Meld. St. 28 (2020–2021)

Vår felles digitale grunnmur — Mobil-, bredbånds- og internettjenester

Til innholdsfortegnelse

Del 1
En digital grunnmur for velferd og verdiskapning i hele Norge

1 Sammendrag

I denne meldingen legger regjeringen frem nye, ambisiøse mål for sektoren for elektronisk kommunikasjon.

I kapittel 2 presenteres bakgrunnen for meldingen og noen sentrale politikkområder.

I kapittel 3 presenteres regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer, oppsummert med stikkordene digital tilgang for alle, digital mobil verdiskapning, sikre og robuste nett og digital hele livet.

I kapittel 4 beskrives viktige utviklingstrekk de siste årene, blant annet stadig større bruk av internettbaserte tjenester for kommunikasjon, stadig flere typer utstyr som knyttes til internett (Tingenes internett), stadig mer bruk av fiberbasert bredbånd, rask teknologisk utvikling på mobilområdet med utfasing av eldre teknologier og innfasing av nye teknologier (5G), konvergens mellom faste- og trådløse tjenester, og viktige utfordringer knyttet til sikkerhet og beredskap.

I kapittel 5 omtales ekomsektorens betydning for norsk økonomi, med vekt på blant annet verdiskapning, produktivitet og betydning for omstilling i andre sektorer (transformative egenskaper). En analyse fra 2021 indikerer at ekomsektorens bidrag til produktivitetsveksten blant norske næringer i perioden 2003–2017 har vært betydelig.

I kapittel 6 drøftes ekomsektorens betydning for bærekraft, klima og miljø. Utbygging av og utvikling i den digitale grunnmuren vil påvirke mulighetene til å oppnå verdensmålene for en bærekraftig utvikling. Videre diskuteres både ekomsektorens eget klima- og miljøavtrykk og hvordan ekomsektoren kan tilrettelegge for redusert avtrykk i andre sektorer.

I kapittel 7 beskrives bredbånds- og mobilmarkedene. Viktige teknologiske og markedsmessige utviklingstrekk presenteres, og det diskuteres hvordan det kan legges til rette for konkurranse og valgfrihet og for videre markedsbasert utbygging av nett- og tjenester.

I kapittel 8 vies særlig oppmerksomhet til ny mobilteknologi (5G) og Tingenes internett (IoT). Innføring av 5G er kanskje den største oppgraderingen av mobilnettene til nå, og 5G forventes å være viktig for å sikre norsk konkurranseevne, håndtere eldrebølgen og oppnå FNs bærekraftsmål. Tingenes internett er betegnelsen på at utstyr, sensorer og produkter er tilknyttet internett og kan kommunisere med andre ting, datamaskiner eller mennesker. Tingenes internett vil gi grunnlag for store kostnadsbesparelser for samfunnet og en enklere hverdag for innbyggerne.

I kapittel 9 handler det om frekvensforvaltning. Frekvenser utgjør en verdifull og begrenset naturressurs, og det er viktig å forvalte ressursene slik at utnyttelsen gir mest mulig samfunnsnytte over tid. God forvaltning gir også grunnlaget for gode, rimelige og fremtidsrettede tjenester. Frekvenser er en avgjørende innsatsfaktor for stadig flere virksomheter og aktører. Tilbydere av mobile ekomtjenester og annen samfunnskritisk infrastruktur er avhengige av frekvensressurser, og det finnes også aktører med behov for frekvensressurser blant annet i transportsektoren, helsesektoren, maritim virksomhet, industrien, bygg- og anleggs- og entreprenørvirksomhet, media, kulturlivet, ideelle organisasjoner og forskningsvirksomhet. Det gis også en beskrivelse av hvordan myndighetene samarbeider om måling av og informasjon om stråling fra radiobølger.

Kapittel 10 omhandler internettilgang, som gradvis er blitt den mest brukte ekomtjenesten i det norske samfunnet, og som utgjør en grunnleggende samfunnsressurs. Det er et økende press internasjonalt som kan føre til en fragmentering eller endring av det åpne, globale internett. I kapitlet beskrives regjeringens politikk på internettområdet.

I kapittel 11 omtales kommunikasjonsvern. Dette innebærer å sikre konfidensialiteten, autentisiteten og integriteten til innholdet i elektronisk kommunikasjon og informasjon om overføringen av kommunikasjonen. Det er viktig å sørge for at brukerne trygt kan kommunisere gjennom elektroniske kommunikasjonsnett uten at de må avgi mer informasjon enn det som er nødvendig, og uten at uvedkommende kan få tilgang til kommunikasjonen.

I kapitel 12, 13 og 14 legges det frem en nasjonal strategi for sikker og robust ekominfrastruktur. Stadig flere tjenester, som håndterer stadig større verdier i samfunnet, digitaliseres, blant annet styringssystemer for industri, landbruk og havbruk, hjemmekontorløsninger og dokumentsystemer, kjøretøy og karttjenester, butikk- og betalingstjenester, underholdningstilbud og helse- og omsorgstjenester, herunder velferdsteknologi. I fremtiden vil nettene bære enda flere viktige og kritiske tjenester for samfunnet, som nød- og beredskapskommunikasjon over kommersielle mobilnett. Sikkerhetstiltakene i den digitale grunnmuren må reflektere denne utviklingen og tilpasses verdiene som bæres av grunnmuren.

I kapittel 15 omtales økonomiske og administrative konsekvenser.

Figur 1.1 

Figur 1.1

2 Innledning og bakgrunn

Digitaliseringen preger samfunnsutviklingen i stadig større grad, og utviklingen skjer raskt. Alle innbyggere, bedrifter, offentlige virksomheter og kritiske samfunnsfunksjoner forventer tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, som gjør at de kan delta i det digitale samfunnet, og at de kan dra nytte av mulighetene for forenkling, effektivisering, innovasjon, verdiskaping og underholdning.

Avhengigheten av nett og tjenester øker i alle samfunnssektorer. Det har skjedd en betydelig utvikling av den digitale grunnmuren siden Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon ble presentert som en del av Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.

Det er stor spennvidde i hvilke aktører som bygger og drifter nett og leverer tjenester som utgjør den digitale grunnmuren i Norge – fra de mange bredbåndsselskapene med lokalt utspring som Svorka, Signal og Eidsiva Bredbånd, til store nordiske eller globale teleselskap med bred portefølje som Global Connect, Ice, Lyse, Telenor og Telia, til internettgigantene som Facebook og Google. I tillegg er aktører som Helsenett, Uninett, Nødnett og Space Norway, som er underlagt ulike sektordepartementer, viktige for den digitale grunnmuren i Norge.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon i Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i Lillesand, som er tilsyns- og forvaltningsmyndighet for elektronisk kommunikasjon, er underlagt departementet. Eierskapet for Norid AS i Trondheim, som forvalter toppdomenet .no, vil bli overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021.

Sektoren for elektronisk kommunikasjon griper inn i så godt som alle andre samfunnssektorer. Forvaltningsansvaret forutsetter derfor tett dialog og samhandling med en rekke aktører og et økende antall myndigheter, i særlig grad sikkerhetsmyndigheter.

Sektoren for elektronisk kommunikasjon (ekom) består av virksomheter som forvalter ekomnett og -tjenester. Et ekomnett er kort oppsummert et system for transport av elektronisk kommunikasjon, for eksempel mobilnett, satellittkommunikasjonsnett, fibernett, kobbernett og kabel-TV-nett. En ekomtjeneste er en tjeneste som innebærer formidling av kommunikasjon i ekomnett, for eksempel telefontjeneste, SMS, kringkastingstjeneste (TV og radio), internett-tilgangstjenester (også for maskiner/ting/sensorer) og internettbaserte kommunikasjonstjenester som f.eks. Messenger, Skype og Signal.

Figur 2.1 Norge har godt utbygde nett og et variert tjenestetilbud

Figur 2.1 Norge har godt utbygde nett og et variert tjenestetilbud

Foto: Colourbox

2.1 Grunnmuren var godt rustet for koronakrisen

Da koronapandemien traff Norge, ble den nye normalen plutselig hjemmekontor, hjemmeskole og minst mulig fysisk kontakt. Datoen for når de inngripende tiltakene ble innført i mars 2020, kan leses direkte i trafikkstatistikken fra mobil- og bredbåndsnettene. Den nasjonale taletrafikken ble doblet over natten. Folk hadde behov for å prate sammen.

Datatrafikken flyttet seg fra kontoret og arbeidsplassen til hjemmekontoret. Over natten skulle hjemmet være digitalt dimensjonert for langt større aktivitet enn vanlig. Vi skulle ha hjemmekontor, hjemmeundervisning, legekonsultasjoner over nett, kontakt med NAV for krisestøtte, samt handle på nett og gjennomføre andre viktige aktiviteter. Vi skulle også ha kontakt med familie, venner og kollegaer, underholdes gjennom TV-serier, filmer og digitale konserter og holde oss aktive gjennom digitale treningstimer.

Norge var godt forberedt for å takle denne situasjonen. Vi har en digitalt kompetent befolkning, gode digitale fellesløsninger og effektive offentlige digitale tjenester.

Høye investeringer i utbygging og drift av bredbånds- og mobilnett og datasentre gjennom mange år, har vært en sentral forutsetning for at den digitale grunnmuren har taklet stresstesten under pandemien. Norske ekomnett og datasentre er bygd for å tåle stor trafikk, og de er godt driftet. Både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale selskap er til stede og gjør en viktig jobb. Siden 2012 har det blitt investert over 70 milliarder kroner i denne digitale infrastrukturen, og det er satt inn mye ressurser for å sikre at den er trygg og godt forberedt på påkjenninger fra vær og vind, så vel som dataangrep.

Nettene var en nødvendig grunnmur for mange av tiltakene og de nye løsningene som ble lansert under perioden med strenge smitteverntiltak.

Vi ønsker oss alle en hverdag uten restriksjoner. Likevel er det viktig å lære av denne perioden. Regjeringen la i januar 2021 frem et dokument som diskuterer hvordan vi kan ta med oss de beste digitaliseringserfaringene fra perioden med korona inn i en normal hverdag.1 For at vi skal kunne dra nytte av lærdommen vi har fått og utnytte mulighetene fremover, må nettene som ligger i bunn være gode og sikre.

2.2 Godt utgangspunkt – sentrale politikkområder

Norge har generelt godt utbygde nett og et variert tjenestetilbud. Nesten alle husstander har tilbud om grunnleggende bredbånd (10 megabit per sekund eller mer). Andelen husstander som har tilbud om raskt bredbånd (100 megabit per sekund eller mer) øker år for år, og var ved utgangen av første halvår 2020 på 89 prosent.2

At Norge ligger langt fremme når det gjelder tilbud og bruk av bredbånd, mobiltjenester og internett, bekreftes jevnlig i internasjonale sammenligninger. I EUs DESI-indeks3 for 2020 fremgår det at Norge har den høyeste bruken av internettjenester4 i befolkningen blant alle europeiske land og sammen med Danmark den beste mobil- og bredbåndstilgangen.5 Også statistikk fra OECD indikerer at Norge ligger langt fremme på viktige indikatorer.6 Dette er oppnådd på tross av en krevende geografi og topografi, med store avstander, fjell og daler, tallrike fjorder og spredt bosetting i deler av landet.

Regjeringen vil legge til rette for at Norge fortsatt skal ligge i front. For selv om Norge ligger langt fremme, stanser ikke arbeidet her. Utviklingen i denne sektoren har ingen endelig målstrek. Teknologiene utvikles videre, nye tjenester introduseres og nye behov oppstår. Vi legger stadig større verdier inn i nettene, og dette gjør at vi må stille stadig økte krav til kapasitet og sikkerhet. Gode og sikre ekomnett skal komme alle innbyggere til gode, være en konkurransefordel for norsk næringsliv i hele landet og legge til rette for gode og fremtidsrettede offentlige tjenester. Da må nett og tjenester videreutvikles kontinuerlig, og myndighetene må fortsatt legge til rette for dette. Noen sentrale politikkområder drøftes her.

2.2.1 Digital tilgang for alle

Bredbåndstilbudet i Norge er svært godt i både europeisk og internasjonal målestokk. Tilbudet er imidlertid bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk. Dette henger sammen med at utbyggingskostnadene må deles på langt færre kunder i spredtbygde strøk med færre brukere. Mens 96 prosent av husstandene i tettbygde strøk hadde tilbud om raskt bredbånd på 100 Mbit/s per første halvår 2020, hadde 56 prosent av husstandene i spredtbygde strøk dette på samme tidspunkt. Gapet er redusert de siste årene, men forskjellen er fremdeles for stor.

Nye kostnadsanalyser viser at det er svært kostbart å bygge ut høyhastighets bredbånd til de siste prosentene av husstandene, og utbyggingskostnaden per husstand øker betydelig jo nærmere dekningen kommer 100 prosent. Analysene anslår også at behovet for offentlig støtte for å realisere utbyggingen er høyest for de siste prosentene. Samtidig viser analysene at ny radioteknologi i mobilnettene, som fast trådløst bredbånd levert over 5G-nett, kan gi lavere utbyggingskostnader og støttebehov enn fiber. Forskjellene i estimert utbyggingskostnad og støttebehov mellom bredbånd med 100 Mbit/s levert over radionett (f.eks. 5G) og bredbånd levert over fiber er så stor som 1:10, jf. figur 2.2 under. Selv om det ikke er tvil om at fiber fremdeles kan gi langt høyere hastigheter enn 5G, vil bredbånd levert over 5G for de fleste kunne være et godt alternativ. Derfor blir det særlig viktig å legge til rette for at ny teknologi kan utnyttes av tilbyderne der dette er hensiktsmessig, slik at alle i Norge får et tilbud om raskt bredbånd. I de tilfellene det offentlige gir støtte til bredbåndsutbygging er det også et grunnleggende prinsipp at utbyggingen av et bredbåndstilbud med gitte kvalitetskrav skjer på en måte som krever så lav støtteandel som mulig. Dette innebærer at dersom det er flere utbyggere som oppfyller kvalitetskravene, skal prosjektet gis til den utbyggeren som krever minst støtte, uavhengig av teknologien som bygges ut. For regjeringen er teknologinøytralitet et viktig prinsipp – og en viktig begrunnelse for dette prinsippet har vært nettopp å kunne legge til rette for at markedsaktørene kan utnytte de ulike mulighetene de nye teknologiene gir.

Figur 2.2 Estimert støttebehov for 95–100 % dekning med fibernett (gigabithastigheter) og mobilnett (hastigheter på 100 Mbit/s)

Figur 2.2 Estimert støttebehov for 95–100 % dekning med fibernett (gigabithastigheter) og mobilnett (hastigheter på 100 Mbit/s)

Kilde: Analysys Mason (des. 2020): Kostnadsanalyse 2021 – bredbåndsdekning i ulike varianter

Forskjellene i bredbåndstilbudet mellom tettbygde og spredtbygde områder ble kanskje tydeligere under pandemien, da enkelte innbyggere og bedrifter opplevde problemer med de digitale løsningene. Noen av disse problemene skyldtes trolig for dårlig kapasitet og dekning i nettene i enkelte områder, spesielt for husstander med mange medlemmer som skulle bruke internett samtidig. Andre problemer skyldtes trolig manglende kapasitet i interne IT-løsninger hos bedrifter eller undervisningsinstitusjoner. Undersøkelser utført 1–2 måneder etter at smitteverntiltakene ble innført i mars 2020, indikerer at bruk av hjemmekontor og digital undervisning i stor grad har fungert for de som har tatt dette i bruk, men at en andel likevel har opplevd utfordringer.78

2.2.2 Omstilling – teknologisk utvikling

Den teknologiske utviklingen går svært raskt. Kobbernettet, som har tjent det norske samfunnet godt i mange tiår, skal erstattes med nye og fremtidsrettede løsninger. Dette vil være et gode for de fleste allerede nå og for alle på sikt, fordi kobbernettet erstattes med fremtidsrettede løsninger basert på fiber og mobilnett. Dette vil være viktig for hele bredden av næringslivet i det løpende arbeidet med å effektivisere virksomheten, og som grunnlag for utvikling av nye varer og tjenester. Samtidig er det viktig at behovene til forbrukere og virksomheter, og hensynet til konkurransen i markedet, blir ivaretatt på en god måte underveis i prosessen. Og mens 5G er på full fart inn i mobilnettene, er 3G nylig faset ut og 2G er under planlegging for utfasing. Rask teknologisk utvikling og omstilling preger ekomsektoren.

2.2.3 Prisnivå og konkurranse i mobilmarkedet

Norske innbyggere og bedrifter betaler mer for mobiltjenester enn innbyggere og bedrifter i våre naboland. En ny analyse viser at norske priser kan være så mye som 2–5 ganger høyere enn i våre naboland, selv etter kjøpekraftsjusteringer.9 Regjeringen vurderer at dette henger sammen med at Norge har en særlig høy markedskonsentrasjon i mobilmarkedet, som fortsatt preges av to store aktører. Regjeringen vil derfor fortsette å legge til rette for tre mobilnett som kan konkurrere i både bedrifts- og privatmarkedet. Regjeringen legger stor vekt på at aktørene har gode og forutsigbare rammer for sine investeringer.

