midler til etablering av enheten. Utover dette innholder ikke stortingsmeldingen forslag til organisatoriske endringer av betydning.

Helse- og omsorgstjenestens ansvar for systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid har fått en sterkere forankring i regelverket gjennom nylig gjennomførte endringer i helselovgivningen. Det betyr at regelverket i all hovedsak er på plass på dette området. Stortingsmeldingen omtaler imidlertid en rekke enkeltendringer i eksisterende regelverk som direkte eller indirekte har betydning for kvalitet og pasientsikkerhet. Dette gjelder forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, felles forskrift for internkontroll, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, å forskriftsfeste lokalpolitisk forankring av kvalitetskrav, endringer i tannhelseloven, og endringer i helselovgivningen for å gi pasienter og pårørende innsyns- og uttalerett i tilsynssaker. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene vil bli omtalt i de respektive høringsnotatene.

Kvalitet og pasientsikkerhet har fått en stadig større plass i styringen av de regionale helseforetakene. Utvikling av nye kvalitetsindikatorer skal brukes aktivt i styringsdialogen. Det arbeides med sikte på å etablere et nasjonalt forsøk med kvalitetsbasert finansiering av de regionale helseforetakene. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettene til de regionale helseforetakene gjøres avhengig av måloppnåelse ved bruk av kvalitetsindikatorer.

Kvalitetsforbedring som del av den ordinære virksomheten er et ansvar for virksomhetene og for ledere på alle nivåer. Systematisk kvalitetsarbeid handler om å bidra til kvalitetsforbedring og læring gjennom å styrke kompetansen hos ledere og ansatte, forbedre rutiner for å forebygge og lære av feil, og systematisk bruk av faglige retningslinjer, kvalitetsindikatorer og annen kompetansestøtte. Det viktigste nasjonale tiltaket for å støtte dette arbeidet er etablering av et 5-årig program for pasientsikkerhet. Programmet skal videreføre pasientsikkerhetskampanjen og bidra til sterkere forankring av arbeidet i tjenesten. Etablering av programmet forutsetter at ressursene som er satt av til pasientsikkerhetskampanjen videreføres.

Arbeidet med å forbedre faglige retningslinjer og veiledere, videreutvikling og forenkling av meldesystemet for uønskede hendelser og videreutvikling av nettverk og arenaer for læring skal i utgangspunktet gjennomføres innenfor eksisterende administrative og økonomiske rammer.

Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for utvikling, formidling og drift av nasjonale kvalitetsindikatorer i helse- og omsorgstjenesten. Det er i de siste årene utviklet en rekke kvalitetsindikatorer, både for spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Dette arbeidet skal forbedres og effektiviseres, og kompetansen på utvikling og validering av indikatorer skal samordnes og styrkes.

En av de viktigste kildene til ny kunnskap om forekomst av sykdom, effekt av behandling og kvalitet på tjenester, er sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Nasjonalt helseregisterprosjekt er etablert for å sikre økt bruk av data, bedre kvalitet og mer sikker håndtering av data for forskning, kvalitetsforbedring og helseovervåkning. Det utarbeides toårige handlingsplaner. Satsingen har en egen post i statsbudsjettet (kap. 782 Helseregistre).

Gjennom systemet for utprøving og innføring av nye behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten, vil regjeringen legge klarere rammer som skal sikre faglig forsvarlighet og riktig prioritering av ressursene. Systemet skal bidra til at helseforetakene får et bedre grunnlag for beslutninger om å innføre nye legemidler eller annen ny teknologi i tjenesten. Systemet gjennomføres fra 2012. I budsjettforslaget for 2013 har regjeringen foreslått at det bevilges midler til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens legemiddelverk til gjennomføring av metodevurderinger.

Eksisterende forskningssatsinger skal videreføres og bruken av midlene skal effektiviseres. Det er etablert et nytt program for praksisnær forskning i helse- og velferdsutdanningene i regi av Norges forskningsråd. Saken er omtalt i budsjettframlegget for 2013. Infrastrukturen for forskning og innovasjon skal i større grad rettes inn mot utprøving av ny teknologi og nye tjenester. Ytterligere satsing på å styrke forskning og innovasjon må håndteres gjennom budsjettprosessen. Økonomiske og administrative konsekvenser av en ny autorisasjonsordning for helsepersonell som har utdanning fra land utenfor EØS-området, vil bli omtalt i høringsnotatet.

Til dokumentets forside