2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

I et velfungerende demokrati skal også mindretallets interesser høres og sikres. På den måten vil vi kunne bygge et samfunn som er tuftet på likeverd og respekt.

Samepolitikken må ha som mål at de som vokser opp, har en reell mulighet til å uttrykke sin kultur og sitt språk uten frykt for å bli diskriminert. En målrettet samepolitisk satsing, over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer, har hatt stor betydning for enkeltindividers opplevelse av egen samiske identitet.

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken fram til nå. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samiske språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. De institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt, er viktig som utgangspunkt for regjeringens videre samepolitikk.

I politikkutformingen framover vil det være behov for å se nærmere på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i våre offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester.

Samiske språk er en av bærebjelkene i samisk kultur. Regjeringen arbeider ut fra en målsetning om at samiske språk skal være levende og i bruk på alle samfunnsområder.

Gjennom distrikts- og regionalpolitikken ønsker regjeringen å legge til rette for bosetting og verdiskaping i samiske områder.

Regjeringens visjon er at Norge skal legge vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Gjennom kulturløftet er det bevilget mer penger til alle deler av kulturfeltet. Dette gjelder også samisk kultur og språk.

2.1 Et godt møte med offentlige tjenester for den samiske befolkningen

Sametinget og regjeringen arbeider ut fra samme målsetning om at befolkningen skal ha et likeverdig helse- og sosialtilbud uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn.

Utdanningsdirektoratet har oversatt veilederne Barns trivsel – voksnes ansvar og Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat til samisk. Også ungdomstrinnsstrategien blir oversatt til samisk. Direktoratet skal følge opp informasjons- og oversettelsesarbeidet i samarbeid med Sametinget.

For 2012 har fylkesmennene gjennomført ulike tiltak knyttet til kompetanseutvikling i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Mange av tiltakene er gjennomført i samarbeid med Sametinget. Fylkesmennene rapporterer om mangel på personale med samiskspråklig kompetanse og at det er en utfordring i arbeidet. For å styrke innsatsen er det blant annet opprettet et regionalt samarbeidsforum med Sametinget og fylkesmennene i de fire nordligste fylkene som deltakere.

I tillegg til tiltak på barnehageområdet samarbeider Sametinget og Kunnskapsdepartementet tett om ulike oppgaver innenfor grunnopplæring og høyere utdanning. Oppgavene omfatter bl.a. utvikling og oppfølging av strategier, og tilrettelegging av og innhold i opplæringa. Videre konsulteres det om meldinger, lover, forskrifter mv.

Gjennom et formalisert samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget ønsker regjeringen å sikre at samiske perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen.

Helsedirektoratet har over flere år arbeidet med et demensprogram for personer med samisk språklig og kulturell identitet.

Samisk høgskole har, i samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo, gjennomgått dagens tolkeutdanningstilbud og kommet med forslag om hvordan tolkeutdanningen til samiske språk kan styrkes. Høgskolen i Oslo tilbyr tolkeutdanning. Samisk språk prioriteres årlig, men igangsetting av studiene er avhengig av antall studenter. I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap harregjeringen varslet en gjennomgang av organiseringen av tolketjenesten. Det vil være naturlig at også tolking til og fra samisk språk omfattes av dette arbeidet.

KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet Norut Alta – Áltá våren 2012 rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Ifølge rapporten har et utvalg kommuner blant annet skissert følgende utfordringer: Kostnader for tospråklig kommuner, mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse, uklarhet om finansieringsansvar, negative holdninger og liten kunnskap og mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn. Funnene i rapporten viser at det kan være hensiktsmessig å gjøre en nærmere analyse av kommunenes faktiske kostnader knyttet til tospråklighet.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet erfaring knyttet til sin veiledningsrolle for kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland gjennomfører et pilotprosjekt hvor målet bl.a. er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet er i første omgang avgrenset til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. Prosjektet er finansiert over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det er blant annet opprettet et eget samiskspråklig menypunkt på nav.no. Fra den samiske hovedsiden er det lenker til all samiskspråklig informasjon.

I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap varslet regjeringen en gjennomgang av organiseringen av tolketjenesten. Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Tolking til og fra samisk og nasjonale minoriteters språk inngår i utvalgets mandat. Utvalget skal levere sin utredning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet høsten 2014.

2.2 Samiske språk

I Handlingsplan for samiske språk legges grunnlaget for en bred og langsiktig innsats, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Handlingsplanen ble presentert i 2009. Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samarbeider om oppfølgingen av handlingsplanen. Planen har en virketid på fem år. Den andre rapporten om gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen ble lagt fram i september 2013.

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet foretatt en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet har gått gjennom nasjonale og internasjonale forpliktelser for samiske språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har oversendt en rapport til Sametinget som utgangspunkt for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.