2.2.4 Konkurranse, investeringsinsentiv og valgfrihet i bredbåndsmarkedet

I markedet for fast bredbånd ser vi tegn på at sluttbrukernes valgfrihet er for svak og at konkurransen varierer. Etter hvert som kobbernettet forsvinner, vil det i noen områder kun være ett kabelbasert alternativ (fiber eller kabel-TV-nett), i mange områder supplert med trådløst bredbånd i mobilnettene eller via satelitt. Valgfrihet for sluttkunder og konkurranse mellom tilbydere er nødvendig for å få til effektiv utnyttelse av ressursene, et godt tjenestetilbud og rimelige priser.

Også i bredbåndspolitikken legger regjeringen stor vekt på at aktørene har gode og forutsigbare rammer for sine investeringer. Investeringsinsentiver og tilretteleggingen for utbygging av høyhastighetsbredbånd i nye områder på lengre sikt, må balanseres mot hensynet til konkurranse på kortere sikt. Det er grunn til å anta at mobilnettene, særlig gjennom fast trådløst bredbånd i 5G-nett, vil kunne utgjøre et reelt og konkurransedyktig alternativ til fast bredbånd, og dermed øke konkurransen og valgfriheten over tid.

Selv om andelen innbyggere som kan velge mellom flere tilbydere har økt de siste årene, og trolig vil fortsette å øke, er det viktig at Nkom i kommende markedsanalyser gjør grundige vurderinger av om det er behov for regulering av relevante markeder som er lokalt eller regionalt avgrenset, for å bøte på potensielle problemer knyttet til eventuell utnyttelse av markedsmakt i slike lokale eller regionale markeder.

2.2.5 Digitalt utenforskap

Koronapandemien har gjort at både mennesker, virksomheter og hele industrier har blitt tvunget til å omstille sine liv og rutiner. Liv og rutiner som i stadig større grad digitaliseres. Bransjer og industrier over hele verden har som følge av pandemien måttet endre seg raskere enn mange trodde var mulig. Det er samtidig blitt enda mer krevende å ikke være i stand til å delta digitalt.

En del innbyggere har problemer med å nyttiggjøre seg av digitale muligheter og delta i det digitale samfunnet. Dette gjelder blant annet en del eldre innbyggere og innbyggere med særlige behov. For noen kan rask teknologisk utvikling og manglende kompetanse være en utfordring. For andre kan det være økonomiske barrierer som er problemet. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å bidra til at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilbud om gode, sikre og robuste nett og tjenester, som gjør at de på en enkel og rimelig måte kan delta i det digitale samfunnet og nyte godt av mulighetene for forenkling, effektivisering, innovasjon, verdiskapning og underholdning.

Boks 2.1 iceJunior Gratis abonnement

Ice tilbyr i dag et gratis abonnement, «iceJunior 1 GB ice+», for barn under 13 år. Abonnementet gir barnet mulighet til å bruke 1 GB med data opptil 10 Mbit/s i Ice sitt eget mobilnett og ringe ubegrenset til tre valgfrie norske numre.

Dette er et eksempel på et tilbud som kan bidra til å redusere digitalt utenforskap for barnefamilier med begrenset økonomi samtidig som det kan gi barnet en trygg mobilstart.

Figur 2.3 

Figur 2.3

Foto: Ice

2.2.6 Digital sårbarhet

Den digitale grunnmuren bærer stadig større samfunnsverdier. Nettene, spesielt i en del distriktsområder, er sårbare for ekstremvær, flom og skred, og sårbarheter oppstår også i stadig mer komplekse og lange verdikjeder. Menneskelig svikt, ofte i kombinasjon med andre årsaker, kan føre til alvorlige sikkerhetsbrudd og utfall i nettene. For å sikre nasjonal motstandsdyktighet, har vi stort behov for en digital sikkerhetskultur hvor hver og en av oss tar mer ansvar for sikkerheten i miljøet vi er en del av, både privat og på jobb. Som det fremgår av trusselvurderinger fra sikkerhetsmyndighetene, øker antallet og omfanget av tilsiktede digitale angrep. Den digitale grunnmuren må hele tiden videreutvikles og styrkes. I distriktsområder med spredt bosetting er det mindre grad av overlappende nett, og dermed er værutsatte distriktsområder utsatt for mer langvarige utfall. Slike problemstillinger belyses i denne meldingen. Den raske teknologiske utviklingen, med lange verdikjeder og et trussel- og risikobilde i stadig endring, er en kontinuerlig utfordring som må håndteres, både av myndigheter som skal stille krav og av tilbydere som skal sørge for forsvarlig sikkerhet i tjenestene sine.

Boks 2.2 Mobildekning i Trollstigen

Figur 2.4 

Figur 2.4

Foto: Telia Norge

Frem til sommeren 2020 var det en 11 kilometer lang strekning mellom Trollstigplatået og Langdalen som ikke hadde mobildekning. Med stor trafikk i turistsesongen, kan det være livskritisk at en i en nødsituasjon ikke kan ringe etter hjelp.

Telia Norge vant anbudet på et pilotprosjekt for å etablere mobildekning i dette området, der det er utfordrende å få tilgang til strøm. Løsningen som er etablert baserer seg utelukkende på grønn energi. Stasjonen får strøm fra solcellepanel og vindturbiner, og vil ha hydrogengass til reservestrøm, slik at de eneste utslippene fra stasjonen vil være vanndamp.

Prosjektet viser at samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter og selskaper som eier kritisk infrastruktur, er viktig på veien mot et tryggere samfunn – også utenfor de befolkningstette områdene av landet.

2.2.7 Digital verdiskaping – omstilling og de nye arbeidsplassene

Teknologier som 5G, IoT og kunstig intelligens, har en «transformativ kraft» som det knyttes store forventninger til. 5G og Tingenes internett, ofte i samvirke med sensorteknologi, GPS og kunstig intelligens, gir muligheter for å endre måten vi løser ulike samfunnsoppgaver.

Høyere levealder gjør at det blir stadig flere seniorer per person i yrkesaktiv alder i Norge. Dermed vil utgiftene til pensjon, helse og omsorg øke raskere enn skatteinntektene, og dette vil begrense handlingsrommet i finanspolitikken betydelig fremover, jf. Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen. Det ventes en betydelig vekst i personellbehovet i helse og omsorgssektoren. I Sverige er det anslått at målrettet satsing på digital helse kan gi 25 prosent kostnadsbesparelser på 10 år.10 Ved riktig og fremtidsrettet bruk, kan ekomtjenester bidra til at utgiftene i helse- og omsorgssektoren reduseres, samtidig som de kan bidra til kvalitetsøkning og ivaretakelse av sikkerheten. Dette kan for eksempel skje ved økt bruk av digitale verktøy for å flytte spesialisthelsetjenester hjem, eller ved bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstilbudene. En forutsetning for å lykkes i denne omstillingen, er blant annet at sikkerhet og personvern ivaretas.

Vi ser eksempler på nye arbeidsplasser som etableres i Norge med utspring i spisskompetanse på trådløs kommunikasjonsteknologi (f.eks. Nordic Semiconductors, No Isolation, Cognite, Heimdall Power, 7Sense og Airthings). Med et sterkt globalt økosystem for f.eks. 5G og IoT-tjenester, har norske bedrifter muligheter til å ta globale markedsandeler. Den digitale grunnmuren er avgjørende for å legge til rette for slik verdiskaping. En godt utbygd digital grunnmur muliggjør at nye og innovative løsninger og nye arbeidsplasser kan skapes, over hele landet.

Industrien er en av sektorene som i særlig grad ser for seg å utnytte 5G-teknologi for å oppnå produktivitetsvekst og økt konkurransekraft. Det benyttes begreper som «trådløse fabrikker» og realiseringen av Industri 4.0. Industri 4.0 en betegnelse på det som kalles den fjerde industrielle revolusjon. Industri 4.0 er sterkt knyttet til sensorikk, robotisering og Tingenes internett, og bruk av avansert trådløs kommunikasjonsteknologi og kunstig intelligens, for å effektivisere og videreutvikle industriprosesser. Internett brukes for å følge produktene fra idéstadiet via design, produksjon, distribusjon og bruk, til gjenbruk i en sirkulær økonomi.

Boks 2.3 Bærekraftig robotteknologi via mobilnettene

Figur 2.5 

Figur 2.5

Foto: Semcon

Jotun HullSkater er en robot som kan være med på å endre metodene for rengjøring av skrog i shippingindustrien, og gjøre at skip opererer mer effektivt og bærekraftig. En roterende børste brukes til å rense skroget. Roboten er utstyrt med flere kameraer og sensorer. Telenor har levert IoT-løsning via sitt mobilnett for fartøyer som bruker slike rensemetoder. Med rent skrog kan forbruket av drivstoff reduseres med om lag ti prosent. På verdensbasis er det anslått at slike løsninger kan redusere CO2-utslipp med 40 millioner tonn. Til sammenligning var Norges utslipp av klimagasser på 50,3 millioner tonn CO2-ekvivialenter i 2019.

Kilde: Jotun

2.2.8 Klimavennlig og bærekraftig omstilling

Studier av IKT-bransjen viser at bransjens eget klimaavtrykk utgjør ca. 1,4 prosent av det samlede globale utslippet av klimagasser. Ulike studier fra Europas grønne giv og mobilindustriens bransjeorganisasjon GSMA, viser videre at økt bruk av ekom i en rekke næringer, som for eksempel transport, helse og landbruk, kan bidra til at klimagassutslippene fra andre næringer reduseres med i størrelsesorden 15–20 prosent. Derfor er det viktig å løfte problemstillinger knyttet til klima og bærekraft i en stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon. I meldingen drøfter vi viktige områder og teknologier der ekomsektoren kan bidra, samtidig som vi ser på hvordan vi kan legge til rette for at ekomsektoren reduserer egne utslipp. Det er også slik at den digitale grunnmuren vil være viktig for oppnåelse av bærekraftsmål på andre områder enn klima- og miljøpåvirkning.

I denne meldingen presenteres regjeringens politikk på disse og flere områder.

3 Hovedmål og prioriteringer

Et viktig grep for å oppnå målene i ekompolitikken, er å ikke endre en oppskrift som fungerer godt. Hovedlinjene i norsk politikk på området har ligget fast i mange år og har lagt til rette for at vi har nett og tjenester i verdensklasse. Regjeringen vil videreføre hovedprinsippene: En markedsbasert tilnærming til utbygging av ekomnett og tjenester og prinsippene om forsvarlig sikkerhet, minimumsregulering, teknologinøytralitet og effektiv markedsregulering, jf. kapittel 7 og del III.

Det offentliges viktigste rolle er å legge til rette for investeringer, utbygging av nett og utvikling av tjenester, samt å stille krav til og legge til rette for at nettene er sikre og robuste. Regjeringen bidrar med tilskuddsmidler og insentivordninger til bredbåndsutbygging i områder uten kommersielt grunnlag for investeringer, og tilskuddsmidler til sikkerhet og beredskap til tiltak som går ut over det tilbyderne selv dekker kostnadene for.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke politikken på dette viktige området, og under presenteres et utvalg mål og prioriteringer for den digitale grunnmuren.

3.1 Digital tilgang for alle er innen rekkevidde

Regjeringen satte i 2016 et ambisiøst mål om tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s til minst 90 prosent av husstandene innen utgangen av 2020. Nye beregninger indikerer at dette målet er nådd. Tiden er nå inne for å tidfeste et ambisiøst mål om raskt bredbånd til alle, og å legge grunnlag for videre utvikling mot gigabitsamfunnet. Med teknologiske fremskritt og en spisset satsing er målet innenfor rekkevidde. Regjeringen legger nå opp til et krafttak for å sikre høyhastighets bredbånd til alle.

Distriktspakke

Regjeringen legger opp til å bidra med over 800 millioner kroner i 2021 til utbygging i spredtbygde strøk, et historisk høyt nivå. Dette inkluderer ordinært bredbåndstilskudd på 264 millioner kroner og en distriktspakke til raskt, trådløst bredbånd i den kommende 5G-auksjonen. I denne auksjonen vil regjeringen «bytte» statens inntekter ved å redusere provenyet fra auksjonen med inntil 560 millioner kroner, mot at vinnerne i auksjonen bygger ut raskt, trådløst bredbånd på 100 Mbit/s der det mangler slikt tilbud for minst tilsvarende beløp. Utbygging innenfor denne ordningen skal skje innen utgangen av 2024.

Utvalgte mål og virkemidler:

  • 100 prosent av husstandene og virksomhetene i Norge skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025.

  • 100 prosent av norske nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter skal ha tilbud om minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet og minst 100 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025.

  • Regjeringen vil legge til rette for et markedsdrevet tilbud av bredbånd med gigabithastigheter til virksomheter og husstander i alle deler av landet.

  • Regjeringen vil videreføre statlige bidrag til bredbåndsutbygging i distriktene.

3.2 Økt verdiskaping over mobilnettene – de nye arbeidsplassene i den digitale økonomien

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i den digitale økonomien gjennom å styrke konkurransen i mobilmarkedet og legge til rette for investeringer i 5G over hele landet.

Utvalgte mål og virkmidler:

  • Det skal være minst tre fullverdige mobilnett som kan konkurrere i både bedrifts- og privatmarkedet.

  • Det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes, og der næringsliv og frivillig og offentlig sektor driver virksomhet.

  • Regjeringen setter som mål at tilbyderne i løpet av 2025 skal levere nasjonal 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020. Regjeringen vil legge til rette for at 5G-dekning langs viktige hovedferdselsårer, både vei og jernbane, skal prioriteres.

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar initiativ til å etablere et 5G-industriforum der representanter for industrien, utstyrsleverandører, tilbydere og myndigheter møtes jevnlig, for å sikre at industriens behov blir ivaretatt.

  • Regjeringen vil arbeide for at offentlige anskaffelser av ekomtjenester ikke har utilsiktede konkurransevridende effekter eller hindrer innovasjon.

Boks 3.1 Effektiv vanning med mobilteknologi

Figur 3.1 

Figur 3.1

Foto: 7Sense

Selskapet 7Sense har utviklet en vanntett IoT-sensor som kan bidra til mer effektiv og ressursbesparende vanning i landbruket. Den gir statusinformasjon og varsler om unormale hendelser. Sensoren plasseres på en vanningsvogn eller på tilførselsrør og rørgater. Den benytter GPS for å angi posisjon, kommuniserer over mobilnettet (via NB-IoT), har en tiltsensor som vil merke om vanningsvognen skulle velte og har vibrasjonssensor som kan fange opp om vannstrømmen i røret reduseres eller blir borte. Det sendes umiddelbart varsel på SMS ved bortfall av vanntrykk, om en vanningsvogn står stille mv. Dette kan bl.a. bidra til redusert vannforbruk og redusert skadeomfang ved at større vannlekkasjer kan stanses raskt. 7Sense tester ut sine løsninger i Telias mobilnett. Olav Brataas er en av bøndene som har tatt den nye teknologiske løsningen i bruk.

3.3 Sikre og robuste nett

Sikre og robuste nett er i vår felles interesse, viktig for samfunnssikkerheten, og vårt felles ansvar. Kontinuerlig arbeid med å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for den digitale grunnmuren, identifisere og iverksette tiltak og vurdere effekten av tiltakene, er viktig for å styrke sikkerheten i ekomnettene og for å ivareta forsvarlig sikkerhet over tid. Sårbarhets- og trusselbilde for den digitale grunnmuren beskrives i kapittel 12.3. Regjeringen vil legge til rette for sikre og robuste nett gjennom å stille krav til forsvarlig sikkerhet, gjennom veiledning og ved tilsyn. Et viktig element i tilsynsarbeidet er å stanse ulovlig frekvensbruk og håndtere alvorlige forstyrrelser, som for eksempel forstyrrelser av navigasjonsløsninger som brukes i luftfarten. I tillegg vil regjeringen, etter mal fra analyse og tiltak i Finnmark i 2020, at det skal gjennomføres grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye, sårbare regioner, og vurderes tiltak i disse regionene. Tiltak fases inn etter en årlig vurdering. Videre er det viktig å styrke samarbeidet mellom ekomsektoren og kraftsektoren, og å bidra til forsvarlig sikkerhet når nye teknologier implementeres. Dialog med viktige og kritiske samfunnsfunksjoner i regionene vil bli vurdert som en del av arbeidet.

Utvalgte mål og virkemidler:

  • Den digitale grunnmuren skal gi alle brukere tilgang til sikre og robuste nett og tjenester.

  • Regjeringen vil utarbeide et veikart for sikkerhet, personvern og verdiskaping i IoT – Tingenes internett.

  • Regjeringen vil be Nkom om å etablere et nasjonalt støysenter som gjennom informasjonsarbeid og tilsynsvirksomhet motvirker og forhindrer ulovlig frekvensbruk.

  • Regjeringen vil gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye regioner, og vil vurdere tiltak i disse regionene. Tiltak fases inn etter en årlig vurdering.

  • Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom ekomsektoren og kraftsektoren, blant annet ved at Nkom på vegne av ekomsektoren skal delta i de fylkesvise beredskapsrådene, og ved at ekomtilbydere kan delta på vegne av egen virksomhet.

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet gir Nkom og NVE i oppdrag å vurdere hvordan nasjonal samhandling mellom kraft- og ekomsektoren kan ivaretas for å forbedre informasjonsdeling.

