Meld. St. 22 (2020–2021)

Data som ressurs— Datadrevet økonomi og innovasjon

Til innholdsfortegnelse

5 Offentlige data som ressurs for næringslivet

5.1 Bakgrunn

Det offentlige produserer store mengder data i sin saksbehandling og myndighetsutøvelse på alle samfunnsområder, og dataene er en viktig kilde til innovasjon, forskning og næringsutvikling. Med offentlige data menes alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter, og som er eller kan bli digitalisert og lagret elektronisk. Åpne offentlige data er offentlige data som er tilgjengelige for allmennheten. Slike data gjøres som regel tilgjengelige i form av datasett, som kan være enkle statiske lister og tabeller, eller større uttrekk fra offentlige registre, databaser og fagsystemer. Data kan også deles i sanntid gjennom egne programmeringsgrensesnitt.

De siste ti årene har Norge lagt ned en betydelig innsats for å få tilgjengeliggjort og delt offentlige data. Det er tre hovedgrunner til at åpne offentlige data er viktige for samfunnet:

  • Effektivisering og innovasjon: Når data deles mellom virksomheter, blir det bedre samhandling, mer rasjonell tjenesteutvikling og bedre offentlige tjenester.

  • Næringsutvikling: Næringslivet får mulighet til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller basert på tilgang til offentlige data.

  • Et åpent og demokratisk samfunn: Tilgang til beslutningsgrunnlag og prioriteringer i offentlig forvaltning gir innbyggerne mulighet til å få innsyn i hvordan beslutninger følges opp, og hva effekten av politiske tiltak er. Dette er viktig for å opprettholde den høye tilliten og bevare norske samfunnsverdier.

Europakommisjonen har gjennomført studier som viser at den økonomiske verdien av data fra offentlig sektor vil øke fra 52 milliarder euro i 2018 til 194 milliarder euro i 2030.1 Det betyr at offentlige data har en stor verdi om de forvaltes og deles på riktig måte og brukes til verdiøkende tjenester og produkter.

Regjeringen har en ambisjon om økt verdiskaping med offentlige data i næringslivet og i samfunnet, og vil legge til rette for at offentlige virksomheter skal kunne dele mer data av god kvalitet på en effektiv og sikker måte. Det er derfor viktig å få på plass insentiver og gode rammebetingelser. Det handler blant annet om å ha et tilpasset regelverk for deling av data, bærekraftige finansieringsmodeller for klargjøring og tilgjengeliggjøring av data, tilgang på kompetanse og en kultur for datadeling. Det er også viktig med en tydelig rolle- og ansvarsdeling mellom det offentlige og næringslivet.

Teknologisk utvikling og økt digitalisering åpner også for nye måter å samle inn, lagre og dele offentlige data på, og framover vil det være viktig å finne fram til kostnads- og formålseffektive måter å løse slike oppgaver på. Det vil være viktig å identifisere tverrgående problemstillinger og behov for data, og vurdere om det er områder der det er hensiktsmessig å utvikle felles løsninger.

5.2 Deling av offentlige data innenfor viktige områder

I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge er det pekt på fem områder hvor regjeringen skal styrke innsatsen for å gjøre offentlige data åpent tilgjengelige: kart- og eiendomsdata (geografiske data), transport- og samferdselsdata, data fra forskning og utdanning, kulturdata og statlige utgifter. Det er utarbeidet egne sektorstrategien for de første fire områdene. For statlige utgifter skjer tilgjengeliggjøring i dag i hovedsak i tilknytning til Meld. St. 3 om statsregnskapet til Stortinget og gjennom løsningen statsregnskapet.dfo.no.

Innenfor enkelte sektorer, som kart og eiendom (geografiske data) og transport og samferdsel, sikrer egne EU-direktiver (INSPIRE og ITS) god dekningsgrad. Direktivene legger også føringer for datakvalitet og tilgjengelighet. Flere offentlige virksomheter, som Meteorologisk institutt, Brønnøysundregistrene, Statens vegvesen, Kartverket med flere, har gjennom mange år vært aktive i arbeidet med tilgjengeliggjøring av åpne offentlige data.

De fem sektorområdene som er prioritert i Digital agenda for Norge harmonerer i stor grad med områdene Europakommisjonen har definert som prioriterte for felles europeiske dataområder i sin datastrategi, og som datasett med høy verdi i åpne data-direktivet. Se kapittel 3.3 for en omtale av EUs regelverk og datapolitikk.

Det begynner å bli en stund siden de fem norske sektorområdene ble valgt ut som strategisk viktige, og siden den gang har det skjedd en positiv utvikling når det gjelder deling av offentlige data til viderebruk. Det offentlige deler flere data innenfor andre viktige områder også. Mange av disse områdene harmonerer med EUs prioriteringer i datastrategien og i åpne data-direktivet.

I det videre presenteres det noen eksempler på sektorområder der norske offentlige virksomheter er kommet langt med å gjøre data åpent tilgjengelige.

5.2.1 Geografiske data

God tilgang til og bruk av offentlig geografisk informasjon blir stadig viktigere. EU har definert geodata som datasett med høy verdi og ønsker å legge til rette for enklere deling og kobling av slike data på tvers av sektorer, økosystemer og land. Geografisk informasjon er informasjon om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (stedet på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Ofte forkortes begrepet til stedsdata eller geodata.

Norge har god erfaring med å etablere samarbeidsmodeller for å samle, forvalte og dele denne typen data. Kartverket koordinerer blant annet Norge digitalt og Geovekst. Norge digitalt ble etablert i 2005 og er et samarbeid mellom parter som har ansvar for å framskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Det gjelder for eksempel kommuner, fylker, nasjonale etater og private selskaper som tele- og kraftselskaper. Geovekst ble etablert i 1992 som et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Partene i Geovekst gjennomfører blant annet felles kartleggingsprosjekter gjennom samfinansiering.De to samarbeidene har resultert i at Norge har et mangfold av geodata, tjenester og løsninger som følger felles standarder og muliggjør integrasjon mot ulike tjenester.

I dag blir detaljerte kart- og eiendomsdata vedlikeholdt og oppdatert av kommunene i nasjonale fellesløsninger som Felles kartdatabase (FKB) og matrikkelen. Som en del av Norge digitalt-samarbeidet er det opprettet en nasjonal fellesløsning for stedfestet informasjon, geonorge.no. Her kan alle søke etter og få tilgang til data, tjenester og grensesnitt.

Nasjonal detaljert høydemodell

Gjennom Nasjonal detaljert høydemodell skal 230 000 kvadratkilometer lasermåles for å danne en komplett høydemodell av Norge. Dataene blir fortløpende tilgjengelige for bruk gjennom høydedata.no, og modellen skal være komplett i 2022. Kartleggingsprosjektet har en kostnad på rundt 420 millioner kroner og er samfinansiert av åtte departementer. Den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet er anslått til å være mer enn 1,6 milliarder kroner.

Figur 5.1 Detaljerte høydedata i realistiske 3D-modeller

Figur 5.1 Detaljerte høydedata i realistiske 3D-modeller

Foto: Clip and Ship – Geodata AS

Kyst- og havnedata

Kartlegging av havnedata og marine grunnkart i kystsonen bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag om det kystnære havområdet og havneinfrastrukturen langs kysten. Detaljerte data om terreng og infrastruktur til lands og til vanns er grunnleggende for sikker og effektiv ferdsel og for å kunne oppskalere intelligente transportsystemer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått gjort samfunnsøkonomiske nytteberegninger som viser at høyoppløste dybdedata langs kysten vil gi en årlig gevinst på 515 millioner norske kroner per år bare for skipsfarten.

Boks 5.1 NADAG

NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser) er en løsning utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Statens vegvesen, NVE og Bane Nor. Både offentlige og private virksomheter deler sine data gjennom løsningen. Formålet med databasen er å tilgjengeliggjøre data fra alle geotekniske grunnundersøkelser i en felles løsning som er åpent tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Databasen og API-ene for bruk med geografiske informasjonssystemer (GIS-verktøy) er også gjort tilgjengelig gjennom geonorge.no som en del av den geografiske infrastrukturen. NADAG-databasen er et nyttig verktøy i arealplanlegging, utbygging og ressursleting. Rask tilgang til data og informasjon om undergrunnen er også viktig for god beredskap ved ulykker og naturskader. Å samle grunnundersøkelsene i Norge er et langt steg framover mot å bygge opp en forståelse av grunnforholdene i tre dimensjoner.

Kilde: Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Boks 5.2 BarentsWatch

BarentsWatch er et program ledet av Kystverket. I tillegg deltar 29 ulike forvaltningsetater og forskningsinstitusjoner med egne datasett og utvikling av tjenester. Informasjonen er basert på offentlige data, og tjenestene utvikles med vekt på brukerbehov.

BarentsWatch består av én åpen og én lukket løsning. Den åpne løsningen er et informasjonssystem med tjenester for sluttbrukere som presenteres i portalen barentswatch.no. Denne omfatter blant annet tjenestene FiskInfo, som gir fiskere relevant informasjon om blant annet fiskeaktivitet, Fiskehelse, som gir oversikt i sanntid over forekomsten av lakselus og sykdommer i oppdrettsnæringen, Bølgevarsel, som gir oversikt over bølgehøyder langs hele norskekysten, og Arealverktøyet, som understøtter arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Arealverktøyet inneholder kartgrunnlag som viser naturressurser, næringsaktiviteter, miljøtilstand, planer og reguleringer med mer, og gjør denne kunnskapen allment tilgjengelig. Åpne data via BarentsWatch er som hovedregel lisensiert under NLOD-lisensen.

Den lukkede delen av BarentsWatch legger til rette for informasjonsdeling og et felles situasjonsbilde for norske offentlige etater med operative oppgaver i havområdene. Tjenestene i den lukkede delen benyttes blant annet til å overvåke havområder. Arbeidsoppgavene kan omhandle pågående sjøtransport, næringsvirksomhet, avdekking av kriminell aktivitet, redningsoperasjoner og miljøovervåking. Tjenestene har medført tidsbesparelser og bedre nøyaktighet i utøvelse og forvaltning av de operative oppgavene.

Geografisk infrastruktur for data skal videreutvikles

Svært mye informasjon er koblet til en stedsangivelse. Tilgang på en oppdatert og lett tilgjengelig geografisk infrastruktur er derfor viktig. Hittil har stat og kommune vært hovedaktørene i samarbeidet om felles løsninger for deling av geodata, men infrastrukturen står nå overfor nye muligheter og krav. Privat sektor vil i større grad skape og være mottakere av geografisk informasjon og bidra til ytterligere innovasjon.

Nøyaktige terrengmodeller fra land til vann og detaljerte kartdata og eiendomsdata gir store muligheter for ny næringsutvikling og bedre samfunnsplanlegging. Derfor vil økt bruk av geodata ha en positiv effekt på dataøkonomien i Norge. Flere datasett og bedre tilrettelegging kan gjøre det enklere for bedrifter uten spesiell geodatakompetanse å utvikle innovative brukerløsninger med geodata. Utvidelse av antall geodatasett og bedre tilrettelegging for at næringslivet kan ta større del i det geografiske økosystemet, vil kreve økte ressurser og utfordrer derfor dagens styrings- og finansieringsmodeller.

Som en del av oppfølgingen av Alt skjer et sted – Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025, vil Kartverket vurdere å iverksette et nasjonalt program for videreutvikling av den geografiske infrastrukturen. Målet er at neste generasjon delingsplattform for geodata skal være teknisk tilrettelagt for enklere deling og samvirke med andre økosystemer. Det er også et mål å få på plass en styrings- og finansieringsform som styrker norsk næringslivs evne til verdiskaping og internasjonal konkurransekraft.

5.2.2 Transport- og trafikkdata

Digitalisering av transportsektoren gjør det mulig å nå transportpolitiske mål på en mer effektiv og innovativ måte. Utviklingen innenfor kunstig intelligens er drevet fram av tilgang til stadig større mengder data, bedre algoritmer og tilgang til stadig økende regnekraft til en lavere kostnad enn tidligere. For transportsektoren er økningen i datatilfang, kombinert med kunstig intelligens, særlig viktig for utviklingen av både automatiserte eller autonome løsninger, samhandlende intelligente transportsystemer og nye mobilitetsløsninger basert på deling.

