Meld. St. 22 (2020–2021)

Data som ressurs— Datadrevet økonomi og innovasjon

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne stortingsmeldingen skisserer de hovedgrep regjeringen mener bør følges for den videre utviklingen av dataøkonomien i Norge. Bedre utnyttelse av data som ressurs i offentlig og privat sektor skal bidra til økt verdiskaping, nye lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv offentlig sektor. Regjeringens politikk skal også fremme en balansert dataøkonomi som ivaretar norske samfunnsverdier og respekterer individets grunnleggende rettigheter og friheter. For å bevare tilliten i det norske samfunnet må utviklingen skje på en bærekraftig, trygg og ansvarlig måte. Verdien av data skal komme næringslivet, samfunnet og offentlig sektor til gode, og data skal brukes og deles på en måte som sikrer brukervennlige og trygge digitale tjenester og produkter for innbyggerne.

Det er i denne meldingen ikke foreslått tiltak som skal føre til vesentlige administrative eller organisatoriske endringer. Tiltak i meldingen som har budsjettmessige konsekvenser er allerede fulgt opp i de ulike departementenes budsjettproposisjoner for 2021. I budsjettproposisjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for 2021 er det bevilget 16 millioner kroner til utvikling av Datafabrikken. Programmet DIGITAL er foreslått å ha en ramme på 7,17 milliarder euro (i 2021-priser). Det totale norske bidraget til DIGITAL er estimert til 180 millioner euro (i 2021-priser), som tilsvarer cirka 1,9 milliarder kroner.

Følgende tiltak skal dekkes innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets bevilgning som er vedtatt for 2021: Oppnevne et offentlig utvalg for å vurdere en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data); opprette en tverrfaglig ekspertgruppe for deling av industridata som kan utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av denne type data; og kartlegge og vurdere dataøkonomien i offentlig sektor, herunder gi anbefalinger til organiserings- og finansieringsmodeller for deling og bruk av data fra det offentlige til viderebruk.

Prinsippene for deling og bruk av data er utledet fra gjeldende krav og politiske føringer innenfor EU, OECD og i Norge, og vil således ikke medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Forventninger og krav som kan leses ut av prinsippene gjelder allerede for offentlige virksomheter, mens prinsippene er å anse som frivillige og anbefalt «beste praksis» i næringslivet. Prinsippene vil derfor ikke medføre uforholdsmessige økte byrder for kommuner eller private aktører. Det er likevel slik at mange virksomheter må gjøre tilpasninger i egen virksomhet om de skal lykkes i den datadrevne økonomien. Det er den enkelte virksomhet som selv har ansvaret for å anskaffe og drifte for eksempel egne IKT-løsninger og se til at de har den nødvendige kompetansen. Investeringer i IKT og kompetanse må oppfattes som et virkemiddel og en naturlig del av privat og offentlig tjenesteyting og omstilling til en bærekraftig dataøkonomi.

Tiltak som har konsekvenser for kommunal sektor, vil drøftes med KS i samsvar med prinsippene for samordning av digitaliseringspolitikken i stat og kommune, gjerne gjennom konsultasjonsordningen.

Norge er forpliktet etter WTO-avtalen om handel med tjenester (GATS) til åpenhet overfor andre WTO-medlemmers tjenestetilbydere. Likebehandling i GATS på det norske tjenestemarkedet gjelder derfor både mellom norske og utenlandske tjenestetilbydere. Tiltak som innføres i Norge som gjennomføring av EØS-forpliktelser, vil være unntatt GATS. Tiltakene i denne meldingen vil ikke ha konsekvenser for Norges WTO-forpliktelser.

Norge har et ansvar for å bidra til oppnåelsen av verdensmålene for bærekraftig utvikling innen 2030. Digitalisering, teknologianvendelse og datadrevet innovasjon er viktige virkemidler for å håndtere mange av våre store samfunnsutfordringer i dag og framover. Meldingen vil derfor bidra direkte og indirekte til at Norge når bærekraftsmålene.

Til dokumentets forside