3.4 Digital hele livet – forbrukerspørsmål og inkludering

Det er en prioritert oppgave for regjeringen å bidra til at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilbud om gode, sikre og robuste nett og tjenester, som gjør at de på en enkel og rimelig måte kan delta i det digitale samfunnet.

Utvalgte mål og virkemidler:

  • Regjeringen vil legge til rette for virksom konkurranse som reduserer prisdifferansen til andre nordiske land for mobil- og bredbåndstjenester.

  • Forbrukere og bedrifter skal kunne velge mellom flere tilbydere av høyhastighets bredbånd.

  • Regjeringen vil at ekommyndigheten skal være særlig oppmerksom på prisnivået i de deler av landet hvor det er færre tilbydere å velge mellom.

  • Regjeringen vil at det skal etableres en eller flere forbrukerportaler for bredbånd, som inneholder mulighet for sammenligning av priser for ulike bredbåndstilbud.

  • Regjeringen vil fortsatt bidra til at kommunene skal etablere og drive et lavterskel veiledningstilbud i grunnleggende digitale ferdigheter til sine innbyggere.

  • Regjeringen vil legge frem en strategi om hvordan digitalt utenforskap reduseres: «Digital hele livet».

Figur 3.2 Digital opplæring

Figur 3.2 Digital opplæring

Foto: Georg Arthur Pflueger på Unsplash

I tillegg til de utvalgte målene og tiltakene i dette kapitlet, vil langt flere mål og tiltak presenteres fra kapittel 6 til kapittel 14 i meldingen.

Figur 3.3 

Figur 3.3

4 Viktige utviklingstrekk

Dette kapittelet oppsummerer noen av de viktigste utviklingstrekkene i ekomsektoren de siste årene. Både den fysiske infrastrukturen og kommunikasjonstjenestene som leveres over nettene, endrer seg raskt. I takt med at nettene og tjenestene blir stadig viktigere på tvers av sektorer, har det også blitt viktigere med sikre og robuste nett.

Noen utviklingstrekk:

  • Nordmenn benytter i økende grad internettbaserte tjenester for å kommunisere.

  • Den samlede internettrafikken er sterkt økende, både for fast og mobil internettilknytning.

  • Utvikling på utstyrsområdet viser at stadig flere typer utstyr knyttes til internett, som for eksempel smartklokker, kjøretøy og industrielt utstyr.

  • Det oppstår utfordringer knyttet til sikkerhet og kommunikasjonsvern som må løses.

  • Kablede aksessnett blir gradvis mer basert på fiber som fører til økt kapasitet, og kobbernettet er i ferd med å fases ut.

  • Kapasiteten og funksjonaliteten i mobilnettene er i rivende utvikling. Det er store forventninger til mulighetene som 5G og IoT kan gi.

  • Det skjer en modernisering av mobilnettene. 2G vedlikeholdes, 3G er faset ut, 4G utvikles stadig og 5G skal nå bygges ut i hele landet.

  • Sikkerhetskrav knyttet til teknologier som 5G debatteres på den globale arena.

  • Utviklingen i mobilteknologi og modernisering av mobilnett, sammen med utfasing av kobbernettet, gir økende bruk av fast trådløst bredbånd.

  • Transportnettene som frakter signalene over lange avstander blir mer og mer fiberbaserte, med økende kapasitet og redundans.

  • Det legges generelt økende vekt på sikkerhet og beredskap, i tråd med samfunnets avhengighet av elektronisk kommunikasjon.

Videre i dette kapittelet vil vi gå gjennom disse utviklingstrekkene.11

4.1 Internettbaserte tjenester

De tradisjonelle ekomnettene var vertikalt integrerte, det vil si at overføringstjenesten var knyttet sammen med bruken, som telefoni eller kringkasting. I dag kan mobil- og bredbåndsnettene dele på kapasiteten og overføre ulike tjenester i parallell.

I tillegg inneholder selve internettilknytningen en fleksibel metode for å overføre flere tjenester i parallell, såkalte internettbaserte tjenester eller applikasjoner (omtales ofte som apper på smarttelefoner). Internetteknologien har på denne måten lagt til rette for omfattende innovasjon som har gitt oss en rekke applikasjoner, jf. figur 4.1.

Figur 4.1 Slik fungerer internettbaserte tjenester

Figur 4.1 Slik fungerer internettbaserte tjenester

Selv om de tradisjonelle tjenestene som telefoni, radio og TV fortsatt til en viss grad overføres i dedikerte nettverk, flyttes de i økende grad over til internettbaserte tjenester. Tradisjonell telefoni blir supplert av ulike former for telefoni- og konferansetjenester, lineær-tv blir supplert med videostrømming, og lineær radio blir supplert med podcast og annen lydstrømming.

Denne utviklingen har ført til behov for regulatoriske endringer. I det nye direktivet som utgjør hovedgrunnlaget for regulering av elektronisk kommunikasjon i EØS, er definisjonen av ekomtjenester utvidet til å omfatte flere typer kommunikasjon, for eksempel tjenester som ikke bruker nummer fra nasjonal eller internasjonal nummerplan.12 Endringen vil særlig berøre internettbaserte kommunikasjonstjenester som for eksempel Whatsapp, Signal og Messenger. Dermed vil tilbydere som Facebook og Google bli pålagt enkelte av de samme pliktene som tradisjonelle ekomtilbydere, for eksempel når det gjelder tilbud av kontrakter til sluttbrukerne. Felleseuropeisk regulering av nettnøytralitet ble innført i norsk rett i 2017. Formålet er å beskytte sluttbrukernes rettigheter til fritt å kunne benytte internettbaserte tjenester, uten at tilbyderen av internettilknytningen har anledning til å blokkere eller strupe bruken av disse tjenestene. Reguleringen skal sikre at internett fungerer som et åpent kommunikasjonsnett for alle former for innhold og applikasjoner.

Det er en voksende bekymring for konsekvensene som forretningsmodellene til de store innholdstilbyderne, som f.eks. Google, Apple, Facebook og Amazon, kan ha for blant annet konkurranse, forbrukere, ytringsfrihet og mediemangfold. Det vurderes nå reguleringer i ulike deler av verden. Europakommisjonen har nylig lagt frem forslag til nytt felleseuropeisk regelverk i Digital Services Act og Digital Markets Act som behandler slike problemstillinger. Regjeringen har gjort det klart at Norge støtter initiativet om å utarbeide et nytt regulatorisk rammeverk, jf. nærmere omtale i kapittel 10.6.

4.2 Utvikling i internettrafikk

Økende tilgang til kapasitetskrevende innhold på internett og rask teknologiutvikling for fastnett og mobilnett, gjør at trafikken i norsk internettinfrastruktur har økt betydelig de siste årene. Statistikk fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) måleverktøy Nettfart gir informasjon om den voksende hastigheten på folks internettilkobling.

I første halvår 2020 var gjennomsnittlig målt internetthastighet på tvers av sluttbrukeres ulike fastnettabonnementer over dobbelt så høy som i 2017, både for nedlastings- og opplastingshastighet. Hastighetsøkningen har vært markant de siste årene, og dette legger til rette for at kundene kan benytte alle typer applikasjoner over sin faste internettilknytning.

Figur 4.2 viser resultatene fra brukerinitierte målinger av faktisk hastighet for brukerne av måleverktøyet. Tallene samsvarer i stor grad med statistikk fra SSB, som viser at gjennomsnittlig hastighet for private bredbåndsabonnement var på 150,3 Mbit/s per tredje kvartal 2019.13

Figur 4.2 Gjennomsnittshastighet for fast internettilknytning

Figur 4.2 Gjennomsnittshastighet for fast internettilknytning

Kilde: nettfart.no

Statistikk fra Nettfart viser også en positiv trend i målt gjennomsnittshastighet for mobil internettilknytning, jf. figur 4.3. Økningen er betydelig for nedlastingshastighet og noe lavere for opplastingshastighet. Norske internettbrukere har imidlertid det laveste dataforbruket for mobil internettilknytning i Norden, og trafikkbelastningen i mobilnettene er derfor lavere enn den ville vært dersom Norge hadde hatt tilsvarende dataforbruk som våre naboland.14

Figur 4.3 Gjennomsnittshastighet for mobil internettilknytning

Figur 4.3 Gjennomsnittshastighet for mobil internettilknytning

Kilde: nettfart.no

4.3 Utvikling på utstyrsområdet – IoT

De siste fem årene har stadig mer elektronisk utstyr blitt koblet opp mot internett. Slikt utstyr vil ha muligheten til å kommunisere direkte med annet oppkoblet utstyr eller med servere og tjenester over internett. Dette omtales ofte som Tingenes internett (IoT, Internet of Things).

Antall IoT-enheter har økt betydelig de siste årene. Estimatene på hvor mange IoT-enheter som finnes i dag varierer. Analyseselskapet IoT Analytics anslår at om lag 12 milliarder enheter er i bruk i verden i dag, og at dette vil stige til 31 miliarder i 2025.15 Brukere, sensorer og nettverk genererer store mengder data som kan analyseres med kunstig intelligens. Analysen av slik data kan muliggjøre utvikling og forbedring av tjenester for innbyggere, bedrifter og offentlige etater, på tvers av sektorer. Eksempler er transport, havbruk, energi, utdanning og helsetjenester.

Boks 4.1 IoT i kraftnettet: Heimdall Power

Figur 4.4 

Figur 4.4

Foto: Heimdall Power

Heimdall Power har utviklet en sensor som kan overvåke strømnettet og varsle om feil før de skjer. Sensorene, som måler temperatur, vibrasjoner og sig i linjene, er bygd inn i en kule som blir festet på kraftlinjene. Sanntidsdata fra sensorene blir sendt til nettselskapet via mobilnettene (NB-IoT), slik at det for eksempel kan sendes ut mannskap for å gjøre vedlikehold. Senderne forteller også hvor mye ledig kapasitet det er i kraftnettet, slik at selskapene kan planlegge for bedre utnyttelse av kapasiteten. Det kan for eksempel redusere behovet for å investere i nye kraftlinjer.

Kulene med sensorene er utviklet og produsert i Norge. Flere norske nettselskap er gått inn på eiersiden i selskapet. Markedet til Heimdall er globalt, og de har installasjoner i flere europeiske land.

IoT bruker et bredt spekter av teknologier for å kunne kommunisere og samhandle, fordelt på ulisensierte og lisensierte radioløsninger. Blant de ulisensierte teknologiene finner vi WiFi, NFC, ZigBee, Blåtann, Sigfox og LoRaWan. Lang batterilevetid, kombinert med utvikling av nye sensorer, mulighet for geografisk posisjonsbestemmelse og innsamling og intelligent prosessering av store mengder data, gjør at en mengde ny funksjonalitet kan bygges inn i forbrukerprodukter. Eksempler på slike produkter er treningsklokker, smarttelefoner, oppkoblede biler, styrbare lyspærer, værstasjoner og smart-TV-er.

Med digitalisering og automatisering i næringsliv og industri, ser vi også en rask utvikling av industriell IoT, der produksjonsprosesser, roboter, kjøretøy og annet utstyr kobles til nett.

4.4 Utfordringer knyttet til sikkerhet og personvern må løses

Sammen med den store økningen i IoT-enheter, har det blitt avdekket utfordringer rundt datasikkerhet og personvern i utstyret. Mye slikt utstyr har dårlig sikkerhet mot misbruk (hacking, bruk i digitale angrep, svindel) og mangelfull beskyttelse av personlige data. En stor del av ansvaret for sikkerhet og beskyttelse av persondata overlates i dag til forbrukeren, som ofte ikke har nødvendige forutsetninger for og kompetanse til å kunne sikre seg mot misbruk. Dette har ført til at det i Europa er satt i gang ulike regelverksinitiativ. Blant annet bidrar norske ekommyndigheter inn i europeiske prosesser for å utvikle og oppdatere regelverk som setter krav til at produsentene må ta større ansvar for å bygge inn forsvarlig sikkerhet og beskyttelse av personlige data i utstyret de produserer.

4.5 Nasjonalt støysenter – for bedre kontroll

For å møte utfordringen med økt frekvensbruk, og bistå viktige samfunnstjenester som er avhengig av at frekvensene ikke blir forstyrret, er et nasjonalt støysenter under etablering hos Nkom. Utbygging av 4G, 5G og IoT stiller stadig større krav til utnyttelsen av frekvensspekteret og at interferensen begrenses til et minimum. Mye av utstyret, sendernettene og tjenestene benytter GPS eller andre posisjonssystemer, og navigasjonssystemene i fly-, skips- og veitrafikken er avhengig av at disse systemene ikke blir forstyrret. Støysenteret vil ved hjelp av fjernstyrte faste og mobile målestasjoner innhente informasjon om skadelig interferens, analysere denne og varsle aktuelle brukere. Spesielt jammere (ulovlige støysendere) har vært en utfordring i de siste årene, og det vil bli en hovedaktivitet for støysenteret å få avdekket, varslet og stoppet slik ulovlig frekvensbruk.

4.6 Fastnett: Hurtig fiberutrulling og kobbersanering

Fibertilknytning brukes stadig oftere som bredbåndstilgang til hjemmet, noe som gir høy ytelse og god tjenestekvalitet. I 2020 hadde ca. 74 prosent av husstandene tilbud om fiberbasert tilknytning.16 Markedsaktørene investerer fortsatt betydelig i fiberbasert bredbånd, så dette tallet vil fortsette å vokse i tiden fremover. Standarder for fiberoptiske nett er i utvikling, og dette fører til økt kapasitet også over lengre avstander.

Telenors telefonnett, det såkalte «kobbernettet», ble opprinnelig etablert for analog telefoni, men har siden etableringen blitt oppgradert til også å støtte bredbåndstjenester med bredbåndsteknologier som ADSL og VDSL. Regulert tilgang til kobbernettet har vært viktig for å legge til rette for konkurranse i bredbåndsmarkedet i Norge. Kobbernettet er imidlertid i ferd med å bli faset ut og erstattet med blant annet fiberbasert infrastruktur og fast trådløs tilknytning. Nkom har gjort endringer i reguleringen av bredbåndsmarkedet som følge av den varslede nedleggelsen av kobbernettet.

Kabel-TV-nettene ble opprinnelig bygget for distribusjon av TV-signaler, og disse nettene benytter en kobberbasert ledning kalt koaksialkabel. På tilsvarende måte som for telefonnettet, er det blitt utviklet ny teknologi for å kunne oppgradere kabel-TV-nettene til også å kunne tilby bredbåndstjenester. I 2020 hadde 45 prosent av husstandene tilbud om oppgraderte kabel-TV-nett. Til en viss grad bygges fiber nærmere og nærmere sluttbrukere i kabel-TV-nettene, for å sikre tilfredsstillende kapasitet og kvalitet i disse nettene, samtidig som det har blitt utviklet nye standarder for økt hastighet på siste del av nettene, helt frem til den enkelte sluttbruker.

Det aller meste av utbyggingen av bredbåndsnett i Norge er drevet på kommersielt grunnlag av noen store, nasjonale og flere mindre, regionale aktører. Antall fiberabonnement øker i høyt tempo. Ved utgangen av første halvår 2020 var det over 1,31 millioner fiberabonnement i Norge. Det er en økning på mer enn 183 000 abonnement på ett år. Der utbyggere ikke finner det kommersielt lønnsomt å bygge ut bredbåndstilknytninger, har det blitt gitt offentlig støtte til utbygging, jf. kap. 7.5.4.

4.7 Mobil: 5G og IoT

Norske mobilnett er blant de fremste i verden. Ice, Telenor og Telia gjør store investeringer i egen infrastruktur for å kunne tilby moderne tjenester. Moderne nett er nødvendig for å sikre effektiv, lønnsom og forsvarlig tjenesteproduksjon. Både dekning og tilbudt tjenestekvalitet i de norske mobilnettene er ansett for å være god.

4.7.1 Teknologiutvikling i mobil

De norske mobiltilbyderne har tradisjonelt vært tidlig ute med å innføre ny teknologi og nye tjenester. De norske mobiltilbyderne var blant de første tilbyderne i Europa med tilbud om 4G, og har etter om lag ti års drift skaffet seg bred erfaring med teknologien.

Ved innføring av 5G fra våren 2020 er det lagt til rette for at mobilnettene kan tilby et større spekter av tjenester enn hva tilfellet har vært frem til nå. Der 4G primært har gitt økt kapasitet på mobil internettilknytning sammenlignet med 2G og 3G, har 5G teknologiske forbedringer som i tillegg til å gi enda større overføringskapasitet, også gir lavere forsinkelse, høyere pålitelighet for signalene som overføres, og støtte for et langt høyere antall aktive enheter. I kapittel 8 om 5G og IoT-tjenester beskrives dette nærmere.

4.7.2 5G-sikkerhet på den globale arena

Med den økte samfunnsmessige betydning av ny teknologi som 5G og IoT, ser vi også økt debatt om den teknologiske utviklingen. Særlig 5G og krav til sikkerhet har vært mye omtalt på den globale arena. Norske myndigheter har vært opptatt av å sikre forsvarlig sikkerhet hos tilbyderne som bygger 5G-nett i Norge. Dette arbeidet ble startet allerede i 2017, og ble gjennomført i tett dialog med andre land, teknologileverandører, sikkerhetsmyndigheter og ekomtilbyderne. De norske kravene til 5G-sikkerhet ble offentlig kjent i desember 2019, mens mobilselskapene fikk forhåndsvarsler om krav noe tidligere, for ikke å forsinke selskapenes beslutningsprosesser. Det har vært viktig for norske myndigheter å stille krav som ivaretar forsvarlig sikkerhet. Det har også vært viktig å avklare krav tidlig nok for ikke å hindre investeringsløpene til norske mobilnettilbydere og for å understøtte norsk konkurransekraft.