Siden tilgang til store datamengder kan gi bedre oversikt over status og prognoser for transportsystemet, ligger det her store muligheter knyttet til analyse, innsikt og prediksjon ved hjelp av kunstig intelligens. Dette kan gi gevinster knyttet til bedre planlegging, mer avanserte former for trafikkstyring og påvirkning av trafikal adferd, bedre informasjon til de reisende, mer målrettet drifts- og vedlikeholdsinnsats, bedre forskning, samt en hel rekke andre anvendelsesområder for analyse og innsikt basert på datasett fra flere sektorer.

Økt tilgjengeliggjøring av offentlige data fra samferdselssektoren kan bidra til effektivisering av offentlige tjenester innenfor sektoren, samtidig som innovasjon basert på slike data kan generere betydelig næringsutvikling og verdiskaping. Transport- og trafikkdata følges i dag opp gjennom Strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data – samferdselssektoren.

På samferdselsområdet er også andelen av sanntidsdata høy. Datagrunnlaget til Statens vegvesen består for eksempel av stadig mer sanntidsdata, enten det gjelder trafikkdata, reisetid, godstransport eller veikvalitet. Dataene er blant annet basert på målinger fra sensorer, men også på manuell registrering av data. De fleste samferdselsdata er stedbundne, det vil si at de kan berikes med geografiske lokasjonsdata. Derfor er tilgangen til gode kartdata svært viktig for analyser og bruk av transportdata. Statens vegvesen henter data fra både egne systemer og andre kilder.

I 2019 lanserte Statens vegvesen, sammen med Jernbanedirektoratet og Entur, transportportal.no, som inneholder beskrivelser av og linker til en rekke ulike datasett fra transportsektoren. Portalen tilbyr et utvalg av transportrelaterte data fra Statens vegvesen om vei, veistatus, hendelser og reisetider, samt data fra Entur om kollektivruter, rutetider og ulike mobilitetstjenester som for eksempel bysykler. Datasettene er tilgjengelige i standardiserte og spesifiserte dataformater i tråd med ITS-direktivet. Datasett som er beskrevet i portalen, inngår også i data.norge.no.

Entur AS er ett av flere offentlig eide selskaper som deler sine transportdata. Entur har inngått partnerskap med StartupLab. Samarbeidet skal bidra til å styrke innovasjon innenfor mobilitet og kollektivtrafikk med vekt på norsk næringsliv og startups.

5.2.3 Forsknings- og utdanningsdata

Regjeringen har som mål å gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data. Data som er generert gjennom offentlig finansiert forskning, bør i prinsippet forventes å bli delt på lik linje med andre offentlige data, i tråd med nasjonale og internasjonale føringer. Resultatene fra slik forskning er et fellesgode som har verdi for både vitenskapen og samfunnet. Bedre tilgang til forskningsdata vil styrke kvaliteten og tilliten til forskningen ved at resultater kan valideres og etterprøves på en bedre måte, og deling av data representerer en samfunnsverdi ved at både andre forskere og samfunnet ellers kan utnytte dataene på nye måter og i kombinasjon med andre datasett.

Forskningssystemet har tradisjonelt delt kunnskap i form av publisering av vitenskapelige artikler, mens dataene som artiklene er basert på, i mindre grad er blitt offentliggjort. Forskningssektoren står overfor mange av de samme utfordringene som andre sektorer når det gjelder deling av data. Det er imidlertid noen ekstra utfordringer knyttet til deling av forskningsdata, både på grunn av egenskaper ved dataene, et uoversiktlig lovverk som regulerer rettigheter til dataene, og manglende insentiver for deling i forskningssystemet. Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata slår fast at forskningsdata skal være så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig.

Tilgjengeliggjøring må skje innenfor rammen av et godt personvern og med nødvendige hensyn til sikkerhet, immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter. For å oppnå hovedmålet om mer deling og gjenbruk av data, er hensiktsmessig bruk av lisenser på dataene av stor betydning. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Norges forskningsråd derfor satt ned et utvalg som skal utrede rettighets- og lisensspørsmål ved deling av forskningsdata, med en målsetting om at resultatene fra offentlig finansiert forskning skal bidra til verdiskaping og komme allmennheten til gode. Resultatet av utvalgets arbeid skal legges fram sommeren 2021.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomfører Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) et forprosjekt om deling av data om utdanning, forskning og integrering. Eksempler på utdanningsdata er data fra grunnutdanningen og videregående skole. Målet er å etablere en infrastruktur for tilgjengeliggjøring av data i kunnskapssektoren som både tilrettelegger for en effektiv informasjonsforvaltning («orden i eget hus») og en infrastruktur for viderebruk. Forprosjektet har bakgrunn i konseptutredningen Fremtidig deling av data i kunnskapssektoren, som ble gjennomført i perioden januar 2019 til januar 2020.2 Forprosjektet vil detaljere og eventuelt justere det anbefalte konseptet, og det vil danne grunnlag for å beslutte en eventuell realisering av konseptet gjennom et hovedprosjekt eller et program bestående av flere prosjekter.

5.2.4 Kultur-, kulturarv- og språkdata

Arkivverket, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren og Kulturrådet samarbeider om oppfølging av Kulturdepartementets strategi for åpne data 2017–2022. Etatene har kartlagt datasett, standarder og felles autoritetsregistre og har kommet med anbefalinger ved tilgjengeliggjøring av åpne kulturdata. Samarbeidet sikrer at nasjonale føringer, standarder og løsninger blir tatt i bruk.

Store mengder digitaliserte bilder av gjenstander, fotografier, bøker, språkressurser og dokumenter tilbys i dag i tjenester som Digitalarkivet, nb.no og DigitaltMuseum, og deler av dette innholdet er gjort tilgjengelig for viderebruk.

Språkbanken

I dag fungerer all språkteknologi bedre på engelsk enn på norsk og bedre på bokmål enn på nynorsk og samisk. En viktig grunn til dette er at det finnes mye mer tilgjengelig grunnlagsmateriale – data – for språkteknologi på de større språkene enn på de mindre. Kommersielle utviklere vil nøle med å utvikle eller tilpasse produkter på norsk hvis det ikke finnes relevante grunnlagsressurser å bygge produktene på.

Etableringen av en språkbank i Nasjonalbiblioteket i 2010 var et svar på denne utfordringen. Språkbanken er det viktigste språkteknologiske og språkpolitiske enkelttiltaket de siste ti årene.3 Språkbanken er en samling digitale grunnlagsressurser (tekst, terminologi og tale), som for eksempel flerspråklige terminologilister, områdespesifikke tekster og taleopptak eller parallelle tekster på bokmål, nynorsk og ulike samiske språk. Det er behov for både skriftlige og muntlige data som dekker ulike dialekter og uttalevariasjon. Språkbanken er viktig for utvikling av kunstig intelligens og digitale tjenester. Utviklermiljøer kan fritt hente ut grunnlagsressursene og drive innovasjon, utvikling og verdiskaping på disse.

Boks 5.3 Tuva Taledatabase

Tuva er et hjelpemiddel for å diktere tekst (talegjenkjenning) og navigere på en datamaskin med stemmen (talestyring). Produktet ble utviklet av Max Manus AS i 2017 og tilbys personer med varige funksjonsnedsettelser. Løsningen bruker kunstig intelligens og bygger på ressurser fra Språkbanken. Datasettet som er utviklet for denne løsningen er nå fritt tilgjengelig i Språkbanken for andre utviklere.

eTranslation er en maskinoversettelsestjeneste utviklet av EU som kan benyttes av offentlig ansatte i EØS-området. Funksjonaliteten for norsk språk i løsningen bygger på EØS-oversettelser fra Utenriksdepartementet, med bidrag fra Semantix’ oppdrag for offentlige virksomheter og Standard Norges oversettelser av standarder. Datasettene tilbys i Språkbanken til fri benyttelse for utviklere og forskere.

Kilde: Kulturdepartementet

Det offentlige har langt mer data som kan brukes til utvikling av språkteknologi, og det er et ønske at flere slike ressurser blir overlevert til Nasjonalbiblioteket. Regjeringen bidrar til å øke bevisstheten om språkdata og språkressurser i det offentlige, blant annet gjennom å omtale slike data spesielt i digitaliseringsrundskrivet.

Satsingen på avlevering av norske og samiske språkdata vil være viktig for utviklingen av den norske dataøkonomien. Uten tilgang til tilstrekkelige språkdata vil det være vanskelig og svært kostbart å utvikle digitale tjenester slik som samtaleroboter og kunstig intelligens på norsk og samisk.

5.2.5 Meteorologiske data

En del meteorologiske data deles gjennom samarbeidet i Verdens meteorologiorganisasjon, men i mange land er hoveddelen av meteorologiske data ikke åpne. I Norge har alle meteorologiske data vært åpne og fritt tilgjengelige siden 2007, og Meteorologisk institutt har utviklet brukerorienterte nedlastingstjenester og innsynsløsninger for sine data og produkter. Instituttet gir også tilgang til internasjonale meteorologiske data og produkter der lisensene tillater dette.

Instituttet har nedlastingstjenester og API-er blant annet for varslingsprodukter (farevarsel og værvarsel), observasjoner og klimastatistikk. Særlig værvarsling krever at brukerne har hurtig, stabil og enkel tilgang til oppdaterte data som grunnlag for gode beslutninger. Det er et eget API for brukere som ønsker bulknedlasting av store datasett, for eksempel fra beregningsmodeller for atmosfære og hav. Data fra disse tjenestene benyttes av privat sektor, offentlige virksomheter og forskere.

Instituttet har innsynsløsninger for flere av sine data og produkter. Mest brukt er Yr, se boks 5.4 og Seklima (seklima.met.no). Seklima gir mulighet til å hente ut observasjoner og klimastatistikk. Meteorologisk institutt tilgjengeliggjør også jordobservasjoner fra Sentinel-satellittene, som er en del av EUs Copernicus-program. Dette gjøres i samarbeid med Norsk Romsenter.

En utfordring med tematiske datasett er at de ofte er basert på tematiske standarder for metadata og dermed kan være vanskelige å bruke for virksomheter og forskere som skal sette sammen data fra ulike kilder. Meteorologisk institutt arbeider med å gjøre det enklere å ta i bruk miljø- og klimadata gjennom å dokumentere metadata og utvikle av løsninger for å koble data. En del av dette arbeidet består i å sørge for at dataene oppfyller FAIR-prinsippene, i tillegg til at de er åpne. Dette innebærer at dataene skal være gjenfinnbare og tilgjengelige, og at de skal kunne sammenstilles med andre data og være mulige å viderebruke.

Boks 5.4 Værvarslingstjenesten Yr

Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt. Formålet med Yr er å gi brukerne troverdige værvarsler som gjør dem klare for all slags vær. Dette kan også bidra til å sikre liv og verdier. Med flere millioner unike brukere hver uke er Yr en av de mest populære værtjenestene i verden.

Yr baserer seg på de åpne nedlastingstjenestene til Meteorologisk institutt, samt et stort antall andre tilbydere av åpne data, herunder Kartverket, NIBIO, Entur, NVE, Bane Nor og Norsk Polarinstitutt. Også data fra private aktører benyttes som grunnlag for varslene på Yr, som private værstasjoner fra Netatmo og Holfuy.

Mange land har ikke løsninger som gir næringslivet og innbyggerne tilgang til gode og detaljerte værmeldinger. Dette gjelder særlig i en del utviklingsland der samfunnsnytten av gode værmeldinger vil være stor, både for å sikre liv og helse og for å øke verdiskapingen i primærnæringene. Med støtte fra NORAD arbeider Meteorologisk institutt med å introdusere digitale løsninger som er basert på samme tankegang som Yr, i noen bistandsland i Afrika. Dette gjøres i samarbeid med de lokale meteorologiske instituttene.

5.2.6 Miljødata og jordobservasjonsdata

Miljødata

Miljødata er data som miljøforvaltningen produserer selv eller innhenter fra andre dataprodusenter, både gjennom kartlegging, overvåking, forskning og ulike rapporteringer. Prioriterte miljødata som defineres som datasett med høy verdi for viderebruk inkluderer blant annet data om luftkvalitet, biodiversitet (habitater/biotoper og arter), utslipp, naturområder med ulike former for vern eller beskyttelse, støy, avfall (inkludert marin forsøpling) og vann. Miljødata inngår i EUs dataområde Europas grønne giv og satsingen Destination Earth, som skal utvikle digitale tvillinger av jordkloden med utgangspunkt i temaer som klimatilpasning, ekstremvær og biodiversitet.

