Meld. St. 26 (2011–2012)

Den norske idrettsmodellen

Til innholdsfortegnelse

13 Fysisk aktivitet og friluftsliv

Friluftsliv er en viktig kilde til fysisk aktivitet og rekreasjon. I et videre perspektiv er friluftsliv en sentral del av den norske kulturarven og en kilde til flotte naturopplevelser.

Gjennom riktig bruk av og kunnskap om naturen, kan friluftslivet bidra til bevissthet rundt viktigheten av natur- og miljøvern. Friluftsliv har også positiv innvirkning både på fysisk og psykisk helse.

Friluftslivet og dets organisasjoner har sin primære departementstilknytning til Miljøverndepartementet. Dette er begrunnet ut fra koblingen til andre deler av miljøvernpolitikken.

Figur 13.1 

Figur 13.1

Kilde: Lars Ole Gudevang/FRIFO

Selv om fysisk aktivitet er et vesentlig moment ved store deler av friluftslivet, finnes også andre viktige kjennetegn som begrunner statlig politikk på området. Ikke minst er målet om å sikre områder for friluftsliv og forvaltning av allemannsretten en naturlig del av miljøvernpolitikken.

Miljøverndepartementet har igangsatt arbeid med en nasjonal handlingsplan for statlig sikring av friluftsområder. Hovedformålet med planen er å legge strategier og føringer for det videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av friluftsområder med statlig medvirkning.

En viktig del av planen vil være å legge føringer for hvilke type friluftsområder som bør prioriteres for statlig sikring av årene fremover. I tillegg skal planen inneholde en oversikt og beskrivelse av de eksisterende statlig sikrede friluftsområdene.

Planen skal i utgangspunktet ha en tidshorisont til 2020. Handlingsplanen utarbeides av Direktoratet for naturforvaltning i nært samarbeid med fylkeskommunene og friluftslivsorganisasjonene og skal leveres Miljøverndepartementet i desember 2012.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Direktoratet for naturforvaltning også igangsatt en flerårig nærmiljøsatsning, som skal bidra til å ta vare på friluftsområder i nærheten av der folk bor og legge bedre til rette for aktiviteter, som å gå og sykle. Målet er at vi skal bli mer fysisk aktive i hverdagen, slik at livskvaliteten øker. Erfaringer fra nærmiljøsatsingen vil også være viktige bidrag i arbeidet med og innholdet i Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder.

Det anses som formålstjenlig at hovedansvaret for friluftslivspolitikken, der grunnstøtteordningene til friluftslivsorganisasjonene naturlig inngår, fortsatt skal ligge i Miljøverndepartementet.

Det er imidlertid slik at en stor del av befolkningen utøver sin fysiske aktivitet utendørs. Fotturer, skiturer og andre former for utendørs aktiviteter er de former for fysisk aktivitet som er mest utbredt blant voksne (jf. kapittel 3).

Det gjør at friluftsliv er et viktig bidrag for å kunne nå målsettingen om å legge til rette for fysisk aktivitet for alle. Fysisk aktivitet i form av friluftsliv når andre grupper enn den organiserte idretten, og er derfor et viktig område også for idrettspolitikken.

Det kan være vanskelig å skille mellom friluftsliv og andre trenings- eller mosjonsaktiviteter som foregår utendørs. Det som for en person er friluftsliv kan for en annen være en treningstur. En hard løpetur i en turløype i skogen må karakteriseres som trening, men om en spasertur i den samme løypa regnes som friluftsliv, mosjon eller rekreasjon vil variere fra person til person.

På samme måte kan ulike skiaktiviteter utøvd i samme anlegg være idrett, egenorganisert trening eller friluftsliv avhengig av intensitet eller motivasjon for aktiviteten.

Innenfor rammen av idrettspolitikken er det på denne bakgrunn formålstjenlig å se friluftsliv i sammenheng med andre former for utendørs mosjons- og treningsaktiviteter. Felles for de formene for fysisk aktivitet som er nevnt over, er at det i all hovedsak dreier seg om egenorganiserte aktiviteter. De fleste som går fotturer, skiturer eller trener utendørs gjør ikke dette i regi av idretts- eller friluftslivsorganisasjoner.

Det primære virkemiddelet for å legge til rette for fysisk aktivitet i form av friluftsliv er derfor tilskudd til anlegg og tilrettelagte områder for disse formålene. Friluftlivsanlegg er den anleggskategorien der flest enkeltanlegg har mottatt spillemidler i perioden 2000–2010 (jf. kap. 6). Dette innebærer at denne type anlegg er prioritert i kommunene og fylkeskommunene.