4.7.3 Nød- og beredskapskommunikasjon i kommersielle mobilnett

Dagens Nødnett er et statlig eid landsdekkende mobilnett, som er dedikert til personell fra helsevesen, brannvesen og politi, samt andre nød- og beredskapsaktører, som for eksempel Hovedredningssentralen, Tollvesenet, Forsvaret, frivillige redningsorganisasjoner og selskaper i energisektoren. Dagens Nødnett er basert på TETRA-teknologi (TErrestrial Trunked RAdio), som er en internasjonal standard for nød- og beredskapskommunikasjon. Nødnett har god kvalitet og tilgjengelighet for basistjenester, primært talebasert gruppekommunikasjon. Behovet for å overføre data, video og bilder mellom personell som deltar i en aksjon, samt til og fra kontrollrommene, er stadig økende. På denne bakgrunn utredes nå hvordan nød- og beredskapskommunikasjon kan realiseres over kommersielle mobilnett, og på hvilket tidspunkt det bør tilrettelegges for en overgang fra dagens Nødnett. Det er en stor fordel at nød- og beredskapskommunikasjon i fremtiden vil kunne nyte godt av den raske teknologiutviklingen fra det sterke, globale økosystemet for kommersielle mobilnett.

Boks 4.2 Elverum: Sykehuset Innlandet – 5G i ambulanse

Figur 4.5 

Figur 4.5

Foto: Sykehuset Innlandet HF

Når vi blir syke og trenger behandling, har vi behov for hjelp raskt og effektivt. I et pilotprosjekt ved Sykehuset Innlandet HF har ambulansepersonell blitt utstyrt med nettbrett, telefon eller talestyrt kamera, som skal sørge for veiledning og rask beslutningsstøtte fra luftambulansen, legevakt eller sykehuslege i kritiske og uavklarte situasjoner.

De fleste ambulanser er i dag utstyrt med mobilt bredbånd, slik at personalet lett kan få veiledning eller komme i kontakt med riktig mottaker. Med et nettbrett, en telefon eller et talestyrt kamera som går via Telenor sitt 5G-nett, sendes det video- og talestrøm direkte til vakthavende lege, som kan gi korrekt veiledning om hvordan ambulansepersonalet best skal ivareta pasienten.

4.7.4 Økt oppmerksomhet rundt stråling

Enkelte er bekymret for radiobølgestråling og frykter at den kan være helseskadelig. Både internasjonale og nasjonale helsemyndigheter måler jevnlig, og vurderer konsekvenser av, slik stråling. Det er fastsatt grenseverdier for menneskelig eksponering, og myndighetene har slått fast at slik stråling ikke er helseskadelig når den ligger under grenseverdiene.

Det er etablert et nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som faste medlemmer. Nkom, Norges vassdrags- og energidirektorat, helseforetakene, Norsk forening for allmennmedisin og eventuelt andre myndigheter eller organisasjoner møter ved behov. Formålet med forumet er å ivareta informasjonsbehovet i samfunnet og sikre en samordnet og helhetlig forvaltningspraksis tilknyttet elektromagnetiske felt og helse.

Nkom tilbyr en internettportal kalt Finnsenderen (finnsenderen.no) der det er mulig å søke seg frem til hvor mobilbasestasjoner og radio- og tv-sendere er plassert. Her finnes også en strålingskalkulator som gjør det mulig å beregne eksponeringen for radiobølgestråling fra forskjellige sendere som befinner seg i et område rundt en gitt adresse.

4.8 Konvergens mellom faste og trådløse tjenester

Trådløse nett uten mobilitet, såkalt fast trådløs tilknytning (Fixed Wireless Access), er i ferd med å bli et viktig supplement til kablede nett i det norske markedet. Det har i flere år vært marked for å bruke trådløse nett til å tilby internettilknytning. Teknologiutviklingen sammen med Telenors kobbernedlegging har bidratt til en økende trend med fast trådløs tilknytning via mobilnettene.

4.8.1 Fast trådløs tilknytning i mobilnett

Den stadig økende kapasiteten og hastigheten i mobilnettene, og særlig med 5G, vil bidra til å gi et godt tilbud for internettilknytning til husstander i områder hvor det ellers er svært kostbart å bygge ut kabelbasert internettilknytning. Fra 2019 har det blitt lansert fast trådløs tilknytning i de kommersielle mobilnettene, noe som gir kunder høye datakvoter og høye hastigheter. Fast trådløs tilknytning i mobilnettene gjør at kundene kan benytte abonnementet på sitt faste tilholdssted, for eksempel i sin bolig. For mange kunder vil dette være et godt alternativ til fast bredbånd levert over fiber.

4.8.2 WiFi

WiFi brukes i hjemmenett, som en forlengelse av den faste internettilknytningen. Trådløs internettilknytning via WiFi har vært tilgjengelig i mange år, og tilgjengeligheten og ytelsen har økt betraktelig de seneste årene. Både PCer, nettbrett og smarttelefoner har mulighet for WiFi-tilkobling, noe som gjør at WiFi-nett ofte fungerer som avlastning for mobilnettene. På samme måte som mobilnettene kommer i ulike generasjoner, videreutvikles også WiFi-teknologien. Per i dag er det WiFi 5 som er vanlig, mens WiFi 6 er under innføring. For hver generasjon øker ytelsen til teknologien.

WiFi-soner er også ofte offentlig tilgjengelige, for eksempel på kaféer og restauranter. WiFi er særlig mye brukt på reiser, hvor hoteller, flyplasser, fly, jernbanestasjoner og tog tilbyr WiFi-basert internettilknytning til de reisende.

4.8.3 Satellitt

Rundt årtusenskiftet ble det tatt initiativ til omfattende lavbane satelittsystemer med høyhastighets internettilknytning, global dekning og akseptable priser. Det mest ambisiøse initiativet per dags dato er SpaceX sitt Starlink-system. Starlink er systemet som er antatt nærmest kommersiell utrulling av sine tjenester og har allerede sendt ut et stort antall satellitter i bane. Andre aktører som jobber med lavbanesystemer for internettilknytning er OneWeb, Telesat og Amazon.

Figur 4.6 Brukerinstallasjon for lavbanesatellittsystemet Starlink

Figur 4.6 Brukerinstallasjon for lavbanesatellittsystemet Starlink

Foto: SpaceX/Starlink

En vesentlig forskjell fra geostasjonære løsninger, er at satellittene i lavbanesystemer befinner seg i mye kortere avstand fra brukerne. Dette gjør at tjenestene vil ha tidsforsinkelser som er sammenlignbare med vanlige bakkebaserte tjenester (25–35 ms). Videre vil de heller ikke være begrenset i samme grad med tanke på fysisk blokkering fra terreng, hus og vegetasjon, slik at dekningen vil være nær 100 prosent i områdene satellittene passerer over. Det arbeides også med å spesifisere hvordan 5G-basestasjoner kan monteres på satellitter i lavbanesystemer for å gi økt dekning og robusthet.

4.9 Sikkerhet og beredskap

Teknologiutviklingen og digitaliseringen gjør at alle deler av samfunnet, inkludert viktige og kritiske samfunnsfunksjoner, blir stadig mer avhengig av ekominfrastruktur og -tjenester. Befolkning og næringsliv forventer at ekomtjenester er tilgjengelige overalt og til enhver tid. Den digitale grunnmuren danner et viktig grunnlag for å ivareta sammfunnssikkerheten, blant annet ved å bære stadig viktigere kommunikasjonstjenester for samfunnet. Den økte avhengigheten, samt endringer i verdi- og trusselbildet, har ført til behov for økt logisk og fysisk sikkerhet i ekomsektoren de siste årene. En rekke tiltak er implementert for å øke sikkerheten og robustheten i ekomnettene.

4.9.1 Økt krav til reservestrøm

Ekstremværet Dagmar i 2011, og andre store naturhendelser, viste et behov for en rekke nye krav til og tiltak for økt sikkerhet og motstandsdyktighet. I 2014 ble det innført minstekrav for reservestrømkapasitet i mobilnettene i hele landet, med høyere krav i spredtbygde strøk. Dette kravet innebærer et omfattende og tidskrevende arbeid, i tillegg til en betydelig investering for selskapene (i størrelsesorden 1 milliard kroner, samlet). Dette arbeidet er i ferd med å sluttføres.

4.9.2 Forsterket beredskap i sårbare kommuner

Det er også blitt gjennomført flere tiltak som er finansiert over statsbudsjettet. Fra 2014 til 2020 er det bevilget om lag 500 millioner kroner til forsterket mobilberedskap i kommuner som er sårbare for utfall. Disse kommunene ligger i hovedsak i spredtbygde strøk. Siden programmet forsterket ekom ble opprettet i 2014, har 64 kommuner fått penger til slik forsterket mobilberedskap. Mobilnettene i et utvalgt område i kommunene forsterkes med tre døgns reservestrøm og dobbel transmisjon. Dette sikrer at lokal kriseledelse og innbyggere har mulighet til å gi og motta beskjeder i et område i kommunen, selv ved langvarige strømbrudd eller transmisjonsbrudd.

4.9.3 Alternative transportnett og flere utenlandsforbindelser

På bakgrunn av identifiserte sårbarheter, ble det i 2018 og 2019 satt av til sammen 80 millioner kroner over statsbudsjettet til pilot for alternativt kjernenett/transportnett. En betydelig andel går til å forsterke transportnettene i Finnmark. Midler er også tildelt for å knytte Svalbardfiberen til to uavhengige transportnett.

Det er i årene 2018–2020 også satt av totalt 100 millioner kroner til å tilrettelegge for fiberkabler til utlandet, på bakgrunn av en identifisert sårbarhet ved at det meste av ekomtrafikken mellom Norge og utlandet går via et fåtall traseer til Sverige. Nkom har etter en konkurranse tildelt en kontrakt om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark, som vil være i drift i løpet av 2022, og som vil gi økt geografisk spredning av ekomtrafikken.

Disse tiltakene har, i kombinasjon med ekomtilbydernes egne betydelige investeringer, bidratt til å øke robustheten i fast- og mobilnettene de siste årene. Samtidig har hendelser som skredet i Jølster i juli 2019 og utfall i Finnmark, vist at infrastrukturen fortsatt er sårbar ved store naturhendelser. Tiltak som øker motstandsdyktigheten vil derfor fortsatt være viktige i årene som kommer.

4.9.4 Økt varsling, bedre situasjonsforståelse

Tiltak for å bedre situasjonsforståelsen og effektivt kunne varsle samfunnet for øvrig om viktige hendelser i ekomsektoren, er iverksatt. Ekomtilbyderne plikter å varsle Nkom om hendelser som vesentlig kan redusere, eller har redusert, tilgjengeligheten til ekomnett og -tjenester. I 2015 etablerte Nkom døgnvakt som mottar informasjon fra ekomtilbyderne om utfall og andre hendelser som kan ramme tilgjengeligheten, konfidensialiteten og integriteten i elektronisk kommunikasjon. Basert på hendelsens omfang og alvorlighetsgrad, undersøker Nkom årsakssammenhengene og vurderer ytterligere sikkerhetstiltak. De siste årene har vært preget av økt digitalisering, tjenesteutsetting, virtualisering og automatisering, og en stadig økende avhengighet til ekominfrastruktur. Ekommyndigheten har fulgt opp denne utviklingen gjennom en rekke tiltak som omfatter skjerpet kravstilling, bruk av offentlige tilskuddsmidler til økt sikkerhet og robusthet, styrket hendelseshåndtering, informasjonsutveksling og tiltak for økt digital sikkerhet.

4.9.5 EkomCERT og Nasjonalt cybersikkerhetssenter

I 2019 ble nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) etablert som en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). NCSC er den nasjonale responsfunksjonen for alvorlige digitale angrep og skal bidra til å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner, offentlig forvaltning og næringsliv mot digitale angrep. Flere selskaper bidrar, og det er i overkant av 40 norske virksomheter som er partnere i cybersikkerhetssenteret, blant annet Ice, Telenor, Telia, KSat og Space Norway. Nkom deltar som sikkerhetsresponsmiljø, med ansvar for EkomCERT, som ble etablert i 2017. EkomCERT er responsmiljøet for ekomsektoren og samarbeider tett med ekomaktørenes sikkerhetsorganisasjoner, NCSC og de øvrige sektorvise responsmiljøene.

4.9.6 Ny sikkerhetslov fra 2019

Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) gir virksomhetene som er underlagt loven et større selvstendig ansvar for forebyggende sikkerhet, for eksempel ved vurdering av risiko og sårbarheter, og valg av sikkerhetstiltak. Fleksibiliteten og de funksjonelle kravene i ny sikkerhetslov fordrer at virksomhetene har kompetanse til å gjøre gode sikkerhetsmessige vurderinger, og gir samtidig myndigheten et større veiledningsansvar. For ekomsektoren er det identifisert Grunnleggende Nasjonale Funksjoner (GNF) som omfatter taletjenester, meldingstjenester og grunnleggende internettilgang. I ekomsektoren er flere selskaper underlagt sikkerhetsloven.

Nkom har fått delegert tilsyns- og veiledningsansvar for ekomsektoren etter sikkerhetsloven og skal gi råd og veiledning om hvordan bestemmelser og tiltak kan tilpasses sektorens egenart.

4.9.7 Stresstesten når samfunnet lukkes ned

Erfaringer fra koronapandemien har vist at norske ekomnett og -tjenester er gode og robuste. Tilbyderne rapporterte om betydelig økt trafikk i nettene, særlig da de strenge smitteverntiltakene ble innført fra mars 2020. Nettene og tjenestene viste seg å være robuste, og evnet i stor grad å imøtekomme samfunnets behov for tilgang til sikker elektronisk kommunikasjon når en stor andel av befolkningen gikk over til hjemmekontor og hjemmeundervisning. Det var tett dialog mellom myndighetene og tilbyderne, og tilbyderne iverksatte en rekke tiltak for å være godt rustet til å håndtere situasjonen med umiddelbar økning og endring i trafikkmønsteret i befolkningen.

5 Ekomsektorens økonomiske betydning

Elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester er en grunnleggende forutsetning for effektiv digitalisering. Sektorens infrastruktur og tjenestetilbud muliggjør kobling mellom enheter, personer, data og innhold over korte og lange avstander. Elektronisk kommunikasjon er en generell bruksteknologi som griper inn i det meste av nærings- og samfunnslivet i den nasjonale og globale økonomien.

«På brukersiden har telekommunikasjonstjenestene svært mange anvendelser. Ekom kan i seg selv betraktes som en basisteknologi, eller generell bruksteknologi (Maggi, Meliciani & Cardoni, 2007). Basisteknologier kjennetegnes av at de brukes som innsatsfaktorer i en rekke ulike varer og tjenester. Det legger til rette for utvikling av basisteknologien i seg selv, samtidig som den komplementerer innovasjon og utvikling av andre varer og tjenester. Dette understøtter langsiktig økonomisk vekst og økt velferd i samfunnet.»

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse (2021).

I 2019 var det om lag 160 aktive tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester i Norge. Sluttbrukeromsetningen, beløpet sluttbrukerne av elektroniske kommunikasjonstjenester betalte til tilbyderne, var på om lag 34,6 milliarder kroner.17 Den årlige omsetningen for mobiltjenester øker og utgjør en stadig større andel av den totale omsetningen. Omsetningen for mobiltjenester var på nærmere 60 prosent av den totale omsetningen i sektoren i 2019.

Ekomsektoren er blant næringene i Norge med høyest verdiskapning per årsverk.18 I tillegg til de direkte effektene bidrar ekomsektoren til verdiskapning også gjennom kjøp av varer og tjenester fra andre næringer.

Utbygging og bruk av elektronisk kommunikasjon bidrar til økonomisk vekst og økt produktivitet gjennom flere ulike drivere, og er av stor betydning for andre sektorer og markeder. Sektoren bidrar for det første til mer effektiv kommunikasjon mellom mennesker og maskiner, og dermed til bedre allokering av ressursene i samfunnet. For det andre bidrar sektoren til å styrke produktiviteten internt i virksomheter gjennom blant annet endret organisering av produksjonen. For det tredje har eksomsektoren betydning for økt innovasjon og kompetanse. Kommunikasjonsmulighetene som sektoren tilbyr, gir grunnlag for nye markeder som tidligere ikke eksisterte.

Bredbåndspolitikken bygger på en markedsbasert tilnærming hvor kommersielle aktører står for hovedvekten av utbyggingen og tilbudet. Som påpekt av Samfunnsøkonomisk analyse (2021), har ekomsektoren en rekke grunnleggende trekk som bidrar til at samfunnsøkonomisk optimal produksjon av tjenestene ikke oppnås dersom markedet overlates til seg selv, og at sektorens stadig større økonomiske betydning må forstås med markedssviktene som den preges av, og hvordan de imøtekommes av offentlig sektor. Etablering av bredbåndsnett kan blant annet bidra til positive eksterne virkninger, det vil si en form for markedssvikt hvor enkelte gevinster av utbygging av nett ikke hensyntas av markedet, og som fører til at samfunnsøkonomisk optimal utbygging ikke vil finne sted, fordi ingen av aktørene har tilstrekkelige insentiver til at det bygges ut nok nett. Dette kan begrunne offentlig inngripen i form av regulering eller tilskudd. Videre kan regionale fordelingsvirkninger som følge av at private aktører har ulike insentiver til å bygge ut i forskjellige deler av landet, begrunne offentlig inngripen.