Boks 5.5 Tjenesten Luftkvalitet i Norge

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Meteorologisk institutt, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet står bak den digitale landsdekkende tjenesten Luftkvalitet i Norge, som ble lansert i 2019. Tjenesten tilbyr varsling av lokal luftkvalitet på oppslagstidspunktet, resten av dagen og dagen etter. Tjenesten tilbyr data av god kvalitet og bruker datakilder fra ulike aktører, som Copernicus-programmet og atmosfæretjenesten CAMS, kommuner, nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitet (NRL) og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Miljødirektoratet forvalter og formidler store mengder miljødata, som deles både gjennom åpne API-er og en rekke dedikerte tjenester som Naturbase, Grunnforurensning, Forurensning, Rovbase, Miljøstatus, Vannmiljø med flere. Dagens delingsplattformer for miljøinformasjon, Miljøstatus, Mareano og Artskart, tilbyr i hovedsak bearbeidet (aggregert) informasjon, og datasettene er delvis tilgjengelige gjennom åpne API-er og med lisenser som tillater viderebruk. Det er satt i gang et systematisk arbeid for å utrede «fremtidens miljødata», som skal foreslå løsninger for å sikre rask, effektiv og sikker tilgang til data av høy kvalitet for alle delene av verdikjeden fra data til kunnskap.

Miljødirektoratet rapporterer og samordner miljødata nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet bidrar til standardisering og harmonisering av nasjonale databaser og registre på miljøområdet, og samarbeider med ulike instanser som samler og deler data og kunnskap koblet til miljø, for eksempel Norge digitalt, Det europeiske miljøbyrådet (EEA) og BarentsWatch.

Jordobservasjonsdata

Jordobservasjonsdata omfatter hydrografiske data, arealdekke/arealbruk, høyde, geologi, flybilder/ortofoto, oseanografi og havområder. En viktig kilde til jordobservasjonsdata i Europa er Copernicus-programmet. Gjennom en fri og åpen datapolitikk gir programmet et stort tilfang av jordobservasjoner med høy oppløsning og mange detaljer. Det produseres 30 terabyte (TB) med satellittdata i Copernicus hver dag. Videre produseres det store mengder dataprodukter i Copernicus sine operative tjenester for atmosfære, hav, land, klima, katastrofehåndtering og samfunnssikkerhet. Norge har sluttet seg til Copernicus-programmet og har full tilgang til data og tjenester i programmet.

Gjennom InSAR Norge har Norge utviklet verdens mest avanserte landsdekkende kartleggingstjeneste for nedsynking. Tjenesten gir blant andre byggenæringen, forsikringsaktører og kommuner unik tilgang til gratis data som viser hvordan grunnen synker eller hever seg på nær fire milliarder punkter i Norge, og hvor man har ustabile fjellpartier.

Norsk Romsenter har ansvaret for å tilgjengeliggjøre og stimulere til økt nasjonal bruk av jordobservasjonsdata. Det er etablert flere åpne portaler for jordobservasjonsdata: Data fra Copernicus gjøres åpent tilgjengelige gjennom satellittdata.no, lidardata på høydedata.no og flybilder på norgeibilder.no, og data som viser hvor grunnen i Norge beveger seg (nedsynkingsdata), finnes på insar.ngu.no.

Figur 5.2 Plankton nærmer seg Skandinavia

Figur 5.2 Plankton nærmer seg Skandinavia

Foto: European Space Agency (ESA)

Figur 5.3 Verdikjeden for miljødata – fra data til kunnskap

Figur 5.3 Verdikjeden for miljødata – fra data til kunnskap

Kilde: Klima- og miljødepartementet (KLD)

5.2.7 Helsedata

Norge har noen av verdens mest omfattende og historisk komplette helseregistre, inkludert nasjonale helseregistre, medisinske kvalitetsregistre, screeningprogrammer og befolkningsbaserte helseundersøkelser. Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av Norges samlede helsedata for å utvikle bedre og mer treffsikre helsetjenester, innenfor rammen av et godt personvern og god datasikkerhet.

Økt og mer effektiv tilgjengeliggjøring av helsedata er et vesentlig virkemiddel for å nå helse- og omsorgspolitiske mål og gi kunnskap som bidrar til bedre helse for alle. Dette vil bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av helsedata. Det overordnede målet er at helsedata skal gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenestene blir bedre, og til utvikling av bedre behandling, forebygging, helseovervåking og forskning.

Helseanalyseplattformen

I dag kan det være både ressurs- og tidkrevende å få tilgang til helsedata til slike formål. Etablering av en nasjonal plattform for helseanalyse skal bidra til bedre helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Plattformen vil forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av ulike datakilder som helseregistre, pasientjournaler, grunndata og andre informasjonskilder, se figur 5.4.

Helseanalyseplattformen vil gjøre det mulig å benytte helsedata mer aktivt i utvikling av legemidler, medisinsk teknologi og tjenesteutvikling. Utviklingen av en slik plattform vil både gi nye muligheter for norsk helsenæring og gjøre det mer attraktivt for internasjonale aktører å legge utviklingsaktivitet til Norge. Målet er at helseanalyseplattformen skal utvikles til et økosystem for helseanalyse, gjennom å koble leverandører av data og analysetjenester til brukere av helsedata.

Personvernet styrkes gjennom at analysene kan gjennomføres på plattformen, og behovet for å utlevere personidentifiserbare opplysninger reduseres gjennom at det utvikles bedre løsninger for innsyn, samtykke og sporing av bruk av opplysningene.

Figur 5.4 Helseanalyseplattformen – et nasjonalt økosystem for helseanalyse

Figur 5.4 Helseanalyseplattformen – et nasjonalt økosystem for helseanalyse

Kilde: Direktoratet for e-helse

5.2.8 Selskapsdata og eierskapsdata

Selskapsregister og eierskapsregister er ett av de seks tematiske områdene Europakommisjonen har pekt ut som viktige i åpne data-direktivet. I Norge har slike data vært tilgjengelige en god stund allerede. Samtidig pågår det nye initiativer for å gjøre slike data mer åpent tilgjengelige.

Enhetsregisteret

Norge var tidlig ute med å gjøre selskapsdata åpent tilgjengelige for viderebruk, og det ble en verdensnyhet da Enhetsregisteret ble gjort tilgjengelig som åpne data i 2012. Enhetsregisteret skal bidra til å fremme en effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om enheter i næringslivet, frivillig sektor og offentlig sektor som har registreringsplikt i et tilknyttet register. Dataene leveres i sanntid, slik at tjenesten kan brukes av virksomheter for å vaske eller oppdatere egne data med helt ajourførte opplysninger, for eksempel om adresser. Det er Brønnøysundregistrene som forvalter Enhetsregisteret.

Regnskapsregisteret

Brønnøysundregistrene forvalter også Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret tilbyr i dag regnskapsdata til kredittopplysningsbransjen mot en avgift.

Altinn

Altinn (ALTernativ INNrapporteringskanal for økonomiske data) er en kanal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater. Altinn er også en teknisk plattform som offentlige virksomheter kan benytte for å utvikle digitale tjenester. Altinn videreutvikles, driftes og forvaltes av Altinn-samarbeidet, som består av en rekke offentlige etater. Digitaliseringsdirektoratet forvalter den tekniske løsningen på vegne av dette samarbeidet og avgjør hvordan den tekniske løsningen skal videreutvikles.

Altinn-plattformen tilbyr alle offentlige virksomheter en moderne nasjonal fellesløsning for selvbetjent utvikling, test og produksjonssetting av digitale tjenester. Plattformen omfatter også tjenester for samtykke og autorisasjon som kan benyttes for sikker deling av data fra offentlige virksomheter også utenfor Altinn-plattformen. I dag brukes plattformen til å levere over tusen digitale tjenester fra cirka 60 offentlige virksomheter i ulike sektorer.

Aksjeeierregisteret

Stortinget har bedt regjeringen om å etablere en offentlig løsning med informasjon som sikrer større åpenhet om eiere av aksjeselskaper. Åpenhet om aksjeeiere kan skape tillit, bidra til å avdekke ulovlige forhold og slik bidra til å styrke konkurransesituasjonen for lovlydige foretak.

Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet har bedt Skatteetaten og Brønnøysundregistrene etablere et forprosjekt for å utrede en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Forprosjektet skal ta utgangspunkt i samfunnets behov, vektlegge forenkling for næringslivet og økt åpenhet for allmennheten. Målet er å gi både allmennheten og det offentlige enklere og bedre tilgang til informasjon om eiere av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Samtidig skal næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Utredningen ferdigstilles 1. juni 2021.

Boks 5.6 Prosjektet Nordic Smart Government

Nordic Smart Government (NSG) er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom flere av Nordens institusjoner som arbeider med registerdata. Målet for NSG er å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å drive virksomhet på tvers av Norden og samarbeide på tvers av landegrensene. Prosjektet samler bedrifters data og gjør dem tilgjengelige, slik at disse dataene bidrar til effektiv ressursbruk og kan benyttes til å understøtte vekst og innovasjon.

I Norge samarbeider blant annet Brønnøysundregistrene med Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Målet er at bedriftenes innrapportering til det offentlige skal bli langt enklere sammenlignet med i dag. Tilgang til bedre data vil blant annet gi økt effektivitet og bedre kontrollmuligheter.

5.2.9 Samfunnssikkerhetsdata

I 2020 lanserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en teknisk løsning, Kunnskapsbanken, som skal gjøre informasjon og datasett om risiko og sårbarhet lett tilgjengelig. Kunnskap om risiko og sårbarhet er viktig for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom de inntreffer.4

I tillegg til å være et hjelpemiddel for å finne datasett og informasjon til risiko- og sårbarhetsanalyser, er Kunnskapsbanken en ressurs for forskere, journalister og andre private aktører, som forsikrings- og finansselskaper, eiendomsutviklere med flere.

Kunnskapsbanken inneholder hovedsakelig data om risiko og sårbarhet for naturhendelser. Det finnes også noe data om andre temaer innenfor samfunnssikkerhet, slik som forstyrrelser i kritiske samfunnsfunksjoner. Dataene hentes både fra DSBs egne fagsystemer og fra andre offentlige og private virksomheter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk institutt (MET), Statens vegvesen, og Finans Norge er blant dem som leverer data til Kunnskapsbanken.

Dataforvalterne er selv ansvarlige for kvaliteten på dataene som gjøres tilgjengelige for Kunnskapsbanken. DSB har dialog med dataeierne for å sikre god forståelse for innholdet i dataene og sørger for at dataene behandles på en sikker måte. Kunnskapsbanken oppdateres med nye datakilder fortløpende.

Norges vassdrags- og energidirektorat har i samarbeid med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen utviklet den digitale varslingstjenesten varsom.no. NVE og MET arbeider med å samordne flere typer farevarsler, både i form, innhold og omfang. Målet er å stå samlet i formidling til brukere slik at varslene er lette å forstå, når ut til flest mulig og utløser tiltak som forebygger skader på helse og materielle verdier. En viktig del av grunnlaget for varslingstjenesten er meteorologiske og hydrologiske stasjoner som gir data om vær, snø og vann i sanntid, samt observatørkorpset for snøskredvarslingen. Det er også viktig med modellberegninger som gir prognoser og informasjon om vær-, snø- og vannsituasjonen. I tillegg er det mange enkeltpersoner og eksterne organisasjoner som deler sine observasjoner fra felt på regobs.no for å bidra til varslingen. Effektive og åpne informasjonssystemer er utviklet for å håndtere store mengder data. Tilgjengeliggjøring av denne typen data er viktig for samfunnssikkerheten, og tjenesten brukes både av aktører med lokalt beredskapsansvar og til friluftsliv.

En stor andel av landets kritiske digitale infrastrukturer – som bredbånd og telenett – eies og driftes av private virksomheter. Dette betyr at viktige beslutninger om utvikling og sikkerhet blir fattet av kommersielle aktører.

Myndighetene har en viktig rolle som lovgiver, tilrettelegger og tilsynsmyndighet, og kan etterforske og påtale data- og IKT-relatert kriminalitet. Det er også myndighetenes rolle å samle innen- og utenlandsk etterretningsinformasjon, samarbeide med internasjonale organer og dele informasjon om potensielle trusler.

