Meld. St. 12 (2020–2021)

Nasjonale minoriteter i Norge — En helhetlig politikk

Til innholdsfortegnelse

7 Sammendrag

Formålet med denne stortingsmeldingen er å beskrive utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter siden forrige stortingsmelding ble lagt fram for 20 år siden og å skissere hvordan regjeringen kan bidra til å styrke de nasjonale minoritetenes språk, kultur og situasjon i det norske samfunnet framover. Stortingsmeldingen redegjør også for regjeringens endelige oppfølging av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor tatere/romanifolk fra 1850 til i dag.

Politikken som gjelder for befolkningen i Norge, gjelder også de nasjonale minoritetene. Det er likevel nødvendig med egne tiltak på noen områder for å sikre at minoritetene kan videreutvikle sin egenart, sine språk og sin kultur, i tråd med Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Det har vært en betydelig utvikling av politikken i 20-årsperioden. Flere departementer inkluderer nasjonale minoriteter i utviklingen av politikk og tiltak i dag enn for 20 år siden. De nasjonale minoritetene har også egne organisasjoner som taler minoritetenes saker overfor sentrale myndigheter og i offentligheten for øvrig. Det er i tråd med målene for politikken. Regjeringen viderefører støtten til de nasjonale minoritetenes organisasjoner for å bidra til å sikre de nasjonale minoritetene effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender. I hele perioden har det det vært en formalisert dialog mellom de nasjonale minoritetene og sentrale myndigheter. Regjeringen legger opp til å videreføre dialogen, men med noen mindre justeringer etter innspill fra de nasjonale minoritetene. Det er fortsatt behov for at et departement har ansvar for å samordne politikken overfor nasjonale minoriteter i sentralforvaltningen, for å sikre at hensynet til de nasjonale minoritetene og helheten i politikken blir ivaretatt.

De nasjonale minoritetene i Norge er svært små grupper og det er ulike interesser mellom minoritetene og også innad i hver minoritet, noe som gir visse utfordringer i politikkutviklingen. Det kan for eksempel ta tid fra et tiltak eller tilbud er etablert, til det har deltakere eller oppslutning av et visst omfang. Selv om myndighetene over flere år har hatt tiltak som styrker nasjonale minoriteters språk, er det fremdeles nødvendig med særskilte tiltak for både å styrke og bevare språkene framover. I forslaget til ny språklov som regjeringen fremmet våren 2020, får kvensk, romani og romanes lovfestet status. Lovforslaget er til behandling i Stortinget.

Nasjonale minoriteter er blitt mer synlig i det offentlige rom i 20-årsperioden. Det har blant annet kommet flerspråklige skilter i deler av Nord-Norge, forslag om offisielt kvensk navn på Norge er nå på høring og Riksantikvaren har et prosjekt for å verne viktige kulturmiljøer og løfte historien og kulturarven til de nasjonale minoritetene rundt om i landet. Dette er gode tiltak som videreføres. Det har også blitt etablert museer og kultursentre om, med og for de nasjonale minoritetene og årlige kulturarrangementer som for eksempel Jødisk kulturfestival i Trondheim og Finnskogdagene, som bidrar til å synliggjøre minoritetene i samfunnet.

De nasjonale minoritetene er forskjellige og har ulik historie i Norge. Flere av gruppene ble utsatt for en hard fornorskningspolitikk og kan oppleve stigmatisering som følge av bakgrunnen sin. Regjeringens brede og aktive innsats mot hatefulle ytringer, antisemittisme, rasisme og diskriminering favner også de nasjonale minoritetene. Innsatsen er viktig for å legge til rette for at nasjonale minoriteter deltar samfunnet.

Romene er fortsatt en svært utsatt minoritet, med dårlige levekår og til dels analfabetisme. Å styrke levekårene og ha tiltak for å sikre at også romelever fullfører skolegangen, vil fortsatt være en viktig del av regjeringens politikk overfor denne gruppen framover.

Det er fremdeles lite kunnskap om nasjonale minoriteter i befolkningen generelt og i deler av forvaltningen. I stortingsmeldingen legger regjeringen derfor opp til å utvikle og iverksette informasjonstiltak for at kommuner og fylkeskommuner får mer kunnskap om de nasjonale minoritetene og forpliktelsene Norge har overfor gruppene. Kunnskap er viktig for å sikre minoritetene likeverdige tjenester.

Denne stortingsmeldingen viser at det har vært en positiv utvikling i politikken overfor nasjonale minoriteter de siste 20-årene. Det samlede budsjettet har økt betydelig, spesielt har det vært en økning siden 2014, både på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og på andre departementers budsjett. Regjeringen legger i denne meldingen opp til å videreføre den samme positive politikkutviklingen.

Til dokumentets forside