5.1 Investeringer i sektoren

Det investeres årlig betydelige beløp i nett og tjenester i Norge, og tilbyderne bygger i all hovedsak ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Fra 2015 til 2019 har det blitt investert i gjennomsnitt om lag 10,2 milliarder kroner årlig i nett og tjenester.19 Det utgjorde nærmere 30 prosent av gjennomsnittlig årlig omsetning20 i den samme perioden. Investeringene har økt over tid, jf. figur 5.1.

Figur 5.1  Investeringer i ekomtjenester og -nett: 2014–2019 (millioner kroner)

Figur 5.1 Investeringer i ekomtjenester og -nett: 2014–2019 (millioner kroner)

Kilde: Nkoms årlige ekomstatistikk

Tilbydernes samlede investeringer i materielle eiendeler var over 12,2 milliarder kroner i 2019. Dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet for de foregående årene. Investeringene utgjorde i 2019 om lag 35 prosent av omsetningen.

I perioden fra 2015 til 2019 ble det investert om lag 2,3 milliarder kroner i gjennomsnitt per år i mobilnett, og nærmere 1,6 milliarder av dette gjelder utbygging av 4G. Investeringene i mobilnett har avtatt noe i perioden, fordi det var spesielt høye investeringer i perioden da 4G ble rullet ut i hele landet. I samme periode ble det investert om lag 6,1 milliarder kroner i gjennomsnitt per år i fastnett, hvorav mer enn 4,4 milliarder kroner gjelder fibernett. De årlige investeringene i fastnett har økt. I 2019 er det anslått at investeringene i fastnett var over 8,2 milliarder kroner, og om lag 6,2 milliarder kroner var knyttet til fibernett. Den resterende delen av investeringene gjelder andre eiendeler som kjøretøy eller annet utsyr som ikke kan henføres direkte til mobil- eller fastnett.

5.2 Ekomsektoren gir viktige bidrag til norsk velferd

Ekomsektoren griper inn i alle deler av nærings- og samfunnslivet. Sektoren bidrar til verdiskapning og velferd i samfunnet gjennom egen produksjon og gjennom etterspørsel etter varer og tjenester fra leverandører i flere ulike næringer.

I nasjonalregnskapsstatistikken inngår ekomsektoren i hovednæringen «Informasjon og kommunikasjon», som også omfatter blant annet forlagsvirksomhet og film og musikkproduksjon. I denne hovednæringen var det i 2020 omtrent 99 000 sysselsatte og verdiskapningen (brutto produkt) var på 145 milliarder kroner. I figur 5.2 er bruttoprodukt og antall sysselsatte årsverk for denne hovednæringen vist sammen med et utvalg andre hovednæringer. Som det går frem av figuren, er verdiskapningen per sysselsatt høyere i denne næringen enn i de fleste andre næringer, men verdiskapning i næringen er relativt liten sammenliknet med verdiskapning i andre utvalgte næringer, som for eksempel bygg og anlegg (205 milliarder kroner) og olje og gass (363 milliarder kroner). Samlet bruttoprodukt for alle næringer (basisverdi) for hele Norge var i 2020 om lag 3010 milliarder kroner (foreløpige tall).

Figur 5.2 Antall sysselsatte og bruttoprodukt for utvalgte hovednæringer for 2020 (foreløpige tall)

Figur 5.2 Antall sysselsatte og bruttoprodukt for utvalgte hovednæringer for 2020 (foreløpige tall)

Kilde: SSB/ Nasjonalregnskapsstatistikk

I 2019 var det nær 12 000 sysselsatte årsverk i ekomsektoren.21 Dette utgjorde om lag 0,5 prosent av den samlede sysselsettingen målt i årsverk i Norge. Sysselsettingen i sektoren er redusert med 30 prosent siden toppunktet tidlig på 1990-tallet. Samtidig har sektorens samlede verdiskapning22 økt betydelig. I 2019 var den direkte verdiskapningen på 37 milliarder kroner, som tilsvarer 1,2 prosent av den samlede verdiskapningen i norsk økonomi. Ekomsektoren er blant næringene i Norge23 med høyest verdiskapning per årsverk. Siden 1990 har sektoren, sammen med oppdrettsnæringen, hatt høyest vekst i verdiskapning blant næringer i Norge.

En stor andel av tjenestene som leveres i sektoren anvendes som konsum i husholdningene. I 2018 utgjorde samlet innenlandsk konsum i norske husholdninger 1 373 milliarder kroner, og telekommunikasjonstjenester utgjorde 2,4 prosent (33 milliarder kroner) av dette.24 Telekommunikasjonstjenester utgjør derfor en relativt stor del av husholdningenes konsum, sett i forhold til ekomsektorens størrelse. Dette utgjør i all hovedsak konsum av mobiltjenester og bredbånd, men også overføring av TV-signaler og fasttelefoni.

I tillegg til de direkte effektene bidrar ekomsektoren også indirekte til verdiskapning gjennom sektorens kjøp av varer og tjenester fra andre næringer. Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet de indirekte virkningene for verdiskapning fra ekomsektoren ved bruk av en ringvirkningsmodell. Ringvirkningsmodellen er bygget opp som en kryssløpsmodell som beregner verdiskapning fra underleveranser i fem ledd. Som det går frem av figur 5.3, bidro ekomsektoren i 2018 til direkte verdiskapning på om lag 35 milliarder kroner og indirekte til verdiskapning på om lag 13 milliarder kroner. Total verdiskapning fra sektoren var dermed på om lag 48 milliarder kroner. Videre var i underkant av 12 000 årsverk direkte sysselsatt i sektoren. I tillegg bidro sektoren til i underkant av 11 000 årsverk indirekte, og dermed til over 22 000 årsverk totalt i 2018.

Figur 5.3 Verdiskapning: Direkte og indirekte virkninger fra ekomsektoren i 2018. Mrd. kroner

Figur 5.3 Verdiskapning: Direkte og indirekte virkninger fra ekomsektoren i 2018. Mrd. kroner

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse

Hvilken virkning den digitale infrastrukturen har på sysselsettingen i samfunnet totalt sett avhenger av flere faktorer. Dette henger sammen med virkningene av digitalisering generelt. Perspektivmeldingen peker på at teknologi som erstatter menneskelig arbeidskraft i første runde virker negativt inn på sysselsettingen. På den annen side øker også denne teknologien produktiviteten, noe som kan bidra til økt samlet etterspørsel og økt sysselsetting. I tillegg vil ny teknologi generelt endre produksjonsprosesser og -metoder og gi opphav til nye produkter og tjenester, slik at det skapes nye arbeidsplasser.

Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021 viser blant annet til at OECD finner at digitalisering og automatisering så langt har gått sammen med høyere sysselsetting i OECD-landene, heller enn lavere.

Teknologisk utvikling og innovasjon har ført til at kvaliteten og kapasiteten til tjenestene som leveres over ekomnettene har økt betydelig. Som vist over er verdiskapningen fra ekomsektoren betydelig. Enkelte velferdsvirkninger fanges imidlertid ikke opp av tradisjonelle mål for verdiskapning.

I et langt perspektiv gjør to trender seg gjeldende i ekomsektoren. Kvaliteten på tjenestene fra sektoren har økt betydelig (i hovedsak representert ved langt høyere hastighet i overføringskapasitet), samtidig som prisene over tid har falt. Norske innbyggere og bedrifter har derfor både fått økt kvalitet og reduserte priser, selv om prisene flatet ut fra rundt år 2000 og har økt noe de siste fem årene. Prisutviklingen skiller seg fra de fleste andre varer og tjenester, som det fremgår av figur 5.4.

Figur 5.4 Konsumprisindeks for utvalgte varegrupper

Figur 5.4 Konsumprisindeks for utvalgte varegrupper

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse/SSB

Når prisene for tjenestene er redusert og kvaliteten på tjenestene i samme periode er økt betydelig, gir dette et stadig økende konsumentoverskudd.25 Det har gitt økt disponibel inntekt til andre formål, betydelig større informasjonstilgang, et mer variert underholdningstilbud og reduserte transaksjonskostnader (nettbank, e-handel mv.).

Selv om elektronisk kommunikasjon gir grunnlag for verdiskapning og økt velferd, fører den digitale utviklingen også med seg utfordringer, for eksempel innenfor blant annet personvern og datasikkerhet. I tillegg kan teknologiutviklingen og bruken av digitale tjenester føre med seg negative virkninger som reduserer velferden, som for eksempel økt skjermavhengighet og nettmobbing.

Boks 5.1 Verdiskapning, sysselsetting og produktivitet

  • I 2019 var det nær 12 000 sysselsatte årsverk i ekomsektoren. Dette utgjorde om lag 0,5 prosent av den samlede sysselsettingen i Norge.

  • I 2019 var den direkte verdiskapingen på 37 milliarder kroner, som tilsvarer 1,2 prosent av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi.

  • Ekomsektoren er blant næringene i Norge med høyest verdiskapning per årsverk.

  • Elektronisk kommunikasjon påvirker produktivitetsveksten gjennom:

    • Allokering av ressurser mellom foretak

    • Organisering og allokering av ressurser internt i foretak

    • Innovasjon, kompetanse og øvrige drivere

  • Samfunnsøkonomisk analyse har anslått at ekomsektorens bidrag til den samlede gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i norsk økonomi var på om lag 40 prosent i perioden 2003–2017.

5.3 Ekomsektorens betydning for økonomisk vekst

I Perspektivmeldingen vises det til at den samlede velstandsøkningen siden 1970 i stor grad kan forklares med at vi får flere varer og tjenester av høyere kvalitet ut av ressursene som benyttes i produksjonen, altså at vi har blitt mer effektive. Et vanlig mål på effektivitet i produksjonen er arbeidsproduktivitet, som måler hvor mye vi får igjen for hver arbeidstime. Arbeidsproduktiviteten drives i stor grad av innovasjon, investeringer i fysisk kapital og befolkningens kunnskapsnivå. Muligheten til å produsere de samme varene og tjenestene med mindre ressurser, frigjør arbeidskraft til å produsere andre varer og tjenester og øker verdiskapingen per sysselsatt.

Ekomsektorens infrastruktur, som legger til rette for kommunikasjon og sammenkobling mellom enheter («ting»), personer, maskiner og innhold, er en grunnleggende forutsetning for digitalisering. I tillegg til den verdiskapingen som skjer i ekomsektoren og den verdiskapingen som kommer som følge av at sektoren kjøper varer og tjenester fra andre næringer, kan nettene og tjenestene i denne sektoren legge til rette for økt produktivitet og økonomisk vekst. De tjenestene og den teknologien som ekomsektoren tilbyr, kan legge til rette for innovasjoner og grunnleggende endringer i måten varer og tjenester produseres på. Dette kan igjen lede til økt produktivitet i de næringene som blir berørt. Det er stor interesse i forskningslitteraturen om spørsmålet om ekomsektorens, og da spesielt bredbåndsinfrastrukturens, betydning for produktivitetsvekst, og det er gjort mange studier som har forsøkt å kvantifisere denne effekten.

I en gjennomgang i 2015 av internasjonal litteratur på feltet, konkluderte SSB-forskerne Marina Rybalka og Terje Skjerpen26 med at mange studier gjennomgående viser at utbredelsen av bredbåndsinfrastruktur har hatt en positiv effekt på økonomisk vekst og produktivitet. Czernich et al (2011)27 viser at utbygging og utbredelse av bredbånd har hatt en betydelig innvirkning på økonomisk vekst i et utvalg OECD-land. En økning i andelen som bruker bredbånd på 10 prosentpoeng, har ifølge studien ført til en økning i BNP per innbygger på 0,9–1,5 prosentpoeng. Samtidig viser noen internasjonale studier at det ikke alltid er samfunnsøkonomisk lønnsomt å subsidiere bredbåndsinvesteringer i spredtbygde strøk, og at subsidiene til raskt bredbånd i noen tilfeller har vært for store og samfunnsmessig ulønnsomme.

Rasmus Bøgh Holmen28 finner i en nyere studie av norske data at det ikke kan konkluderes med at økt bredbåndskvalitet (dvs. økt hastighet på bredbåndet) kan forklare økt produktivitet, men at introduksjon av grunnleggende bredbånd har hatt positiv påvirkning på produktiviteten.

Samfunnsøkonomisk analyse (2021) peker på at ekom påvirker produktivitetsveksten i økonomien gjennom i hovedsak tre ulike kanaler. For det første bidrar sektoren til bedre allokering av ressurser i samfunnet. Ekomsektoren legger til rette for raskere kommunikasjon mellom mennesker og maskiner, og reduserte barrierer for informasjonsflyt, til økt konkurranse gjennom bedre informerte markeder, reduserte inngangsbarrierer i markeder og økt handel over landegrenser. På denne måten bidrar ekomsektoren til produktivitetsvekst ved at allokeringen av ressursene i samfunnet forbedres.

For det annet bidrar ekomsektoren til å styrke produktiviteten internt i virksomheter, for eksempel gjennom endret organisering av produksjonen. IKT-teknologi påvirker og effektiviser hvordan en rekke arbeidsoppgaver utføres. Muligheter til kunnskapsspredning gjennom ekomteknologi er trolig en av grunnene til dette.

Til sist påvirker sektoren produktivitetsveksten gjennom blant annet å legge til rette for innovasjon og gjennom samspill med høy kompetanse i samfunnet. Kommunikasjonsmulighetene som ekomsektoren tilbyr har blant annet gitt grunnlag for nye markeder som tidligere ikke eksisterte. Kombinasjonen av ekomnettene og øvrige IKT-næringer bidrar til datadrevet innovasjon og nye forretningsmodeller. Tjenester som AirBnB, Nabobil, Uber og andre plattformer for delingsøkonomi, hadde ikke vært mulig uten effektive kommunikasjonsnett, og bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Et relativt høyt kompetansenivå i den norske arbeidsstyrken har bidratt til en mer omstillingsdyktig arbeidsstyrke, som også har bidratt til at IKT-teknologi lettere tas i bruk. Dette har derfor lagt til rette for de omstillinger som har vært nødvendige for å utnytte IKTs potensial for økt produktivitetsvekst.

Samfunnsøkonomisk analyse har undersøkt29 bidraget fra ekomsektoren til vekst i samlet arbeidsproduktivitet over tid. Analysen indikerer at IKT-næringenes bidrag til den samlede gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i norsk økonomi var på om lag 80 prosent i perioden 2003–2017. Analysen indikerer videre at produktivitetsvirkningene av ekomsektoren alene utgjør nær halvparten av IKT-næringens samlede bidrag til gjennomsnittlig årlig arbeidsproduktivitetsvekst i hele økonomien, jf. figur 5.5.30

Figur 5.5 Estimert bidrag til gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidsproduktivitet

Figur 5.5 Estimert bidrag til gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidsproduktivitet

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse

Finansnæringen er et eksempel på en næring hvor omstilling har vært viktig for å tilrettelegge for digitale aktører og løsninger, og dermed for produktivitetsvekst. Produktivitetskommisjonen31 viste til at finansnæringen hadde en årlig produktivitetsvekst på 4,5 prosent i en periode fra år 2000 og fremover, og at digitalisering var den viktigste drivkraften. Samfunnsøkonomisk analyse har estimert ekomsektorens bidrag til gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst i en rekke næringer, jf. figur 5.6.

Figur 5.6 Estimert bidrag til gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidsproduktivitet

Figur 5.6 Estimert bidrag til gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidsproduktivitet

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse peker på at i kriser hvor økonomien går igjennom strukturelle endringer, slik som norsk økonomi gjorde i finanskrisen i 2008 og som følge av oljeprisfallet i 2014, vil trolig ikke ekomsektoren ha betydning utover de forholdene som allerede er omtalt over. Under koronapandemien har ekomsektoren imidlertid sannsynligvis bidratt til å dempe en rekke negative økonomiske konsekvenser. Gode kommunikasjonsnett har gjort det mulig med utstrakt bruk av hjemmekontor og dermed opprettholdelse av produksjon, selv med strenge smitteverntiltak. De har også bidratt til at utdanning på alle nivåer har kunnet fortsette i den digitale sfære. Videre har det vært mulig å lansere nye løsninger på rekordtid, blant annet flere løsninger fra NAV og økt bruk av digitale konsultasjoner i helsesektoren. Ekomsektoren har bidratt til at man helt eller delvis har kunnet unngå nedstengning i mange sektorer, og kan slik ha bidratt til å redusere størrelsen og varigheten på den økonomiske nedturens virkninger for sysselsetting og investeringer. Kapasiteten i nettene har økt betydelig bare de siste få årene. Hadde pandemien inntruffet for ti år siden, er det sannsynlig at opprettholdelse av produksjon hadde blitt langt mer utfordrende i mange sektorer og næringer.