Dagens varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) har blitt brukt til å oppdage målrettede digitale angrep i snart 20 år. Nasjonal sikkerhetsmyndighet utvikler nå ny sensorteknologi som skal bygge videre på og erstatte dagens VDI-sensorer. Det skal utvikles en ny plattform som skal ta i bruk kunstig intelligens og maskinlæring på de dataene som samles inn. Plattformen skal gi mulighet for automatisk analyse av skadevare som oppdages, og automatisk deling av resultater.

5.2.10 Data fra Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå (SSB) forvalter et stort datagrunnlag for det norske samfunnet. SSB tilbyr ulike tjenester, og en av dem er tjenesten API med åpne data. Tjenesten innebærer fri bruk av dataene i Statistikkbanken mot at SSB oppgis som kilde. API-ene er åpne og krever ikke registrering.

Mens detaljerte data innhentet til bruk for offisiell statistikk er beskyttet av taushetsplikten i statistikkloven og følgelig ikke er åpent tilgjengelige, er det likevel mulig for blant annet forskere å be om tilgang til slike data etter at de er klargjort for statistikk. Den nye statistikkloven åpner for at flere kan søke om tilgang til detaljerte data fra SSB, men hvilken aggregeringsgrad dataene kan tilgjengeliggjøres på, vil avhenge av hvem som søker, og hva dataene skal brukes til. SSB har også, i samarbeid med Norsk senter for forskningsdata (NSD), utviklet en plattform (microdata.no) der alle brukere kan lete i og arbeide med detaljerte data, og der kravene til personvern er innarbeidet i selve løsningen.

5.3 Næringslivets behov for offentlige data

Det kan være flere årsaker til at offentlige data ikke tas i bruk i næringslivet. Bedriftene kjenner kanskje ikke til at de dataene de kan ha nytte av, finnes og er åpent tilgjengelige. En annen årsak kan være at dataenes kvalitet eller måten de er gjort tilgjengelige på, ikke egner seg til formålet de er tenkt brukt til. Videre kan det skyldes at kvaliteten på dataene gjør at bearbeiding blir for kostnadskrevende for bedriftene.5

For private selskaper som har en datadrevet forretningsmodell bygget på offentlige datasett, er det viktig med forutsigbarhet og garantier i dataleveransen fra den offentlige datatilbyderen. Oppdateringsfrekvens, kvalitet og ansvarsfordeling kan for eksempel avtales nærmere i egne kontrakter.

5.3.1 Innovasjon og entreprenørskap med offentlige data

Det er de senere årene etablert flere innovasjonsdrevne selskaper som anvender offentlige data i forretningsutviklingen.En utfordring flere av entreprenørene trekker fram, er at de ikke kan vite om forretningsideen er mulig å realisere før den er testet ut med et fullt datasett. Dersom entreprenøren bruker mye tid eller penger på å få tilgang til data som senere viser seg å ikke gi verdi, kan tid og begrensede ressurser være bortkastet. Flere av entreprenørene opplever det som enklere å generere data selv enn å få tilgang til offentlige datasett for prototyping.

Figur 5.5 Entreprenørens reise – før etablering

Figur 5.5 Entreprenørens reise – før etablering

Kilde: MIT REAP Oslo og Viken

Entreprenøren ønsker å bruke tid til å verdiøke og prototype forretningsmodeller, ideer og konsepter framfor å bruke tid på å få tilgang til og strukturere data. For næringslivsaktører er det spesielt krevende å lykkes med verdiøkende tjenester basert på kommunale data. Manglende standardisering og kommuners ulike praksis for tilgjengeliggjøring av data gjør det vanskelig å skalere fra idé til marked, ettersom data fra kun én eller noen få kommuner ikke er nok. Unntaket er kommunale geodata, som er regulert av geodataloven med Kartverket som en sentral koordinator. Nasjonal statistikk om kommunene er også tilgjengelig i KOSTRA, SSB og NSD.

Figur 5.6 Entreprenørens reise – under og etter etablering

Figur 5.6 Entreprenørens reise – under og etter etablering

Kilde: MIT REAP Oslo og Viken

OsloMet / MIT REAP har gjennomført et prosjekt der de kartla brukerreiser for fem oppstartsselskaper i Oslo og Viken.6 Kartleggingen ble gjennomført for å få mer innsikt i behov og utfordringer rundt tilgang til og bruk av offentlige data.

Hovedfunnene fra dette innsiktsarbeidet viser at

  • det er behov for en totaloversikt over hvilke offentlige data som finnes

  • det er behov for veiledning og hjelp i prosessen med å få tilgang til offentlige data

  • det er behov for tilgang til nettverk og kompetanse som gjør prosessen med tilgang og anvendelse enklere og raskere

  • det er behov for tilgang til datasett for å gjøre «Proof of Concept»

  • entreprenørene er ekstra sårbare for ventetid, mangelfulle datasett og uforutsigbarhet

  • entreprenører i enkelte tilfeller lar være å forsøke å få tilgang til data, på grunn av kostnader, kompleksitet i prosessen og utfordringer med kvalitet og struktur i dataene

  • forskjellig kultur, kommunikasjon og arbeidsmetodikk mellom ulike sektorer påvirker og forsinker prosessene med å få tilgang til data

  • det er krevende å drive «lean», designdrevet innovasjon, siden entreprenørene ikke har kapital til å generere og samle inn data flere ganger

5.3.2 Kunnskap om offentlige data i næringslivet

I regjeringens Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data er det anbefalt å spre kunnskap om egne data, motivere til bruk og legge til rette for dialog med næringslivet, se boks 5.9.7 Offentlige virksomheter kan i større grad være en pådriver for økt bruk og etterspørsel etter data de selv tilbyr. I rapporten Digital Government Review of Norway peker OECD på at offentlige virksomheter må utfordre næringslivet og invitere til dialog både om hvilke data som skal tilgjengeliggjøres, og måten dette skal skje på.8

Boks 5.7 Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data

Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data angir hva man som dataeier må tenke på etter at man har besluttet at et datasett kan gjøres åpent tilgjengelige. Retningslinjene inneholder i alt femten anbefalinger til hvordan offentlige data bør deles for at det skal være mulig for brukere å realisere verdien av dem.

  1. Bruk åpne standardlisenser.

  2. Tilby data gratis.

  3. Tilby data uten brukerregistering.

  4. Dokumenter datasettene.

  5. Tilby informasjon om datakvalitet.

  6. Tilby oppdaterte data.

  7. Gjør data synlige.

  8. Bruk maskinlesbare og standardiserte formater.

  9. Tilby data gjennom et programmeringsgrensesnitt (API-er).

  10. Tilby komplett nedlasting.

  11. Bruk faste adresser og unike identifikatorer.

  12. Publiser en oversikt over virksomhetens data.

  13. Tilpass data til brukernes behov.

  14. Oppmuntre til bruk.

  15. Legg til rette for tilbakemeldinger.

Deler av offentlig sektor, og særlig kommunene, opplever en lav etterspørsel fra næringslivet etter data. Dette har vært en av begrunnelsene for at enkelte offentlige virksomheter ikke har prioritert å dele data med næringslivet og andre.

Noen offentlige aktører er allerede aktive i arbeidet med å promotere sine data. Det gjennomføres for eksempel egne arrangementer der private bedrifter, oppstartsselskaper og gründere inviteres til en dialog om offentlige data og hvordan disse kan deles og brukes til næringsutvikling og innovasjon. Kartverket har, i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge, over flere år oppmuntret til bruk av geodata ved å arrangere hackathonet #Hack4no, der datatilbydere fra offentlig sektor, IT-studenter og oppstartsselskaper møtes for å utforske nye ideer basert på åpne offentlige data.

Boks 5.8 Eksempler på bruk av offentlige data i næringslivet

Det finnes flere gode eksempler på hvordan åpne offentlige data kan bidra til innovasjon og utvikling i næringslivet:

Energiselskapet Otovo er et norsk selskap som leverer solceller for vanlige husholdninger. I stedet for at selskapet må gjennomføre befaring hos nye kunder for å vurdere potensiell strømproduksjon, kan prosessen delvis automatiseres ved å kombinere eksisterende kart- og eiendomsdata om bygninger (FKB Bygning) med åpne data om solforhold fra den europeiske databasen PV-GIS. I 2018 anslo Otovo at de hadde spart rundt 300 millioner kroner på å utnytte slike eksisterende datasett.1

Framsikt AS leverer styringssystemer for norske kommuner og lager analyseverktøy som i hovedsak er basert på åpne data fra KOSTRA og andre SSB-data for kommunesektoren. Etter hvert er det mange konsulentselskaper som i stor grad bruker SSB-data, for eksempel NyAnalyse, Oslo Economics, Menon Economics og Prognosesenteret. SSB tilbyr over 5000 tabeller som åpne data gjennom sitt API for Statistikkbanken.

Norske Spacemaker har utviklet et produkt for eiendomsutviklere der de presenterer forslag til utbygging av tomter ved bruk av kunstig intelligens. De benytter matrikkelen for informasjon om tomter, detaljerte kartdata fra kommunene, meteorologiske data om vindforhold og solbaner med mer. Verktøyet gjør det enkelt for utbyggere å endre ulike parametre i prosjektet, som utbyggingsgrad, eiendomsmasse og etasjer, og å se på solforhold og planlegge parkeringsarealer. Spacemaker ble kåret til årets gründere av Dagens Næringsliv i 2019.2

StormGeo utvikler avanserte dataanalyse- og rådgivningstjenester basert på offentlige meteorologiske data fra Norge og andre land. Tjenestene er særlig rettet mot kraft-, energi- og shippingmarkedet. Selskapet startet som en spin-off fra TV 2 i 1997 og har nå 550 ansatte i 115 land.

1 Jørgenrud, Marius B. (2018): Norsk tech-oppstart har spart 300 millioner kroner på åpne data. Digi.no 12. mars 2018

2 Bakken, Jonas B. (2019): Gründerbedriften har snart 100 ansatte – pekes ut som det heteste stedet å jobbe. Dn.no 27. april 2019

I september 2020 arrangerte StartupLab Smart Mobility Hackathon, i samarbeid med Statens vegvesen og Entur. Deltakerne ble gitt konkrete utfordringer knyttet til reiseplanleggingstjenester, klimautfordringer og koronapandemien. De fikk tilgang til data, mentorer og personer i tilbydervirksomhetene med nøkkelkompetanse. Hensikten var å utforske hvordan data – spesielt trafikkdata – og ny teknologi kan spille en rolle i å løse spesifikke industrielle utfordringer for mobilitet. Selve hackatonet var en 24-timers utfordring, der deltakerlagene fikk tilgang til en stor mengde data for å konkurrere om å løse utfordringene. Datatilbyderne fikk nyttige innspill fra deltakerne om datasett de savnet, og tips om hvordan data bør dokumenteres for å være enkle å ta i bruk.

Samarbeid mellom kommuner og lokalt næringsliv for å utvikle smartbyløsninger vil kunne mobilisere etterspørsel og interesse rundt offentlige data, og da spesielt kommunale data. Næringslivet involveres i samfunnsutviklingen i kommunen, noe som kan være motiverende for engasjement og deltakelse. Drammen kommune har for eksempel gjennomført «ideathon», der kommunen fikk innspill til virksomhetenes databehov. I Stavanger kommune er det gjennomført hackathons som har vært rettet blant annet mot forretningsutviklere og oppstartsselskaper.

Boks 5.9 Lisenser for åpne data

Åpne standardlisenser for data er en generell avtale mellom en datatilbyder og de som skal bruke dataene. Avtalen inneholder svært få restriksjoner og sikrer like vilkår for alle brukere. Lisensene legger til rette for å kombinere data fra flere kilder og handlingsrom til å bearbeide data og tilby tjenester og nye dataprodukter i markedet. Eksempler på åpne datalisenser er Creative Commons Navngivelse 4.0 (CC BY 4.0) og Norsk lisens for offentlige data (NLOD).

Standardlisensene sikrer en helhetlig praksis for hvilke rettigheter brukerne har, og fritar samtidig utgiveren for juridisk ansvar knyttet til datakvalitet og hva dataene blir brukt til.

5.4 Nasjonale tiltak for tilgjengeliggjøring av offentlige data

De senere årene er det etablert flere nasjonale tiltak og virkemidler som skal fremme deling og bruk av offentlige data, og mange av dem forvaltes i dag av Digitaliseringsdirektoratet. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å utvikle og forbedre nasjonale fellesløsninger som skal understøtte en effektiv og sikker infrastruktur for deling og bruk av offentlige data. Arbeidet skal være behovsdrevet og basert på beste praksis nasjonalt og internasjonalt. I det følgende gis det en beskrivelse av de viktigste tiltakene og hva behovet vil være framover.