Som det framgår av kapitlet om framtidig anleggspolitikk vil det ved utvelgelse av prioriterte anleggstyper legges vekt på blant annet på brukspotensial, flerbruksmuligheter og å stimulere til et mangfold i aktivitetstilbudet.

Som en følge av en endring av tippenøkkelen tas det sikte på at satsingen på friluftsliv styrkes. Kulturdepartementet vil derfor prioritere anlegg for egenorganisert aktivitet. Dette er anlegg som har stort brukspotensial, og vil bidra til å nå grupper som ikke finner et tilbud innenfor den organiserte idretten. Således vil dette være et vesentlig bidrag for å styrke grunnlaget for egenorganisert fysisk aktivitet.

Kulturdepartementet har en egen tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Ved hovedfordelingen av spillemidler i 2011 ble det avsatt 9 mill. kroner til denne ordningen.

Søkere om tilskudd kan være foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller andre frivillige foreninger med tilsvarende formål som DNT. Anlegg for friluftsliv i fjellet omfatter primært hytter og løypetiltak. For sikringshytter og løypetiltak kan det søkes om inntil 50 prosent av godkjent kostnad. Denne tilskuddsordningen har de seinere år hatt tilnærmet full innvilgelse av søknader. Tilskuddsordningen til anlegg for friluftsliv i fjellet foreslås videreført.

13.1 Tilskudd til friluftsaktiviteter

Hovedfordelingen til idrettsformål inneholder en egen post med tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom. Tilskuddet gis til Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og har som mål å øke omfanget av friluftslivsaktiviteter for barn og ungdom. Tiltakene som gis støtte skal medvirke til at barn og ungdom skal få oppleve naturen og utfolde seg fysisk på en god måte.

De siste årene er tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom vesentlig styrket. Ved hovedfordelingen i 2012 mottok FRIFO og FL til sammen 12,5 mill. kroner gjennom denne ordningen. Det innebærer en økning på 6,9 mill. kroner siden 2008, altså over en dobling av tilskuddet i løpet av en fireårsperiode.

Det vurderes som formålstjenlig å videreføre og styrke tilskuddsordningen til friluftstiltak for barn og ungdom. Det er viktig å stimulere til et variert og godt aktivitetstilbud for disse gruppene.

Gjennom tilrettelagte tilbud er det et mål å introdusere nye grupper til aktiviteter som kan gi gode opplevelser og bidra til mestringsfølese og glede over å være fysisk aktive. Friluftslivet kan også være et attraktivt alternativ til ungdom som ønsker å være fysisk aktive, men som ikke ønsker å drive med konkurransebaserte alternativer.

Dette kan forhåpentligvis på sikt stimulere til en aktiv livsstil, i form av egenorganisert fysisk aktivitet. Ordningen stimulerer til lavterskeltilbud som kan være et verdifullt supplement til det omfattende aktivitetstilbudet innenfor den organiserte idretten.

Kulturdepartementet mener det bør vurderes å videreutvikle tilskuddsordningen til å omfatte prosjekter og/eller tiltak overfor inaktivevoksne. Friluftslivsorganisasjonene ønsker selv å bidra med å utvikle lavterskeltilbud overfor denne målgruppen. Fysisk aktivitet i friluft er lett tilgjengelig for mange, krever i utgangspunktet ikke mye personlig utstyr og den fysiske utfordringen kan tilpasses de aller fleste ferdighetsnivåer. Barn og ungdom vil imidlertid fremdeles være de sentrale målgruppene og dermed ha prioritet når det gjelder innretningen på de økonomiske ressursene.

Det er viktig å understreke at en slik utvidet satsing har som mål å få nye grupper voksne fysisk aktive. Det er ikke et primært mål å utvikle nye tiltak for den delen av voksenbefolkningen som allerede er fysisk aktive.

Departementet vil legge opp til at en gjennomgang av de friluftslivstiltak som mottar spillemidler både på aktivitets- og anleggsområdet. Det er ikke foretatt en slik gjennomgang siden 2002. Det vurderes som formålstjenlig å foreta en vurdering av om de ulike tiltakene samlet bidrar til best mulig måloppnåelse. En ny evaluering vil være særlig viktig dersom tilskuddsordningen til friluftstiltak utvides til også å omfatte inaktive voksne.

13.2 Tiltak

  • Økt satsing på tilskudd til anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet.

  • Tilskuddsordningen til anlegg for friluftsliv i fjellet videreføres.

  • Tilskuddsordningen til friluftstiltak for barn og ungdom videreføres og styrkes.

  • Tilskuddsordningen utvides til å omfatte tiltak overfor inaktive voksne.

  • Det forestas en gjennomgang av friluftslivstiltak som mottar spillemidler.

Til toppen
Til dokumentets forside