5.4 En forutsetning for digitalisering

5.4.1 Ekom er en muliggjørende teknologi

Sektoren for elektronisk kommunikasjon påvirker andre deler av samfunns- og næringslivet fordi den tilbyr en muliggjørende teknologi. Dette omtales ofte som katalytiske virkninger av ekom, det vil si at ekom er en forutsetning for digitalisering og at teknologiene sektoren tilbyr berører hele samfunnet. Slike katalytiske virkninger kan forekomme på både tilbuds- og etterspørselssiden i de fleste markeder. På tilbudssiden kan ekomsektoren bidra til å forenkle produksjonsprosesser og skape tilbud av nye varer og tjenester, for eksempel strømmetjenester. Ekomtjenester har også muliggjort helt nye produkter og dermed ny etterspørsel. Smarttelefoner er et eksempel på dette.

Ekomtjenester utgjør også en avgjørende forutsetning for at offentlige tjenester i økende grad kan digitaliseres, og at offentlige etater som følge av digitalisering effektiviserer sine arbeidsmåter og organisering. Digitalisering av tjenester og utvikling av selvbetjeningsløsninger reduserer i mange tilfeller behovet for at statlige etater har lokal tilstedeværelse.

Samfunnsøkonomisk analyse (2021) peker på tre ulike næringsaktiviteter som illustrerer de katalytiske virkningene av ekom. Disse tre er for det første at ekom muliggjør digitale produkter og tjenester, for det andre at ekom legger til rette for digitale forretningsmodeller og for det tredje at ekom bidrar til digitale forbedringer.

Ekom muliggjør utvikling av nye digitale produkter og tjenester, og bruken av disse nye produktene og tjenestene fører igjen til at nye behov oppstår. Virksomheter i IT-sektoren er avhengige av ekomsektoren, enten fordi de ikke kan produsere sine varer og tjenester uten effektiv transport av data gjennom ekomnettene, eller fordi behovet for tjenestene ikke hadde eksistert uten nettene. Samtidig hadde nettene ikke hatt et eksistensgrunnlag uten maskin- og programvare fra IT-sektoren. Dette understreker hvor tett samspillet mellom IT- og ekomsektoren er. Smarttelefoner og datamaskiner er produkter som i dag har relativt begrensede bruksområder uten tilgang til ekom. De teknologiene som ekomsektoren tilbyr har betydning for hvordan vi betaler for varer og tjenester, hvordan vi kommuniserer med hverandre på nye på måter, hvordan regnskapssystemer konstrueres og hvordan underholdningstjenester konsumeres.

Videre kan digitale forretningsmodeller bidra til reduserte transaksjons- og distribusjonskostnader for fysiske varer og tjenester. Eksempler her er digitale markedsplasser og distributører som AirBnB, Nabobil, Foodora, Spotify og Netflix.

I tillegg til digitale produkter og tjenester og digitale forretningsmodeller, finnes det en rekke virksomheter som produserer produkter som kan bli forbedret gjennom både ekom og IT, men som ellers, i utgangspunktet, ikke er avhengig av verken ekom eller IT. Slike digitale forbedringer ser vi blant annet eksempler på gjennom økt og bedre informasjonsflyt om priser i markeder, effektivisering av rekrutteringsprosesser i selskaper og generelle forbedringer og effektiviseringer av administrative oppgaver som regnskap og lønn.

5.4.2 Ekom kan bidra til å løse fremtidige utfordringer

Foretak i ekomsektoren har relativt høy innovasjonsaktivitet sammenlignet med andre næringer, og andelen realiserte innovasjoner er også relativt høy. Samtidig går halvparten av de samlede forsknings- og utviklingskostnadene (FoU) i næringslivet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.32

Kapasiteten og stabiliteten i mobil- og bredbåndsnettene har blitt stadig høyere, jf. kapittel 7 og 12. Dette har gitt helt nye og store muligheter for den digitale økonomien. 5G og Tingenes internett, ofte i samvirke med sensorteknologi, GPS og kunstig intelligens, gir muligheter for å endre måten vi løser ulike samfunnsoppgaver. Sentralt for dette potensialet er evnen til å samle, lagre og analysere data i et langt større omfang enn tidligere. Rask utvikling og implementering av nett og -tjenester i ekomsektoren, kan derfor spille en sentral rolle for at det norske og globale samfunnet skal kunne løse noen av de største utfordringene vi står overfor. På denne måten kan ekom sies å ha transformative egenskaper.

Alderssammensetningen i det norske samfunnet er endret over tid, og trenden vil fortsette, jf. perspektivmeldingen. Med flere eldre vil en lavere andel voksne innbyggere jobbe og betale skatt, samtidig som utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. I perspektivmeldingen pekes det på at dette vil redusere handlingsrommet i finanspolitikken betydelig fremover, og at inntektene må opp eller utgiftene ned.

I Sverige er det anslått at målrettet satsing på digital helse kan gi 25 prosent kostnadsbesparelser over en 10-årsperiode.33 Bruk av teknologi, digitale innbyggertjenester og velferdsteknologi, kan bidra til mer effektiv bruk av ressursene i helse- og omsorgssektoren, samtidig som det kan bidra til bedre kvalitet i tjenestene og ivaretakelse av sikkerheten.

Digitale innbyggertjenester innenfor helse- og omsorg gjør det enklere for innbyggere å finne relevant informasjon og råd om helse, behandlinger og rettigheter, samt å kommunisere med helse- og omsorgstjenesten digitalt. Helsenorge.no er pasientenes inngang til den offentlige helse- og omsorgstjenesten på nett. Digitale innbyggertjenester inkluderer blant annet innsyn i egen journal, oversikt over kritisk informasjon, resepter og timebestilling og mulighet for digital kommunikasjon mellom pasienten og aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Disse tjenestene bidrar til å sette pasienten i stand til å ta kunnskapsbaserte beslutninger og være en aktiv deltaker i egen helse og behandling.

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og som styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.34

Erfaringene fra nasjonalt velferdsteknologiprogram35 viser at riktig bruk av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste gir mange muligheter, blant annet gjennom bruk av:

  • Elektronisk medisineringsstøtte og kontroll, som varsler om medisin tas ut av medisindispensere og reduserer behov for oppmøte.

  • Elektronisk dørlåser, med åpning via nett, som både reduserer transportbehov og nøkkeltap.

  • Digitalt tilsyn, der sensorteknologier, eventuelt kombinert med bildeoverføring fra kamera utløst ved alarm, benyttes for varsling om for eksempel fravær fra seng, dørpassering og fall.

For at kommunene skal lykkes med innføring av velferdsteknologi og oppnå gode resultater, er det imidlertid en forutsetning at de får støtte og veiledning. Erfaringene fra velferdsteknologiprogrammet viser at kommunene har behov for blant annet kompetanseheving, veiledning og nettverk for erfaringsdeling mellom kommuner, for å sikre at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet.

Stadig større kapasitet i nettene, og mulighetene for avanserte løsninger basert på 5G og IoT, vil ytterligere øke potensialet for kvalitetsøkning og effektivisering innenfor helse- og omsorg. Ny teknologi kan blant annet gjøre det tryggere å bo hjemme lenger og bidra til at flere kan gjøre dette. Det er en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved at eldre kan bli boende i egen bolig og få pleie og omsorg der, framfor å flytte på institusjon, jf. Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet.

Bruken av digitale legekonsultasjoner økte betydelig etter virusutbruddet i 2020. Andelen e-konsultasjoner hos fastlege økte fra om lag tre prosent i 2019, til i underkant av 60 prosent de første ukene etter 12. mars 2020, og i september samme år lå andelen e-konsultasjoner hos fastlege fortsatt på over 23 prosent.36 En undersøkelse37 gjennomført da smittetallene var lave sommeren 2020, indikerte at åtte av ti fastleger som hadde forsøkt videokonsultasjoner, ville fortsette med videokonsultasjoner også etter pandemien, og at bare fire prosent ikke ønsket dette.38 Foruten mulige gevinster i helsetjenesten, vil økt bruk av videokonsultasjoner også kunne gi effekter i form av tidsbesparelser og redusert transportbehov med de klimagevinster dette vil medføre.

Boks 5.2 Ekom i statsbudsjettet

Tilskudd til bredbåndsutbygging

Staten bidrar med midler til bredbåndsutbygging over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 541, post 60. Fra 2014 til 2021 er det bevilget over 1,5 milliarder kroner i statlig støtte til bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging. Tilskuddsmidler fra 2014 til 2020 har trolig bidratt til nytt eller forbedret bredbånd til over 100 000 husstander.

Tilskudd til telesikkerhet og – beredskap

Staten bidrar også med tilskuddsmidler til telesikkerhet og beredskap over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap 543, post 70. Midlene går til beredskapsavtaler med ulike tilbydere og avtale om fortifikatoriske sikringstiltak med Telenor (fjellanlegg). I tillegg går midlene til tre døgns nødstrøm i mobilnettene i utvalgte områder, som sikrer kommunikasjon for lokal kriseledelse og befolkning ved langvarig strømutfall. Fra 2014 til 2020 har det blitt bevilget om lag 500 milloner kroner til etablering av slik forsterket beredskap i 64 kommuner.

De siste årene er det også bevilget totalt 180 milloner kroner til fiberkabler til utlandet og pilot for alternativt kjernenett/transportnett over samme budsjettpost. Det har resultert i en kontrakt om et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Danmark for å redusere sårbarheten med ensidig ruting av internettrafikk via Sverige, knytting av Svalbardfiberen til to uavhengige transportnett på fastlandet og en rekke tiltak for å redusere sårbarheter i infrastrukturen i Finnmark.

Forskning

Kommunal- og moderniseringsdepartementets bevilgninger til forskning på ekomområdet fordeles mellom Norges forskningsråds IKTPLUSS og forskningsrådets finansiering av Simula Research Laboratory. Simula mottar en grunnfinansiering og støtte til forskningssentrene CRNA (Robuste nett-senter) og Simula UiB. CRNA produserer blant annet en årlig rapport om norske mobilnett. Simula UiB utdanner kryptologer.

Statens inntekter fra tildelinger og auksjoner av frekvensressurser til blant annet mobilkommunikasjon, frekvensavgifter og avgifter for femsifrede telefonnumre

Ved tildelinger av frekvenser der det er konkurranse om ressursene, benyttes som regel pengeauksjon. I perioden fra 2015 til 2019 har det vært flere omfattende auksjoner, og det samlede vederlaget for auksjonene i perioden var om lag 2,4 milliarder kroner.

Innehaverne av frekvenser betaler en årlig frekvensavgift. Disse utgjorde om lag 1,35 milliarder kroner samlet for årene 2015–2019. Avgift for bruksrett til femsifrede telefonnummer kommer i tillegg, og har utgjort i størrelsesorden 19–25 millioner kroner årlig i samme periode.

Elektronisk kommunikasjon kan bidra til grønn omstilling og bærekraftig ressursbruk i en lang rekke næringer. Samfunnet blir mer og mer sammenkoblet, både mennesker imellom, menneske til maskin og maskin til maskin. 5G gir helt nye muligheter, blant annet på grunn av muligheter for «skivedelte nett» med dedikert kapasitet til spesifikke bruksområder og lav forsinkelse på signaler. 5G, IoT og sensornettverk, skytjenester og kunstig intelligens, legger blant annet til rette for effektivisering av energisektoren og energieffektivisering i eksisterende og nye bygg. Videre åpner den nye teknologien for nye løsninger innenfor transport og mobilitet, med autonome kjøretøy, intelligent trafikkstyring og delingsmobilitet, og for mer effektiv og ressursbesparende matproduksjon gjennom smarte løsninger for gjødsling og foring i landbruk og havbruk.39

6 Ekomsektorens betydning for bærekraft, klima og miljø

Figur 6.1 

Figur 6.1

6.1 Innledning

Det grønne skiftet og håndtering av klima- og miljøutfordringer er en hovedoppgave for regjeringen. Regjeringen har bestemt at FNs bærekraftsmål utgjør det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. I denne sammenheng vil smart utnyttelse av ekomnettene, den digitale grunnmuren, være en viktig faktor.

Dette kapittelet gir en beskrivelse av klima- og miljømessige aspekter ved elektronisk kommunikasjon, hvordan ekomsektorens eget klima- og miljøavtrykk er og antas å utvikle seg i fremtiden, samt hvordan ekomsektoren gjennom sin virksomhet kan bidra til å redusere dette klima- og miljøavtrykket i andre bransjer.

Klima- og miljøutfordringene som anses mest relevant for ekomsektoren er knyttet til utslipp av klimagasser og forbruk av naturressurser.

6.1.1 Bærekraft og miljø

I 2015 vedtok FNs medlemsland 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Den består av 17 mål og 169 delmål for økonomisk, sosial og miljømessig utvikling. Bærekraftsmålene omfatter alle land, berører alle deler av samfunnet og legger vekt på samarbeid, gjensidige partnerskap og sammenhengene mellom de ulike målene.

Å være miljøvennlig er et begrep ofte brukt i dagligtale og i det offentlige ordskiftet. Dette innebærer å handle på en måte som reduserer miljøkonsekvensene av egen adferd. Det meste som faller inn under betegnelsen miljøvennlig, vil også være bærekraftig, men begrepet bærekraftig rommer mer. Regjeringen vil komme med en egen stortingsmelding om norsk innsats for bærekraftig utvikling.

For å nå målene for bærekraftig utvikling innen 2030, må verdenssamfunnet i henhold til FN jobbe innenfor tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.40 Dette blir ofte kalt de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling, og det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.

Studier av IKT-næringen viser at næringens eget klimaavtrykk utgjør om lag 1,4 prosent av det samlede utslippet av klimagasser.41 Ulike studier42 viser videre at økt bruk av ekom i en rekke næringer kan bidra til at klimagassutslippene fra disse næringene reduseres med i størrelsesorden 15–20 prosent.

I det følgende beskrives ekombransjens eget klimaavtrykk og hvordan dette kan reduseres. Det vil bli gitt eksempler på hvordan ekom kan bidra til mer klimavennlig framstilling av varer og tjenester i andre sektorer. Avslutningsvis beskrives ekommyndighetens rolle på miljøområdet.

Boks 6.1 IKT-sektorens potensial

IKT-sektorens andel av de totale globale klimagassutslippene er anslagsvis 1,4 prosent. Samtidig kan bruk av ekomtjenester i annen virksomhet i forskjellige samfunnssektorer redusere utslippene fra disse sektorene betydelig. Økt bruk av ekomtjenester i andre næringer kan bidra til at klimagassutslippene fra disse næringene reduseres med i størrelsesorden 15–20 prosent.

6.1.2 Betydning for andre bærekraftsmål

Utbygging av den digitale grunnmuren vil påvirke mulighetene til å oppnå verdensmålene for en bærekraftig utvikling. Dette vil eksempelvis være viktig for bærekraftsmål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur. Den digitale grunnmur er en stadig viktigere infrastruktur, og den bidrar til å fremme innovasjon på mange områder. En godt utbygd digital infrastruktur i alle deler av landet er av stor betydning for hele bredden av næringslivet, og det gir økte muligheter ikke minst for næringslivet i distriktene. Det pågår allerede pilotprosjekter for bruk av 5G til innovativ utvikling av mange viktige distriktsnæringer, for eksempel havbruk, kraftsektoren, maritim sektor og landbruk. Dette har også betydning for bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Det er gjort studier som estimerer at økt digitalisering kan bidra til måloppnåelsen for hele 103 av de 169 delmålene.43

Boks 6.2 Nordic CEOs for a Sustainable Future

Dette er et initiativ anført av topplederne i 14 av de største selskapene i Norden samt GSMA1. Hensikten med initiativet er å tilpasse forretningsmodeller til de etiske, sosiale og miljømessige utfordringene i vår tid, og promotere samarbeidsmuligheter som bidrar til å oppnå FNs bærekraftsmål. Samarbeidet er basert på de nordiske verdiene inkludering, likhet og langsiktighet. Hovedprinsipper som legges til grunn er:

  • Likhet, tillit og åpenhet skal danne grunnlaget for forretningsførsel.

  • Innovasjon skal bringe frem løsninger som gir lønnsom forretningsdrift og positive effekter for samfunnet og miljøet i stor skala.

  • Forretningsvirksomhet skal utnyttes som en god kraft som kan skape en mer bærekraftig fremtid for alle.

Telenor og Telia deltar i dette samarbeidet sammen med bl.a. Equinor, Posten Norge, SAS, Schibsted, Storebrand og Yara.

1 GSMA – også kalt GSM Association, er en global industriorganisasjon som representerer interessene til mobiltilbyderne over hele verden.

6.2 Ekomsektorens klima- og miljøavtrykk

6.2.1 Nåsituasjonen

Aktørene i ekombransjen er i stor grad oppmerksomme på utfordringene som knytter seg til bærekraftig produksjon av tjenester og da spesielt klimaavtrykket de genererer.

Det finnes flere studier som beskriver ekombransjens bidrag til utslipp av klimagasser, forbruk av elektrisitet, bruk av naturressurser som metaller, vann osv. Studier GSMA har gjort av ekombransjen viser at mobilsektoren står for 0,4 prosent44 av det samlede utslippet av klimagasser. Tilsvarende viser studier publisert av Ericsson at drift av faste nett og mobilnett til sammen står for 0,34 prosent45, og studier MDPI har publisert, viser til at IKT-sektoren totalt står for 1,4 prosent av det samlede utslippet av klimagasser. Det er grunn til å merke seg at ulike studier legger ulike begreper og definisjoner til grunn og inkluderer ulike tjenester i undersøkelsene.