5.4.1 Oversikt over offentlige datasett – data.norge.no

Verdiskaping med offentlige data forutsetter at offentlige virksomheter gjør egne data tilgjengelige, gjenfinnbare og mulige å bruke. Det er etablert en nasjonal datakatalog, data.norge.no, som skal gi en oversikt over hvilke offentlige datasett som er tilgjengelige. Katalogen skal gjøre det mulig for offentlige og private aktører å søke etter og gjenfinne offentlige data. Det er Digitaliseringsdirektoratet som forvalter løsningen, mens den enkelte offentlige virksomhet har ansvaret for å publisere egne datasettbeskrivelser i katalogen. Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til departementer og statlige forvaltningsorganer om å publisere datasett på data.norge.no, men ikke til andre typer offentlige virksomheter.

Data.norge.no «høster» datasettbeskrivelser automatisk fra lokale datakataloger i virksomheter som Skatteetaten, NAV og Statens vegvesen. Virksomheter uten en egen lokal datakatalog kan registrere datasettene manuelt på siden. I tillegg utveksles det datasettbeskrivelser med domeneportaler som geonorge.no og transportportalen.no. Det er foreløpig ikke utviklet slike løsninger for utveksling av data med andre sektorer, som helse eller forskning.

I SSBs årlige undersøkelse Bruk av IKT i offentlig sektor for 2020 svarer 70 prosent av statlige virksomheter og 48 prosent av kommunene «ja» eller «delvis» på spørsmålet om de deler data i tråd med regjeringens retningslinjer. En oversikt utarbeidet av Digitaliseringsdirektoratet viser at fra 2017 og fram til i dag har det vært en positiv utvikling i antall publiserte datasett, se figur 5.7. Det er først og fremst de virksomhetene som alt tilbyr data, som står for veksten. Tall fra Digitaliseringsdirektoratet viser at 62 statlige virksomheter, 25 kommuner, 2 fylkeskommuner og 24 offentlig eide selskaper har publisert én eller flere datasettbeskrivelser på data.norge.no per februar 2021. Dette utgjør en lav andel av det totale antallet offentlige virksomheter.

Figur 5.7 Utvikling i antall datasettbeskrivelser på data.norge.no

Figur 5.7 Utvikling i antall datasettbeskrivelser på data.norge.no

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet

I offentlig sektor er det et stort forbedringspotensial når det gjelder å gjøre offentlige datasettbeskrivelser tilgjengelige og gjenfinnbare på data.norge.no, men også generelt sett. Gapet mellom antall datasett som er synliggjort, og antall datasett som offentlige virksomheter faktisk forvalter, antas å være stort. Trolig er det bare rundt ti prosent av offentlige data som er dokumentert og beskrevet på data.norge.no, viser tall fra Digitaliseringsdirektoratet. Ettersom flere virksomheter tilgjengeliggjør data via egne nettsider og dataportaler uten å registrere disse på data.norge.no, er det totale antallet publiserte datasett sannsynligvis noe høyere.

Behov for bedre oversikt over offentlige data fra kommunene

En rapport utarbeidet av Agenda Kaupang på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser at selv de kommunene som har kommet lengst i dataforvaltning og deling av data, er kommet for kort.9 Det er flere grunner til dette. Kommunene bruker i stor grad IT-systemer levert som hyllevare fra store og små systemleverandører. Disse standardsystemene er i liten grad tilrettelagt for deling og bedre utnyttelse av data, og ofte blir kommunens egne data «låst inne» i fagsystemene. Det kan være vanskelig for kommunene å få tilgang til dataene både for eget bruk og for deling. Kommunene har også svakere insentiver og færre klare føringer for datadeling enn statlige virksomheter. I tillegg kan manglende kompetanse i kommunene og lav etterspørsel etter data fra næringslivet være faktorer som spiller inn.

For næringslivsaktører er det spesielt krevende å lykkes med verdiøkende tjenester basert på kommunale data. Manglende standardisering og kommuners ulike praksis for tilgjengeliggjøring av data gjør det vanskelig å skalere fra idé til marked, ettersom data fra kun én eller noen få kommuner ikke er nok. Unntaket er kommunale geodata, som er regulert av geodataloven med Kartverket som en sentral koordinator. Nasjonal statistikk om kommunene er også tilgjengelig i KOSTRA, SSB og NSD.

Måling av datakvalitet på data.norge.no

God datakvalitet kjennetegnes blant annet ved at dataene er maskinlesbare, oppdaterte, nøyaktige, konsistente og komplette. Datatilbydere kan oppgi informasjon om datakvalitet som en del av datasettbeskrivelsene på data.norge.no. I tillegg utføres det en automatisert vurdering av kvaliteten på datasettbeskrivelsene (metadata) i fem kategorier:

  1. Søkbarhet: Beskrivelsen inneholder gode nøkkelord, tematisk inndeling, geografisk avgrensning og definisjon av sentrale begreper i datasettet.

  2. Gjenbrukbarhet: Kontaktopplysninger og opplysninger om lisens er oppgitt.

  3. Lesbarhet: Datasettet har en god tittel og beskrivelse.

  4. Interoperabilitet: Beskrivelsen inneholder entydig informasjon om hvilke formater datasettet er tilgjengelig i.

  5. Tilgjengelighet: Det lenkes til datasettet eller til informasjon om hvordan man kan få tilgang til datasettet.

Det er ønskelig å utvikle denne tjenesten slik at det blir mulig å tilby bedre informasjon om datakvaliteten på offentlige data som finnes på data.norge.no, både per datasett og på nasjonalt nivå. Digitaliseringsdirektoratet ser dette arbeidet i sammenheng med en større oppgradering av funksjonalitet og tjenester på data.norge.no.

Data.norge.no skal videreutvikles

Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale datakatalogen data.norge.no. Digitaliseringsdirektoratet skal vurdere flere relevante tjenester og ny funksjonalitet slik at det blir enklere for private virksomheter å finne og ta i bruk datasett fra offentlige virksomheter. Det skal også bli enklere for næringslivet og andre databrukere å ha en dialog med datatilbyder, eksempelvis tilbakemeldinger og spørsmål om datakvalitet og dataformater. Bedre muligheter for dialog og tilbakemeldinger mellom tilbydere og brukere av data vil også kunne bidra til bedre datakvalitet og senke terskelen for å ta i bruk offentlige data i nye sammenhenger.

5.4.2 Nasjonalt ressurssenter for deling av data

Det er etablert et nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet. Ressurssenteret skal blant annet bidra til et mer digitaliseringsvennlig regelverk og tilby rådgivning og veiledning knyttet til deling av data. Det er behov for økt kompetanse om regelverk og rammer for deling av data, om sammenhenger mellom juss og teknologi og mellom forretnings- og forvaltningsmodeller. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan infrastrukturen, både i statlig og kommunal sektor, kan tilrettelegges for deling av data. Ressurssenteret skal bistå datatilbydere og databrukere på dette området og tilrettelegge for erfaringsutveksling i offentlig og privat sektor. En slik arena vil være viktig i forbindelse med utvikling av datadeling som satsingsområde, både innad i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor. Videre skal ressurssenteret identifisere behov for videreutvikling av rammeverket for deling og bruk av data i offentlig sektor. I november 2020 ble det lansert en ny veileder for roller og ansvar ved deling av taushetsbelagte opplysninger innad i offentlig sektor og mellom offentlige og private virksomheter. Veilederen skal hjelpe offentlige virksomheter når de skal dele taushetsbelagte opplysninger innad i offentlig sektor eller mellom offentlige og private virksomheter.

Nasjonalt ressurssenter for deling av data får også en tydeligere veiledningsoppgave overfor næringslivet og andre aktører som skal bruke offentlige data til næringsutvikling, forskning og innovasjon. Det vil være behov for å se på problemstillinger knyttet til ansvar, eierskap og bruksrettigheter, slik at de ikke blir et vesentlig hinder for et økt samspill mellom offentlig og privat sektor.

5.4.3 Nasjonal verktøykasse for deling av data

Digitaliseringsdirektoratet har utviklet en første versjon av Nasjonal verktøykasse for deling av data. Verktøykassen ble lansert våren 2021 og skal være til hjelp for de som skal dele og bruke data, enten det er mellom offentlige virksomheter eller fra offentlig sektor til privat eller frivillig sektor. Verktøykassen er ikke et fysisk produkt, men en nettressurs som gir en oversikt over og tilgang til avtaler, løsninger, standarder, arkitekturer, regelverkstøtte, samt en oversikt over roller og ansvar.

Den nasjonale verktøykassen legger til rette for enklere datadeling ved å beskrive de felles offentlige tjenestene, de nasjonale felleskomponentene og felles standarder, prinsipper og referansearkitekturer. Ved å samle informasjon om alle verktøyene på ett felles sted, vil verktøykassen bidra til bedre utnyttelse av verktøyene, samt synliggjøre hvor det er behov for flere verktøy.

5.4.4 Rammeverket for informasjonsforvaltning i offentlig sektor

Rammeverket for informasjonsforvaltning i offentlig sektor forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet og består av standarder, retningslinjer og veiledere. Informasjonsforvaltning omfatter aktiviteter, verktøy og andre tiltak som skal sørge for best mulig kvalitet, utnyttelse og sikring av informasjon i en virksomhet. Organiseringen av informasjonen skal være systematisk og henge sammen med virksomhetens arbeidsprosesser.

Rammeverket for informasjonsforvaltning skal bidra til at offentlige virksomheter kan utnytte verdien av egne data og utveksle og dele data med andre på en effektiv og sikker måte. Rammeverket utvikles kontinuerlig ut fra virksomhetenes behov.

Regjeringen vil at det skal deles mer data på tvers av offentlig og privat sektor. I flere sektorer der man har startet arbeid med deling av data, står man overfor problemstillinger som dreier seg om tilgangs- og bruksrettigheter til data. Både offentlige og private aktører har behov for et rammeverk som kan gi retningslinjer for hvordan de bør gå fram for å kunne dele data på en ansvarlig og sikker måte.

Videreutviklingen av rammeverket skal bygge på erfaringene fra de ulike samarbeidene for offentlig-privat sektorutvikling (OPS). En sektorvis tilnærming til rammeverksarbeidet, i tett samarbeid med næringslivet, skal sikre en behovsdrevet utvikling av standarder, beste praksis og lignende.

5.4.5 Standardisering og utvikling av standarder i offentlig sektor

En standard definerer en enighet om hva som er beste praksis på et område. Standarder utformes gjennom konsensusbaserte prosesser der alle relevante interessenter inviteres til å delta. I offentlig sektor skjer standardisering både i sektorene og i forvaltningen som helhet. IT-standarder som er obligatoriske og anbefalte for hele offentlig sektor, inngår i Referansekatalogen for IT-standarder, som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Utviklingen av standarder og infrastruktur for sammenkobling av data drives fram av myndigheter og overnasjonale organisasjoner.

Tekniske grensesnitt som ikke er kompatible, motstridende bruksvilkår og dataformater som ikke stemmer overens, er eksempler på faktorer som gjør det vanskelig å realisere verdiskapingspotensialet for offentlige data. Data som ikke er i standardformater, må bearbeides og «vaskes» før de kan brukes og kombineres med andre data. Dette er ofte en ressurskrevende øvelse som krever kompetanse på feltet som dataene beskriver, såkalt domenekunnskap.

I norsk offentlig sektor er standardiseringen kommet langt på geodataområdet, der en egen dataforvaltningslov (geodataloven) og sterke internasjonale føringer gjennom INSPIRE-direktivet har gitt data av høy kvalitet som er standardiserte på tvers av forvaltningsnivåer og land. På andre områder har ikke det offentlige kommet like langt. Her har Digitaliseringsdirektoratet en viktig veileder- og rådgiverrolle overfor sektorene.