Departementet har merket seg at Sametinget i sin språkmelding har foreslått en rekke endringer i dagens modell for arbeidet med samiske språk. Sametinget foreslår bl.a. at den samiske befolkningen i Norge gis en rett til å bruke og få opplæring i og på samisk språk uavhengig hvor de bor. En slik rett bør etter Sametingets syn ikke begrenses til å gjelde i kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget foreslår videre å legge det overordnede ansvaret for utviklingen av samiske språk til Sametinget. Departementet legger opp til å vurdere forslagene fra Sametinget i forbindelse med de planlagte konsultasjonene om et eventuelt behov for revisjon av samelovens språkregler.

2.3 Ressursutnytting og verdiskaping i samiske områder

I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk, somregjeringen la fram 1. mars 2013, slås det fast at målet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret. I samråd med Sametinget er det i meldingen utarbeidet en omtale av regionale utviklingstrekk og utfordringer i samiske kjerneområder. Sametinget omtales dessuten i meldingen som et eksempel på desentralisert organisering av kompetansearbeidsplasser i små arbeidsmarkeder.

Gjennom sine virkemiddelordninger på næringsområdet bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge. Regjeringen har merket seg at Sametinget i 2012 utvidet virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling med fem nye kommuner. I 2012 utgjorde Sametingets virkemidler til næringsutvikling 37,6 mill. kroner. Sametingets virkemidler skal bidra til å bedre rammebetingelsene i primærnæringene, skape attraktive lokalsamfunn, bidra til et variert næringsliv og bidra til å øke sysselsettingen innen samiske kulturnæringer.

Primærnæringene er fremdeles de viktigste næringene for sysselsettingen i de samiske områdene. Andelen sysselsatte i disse næringene har sunket det siste tiåret, samtidig som andelen sysselsatte i tjenestenæringene har økt. Veksten i tjenestenæringene (inklusive kulturnæringene) har likevel ikke fullt ut kompensert for nedgangen i primærnæringene, industri og transport. For samisk kultur er denne utviklingen spesielt utfordrende, nettopp fordi språk og tradisjon er nært knyttet til primærnæringene. Sametinget har i sin kontakt med aktuelle departementer derfor vært opptatt av å framheve kulturnæring som et viktig satsingsområde. Sametingets handlingsplan for samiske kulturnæringer ble presentert 23. mai 2013.

Regjeringens handlingsplan for kulturnæringer ble presentert 29. mai 2013. Målsetningen med planen er å bidra til økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene, at flere skal kunne leve av egen virksomhet og å skape attraktive lokalsamfunn for innbyggere og næringsliv i hele landet. Et sentralt tiltak i planen er en ny kulturnæringssatsing i regi av Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd. Satsingen inneholder blant annet tiltak for kompetanseutvikling, mentortjeneste for kulturgründere, kommersielle bedriftsnettverk og tiltak for å styrke samlokaliseringer og nettverk. Som en del av satsingen på tiltak for å styrke samlokaliseringen og nettverk er det satt av 300 000 kroner i 2013 til samiske kulturnæringer. Det er også etablert et bransjeråd for kulturnæringene. Sametinget er representert i rådet.

Regjeringen har merket seg at Sametinget ønsker å bevare og utvikle tradisjonelt bruk og høsting av fiskeriressursene i fjorder og kystnære strøk. Sametinget tildelte på denne bakgrunn til sammen 7,785 mill. kroner til tiltak innenfor marine næringer i 2012. Tilskuddene er i hovedsak tildelt den konvensjonelle kyst- og fjordflåten under 11 meter, til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg og utvikling og videreforedling av nye produkter innenfor marin virksomhet.

Som oppfølging av Kystfiskeutvalgets utredning (NOU 2008: 5) har Fiskeri- og kystdepartementet iverksatt flere tiltak. Det er blant annet gitt en lovfestet rett til å fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og i andre kommuner i Troms og Nordland som har innslag av sjøsamiske områder. Gjennom ordningen med å tilføre en tilleggskvote for åpen gruppe i virkeområdet i årene 2011, 2012 og 2013, ønsker regjeringen å bidra til å styrke fartøyenes inntektsmuligheter. Det er innført et generelt forbud mot fiske for fartøy over 15 meter innenfor nærmere fastsatte fjordlinjer, og åpnet for at krav om anerkjennelse av rett til fiskeplasser skal kunne framsettes for og bli vurdert av Finnmarkskommisjonen. I havressursloven er det lagt inn en bestemmelse om å legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur ved all regulering og forvaltning av fiske. En ny bestemmelse i deltakerloven slår også fast at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Sametinget og departementet samarbeider nå om opprettelsen av ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland og om utarbeidelse av retningslinjer for konsultasjoner mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.