Ericsson har publisert flere rapporter knyttet til utviklingen i utslipp av klimagasser fra og bruk av elektrisk energi i ekomsektoren. I en studie46 fra 2019 presenterer Ericsson den historiske utviklingen i ekomsektorens klimaavtrykk frem mot 2015 og estimater for tiden fremover. Konklusjonene er at energiforbruket og utslippene fra bransjen har økt betydelig de siste 20 årene, men at denne veksten målt i klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter), de senere årene har flatet ut, jf. figur 6.2. Dette har skjedd til tross for en eksponentiell vekst i bruken av ekomtjenester (målt i datatrafikk).

Figur 6.2 Historisk utvikling for karbonfotavtrykk fra IKT-sektoren (totale utslipp av CO2-ekvivalenter over hele verdikjeden)

Figur 6.2 Historisk utvikling for karbonfotavtrykk fra IKT-sektoren (totale utslipp av CO2-ekvivalenter over hele verdikjeden)

Kilde: Ericsson 2019

Dersom en ser på utslipp av klimagasser sammenlignet med utviklingen i antall brukere av ekomtjenester og trafikkutviklingen, ser man denne sammenhengen enda klarere, jf. figur 6.3.

Figur 6.3 Utvikling i karbonfotavtrykk per bruker (abonnenter og PC-brukere) og per datamengde (omfatter ikke abonnementer for IoT)

Figur 6.3 Utvikling i karbonfotavtrykk per bruker (abonnenter og PC-brukere) og per datamengde (omfatter ikke abonnementer for IoT)

Kilde: Ericsson 2019

Utslippene per bruker knyttet til anvendelse av IKT-tjenester har sunket betydelig over tid. De senere årene flater dette noe ut. Dette skyldes at utslippene fra brukere av mobile tjenester viser en svak økning, mens utslippene fra brukere av faste tjenester fortsatt synker. Estimatene for utslipp knyttet til hver produserte GB data viser at disse sannsynligvis vil reduseres ytterligere i tiden fremover.

I tillegg til utslipp av klimagasser, fører ekomsektoren også til miljøpåvirkninger på andre områder. Dette knytter seg til produksjon av ekomutstyr og bygging av infrastruktur, som kan ha effekter for natur og biologisk mangfold knyttet til bruk av arealer, og forurensning av luft og vann fra gruvedrift og industrielle prosesser. Produsenter av smarttelefoner er en stor forbruker av metaller, der utvinningen av disse kan ha store miljøbelastninger. Disse forholdene summerer seg til et tydelig miljøaspekt i sektoren. For eksempel medfører produksjonen av en ny smarttelefon 86 kg avfall og 110 kg CO2-utslipp.47

Gjennom målsetting om ansvarlig produksjon og forbruk (bærekraftsmål 12), rettes oppmerksomheten mot sirkulær økonomi i ekomsektoren. Sirkulær økonomi,48 også omtalt som kretsløpsøkonomi, er et prinsipp for økonomisk virksomhet for å opprettholde verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig ved å utnytte og gjenbruke ressursene mer effektivt, jf. figur 6.4. Sirkulær økonomi omtales ofte som et sentralt virkemiddel for ny vekst og omstilling til en mer bærekraftig utvikling innenfor alle sektorer. Dette vil også gjelde ekomsektoren hvor kontroll med alle ledd i produksjon av ekomutstyr og tjenester både i nettverkene og for sluttbrukere, vil være nødvendig for ikke å øke utslipp og naturødeleggelser ved økt bruk, men heller å ta vare på ressursene i et kretsløp.

Figur 6.4 Sirkulær økonomi

Figur 6.4 Sirkulær økonomi

Kilde: Deloitte. Hva er sirkulær økonomi? (regjeringen.no)

6.2.2 Energibruk i forbindelse med drift av datasentre

Et datasenter består av datamaskiner og servere som brukes til å organisere, behandle, lagre og distribuere data. Størrelsen på et datasenter kan variere stort fra et enkelt rom i et bygg til store haller med flere titalls tusen servere. Et datasenter behøver tilstrekkelig infrastruktur, blant annet stabil krafttilgang. Det er også viktig med tilstrekkelig kapasitet på nettverkstilkoblingen for dataoverføring. I sum betyr dette at datasentre ofte trenger store arealer og at det stilles strenge krav til infrastruktur og sikkerhet.

Det er en økende oppmerksomhet rundt energibruken i datasentre, og en rapport utarbeidet av Implement Consulting Group på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser at det er 18 datasentre i Norge i dag. Størrelsen på disse varierer fra mindre enheter med årlig energiforbruk på mindre enn 2 megawatt (MW) til store enheter med årlig energiforbruk på opptil 8 MW. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer en jevn vekst i kraftforbruk fra norske datasentre fremover og anslår at forbruket i Norge vil øke fra 0,8 TWh i 2019 til mellom 4 og 14 TWh i 2040.49 En ny rapport fra Oslo Economics peker for øvrig på et stort potensial til å kunne nyttiggjøre seg energien i spillvarme fra datasentre i et miljø- og ressursperspektiv, for eksempel til oppvarming. NVEs anslag gir en indikasjon på hva som kan være et betydelig potensial knyttet til utnyttelse av spillvarme fra datasentre. Analyser fra det internasjonale energibyrået, IEA,50 viser at det globale strømforbruket til datasentre ikke har økt siden 2015, selv om den globale internettrafikken og antallet datasentre har økt betydelig. Dette skyldes ifølge rapporten mer effektiv maskinvare samt at datasentre har blitt sentralisert i større enheter, gjerne kalt Hyperscale-datasentre.

6.2.3 Tiltak ekomaktørene i det norske markedet allerede har satt i gang

Flere aktører i det norske markedet har satt seg mål om å være klimanøytrale innen 2030 i det nordiske markedet og innen 2050 i global sammenheng. Dette omfatter de største aktørene Telia og Telenor, som også støtter opp om initiativer som for eksempel Scientific Based Targets initiative (SBTi).51 SBTi er et samarbeid mellom UN Global Compact, Carbon Disclosure Project,52 World Resources Institute53 og Verdens naturfond (WWF)54 og er en sektorbasert metode for å fastsette bedriftsspesifikke utslippsmål mot 2030 i tråd med en temperaturøkning på 1,5 grader C. I denne forbindelse kunngjorde Nokia i mars 2021 at selskapet vil halvere sine klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med 2019. Dette omfatter utslipp både fra egen virksomhet og fra Nokia-utstyr benyttet av selskapets kunder. Aktørene rapporterer også klimarelatert risikoinformasjon i tråd med anbefalingene i rammeverket fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD).55

I dag krever regnskapsloven § 3 at større selskaper rapporterer ikke-finansiell informasjon, det vil si forhold som knytter seg til bedriftenes samfunnsansvar. Forhold knyttet til klima og miljø er en naturlig del av denne rapporteringen. EUs direktiv for ikke-finansiell informasjon er under oppdatering, og arbeidet kan bli ferdigstilt i løpet av 2021. Oppdateringen kan føre til at det i større grad skal rapporteres om forhold knyttet til bærekraft og bedriftenes samfunnsansvar, også knyttet til mer klimavennlig fremstilling av varer og tjenester. Norsk regelverk på dette området er også under oppdatering. Det arbeides med å etablere en ny lov om opplysninger om bærekraft.56 Denne vil omfatte regler om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter (en taksonomi).

6.3 Ekom som tilrettelegger for redusert miljøavtrykk i andre sektorer

For å finne de mest effektive klima- og miljøstrategiene må bedrifter og offentlig sektor både analysere de negative miljøpåvirkningene fra egen virksomhet og se på bidrag som kan muliggjøres for andre. Dette er et anerkjent prinsipp for å måle bærekraft, og det gjelder for eksempel i EUs rammeverk for hvordan bærekraft skal måles og rapporteres.57

Ekom er en grunnleggende faktor som inngår i løsningene til mange av de 17 bærekraftsmålene, men i det følgende vil bare de mest relevante delmålene for klima og miljø bli drøftet. Det er metodiske utfordringer knyttet til å gi en kunnskapsbasert kvantifisering av det positive klima- og miljøbidraget fra ekom i andre sektorer, men potensialet for et slikt bidrag er betydelig. I det følgende belyses dette, og det beskrives initiativer som ikke kunne vært realisert uten en effektiv, godt utbygd og moderne ekominfrastruktur.

6.3.1 Forhold knyttet til utslipp av klimagasser

Mange aktører i privat og offentlig sektor arbeider med strategier for å redusere sine klimautslipp, for å bli klimanøytrale og/eller redusere avtrykkene for andre virksomheter. Ekom er en sentral komponent for å kunne realisere mange av disse strategiene. Stikkordet for disse strategiene er «smart»; smarte byer, smarte strømnett, smarte hus, smart landbruk og så videre. Felles for disse er at de baserer seg på enheter som kommuniserer med hverandre ved hjelp av fast eller trådløs tilknytning til ekomnettene. Digitalt oppkoblede enheter samler, analyserer og distribuerer informasjon som kan brukes til verdiskaping og gode klima- og miljøformål, blant annet gjennom effektivisering og optimalisering av energiforsyning og energibruk, effektive elektriske transportløsninger og gjennom bedre produksjonsprosesser.

Den underliggende kommunikasjonsteknologien som benyttes til slike løsninger omtales ofte som Tingenes internett eller Internet of Things (IoT). Ved hjelp av IoT-teknologien kan fysiske ting, for eksempel sensorer og liknende, knyttes til internett slik at tingene kan kommunisere med hverandre og med sentrale datasystem som prosesserer innsamlede data, jf. kapittel 8.7.

For å realisere klima- og miljøgevinstene fra smarte byer, smarte strømnett og smarte hus kreves blant annet tre ting58:

  • En base av sammenknyttede enheter og sensorer for effektiv informasjonsfangst. Her vil spesielt trådløse ekomnett være avgjørende for fremtiden.

  • Smarte applikasjoner og plattformer for analyse, som kan gi varsler, innsikt og føre til handling.

  • Stor utbredelse ved at kommuner, virksomheter og befolkningen i stor grad nyttiggjør seg slike løsninger.

Smarte byer brukes gjerne som et samlebegrep for byer som ønsker å bli mer bærekraftige, effektive og bedre å bo i. En kartlegging i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 201959 fant mellom 30 og 50 norske byer som har implementert smartbykonsepter. Tilnærmingene er forskjellige, men felles for de aller fleste er at de søker å bruke ny trådløs teknologi for å samle inn distribuerte data og analysere dem for å finne gode løsninger på miljø-, samfunns- og infrastrukturutfordringer. Det er vanskelig å anslå hvor store klima- og miljøgevinstene kan være fra smartbytiltak, men både i tett befolkede områder hvor det er press på infrastrukturen og store lokale utslipp, og i spredtbygde områder, kan miljø- og klimabesparelsene være betydelige.

Videre muliggjør smarte strømnett og ekom en raskere elektrifisering av transport. Norge er et foregangsland innenfor bruk av lavutslippstransport, og transportsektoren representerer globalt det største potensialet for utslippsreduksjon frem mot 2030.60 En tydelig politikk og systematisk tverrsektorielt samarbeid for deling av data, samt standarder som muliggjør dette, vil være avgjørende for å utnytte og utvikle potensialet for en renest mulig transportsektor.

Smarte strømnett innebærer at en ved bruk av fast og trådløs kommunikasjonsteknologi i mye større grad enn tidligere kan ha en kontinuerlig styring av kraftnettet, hvilket også kan bidra til å utjevne forbruket. Dette kan føre til betydelige positive klimaeffekter først og fremst fordi distribuert overvåking og styring av strømnettet muliggjør større andel av distribuert produksjon av fornybar energi fra kilder som sol, vind og grunnvarme. Det kan eksemplifiseres gjennom den store veksten i solceller i næringsbygg og på privat eiendom, hvor kraftkunder vekselvis kan være konsumenter og produsenter av kraft til strømnettet. Solceller er en svært beskjeden kilde til kraftproduksjon i Norge i dag (120 MWp tilsvarende ca. 0,1 TWt), men den øker raskt, og stort sett all ny kapasitet som er installert etter 2014 er koblet til strømnettet.

I kraftsektoren har det til nå vært et klart skille mellom bruk av private (interne) og kommersielle (offentlige) ekomnett til overvåkning og styring av strømnettene. En ekstern studie som ble gjennomført på vegne av NVE i 2018,61 konkluderer med at «Offentlig ekom spiller allerede en vesentlig rolle i kraftforsyningen som helhet, og betydningen vil trolig øke i tiden framover. Med nye nettverksteknologier vil skillet mellom private og offentlige nett viskes ut.» Figur 6.5 er hentet fra rapporten og illustrerer økt bruk av offentlige ekomnett i kraftsektoren.

Figur 6.5 Bruk av offentlige ekomnett i kraftsektoren

Figur 6.5 Bruk av offentlige ekomnett i kraftsektoren

Kilde: NVE

Fra 1. januar 2019 har de fleste norske strømkunder fått installert avanserte måle- og styringssystem (AMS). Innføringen av AMS og Elhub62 er en viktig del av moderniseringen av strømnettet i Norge og gir gevinster på en rekke områder for nettselskap, kraftleverandører og strømkunder. AMS åpner for enklere og mer effektiv nettdrift, som over tid vil kunne føre til redusert behov for investeringer og dermed lavere nettleie for kundene. Samtidig får forbrukerne bedre oversikt over strømforbruket sitt og mulighet til å innføre teknologi og vaner knyttet til strømsparing og -styring.

Ekom vil også bli viktigere i landbrukssektoren, og da spesielt i form av presisjonslandbruk. Den årlige potensielle reduksjonen av klimagassutslipp knyttet til bruk av presisjonslandbruk på norske jordbruksarealer, er beregnet til ca. 28 000 tonn CO2-ekvivalenter.63 God mobildekning er viktig for at norske bønder skal kunne drive med presisjonslandbruk, bl.a. der de utnytter IoT-teknologi eller benytter mobilnett til fjernstyring av landbruksmaskiner eller droner for overvåking og innsamling av data. Presisjonslandbruk utnytter også data fra jordobservasjonssatellitter.

Boks 6.3 Presisjonslandbruk

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har startet et prosjekt kalt PRESIS1 der det skal utvikles teknologiske løsninger for bedre presisjonslandbruk. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker det, får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bonden eierskap til og lagringsløsninger for innsamlede data. Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere unødige klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, og gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå. Det skal etableres en standardisert digital infrastruktur som åpner for en enkel utveksling av data mellom bruker, eksterne datakilder og tjenesteleverandør (NIBIO). Avansert teknologi i form av ulike sensorer og effektiv databehandling ligger til grunn for dette.

1 PRESIS – Presisjonsjordbruk ut i praksis – forskningsbasert utvikling og kvalitetssikring av klimavennlige tjenester som er lønnsomme for bonden

6.3.2 Forhold knyttet til forbruk av naturressurser

Den andre store miljøutfordringen som er relevant i denne sammenhengen i tillegg til klimautfordringen, er overforbruk av naturressurser. Dagens forbruk av naturressurser fører blant annet til at vi tar mer ut av planeten av fornybare ressurser hvert år enn det som kan regenereres. For å løse denne utfordringen trenger vi i økt grad å gå over til sirkulær økonomi, hvor produktene får lengre levetid og hvor ressursene utnyttes til nye produkter når de gamle kasseres. Dette er også en særlig utfordring for ikke-fornybare ressurser som sjeldne jordmetaller, som benyttes i produksjon av elektronikk og der kun om lag 1 prosent i dag gjenvinnes.

Boks 6.4 Gjenbruk av biologisk avfall fra havbruk

I dag blir nesten alt biologisk avfall fra havbruk gjenbrukt, fordi man har kontroll på avfallets innhold og tilstand. Dette gjøres med trådløse ekomløsninger. Mattilsynet har tre kategorier av biologisk avfall fra havbruksnæringen, som samsvarer med økonomisk og kvalitetsmessig verdi: 1) avfall til biogass, 2) avfall til dyrefor og 3) avfall til proteiner og fiskeolje til menneskelig konsum. Gjennom sensorer som følger avfallet, og distribusjon av data om det biologiske avfallets innhold, tilstand, prosessering og lokasjon, kan aktører effektivt sørge for at avfallet blir gjenbrukt til høyest mulig kvalitet og økonomisk verdi.

For å realisere sirkulære løsninger innenfor de sektorene som har store materialstrømmer, slik som i byggenæringen og industrien, vil ekom være en viktig forutsetning. En suksessfaktor for lønnsomme og effektive sirkulære løsninger er å muliggjøre distribuert datafangst, som inneholder informasjon om blant annet materialers sammensetning, egenskaper, historikk og lokasjon. Informasjon som kan effektivt samles, kommuniseres over faste eller trådløse teknologier, analyseres og settes inn i applikasjoner, vil øke mulighet for gjenbruk eller videreforedling av ressursene. Videre må disse applikasjonene bli anvendt på bred basis og på tvers av etablerte verdikjeder. Dette vil kunne muliggjøre betydelig reduksjon av svinn og forlengelse av livsløpet til materialer, samt økt lønnsomhet av gjenbruk gjennom effektiv returlogistikk.