Standardiseringsarbeidet krever dyptgående domenekunnskap, god koordinering, bred forankring og aktiv forvaltning for å lykkes. I tillegg er internasjonalt samarbeid viktig. EU har en rekke pågående initiativer som påvirker og legger grunnlaget for standarder som kan innføres i norsk offentlig sektor, for eksempel DCAT-AP, se boks 5.10. Mulighetene for Norge til å påvirke internasjonal og europeisk standardisering er ganske gode, men arbeidet er ressurskrevende. Så langt som mulig bør offentlig sektor bruke internasjonale og europeiske standarder for å kunne samhandle internasjonalt og sikre interoperabilitet på tvers av landegrenser. Dette vil bli enda viktigere framover, når norske data skal kunne kobles til europeiske data i EUs felles dataområder.

Boks 5.10 DCAT-standarden

DCAT (Data Catalog Vocabulary) er en internasjonal standard for beskrivelser av datasett, API-er og datakataloger utviklet av World Wide Web Consortium (W3C). Formålet med standarden er å legge til rette for utveksling av beskrivelser av datasett og datatjenester på tvers av dataportaler og å gjøre det enklere å søke fram datasett som er publisert ulike steder.

EU har laget flere såkalte «applikasjonsprofiler» (AP) basert på standarden. Dette er spesifikasjoner tilpasset ulike behov. Digitaliseringsdirektoratet forvalter en norsk applikasjonsprofil av DCAT, DCAT-AP-NO, som inngår i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor. DCAT-AP-NO blir i dag brukt for å høste datasettbeskrivelser fra offentlige virksomheter til den nasjonale datakatalogen data.norge.no og til å utveksle disse med EUs europeiske dataportal.

Innføring og utvikling av standarder for deling og bruk av data

Regjeringen har for 2021 bevilget penger til Standard Norges arbeid med IT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering spesielt. Arbeidet skal bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder, styrke Norges deltakelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor IT og bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen.

Standard Norge er representert i Digitaliseringsdirektoratets arkitektur- og standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv. Regjeringen vil at Digitaliseringsdirektoratet skal vurdere hvordan de kan involvere Standard Norge mer i arbeidet med å innføre og utvikle standarder som understøtter næringslivets behov, eksempelvis for innsamling og tilgjengeliggjøring av sanntidsdata og sensordata. Dette må ses i lys av at offentlige virksomheter i økende grad tar i bruk nye teknologier som automatisering, kunstig intelligens og sensorteknologi i oppgaveløsningen og tjenesteytingen.

5.4.6 Overordnede arkitekturprinsipper for offentlig sektor

De overordnede arkitekturprinsippene for offentlig sektor skal bidra til bedre samhandling på tvers i hele offentlig sektor, slik at digitale tjenester fra offentlige virksomheter blir gode og brukervennlige for innbyggerne. En optimal IT-arkitektur som tilrettelegger for god samhandling, tilrettelegger også for god informasjonsflyt og deling av data.

Digitaliseringsrundskrivet pålegger statlige forvaltningsorganer og departementene å bruke arkitekturprinsippene. De skal legges til grunn ved etablering av nye IT-løsninger og ved vesentlige endringer i eksisterende IT-løsninger, og gjelder både ved egenutvikling og ved anskaffelser. Når det gjelder deling av data, er prinsippene tydelige: «Virksomheter skal legge til rette for deling og gjenbruk av data.» Arkitekturprinsippene er anbefalt for kommunesektoren.

5.5 Datafabrikken

Regjeringen vil tilrettelegge for økt deling og verdiskaping med data som ressurs i næringslivet. Digitaliseringsdirektoratet skal i samarbeid med toppindustrisenteret DigitalNorway utvikle en «datafabrikk». Datafabrikken skal tilby kvalitetsdata fra offentlig og privat sektor til utvikling av nye datadrevne forretningsideer, tjenester og produkter. Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor skal også styrkes.

En viktig målgruppe for tiltaket er små og mellomstore bedrifter, oppstartsbedrifter og gründere. Datadrevet innovasjon forutsetter tilgang på kompetanse, store datavolum og en digital infrastruktur for lagring, bearbeiding og analyse av data. Dette er kompetanse og kapasiteter de fleste små virksomheter ikke har, og som de heller ikke har mulighet til å bygge opp alene. Noen av tjenestene som skal tilbys gjennom Datafabrikken, er derfor rådgivnings- og veiledningstjenester knyttet til tilgangs- og bruksrettigheter til data og bearbeiding og «vask» av data til bruk i stordataanalyser og kunstig intelligens. I utviklingen av Datafabrikken vil Digitaliseringsdirektoratet og DigitalNorway samarbeide med etablerte kompetansemiljøer innenfor datadrevet innovasjon og muliggjørende teknologier, slik som næringsklynger og forskningssentre.

Datafabrikken skal, i tillegg til å tilby tjenester, være en pådriver for piloter som samler aktører, ekspertise og data innenfor ulike domener og problemstillinger. De første pilotprosjektene for å skaffe innsikt til den videre utviklingen av Datafabrikken er planlagt gjennomført i 2021.

Gjennom arbeidet med Datafabrikken vil Digitaliseringsdirektoratet få en tydeligere oppgave og veiledningsrolle overfor næringslivet for å oppnå økt verdiskaping med offentlige data som ressurs. Etableringen av Datafabrikken må ses i sammenheng med Digitaliseringsdirektoratets øvrige arbeid med datadeling, for eksempel videreutviklingen av data.norge.no og Nasjonalt ressurssenter for deling av data.

Erfaringene fra Datafabrikken skal også ha overføringsverdi til andre områder og vil være viktige i videreutviklingen av beste praksis, standardisering, veiledning og regelverk.

Figur 5.8 Datafabrikken og økosystemet rundt

Figur 5.8 Datafabrikken og økosystemet rundt

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet og DigitalNorway

5.6 Rammebetingelser for dataøkonomien i offentlig sektor

5.6.1 Dagens krav og anbefalinger til deling av offentlige data

Dagens regelverk om viderebruk av offentlig informasjon er nedfelt i offentlighetsloven med forskrift, og bygger i stor grad på viderebruksdirektivet. Retten til innsyn i offentlig informasjon (offentlighetsprinsippet) er også et grunnleggende demokratisk prinsipp og skal sikre innbyggernes rett til delta i, men også kontrollere, offentlige handlinger. Retten til innsyn reguleres i dag av offentlighetsloven.

Digitaliseringsrundskrivet inneholder krav og anbefalinger til statlige forvaltningsorganer og departementer om å tilgjengeliggjøre data for viderebruk. Rundskrivet pålegger blant annet virksomhetene som etablerer nye, eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, å registrere datasett på data.norge.no. Rundskrivet viser også til at data skal gjøres tilgjengelige i tråd med viderebruksbestemmelsene i offentlighetsloven og regjeringens Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Rundskrivet anbefaler å sørge for at data gjøres tilgjengelige i et langtidsperspektiv, med opprettholdt integritet, autentisitet, anvendbarhet og pålitelighet. Krav og føringer gitt i rundskrivet skal følges opp i den ordinære styringsdialogen. I hvilken grad det prioriteres, og eventuelt hvordan det gjøres, varierer på tvers av sektorene.

For kommunene eksisterer det ingen spesielle føringer vedrørende tilrettelegging for viderebruk av data, utover bestemmelsene i offentlighetsloven og geodataloven. Det er med andre ord ingen krav til at kommunene på generelt grunnlag legger til rette for deling av data, men i den grad data etterspørres, er kommunen pålagt å tilgjengeliggjøre eller dele dem så lenge dette kan håndteres med enkle framgangsmåter. Det er frivillig for kommunene å følge regjeringens retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data.

Hovedregelen etter offentlighetsloven er at innsyn er gratis. Etter offentlighetsforskriften § 4 kan det likevel kreves betalt i enkelte situasjoner. Dersom det er nødvendig med kopiering til formater eller lagringsmedier som medfører vesentlig større kostnader enn vanlig kopiering, kan de faktiske kostnadene kreves dekket. I enkelte tilfeller er det også mulighet til å ta betalt for marginalkostnadene og kostnadene knyttet til å hente ut informasjonen og gjøre den tilgjengelig, med tillegg av en såkalt rimelig avkastning av investeringene, altså en rimelig fortjeneste. Dette gjelder for det første der informasjonen blir produsert eller tilrettelagt utelukkende for å dekke et behov hos eksterne aktører. For det andre gjelder dette der det aktuelle organet drives på kommersiell basis eller helt eller delvis skal være selvfinansierende, og der det er fastsatt at betaling for informasjon skal være en del av inntektsgrunnlaget til organet.

Virksomhetene kan også ta betalt for geodata (for eksempel kart) og eiendomsinformasjon. Her er hovedregelen at det kan tas betalt for marginalkostnadene og de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen. Virksomheter som har utarbeidelse og utlevering av slik informasjon som en hovedoppgave i egen virksomhet, kan i tillegg kreve betaling som utgjør en rimelig avkastning av investeringene. I dag gjelder dette primært kommuner.

5.6.2 Vurdere nytt regelverk for deling av data til viderebruk

Datapolitikken og regelverksutviklingen i EU, kombinert med nye teknologiske muligheter, tilsier at det er gode grunner for å vurdere et nytt nasjonalt regelverk om viderebruk av offentlig informasjon (data). En mulig plikt for offentlig sektor til å aktivt tilgjengeliggjøre offentlig informasjon, eksempelvis utvalgte datasett, bør inngå i en slik vurdering. Det bør også vurderes om særreglene om viderebruk bør tas ut av offentlighetsloven og inn i et eventuelt nytt regelverk.

Et eventuelt nytt nasjonalt regelverk må ses i sammenheng med arbeidet med å implementere EUs åpne data-direktiv (ODD). Føringer i Europakommisjonens datastrategi, forslaget til Data Governance Act og endringer som følger av åpne data-direktivet, vil ha konsekvenser for norsk offentlig sektor.

En viktig endring i EUs nye åpne data-direktiv er innføringen av konseptet datasett med høy verdi for samfunnet. Slike datasett skal det gis gratis tilgang til gjennom API-er eller som bulknedlasting der det er hensiktsmessig.10Åpne data-direktivet omfatter seks tematiske områder:

  • geografiske data

  • jordobservasjonsdata og miljødata

  • meteorologiske data

  • statistikk

  • selskapsregister og eierskapsregister

  • mobilitetsdata (transportdata)

Arbeidet med å konkretisere hvilke datasett som skal omfattes innenfor hvert av de tematiske områdene pågår i EU, og Norge deltar i dette arbeidet.

Advokatfirmaet Kluge AS har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utredet spørsmål knyttet til hvilket regulatorisk handlingsrom norske myndigheter har for å pålegge offentlige organer og virksomheter en plikt til aktivt og på eget initiativ å tilgjengeliggjøre offentlig informasjon. Kluge AS påpeker at norske myndigheter som utgangspunkt står fritt til å etablere et slikt regelverk, men påpeker at regelverk som av ulike grunner verner informasjon vil sette skranker for en slik plikt. Slike skranker kan være personvern, immaterielle rettigheter og sikkerhet.

En plikt til å aktivt tilgjengeliggjøre offentlig informasjon vil bryte med det gjeldende prinsippet i offentlighetsloven om at den som ønsker informasjon fra det offentlige, må be om innsyn. I dag behøver ikke virksomhetene å vurdere om informasjon kan gjøres offentlig tilgjengelig før det kommer en forespørsel om innsyn. Da må det vurderes hvilke begrensninger for publisering som eventuelt ligger i materialet det er bedt om innsyn i. Dette gjelder enten det er snakk om et dokument eller et datasett. En plikt til aktiv publisering vil medføre at man i prinsippet løpende må vurdere om innhold kan publiseres eller må skjermes. Implisitt i dette ligger det også et spørsmål om etablering av klareringsrutiner for publisering av all den informasjonen som ble produsert før et eventuelt nytt regelverk trådte i kraft.

Kluge AS har i sin utredning pekt på at digitaliseringsrundskrivet ikke oppfattes som særlig forpliktende, at rettskildestatusen er lav, og at det ikke foreligger sanksjoneringsmuligheter overfor de virksomhetene som ikke følger påleggene i rundskrivet. Det bør derfor vurderes om deler av rundskrivet bør tas inn i et eventuelt nytt regelverk. Også utformingen av et generelt pålegg for offentlige virksomheter om hvordan de kan disponere over egne immaterielle rettigheter på en måte som ivaretar Norges forpliktelse etter åpne data-direktivet, bør inngå i utredningen.

Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal utrede en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon. Utvalget vil blant annet vurdere et nytt regelverk som også omfatter en tilgjengeliggjøringsplikt som kan bidra til mer åpenhet og innsyn i offentlige data, og som kan gi Norge et bedre rammeverk for innovasjon og deling av data som kan være til nytte for samfunnet. Dersom det foreslås endringer i regelverket, skal de samfunnsøkonomiske konsekvensene vurderes.

5.6.3 Organisering og finansiering av arbeidet med deling av offentlige data

Teknologisk utvikling og økt digitalisering av offentlige tjenester gjør at offentlige virksomheter kan samle inn, lagre, bruke og dele data på andre måter enn bare for få år siden. Utviklingen går i retning av at stadig flere offentlige virksomheter tar i bruk teknologier som maskinlæring og kunstig intelligens. Der regelverket åpner for det, automatiseres også saksbehandlingen. For eksempel har Utlendingsdirektoratet (UDI) tatt i bruk en løsning for automatisk saksbehandling av noen typer søknader om norsk statsborgerskap. Dette skjer ved at UDI bruker informasjonen virksomheten har registrert om den enkelte, og vurderer om vedkommende kan bli norsk statsborger uten at en saksbehandler ser på saken.11 Et hovedinntrykk er at det også utvikles nye digitale løsninger for deling og analyse av offentlige data på områder hvor offentlig forvaltning allerede ligger langt fremme, for eksempel på geodata, transport- og trafikkdata og helsedata. Erfaringer fra disse arbeidene kan ha overføringsverdi til andre deler av offentlig sektor.

Det er stor variasjon i hvordan arbeidet med å dele data for viderebruk er organisert og finansiert i det offentlige. Variasjonen har sammenheng med hvordan sektorene og den enkelte virksomhet er styrt: politiske målsettinger, regelverk, økonomiske rammer og insentiver og internasjonale forpliktelser. Det handler også om kompetanse, delingskultur og innovasjonskultur. For eksempel har Kartverket og SSB deling av data som en viktig del av sitt samfunnsoppdrag. For andre offentlige virksomheter kan oppgaven med å gjøre egne data åpent tilgjengelige for andre vurderes som utenfor kjernevirksomheten, og den prioriteres da heller ikke. Noen virksomheter har hatt etterspørsel fra næringsliv eller andre databrukere og gjort datasett åpent tilgjengelige som en følge av dette. For eksempel har Fiskeridirektoratet har valgt å gjøre fangstdata åpent tilgjengelige på sine egne nettsider under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Dataene brukes blant annet til næringsutvikling og forskning.

Muligheter for ulike finansieringsmodeller av viderebruk

Det er til dels forbundet kostnader med det å tilgjengeliggjøre data for viderebruk. I tillegg til investeringer i digital infrastruktur for lagring og deling av data trengs det ressurser til å identifisere hvilke data som kan deles, tilrettelegge disse for deling («vasking») og publisering, og til informasjonsarbeid for å stimulere bruken av data. Samtidig er mange av disse aktivitetene en del av virksomhetens arbeid med å holde «orden i eget hus», som handler om god informasjonsforvaltning.

Oppfølging av eventuelle brukere kan også kreve ressurser. Mens noen datasett blir publisert én gang, leverer andre virksomheter oppdaterte data kontinuerlig. Ofte er det kritisk at slike data leveres på rett tid og med riktig kvalitet, fordi de inngår som en viktig del av private bedrifters forretningsmodeller. Slik kontinuerlig publisering krever mer ressurser enn det å publisere ett enkelt datasett.

Noen offentlige virksomheter har valgt å legge det økonomiske ansvaret og ansvaret for eventuell tilpassing og vasking av data til brukerne, mens andre virksomheter er mer på tilbudssiden. Ofte er ikke dette et bevisst valg, men heller et resultat av praksis og etterspørsel som har etablert seg over tid. I noen tilfeller tar virksomheter et gebyr for å dekke kostnadene ved å klargjøre og tilgjengeliggjøre data.

Bruk av gebyrer for tilgang til offentlige data kan ha uheldige konsekvenser for åpenhet og transparens i samfunnet. Barrierer for tilgang til informasjon gjør at mulighetene til å etterprøve grunnlaget for beslutninger reduseres. I noen sektorer, for eksempel miljøsektoren, er det i tillegg slik at store deler av datainnsamlingen er finansiert av private aktører i forbindelse med pålagte miljøutredninger som vilkår for eventuelle konsesjoner og tillatelser. Da vil det oppleves som urimelig om de samme aktørene må betale for å få tilgang til dataene i etterkant.

Undersøkelser viser at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby offentlige data gratis framfor å ta betalt. Vista Analyse har beregnet at den samfunnsøkonomiske nytten av gratis kart- og eiendomsdata vil være på minst 70 millioner kroner årlig, og at dette trolig vil gi en økt sysselsetting på mellom 300–700 personer.12

Regjeringen vil gjøre det enklere å utvikle løsninger basert på eiendomsdata. Data om eiendom fra grunnbok og matrikkel skal derfor bli gratis tilgjengelige. Det vil redusere gebyrinntektene til Kartverket med anslagsvis 11 millioner kroner fra og med 2021.13 I tillegg foreslår regjeringen at data knyttet til eiendomsforhold, som oppstår gjennom tinglysing og eiendomsregistrering, gjøres fritt tilgjengelige. Det vil gi lavere kostnader for kjøpere av data og vil kunne bidra til utvikling av nye digitale tjenester.

I den nasjonale geodatastrategien Alt skjer et sted pekes det på dilemmaet mellom ønsket om å tilby mer geografiske data som åpne offentlige data og behovet for forutsigbar finansiering av innsamling og forvaltning av detaljerte kartdata. Økte datamengder og nye brukerbehov vil kunne påvirke forutsetningene for finansiering og samarbeid om forvaltning og vedlikehold av geodata. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor startet arbeidet med å se på utfordringene ved eksisterende ordninger og vurdere alternativer.

Når det gjelder tilgjengeliggjøring av helsedata til sekundærbruk, pågår det et større arbeid med å få på plass helseanalyseplattformen som en digital plattform for deling av helsedata. Direktoratet for e-helse har gjennomført en utredning av finansieringsmodell for helseanalyseplattformen og Helsedataservice som førstelinjetjeneste for tilgang til helsedata. Direktoratet anbefaler en modell som kombinerer basisfinansiering over statsbudsjettet med ulike former for brukerfinansiering.

I kunnskapssektoren skjer det et tilsvarende arbeid. Der har Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit), på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, utredet ulike konsepter for deling av data i kunnskapssektoren, i forbindelse med en ny digitaliseringsstrategi for universiteter og høyskoler. Arbeidet følges opp av Kunnskapsdepartementet.

Kartlegging og vurdering av dataøkonomien i offentlig sektor

Ved økt deling av offentlige data til viderebruk vil det være behov for å sikre langsiktighet, forutsigbarhet og standardisering for de som produserer og forvalter data. Dette er viktig for å kunne sikre kontinuitet i produksjonen av data, framskaffe data med høy kvalitet og muliggjøre viderebruk. De ulike sektorenes valg av organiserings- og finansieringsmodeller for deling og bruk av data til viderebruk må respekteres. Samtidig må aktuelle prisings- og betalingsmodeller være transparente og bærekraftige ved oppskalering, særlig i offentlig sektor. Det er også behov for å utvikle metoder for å måle hvilke effekter og gevinster åpne offentlige data har for samfunnet, næringslivet og offentlig sektor. Sist gang en samlet utredning om prising av offentlig informasjon ble gjort, var med NOU 1994: 17 Til informasjonens pris.

Dagens kunnskapsgrunnlag er basert på enkeltstående utredninger innenfor noen sektorer og noen typer offentlige data, og kunnskapen er derfor fragmentert.1415 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartlegge, vurdere og anbefale ulike organiserings- og finansieringsmodeller for deling av data (viderebruk). Som et ledd i arbeidet vil det også være relevant å se på utfordringer som oppstår ved samarbeid om data mellom privat, frivillig og offentlig sektor, blant annet hvordan kostnader skal fordeles, forholdet til statsstøtte- og anskaffelsesregelverket og hvilke forretningsmodeller som kan benyttes. Arbeidet må ses i sammenheng med utredningen av en helhetlig regulering av viderebruk og Europakommisjonens forslag til regulatoriske tiltak på det digitale området, for eksempel Data Governance Act.

5.6.4 Offentlig-privat sektorutvikling

Regjeringens forenklingsprosjekt, som er organisert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), har i mange år jobbet for å redusere næringslivets administrative kostnader knyttet til rapportering og kommunikasjon med det offentlige. Etaten Brønnøysundregistrene spiller en viktig rolle og er en viktig nasjonal datakilde om norsk næringsliv. Etaten skal bidra til forenkling i næringslivet og god datadeling der sektorene selv mener det gir størst effekt.

Som en del av prosjektet er det tatt initiativ til en rekke samarbeid om offentlig-privat sektorutvikling (OPS). OPS innebærer tilrettelegging for samfunnsøkonomiske lønnsomme samarbeid i aktuelle næringssektorer. OPS-samarbeidene i en rekke sektorer er nærmere omtalt i kapittel 4.3. En viktig ambisjon med ordningen er å få til verdiskaping gjennom digitale løsninger og deling av data.

Regjeringen vil fortløpende vurdere å etablere OPS for flere næringsområder. For å lykkes må det være vilje og evne til samarbeid, og det er viktig å tilrettelegge for gode rammebetingelser for dette samarbeidet. Det må også legges til rette for økt digital kompetanse i ulike næringer. Like viktig er det å gi gode rammebetingelser til offentlig sektor, som skal bistå og tilrettelegge sine data, løsninger og kompetanse, slik at det skaper merverdi.

5.6.5 Digitalt samarbeid mellom offentlig og privat sektor

Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) er et samarbeid mellom Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, NAV, Politidirektoratet, Kartverket og finansnæringen. I samarbeidet er det sentralt at gevinstene fra de ulike tiltakene over tid skal tilfalle finansnæringen, innbyggerne og statlig sektor.

Ved bruk av samtykkefunksjonalitet i Altinn vil innbyggerne kunne tillate (eller avslå) at en bestemt offentlig eller privat tredjepart får tidsbegrenset innsyn i økonomiske data. Bruk av samtykke gir økt mulighet for datautveksling mellom offentlige og private virksomheter og til å utvikle nye tjenester samtidig som aktørene sparer penger. For eksempel kan banker nå tilby sine kunder å se saldoen på eget studielån direkte i nett- og mobilbank, forutsatt at kunden har gitt samtykke til at Lånekassen kan dele denne informasjonen med banken. Det samtykket som virksomheten oppretter må ha en maksimal varighet på ett år. Tjenesten bruker Maskinporten for autentisering av de virksomhetene som benytter løsningen. Maskinporten er en fellesløsning for tilgangsstyring for virksomheter som utveksler data. Løsningen garanterer identiteten mellom virksomheter og sørger for maskin-til-maskin-autentisering.

Det er også utviklet en digital tjeneste, Samtykkebasert lånesøknad (SBL), som gjør at personer som søker om lån, kan gi banken samtykke til å hente skattegrunnlag og inntektsdata fra Skatteetaten, en såkalt samtykkebasert lånesøknad. Bankene slipper å legge inn lignings- og lønnsdata manuelt, ettersom dette går automatisk inn i bankenes egne systemer. SBL skal sikre en god kundeopplevelse for lånesøkeren ved at låneprosessen blir enklere og tryggere. I tillegg bidrar løsningen til å ivareta personvernet, ved at lånesøker kun gir samtykke til å dele informasjonen som er nødvendig for å behandle lånesøknaden.

DSOP-samarbeidet har også andre digitaliseringsprosjekter der datadeling inngår som en viktig komponent for å lykkes. Livshendelsen «Dødsfall og arv» er én av de syv utvalgte livshendelsene i Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Prosjektet Oppgjør etter dødsfall utgjør er en sentral del av denne livshendelsen.

I dag oppleves prosessen for oppgjør av bo etter dødsfall både vanskelig og tidkrevende for arvinger. Den er manuell og papirbasert, og mange parter er involvert. En hovedutfordring er at det kan være tidkrevende og vanskelig å få oversikt over alle kundeforholdene til den avdøde. En digital brukerreise hvor arvinger blir guidet fra start til slutt, vil gi økt verdi for arvingene. I tillegg forventes det besparelser og forenklinger for de mange aktørene – både offentlige etater og næringsliv – som er involvert. Deling av data på tvers av offentlig og privat sektor er en viktig forutsetning for realisering av denne løsningen.