Sametinget er i sin årsrapport opptatt av at en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift er avhengig av gode økonomiske rammebetingelser, og at disse må forbedres. Dette gjelder også forhold knyttet arealsituasjonen, rovvilt, reintallstilpasning, rekruttering og markedsarbeid. I St.meld. nr. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og de årlige proposisjoner om reindriftsavtalen, senest Prop. 104 S (2012–2013) for avtaleåret 2013/2014, er det redegjort for sentrale utfordringer i reindriften. Særlig vies oppfølgingen av reindriftsloven av 2007 og en tilpasning av reintallet til beitegrunnlaget betydelig oppmerksomhet.

2.4 Samisk kulturpolitikk

Norske myndigheter har et overordnet ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget. Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformålet høyt, og ser Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. I 2013 mottar Sametinget en bevilgning på 72,7 mill. kroner til samiske kulturformål over Kulturdepartementets budsjett, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Regjeringen har siden 2005 økt bevilgningen til Sametinget over Kulturdepartementets budsjett med ca. 40 mill. kroner. I tillegg har regjeringen foreslått å sette av en ramme på 50 mill. kroner til samiske kultur- og språktiltak over en femårsperiode fra og med 2013. I 2013 ble det bevilget 10 mill. kroner til denne satsingen. Også disse midlene forvaltes av Sametinget. Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan også søke om tilskudd fra ordningene under Norsk kulturråd.

Regjeringen har merket seg at Sametinget fordeler tilskudd til en rekke kunst- og kulturformål, blant annet samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner, samiske festivaler, samiske idrettsorganisasjoner, samiske teater, samiske publikasjoner, bokbusser og samiske museer.

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken at nye samiske kulturbygg som prioriteres av Sametinget, skal finansieres gjennom husleieordningen i staten. Sametinget har ansvaret for å prioritere mellom aktuelle bygg. Sametinget og Kulturdepartementet har utarbeidet en egen prosedyre for saksgangen for samiske byggeprosjekter. Bygg som vil kreve økte rammer til Sametinget for å kunne finansiere den kostnadsdekkende husleien, må som andre ordinære byggeprosjekter legges fram for Stortinget.

Byggeprosjektene som Sametinget omtaler i sin årsmelding for 2012 er i ulike faser i saksgangen.

Nytt bygg for det sørsamiske museet Saemien Sitje har kommet lengst av de pågående samiske kulturbyggprosjektene. Det foreligger nå et forslag til forprosjekt. Sametinget og Snåsa kommune har sluttet seg til planene slik de er forprosjektert, og Sametinget har sluttet seg til opplegget for museets lokaler med forbehold om husleiekompensasjon.

Nytt bygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter er i en programfase, hvor Statsbygg har utarbeidet byggeprogram på oppdrag fra Sametinget. Kulturdepartementet vil gi merknader til byggeprogrammet så snart det er ferdigbehandlet hos Sametinget. På basis av dette kan det vurderes å gi Statsbygg oppdrag om forprosjektering av bygget.

Samisk kunstmuseum er i en programmeringsfase, hvor Statsbygg har utarbeidet byggeprogram på oppdrag fra Sametinget. Når Sametinget har avklart eierskapet til et framtidig nybygg, vil Sametinget og Kulturdepartementet kunne gå videre i dialogen om saken.

Bygget for Østsamisk museum i Neiden er reist med tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Prosjektet er ikke ferdigstilt og er ikke åpnet for publikum. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det avklart at bygget skal innlemmes i husleieordningen, uten at det beregnes husleie av investert kapital som er gitt som tilskudd fra Kulturdepartementet.

2.5 Konsultasjoner

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Erfaringene med konsultasjonsprosedyrene har vist at det er oppnådd enighet med samiske interesser i mange saker. I andre saker har partene nærmet seg hverandre, men uten at det er oppnådd enighet. Enkelte beslutningsprosesser har tatt lengre tid enn det som i utgangspunktet var planlagt. Regjeringen ser samtidig at konsultasjoner bidrar til å utvikle en gjensidig forståelse og kunnskap om hverandres utgangspunkt og syn på ulike saker.

2.5.1 Anvendelse av konsultasjonsprosedyrene i departementenes arbeid med meldinger til Stortinget

En stortingsmelding er i seg selv ikke et tiltak i konsultasjonsprosedyrenes forstand, og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter, og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en melding.