Oppgjør etter dødsfall er et samarbeidsprosjekt mellom Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, domstolene, finansnæringen, Skatteetaten, Kartverket og Statens vegvesen. Prosjektet startet i 2018 og planlegger å levere en minimumsløsning med nøkkelfunksjonalitet i 2022.

Private aktørers mulighet til å bruke felles offentlige IT-løsninger

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har advokatfirmaet Wikborg Rein utredet private virksomheters bruk av felles offentlige IT-løsninger og vurdert juridiske hindringer og muligheter ved dette.

Utredningen har sett på utfordringer knyttet til både statsstøtteregelverk og anskaffelsesregelverk. Vurderingene viser at en generell åpning for at private virksomheter kan bruke felles offentlige IT-løsninger vil være problematisk. For å overholde regelverket må private aktørers bruk av offentlige IT-løsninger understøtte offentlig myndighetsutøvelse, og tilgangen må innlemmes i kontraktene som er inngått med leverandørene av løsningene.

Digitaliseringsdirektoratet har fått i oppgave å se på hvordan utredningens konklusjoner skal følges opp i det videre arbeidet med fellesløsningene som direktoratet forvalter. Rapportens vurderinger vil også benyttes i en bredere sammenheng i det videre arbeidet med digital samhandling i offentlig sektor og utvikling av prinsipper for samarbeid mellom offentlig og privat sektor på digitaliseringsområdet.

5.6.6 Tilgang til data gjennom anskaffelser og partnerskap

En del av den aktiviteten som skjer i næringslivet, skjer på oppdrag fra offentlig sektor. Regelverket for offentlige anskaffelser skal først og fremst fremme effektiv ressursbruk i offentlig sektor, men det kan også brukes for å oppnå andre mål som er viktige for samfunnet. Det offentlige kan for eksempel legge føringer for tilgang til data i utlysning av offentlige kontrakter, og kan også etterlyse bedre utnyttelse og innovativ bruk av data gjennom sine anskaffelser. Denne muligheten til å stimulere til datadrevet innovasjon i næringslivet utnyttes ikke godt nok i dag.

Bruk av anskaffelser som virkemiddel for å stimulere dataøkonomien kan både handle om å gi næringslivet tilgang til offentlige data for å utvikle nye løsninger, og om hvordan det offentlige sikrer seg rettighetene til data som inngår i leveranser til det offentlige – enten for intern bruk eller for tilgjengeliggjøring.

Krav om rettigheter til data i utlysninger og kontrakter

Økt bevissthet og kompetanse om data og datadeling vil kunne få flere til å stille krav til leverandører om at det skal være mulig å få tilgang til og dele data internt og eventuelt eksternt. I dag er innlåsing av data i fagsystemer et viktig hinder for å få til god dataforvaltning og -deling, særlig i kommunene. Gjennom å stille felles krav i anskaffelser kan det bli enklere å få leverandører av fagsystemer og andre løsninger til offentlig sektor til å utvikle løsningene slik at den offentlige kunden lett kan få tilgang til data fra løsningen, både for egne analyser og for eventuell deling av data med andre.

Regjeringen vil vurdere endringer i statens standardkontrakter og utvikling av egne kontraktsmaler for å gi offentlige virksomheter mulighet til å definere rettigheter til data som er innhentet i forbindelse med leveranser fra næringslivet. Veiledning fra Digitaliseringsdirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil gjøre det enklere for små og mellomstore offentlige virksomheter å vurdere når de bør stille krav om tilgang til slike data i forbindelse med anskaffelser. Bruk av standarder og maler vil bidra til økt forutsigbarhet for næringslivet omkring spørsmål knyttet til eier- og bruksrettigheter til data ved anskaffelser.

Samarbeid med markedet gjennom innovative anskaffelser

Offentlige virksomheter skal unngå å utvikle digitale løsninger i konkurranse med privat sektor, og heller utnytte innovasjonskraften i privat sektor for utvikling av offentlige digitale tjenester. Regjeringen ser behov for nye måter å samarbeide med markedet på gjennom å utnytte mulighetene som ligger i innovative offentlige anskaffelser. Regjeringen lanserte høsten 2020 et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff. StartOff skal gjøre det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandør til det offentlige ved å tilrettelegge for en rask og enkel anskaffelsesprosess, mindre detaljspesifikasjoner og korte utviklingsløp. Offentlig sektor kan, gjennom å stille krav i sine anskaffelsesprosesser, legge til rette for mer samarbeid mellom større etablerte selskaper og oppstartsselskaper. I forbindelse med denne type innovative anskaffelser vil det også være gode muligheter for oppstartsselskaper til å bruke offentlige data til utvikling av nye tjenester og produkter.

5.6.7 Tilgang til næringslivsdata ved bruk av konsesjoner og regelverk

Data som genereres av aktivitet i næringslivet på oppdrag fra offentlig sektor, eller etter tillatelser og konsesjoner fra det offentlige, må i utgangspunktet kunne anses som et offentlig gode og kunne brukes av flere. En del av den aktiviteten som skjer i næringslivet, skjer også etter tillatelser eller konsesjoner fra det offentlige. Konsesjon innebærer at en privat markedsaktør gis en særlig rettighet til å utnytte økonomisk noe som det offentlige eier eller disponerer. Denne rettigheten kan det knyttes vilkår til, noe som gir det offentlige en mulighet til å stille krav om tilgjengeliggjøring av data i forbindelse med tildeling av konsesjoner eller inngåelse av tillatelser. Det kan også stilles krav om deling av data i regelverk.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å stille krav om deling av data fra næringslivet til det offentlige på områder der dette vil ha spesielt stor nytte for samfunnet. Regjeringen vil vurdere på hvilke områder det kan være i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelige, og vil utrede om krav til tilgjengeliggjøring av data i forbindelse med tildeling av statlige konsesjoner kan være et egnet virkemiddel for dette.

Regjeringen legger følgende prinsipper til grunn for deling av data fra næringslivet:16

  • Frivillig datadeling er å foretrekke, særlig der aktørene har felles interesser i å dele data.

  • Myndighetene kan legge til rette for deling av data som virksomheten selv ikke ser verdien av å dele, der slik deling gir økt samfunnsnytte.

  • Deling av data kan bli pålagt dersom det er nødvendig, for eksempel begrunnet i samfunnets interesse.

  • Data må deles slik at personer og virksomheter har kontroll over egne data. Personvern, sikkerhet og forretningsinteresser må ivaretas.

Noen eksempler

Akvakultur er en tillatelsesbasert næring. Akvakulturloven, matloven og dyrevelferdsloven har bestemmelser knyttet til opplysningsplikt. Akvakulturnæringen er i dag pålagt å rapportere en rekke opplysninger til myndighetene. Nærings- og fiskeridepartementet kan også etter akvakulturloven pålegge at den som driver akvakultur, skal ha og bruke utstyr og programvare med en bestemt funksjon for rapportering.

Olje- og energidepartementet har årlige konsesjonsrunder der det tilbys utvinningstillatelser på norsk sokkel gjennom ordningen Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Ordningen ble først introdusert i 2003 for å legge til rette for utforsking av de geologisk mest kjente delene av sokkelen. Fordi områdene allerede er godt kjent, er det ikke forventet å gjøre nye, store funn. Det letes i stor grad etter mindre funn som ikke kan rettferdiggjøre en selvstendig utbygging. Slike funn kan likevel være lønnsomme hvis de ses i sammenheng med andre funn og/eller kan utnytte eksisterende eller planlagt infrastruktur. Dersom et selskap som har fått tildelt et område, likevel ikke ønsker å utvikle dette, kan det levere tilbake utvinningstillatelsen. Ordningen med tilbakelevering av utvinningstillatelser og frigivning av innsamlede data bidrar til at mange selskaper får tilgang på verdifulle data.

Petroleumsforskriften ble med virkning fra 1. januar i 2021 endret slik at tolkede data, i rapportene som selskapene sender myndighetene når områder tilbakeleveres, skal frigis. Dette vil bedre datatilgangen for selskaper som vurderer å søke om tildeling i områder som tidligere har vært tildelt.

I arbeid med arealplaner og reguleringsplaner skal det som regel gjennomføres konsekvensutredninger for å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planene. I forskrift om konsekvensutredninger17 er det gitt bestemmelser med sikte på å sikre god faglig kvalitet på konsekvensutredninger, og at dataene som samles inn i arbeidet med konsekvensutredninger systematiseres og gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter.

5.7 Regjeringen vil

Regjeringen vil

  • etablere Datafabrikken, som skal bidra til at flere offentlige data av god kvalitet brukes til næringsutvikling og innovasjon

  • oppnevne et offentlig utvalg for helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon

  • kartlegge og vurdere dataøkonomien i offentlig sektor, herunder gi anbefalinger om ulike organiserings- og finansieringsmodeller for deling og bruk av offentlige data til viderebruk

  • videreutvikle Nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digitaliseringsdirektoratet, for å styrke tilbudet om kompetansebygging, erfaringsoverføring og bistand til arbeidet med å dele og bruke offentlige data til viderebruk

  • gi veiledning til offentlige og private virksomheter om hvordan de kan regulere tilgang til data ved inngåelse av kontrakter, for eksempel gjennom en standard avtaleformulering

  • videreutvikle rammeverk for informasjonsforvaltning i offentlig sektor basert på brukerbehov og erfaringer fra arbeidet med Datafabrikken og samarbeidene for offentlig-privat sektorutvikling (OPS)

  • videreutvikle data.norge.no med nye tjenester og funksjonalitet for tilbydere og brukere av offentlige data

  • vurdere på hvilke områder det kan være i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelige, og utrede om krav til tilgjengeliggjøring av data i forbindelse med tildeling av statlige konsesjoner kan være et egnet virkemiddel for dette

  • vurdere endringer i Statens standardavtaler (SSA) og utvikling av egne avtalemaler for å styrke offentlige virksomheters rettigheter til data som er innhentet i forbindelse med leveransen

  • utarbeide felles prinsipper for samarbeid med privat sektor på digitaliseringsområdet med sikte på å videreutvikle et slikt samarbeid

  • frigi data om eiendom fra grunnbok og matrikkel, slik at eiendomsdata blir gratis tilgjengelige

  • bidra til utvikling av standarder for innsamling og tilgjengeliggjøring av sanntidsdata, sensordata og lignende fra offentlig sektor til viderebruk

  • utvikle en felles metodikk for å måle og synliggjøre gevinster og effekter av offentlige data, med utgangspunkt i arbeidet som gjøres i EU og OECD på området

  • videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor

Fotnoter

1.

Deloitte (2018): Study to support the review of Directive 2003/98/EC on the re-use of public sector information. Studie utført på oppdrag fra Europakommisjonen

2.

Unit (2020): Fremtidig deling av data i kunnskapssektoren. Konseptutredning

3.

Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språkloven)

4.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2019): DSB årsrapport 2019 og kunnskapsbanken.dsb.no

5.

OECD (2019): «Data governance in the public sector» i The Path to Becoming a Data-Driven Public Sector, OECD Publishing, Paris

6.

MIT REAP (2020): Hvordan styrke Oslo og Vikens posisjon innen datadrevet entreprenørskap? Strategi fra MIT REAP Oslo og Viken

7.

Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Publisert på regjeringen.no

8.

OECD (2017): Digital Government Review of Norway. Boosting the Digital Transformation of the Public Sector

9.

Agenda Kaupang (2020): Dataforvaltning og -deling i kommunene. Rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapport-nr. R1021222

10.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 av 20. juni 2019 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor – Omarbeidelse

11.

UDI: Guide til ventetid for søknader om statsborgerskap. Publisert på www.udi.no

12.

Vista Analyse (2014): Verdien av gratis kart- og eiendomsdata. Oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapport nummer 2014/14

13.

Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

14.

Vista Analyse (2013): Prising av Kartverkets tjenester. For Kartverket. Rapport nummer 2013/18 og Agenda Kaupang (2019): Konsekvenser av frislipp av geodata. Rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

15.

Direktoratet for e-helse (2020): Finansieringsmodell for Helseanalyseplattformen og Helsedataservice. Rapport nummer IE-1066

16.

Prinsippene er inspirert av Dutch Ministry of Economic Affairs and Climate Policy (2019): Dutch vision on data sharing between businesses.

17.

Forskrift om konsekvensutredninger §§ 17 og 24

Til dokumentets forside