2.5.2 Pågående og gjennomførte konsultasjoner med Sametinget

Regjeringen følger for tiden opp utredningen fra Samerettsutvalget (NOU 2007: 13 Den nye sameretten). Forslagene fra utvalget berører flere departementers fagområder, og det er derfor opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de mest berørte departementene. Gruppen ledes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i fellesskap. Utvalgets forslag til saksbehandlings- og konsultasjonslov og kartleggings- og anerkjennelseslov følges opp først. Som del av oppfølgingen av forslaget til saksbehandlings- og konsultasjonslov, overleverte fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren et konsultasjonsgrunnlag til Sametinget 25. juni 2012. Det er avholdt to konsultasjonsmøter mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget om dette temaet, 30. november 2012 og 8. mai 2013. Konsultasjonsprosessen videreføres høsten 2013.

Samerettsutvalget har også fremsatt forslag om endringer i minerallovgivningen og en rekke andre sektorlover. Som et ledd i oppfølgingen av utredningen vil regjeringen vurdere om det i mineralloven skal innføres særskilte regler for å ivareta samiske interesser ved mineralvirksomhet utenfor Finnmark. Nærings- og handelsdepartementet vil ha et hovedansvar for oppfølgingen av forslaget til endringer i mineralloven.

Regjeringens strategi for mineralnæringen ble lagt fram 13. mars 2013. Strategien har en særskilt omtale av mineralvirksomhet i områder med samiske interesser. Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget har i konsultasjoner blitt enige om konkrete tiltak med hensyn til samiske interesser. For å styrke samiske aktørers kapasitet og kompetanse vil Nærings- og handelsdepartementet drøfte muligheten for å gi økonomisk støtte til Stiftelsen Protect Sápmi i en oppstartsperiode. Stiftelsen skal bistå samiske aktører i arealsaker. Et annet tiltak er å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til mineralvirksomhet i områder med samiske interesser. Nærings- og handelsdepartementet vil gi Direktoratet for mineralforvaltning, i samarbeid med Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, i oppdrag å utarbeide et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag om virkninger av mineralvirksomhet for reindrift og andre samiske interesser.

Reguleringene i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark i 2012 ble konsultert Sametinget uten at det ble oppnådd enighet. Reguleringene var basert på en avveining av situasjonen for laksebestandene og hensynet til samisk kulturutøvelse og kystkultur. Det ble også lagt vekt på anbefalingene fra et arbeidsutvalg som var opprettet i henhold til en rammeavtale mellom Miljøverndepartementet og Sametinget, selv om utvalgets anbefalinger ikke ble fulgt opp i sin helhet. Innføring av nye fiskesparende tiltak i Tanavassdraget ble også vektlagt.

Sametinget er representert i delegasjonen som forhandler med Finland om en ny avtale om laksefisket mv. i Tanavassdraget. Hovedformålet med forhandlingene er å redusere fisket til et bærekraftig nivå. Det er lagt opp til at nye fiskereguleringer skal være på plass fra og med fiskesesongen 2015.

Det arbeides med forslag til ny lov om fiskeretten i Tanavassdraget. Konsultasjoner vil bli avholdt i 2013.

Det ble gjennomført konsultasjon om kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks i mai/juni 2013.

I lov 14. juni 2013 om endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene), er det vedtatt at områdestyrene skal avvikles og at områdestyrenes oppgaver overføres til fylkesmennene. Overføringen av områdestyrenes myndighet til fylkesmennene forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av Reindriftforvaltningens områdekontorer til fylkesmennene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i den offentlige forvaltningen av reindriften.

Olje- og energidepartementet har hatt flere møter med Sametinget både på administrativt og politisk nivå, i løpet av det siste året. Møtene har dreid seg om klagebehandlingen av kraftledningen Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, om saksbehandlingsrutiner og om forholdet mellom energipolitikk og samiske interesser generelt. Departementet har hatt flere store kraftsaker til behandling, og det er avholdt konsultasjoner med Sametinget om disse sakene som ledd i klagebehandlingene.

Kunnskapsdepartementet mener å ha hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Sametinget i 2012. Det har vært avholdt egne konsultasjonsmøter om blant annet arbeidet med Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage og Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei, som begge ble lagt fram våren 2013. I tillegg har det vært avholdt både administrative og politiske møter om samisk barnehagetilbud, grunnopplæring og høyere utdanning.

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2012 konsultert Sametinget om blant annet de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. I tillegg ble det gjennomført egne konsultasjoner om Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping.

2.5.3 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner og faste møter med Sametinget

Nedenfor fremgår en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2012 og fram til og med mai 2013. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker, mellom departementer/direktorater og Sametinget. Det er også gjennomført konsultasjoner med reinbeitedistrikter, lokale foreninger med flere. Disse konsultasjonene er ikke inntatt i opplistingen. For enkeltsaker er det angitt om konsultasjonene er ferdige og om det er oppnådd enighet eller ikke.