Det pågår arbeid med et lovforslag i EU for å påby en felles standard for ladere til mobiltelefoner og tilsvarende enheter, slik at laderne kan gjenbrukes ved bytte av mobiltelefon, nettbrett o.l., også dersom man bytter til utstyr fra en annen produsent. Dette vil gjøre hverdagen enklere for brukerne, redusere volumet på antall ladere som må produseres og ressursbruken i denne forbindelse og redusere mengden elektronisk utstyr som må resirkuleres.

Det har også blitt lansert interessante tilbud i mobilmarkedet som er basert på gjenbruk av mobiltelefoner. Her tilbys både brukte telefoner til reduserte priser og abonnementer der brukte telefoner leies som en del av tjenesten. Dette er et miljøvennlig og kostnadsbesparende tilbud.

For tradisjonell industri er overgangen til sirkulær økonomi utfordrende, men den representerer også muligheter for mer effektiv ressursbruk og bærekraftig verdiskaping med lavere klimaavtrykk. Reduksjon av avfallsmengder, bruk av resirkulerte råvarer og økt ressursutnyttelse kan for eksempel gi både økonomiske og miljømessige gevinster, for eksempel i prosessindustrien. Satsing på sirkulærøkonomi kan bety nye muligheter for grønn verdiskaping, økt eksport og styrket konkurransekraft. Innovasjon, satsing på teknologi og digitalisering er sentralt i det grønne skiftet. Siden det over mange tiår har vært fokusert på trinnvis forbedring, optimering og skalering av lineære verdikjeder, er det utfordrende å skape sirkulære forretningsmodeller som kan konkurrere direkte med disse. Nye muligheter kan imidlertid komme gjennom etablering og realisering av nye digitale løsninger i industrien. Industri 4.0 innebærer bruk av digital teknologi for å endre hvordan industribedrifter opererer, og elektronisk kommunikasjon og god digital infrastruktur er avgjørende i denne forbindelse.

Industri 4.0 baserer seg på en rekke nye teknologier som blant annet automasjon og robotteknologi, industriell IoT, stordata («big data»), simulering og skytjenester («cloud computing»). En full digitalisering av produksjon, slik som det er skissert gjennom Industri 4.0-perspektivet, vil kunne gi et betydningsfullt bidrag for å oppnå en sirkulær verdikjede, slik som effektiv samling av informasjon, analyse og bruk – alt fungerende i sanntid gjennom et sett av faste og trådløse kommunikasjonsteknologier. For å kunne realisere dette kreves en omfattende infrastruktur for elektronisk kommunikasjon som kan håndtere store mengder data i sanntid, har minimal nedetid, er sikker og er bredt tilgjengelig over hele landet. Forskning viser at en slik moderne infrastruktur for ekom er en forutsetning for å kunne realisere de potensielle positive klima- og miljøeffektene som ligger i Industri 4.0.64

6.3.3 Forhold knyttet til arealutnyttelse og biodiversitet

En tredje betydelig miljøutfordring er tap av biologisk mangfold.65

Satellittindustrien vokser raskt, og i flere sektorer tar satellittbaserte systemer over for bakkebaserte løsninger. Satellittsystemer har blitt en absolutt nødvendighet66 for å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for forskning og politikkutforming innenfor miljø og bærekraft. Denne teknologien spiller allerede en avgjørende rolle for miljøovervåking. Eksempelvis benyttes jordobservasjonssatellitter for å måle avskoging og for å måle en rekke egenskaper i atmosfæren og verdenshavet som har stor betydning for miljøforskning. I tillegg spiller satellitteknologi en viktig rolle for å muliggjøre positive klima- og miljøbidrag i andre sektorer. Siden kostnadene er ventet å falle betydelig de kommende årene er det også rimelig å anta at utnyttelse av satellittbaserte systemer kommer til å øke i betydning.

Boks 6.5 NICFI

Norway’s International Climate and Forest Initiative (NICFI) er et program for kontinuerlig offentliggjøring av høyoppløselige satellittbilder for hele det tropiske regnskogbeltet. Bildene er finansiert av Klima- og miljødepartementet over en fireårsperiode og antas å være av stor verdi for lokale myndigheter for å avdekke miljøkriminalitet, avskoging, forurensing og tap av biodiversitet. Satellittjordstasjonstjenesten til Kongsberg Satellite Services står sentralt i dette programmet.

Satellittsystemers viktige rolle for miljøforskning og -politikk er beskrevet i Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål, og dette vil ikke bli beskrevet i ytterligere detalj her.

Det er sannsynlig at såkalte digitale tvillinger vil bli et viktig underlag for offentlig forvaltning. En digital tvilling er en digital kopi av et objekt eller system fra den virkelige verden. Kopien baseres på innsamlede data fra objektet eller systemet og muliggjør simulering av hvordan objektet eller systemet kan utvikle seg. I et prosjekt der digitaliserings-, bærekrafts- og datastrategier møtes, planlegger EU en digital tvilling av jorden, som gjennom sanntidsmålinger og sømløs kommunikasjon mellom oppkoblede enheter kan bli et kraftfullt verktøy for å monitorere og simulere klima- og miljøutvikling.67 Norge er foreløpig ikke med i dette prosjektet, men det illustrerer godt hvordan samspillet mellom flere ekomteknologier og bruk av såkalte digitale tvillinger vil muliggjøre positive klima- og miljøbidrag, nye forretningsmodeller og moderne offentlig forvaltning.

Boks 6.6 Flomvarsling

Etter storflommen i Kvinesdal i 2015 begynte oppstartsbedriften Intoto å lage et system for flomvarsel. En rekke sensorer i et vassdrag gir data om vannstanden oppstrøms. Basert på hydrologikompetanse og meteorologiske data kan systemet predikere hva som vil skje med vannet inntil fire døgn fremover og monitorere flomsituasjonen i sanntid. Systemet kan benytte både fastnett, mobilnett og andre trådløse teknologier. Bruk av slike overvåkings- og varslingssystemer er ventet å øke i tiden fremover. God geografisk dekning og stabile ekomnett vil være en forutsetning for å kunne ta i bruk slike effektiviserende løsninger også i områder uten fast bosetting.

6.3.4 Innovasjonspotensial og verdiskaping ved bruk av ekom

Det er først når ny ekomteknologi tas i bruk riktig at klima- og miljøeffektene kan oppnås. Det er mange måter man på forvaltningsnivå og politisk nivå kan stimulere til gode miljøbidrag gjennom bruk av ekom i offentlig og privat næringsliv. Omfattende forskning viser at bærekraftsstrategier representerer betydelig verdiskapingspotensial for norsk næringsliv.68 Det er gode argumenter for en strategisk og systematisk tilnærming til hvordan mest mulig klima- og miljønytte kan oppnås gjennom det «teknologiske innovasjonssystem»69 som ekom representerer.

Et sett av virkemidler, slik som krav og insentiver til oppetid, krav til rapportering av måltall som fanger opp klima- og miljøeffekter ved bruk av ekomtjenester, krav til standarder og deling av data, deltagelse i internasjonalt samarbeid og innretning på etablerte offentlige tilskudd til forskning og utvikling, vil bidra sterkt til den rollen elektronisk kommunikasjon kan spille for å redusere miljøavtrykk i andre bransjer. Slike tiltak kan, sammen med allerede etablerte støtteordninger, legge et bedre grunnlag for at ekom kan bidra – både til redusert klima- og miljøavtrykk, og til norsk innovasjon og verdiskaping.

Felles for de fleste ekomrelaterte innovasjoner med klimaeffekt er at det gjøres bruk av Tingenes internett som krever distribuert innsamling av digital informasjon og effektiv distribusjon av data for applikasjoner som går i sanntid, samtidig som nødvendig internettsikkerhet opprettholdes. Dette er ikke mulig å få til uten at den elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen internt i Norge og opp mot våre naboland er tilpasset dette behovet.

Datadrevet innovasjon vil være en av de viktigste driverne for økonomisk vekst fremover. EU-kommisjonen antar i sin datastrategi fra 2020 at verdien av dataøkonomien i EU27 vil øke fra 301 milliarder euro i 2018 til 829 milliarder euro innen 2025. Vi må forvalte disse dataene riktig, skal Norge kunne gå foran i utvikling og bruk av data som ressurs. Det må legges til rette for økt deling og bruk av data på en ansvarlig og pålitelig måte i og mellom offentlig og privat sektor. Tilgang til store mengder kvalitetsdata er også nødvendig for utviklingen av kunstig intelligens. Regjeringen har derfor våren 2021 lagt frem en melding til Stortinget om datadrevet økonomi og innovasjon. Målet er at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data som ressurs til økt verdiskaping, flere nye arbeidsplasser i hele landet og en effektiv offentlig sektor. Meldingen skal også bidra til at Norge lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi.

6.3.5 Miljøeffekter som følge av implementeringen av 5G

5G-teknologien (se kapittel 8) er i seg selv mer energieffektiv enn tidligere teknologier70. Til tross for stor økning i datatrafikk, underbygger forskning at dette ikke trenger å medføre at energiforbruket øker i samme takt som i forbindelse med tidligere teknologier71. Globalt energiforbruk har ved tidligere teknologiskifter (inkludert 4G) økt, og en fortsettelse av en slik utvikling vil ikke være bærekraftig. Ericsson anslår at ved smart utbygging og drift av 5G-nett, vil mobilselskapenes energiforbruk kunne kuttes med 30 prosent. Det handler både om å erstatte gammelt utstyr med nyeste teknologi i nettet, benytte energisparende programvare, gjennomføre mer optimal radioplanlegging og ta i bruk kunstig intelligens for å drifte infrastrukturen. I tillegg til reduserte kostnader over tid, innebærer dette også redusert karbonfotavtrykk.

5G skal gi bedre tjenester og nye bruksområder. Nye 5G-nett er utviklet for å levere svært høy hastighet og kapasitet, med evne til å betjene et stort antall tilkoblede enheter. Dette vil være fundamentet for Tingenes internett, der alt fra biler og hvitevarer til dagligvarer kan være tilkoblet internett. Med innføring av 5G og andre trådløse teknologier ventes også stor vekst i tallet på enheter som skal kommunisere trådløst.

Boks 6.7 Smartbjella

Smartbjella AS er et selskap fra Snåsa som har utviklet en IoT-basert enhet for overvåking, sporing og oppfølging av dyr på beite. Et halsbånd med en IoT-sensor kommuniserer via mobilnettet ved bruk av NB-IoT-standarden. Enheten benytter satellittnavigasjonssystem for posisjonering. Utstyret er robust og har lang batterilevetid. Dataene som mottas, integreres i en app og en portal hvor det er enkelt å tilpasse hvor ofte statusinformasjon skal sendes, og hvor det gis oversikt over hvor dyrene befinner seg og om det er noe unormalt med dyenes tilstand. Løsningen bidrar til økt dyrevelferd og redusert tap.

Nye digitale løsninger har stor betydning for å nå FNs bærekraftsmål om å halvere klimagassutslipp innen 2030. 5G vil være en sentral innsatsfaktor for løsninger som kan redusere energi- og materialforbruk innenfor alle samfunnssektorer. Digitale tjenester kan potensielt legge til rette for en tredjedel av reduksjonen i utslipp som behøves før 2030, og klimagassutslipp kan ved hjelp av digitale tjenester direkte reduseres med opptil 15 prosent innen 2030.72 Både Telia og Telenor har satt seg som mål å være karbon-nøytrale med null utslipp innen 2030, samt å bidra til bærekraft ved å tilby løsninger som reduserer klimaavtrykk.

Mange av funksjonene som ligger i 5G er egnet for overvåking og sporing som kan gi store miljøgevinster. Sanntids (eller nær sanntids)-sensorer kan detektere hendelser som tidligere tilfeldigvis ble oppdaget når skaden allerede hadde skjedd, og i noen tilfeller også hadde fått virke en stund. Slike sensorer benytter seg av maskin-til-maskin-kommunikasjon og Tingenes internett som en innebygd funksjonalitet i mobilnettet, se omtale i kapittel 8.7. Sensorer kan benyttes innenfor for eksempel havbruk hvor feil bruk av medisiner eller rømt fisk kan ha store konsekvenser for miljøet og være veldig kostnadskrevende å rydde opp i. Dette gjelder også petroleumsnæringen, hvor utilsiktet spill av kjemikalier kan få katastrofale følger for miljøet.

Boks 6.8 Effektiv vanning

Selskapet 7Sense har utviklet en vanntett IoT-sensor som kan bidra til mer effektiv og ressursbesparende vanning i landbruket. Den gir statusinformasjon og varsler om unormale hendelser. Sensoren plasseres på en vanningsvogn eller på tilførselsrør og rørgater. Den benytter GPS for å angi posisjon, kommuniserer over mobilnettet (via NB-IoT), har en tiltsensor som vil merke om vanningsvognen skulle velte og har vibrasjonssensor som kan fange opp om vannstrømmen i røret reduseres eller blir borte. Det sendes umiddelbart varsel på SMS ved bortfall av vanntrykk, om en vanningsvogn står stille mv. Dette kan bl.a. bidra til redusert vannforbruk og redusert skadeomfang ved at større vannlekkasjer kan stanses raskt.

Innenfor primærnæringene kan sensorer overvåke næringsinnhold i jordsmonn og behov for vanning, slik at det i større grad vannes etter stedlig behov. Sensorer benyttes også for å overvåke vanning. Rask varsling om forekomst av lekkasjer eller brudd i vanningssystemer gjør at det sløses mindre med vannressurser og at skade på grunn, veilegeme o.l. kan unngås. Dyrehelse/dyrevelferd kan også overvåkes slik at man kan redusere tap av husdyr på utmarksbeite. Disse miljøgevinstene er vanskelige å tallfeste i kroner og øre, men vil kunne gi stor uttelling for samfunnet både i form av mer effektiv matproduksjon og mindre belastning på miljøet.

Innenfor transport og reiseliv kan bedre utnyttelse av kapasiteten, bl.a. ved at informasjon om ledig transportkapasitet gjøres tilgjengelig i sanntid, gi store besparelser for miljøet.

Koronapandemien har også vist at hjemmekontor med gode digitale tjenester, i stor grad kan redusere behovet for at folk på daglig basis reiser til og fra kontorlokaler og andre møtesteder for å få løst oppgaver. Mange kan ha hjemmekontor, og mange møter kan avvikles ved hjelp av gode digitale samhandlingsplattformer. Uten slike velfungerende digitale løsninger ville mye av dette vært umulig. Informasjon som kan lagres digitalt kan også lett flyttes, åpnes, leses og behandles hvor man befinner seg, så lenge infrastrukturen er tilrettelagt for det.

6.4 Ekommyndighetens rolle

6.4.1 Nåsituasjonen

For å styrke innsatsen for en bærekraftig utvikling og oppnå målene som knytter seg til en mer klima- og miljøvennlig fremstilling av varer og tjenester, kreves det handling fra alle samfunnssektorer.73 Ekomsektoren har selv startet arbeidet for å nå disse målene, men det gjenstår mye for å komme helt frem til mål.

Ekomsektoren er som tidligere beskrevet, i en unik posisjon ved at ekom er en sentral innsatsfaktor i andre sektorers prosess mot klimanøytralitet. Ekomsektoren har derfor en mulighet til ikke bare å påvirke reduksjon av sine egne karbonfotavtrykk, men også å legge til rette for at andre næringer kan redusere negativ miljøpåvirkning ved bruk av ekomteknologi, -nett og -tjenester.

I dette ligger både muligheter og utfordringer. Tiltak som tar sikte på å fremme miljøhensyn i ekomsektoren vil kunne ha negativ virkning for muligheten til å bruke ekom i andre sektorer. Et vilkår som er effektivt for å redusere karbonfotavtrykket fra basestasjoner i mobilnett, kan eksempelvis samtidig begrense trådløs kommunikasjon ved å redusere tilbydernes investeringsinsentiver og ved at prisene for bruk av ekomtjenester kan bli høyere. Slike målkonflikter har historisk sett vist seg å være vanskelige ved miljøregulering. Ved slike målkonflikter er det derfor nødvendig med en grundig avveiing av ulike hensyn, slik at det foreligger gode beslutningsgrunnlag.

I ekomsektoren er det lagt stor vekt på teknologisk utvikling, markedskrefter og dynamikken i et konkurransemarked, og ekommyndigheten må forholde seg til et område i stor utvikling. Det er nå en tydelig utvikling i retning av mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi, og sluttbrukermarkedene stiller stadig sterkere krav til bruk av mer miljøvennlig teknologi. Sektorregelverket vektlegger effektiv ressursbruk, og dette er en grunnleggende faktor også i en klima- og miljøkontekst. Brukerens behov og hva som anses for å være gode og fremtidsrettede løsninger i ekommarkedet, vil endre seg over tid. Miljøhensyn gjør seg stadig mer gjeldende, og ekommyndigheten må ta hensyn til denne utviklingen i dialog med markedet, gjennom regulatoriske tiltak og ved utforming av rammebetingelser og regelverk.

Tradisjonelt har miljørelaterte tiltak på ekomområdet knyttet seg til effektiv ressursutnyttelse gjennom samlokalisering og felles utnyttelse av infrastruktur, hvilket også kan gi et bidrag til å begrense klimaavtrykk og lokale negative miljøvirkninger. Bredbåndsutbyggingsloven74 som ble vedtatt i 2020, gir nå en mer utførlig regulering av disse forholdene (se kapittel 7.5.2.2). Radiofrekvenser er en grunnleggende innsatsfaktor for produksjon av elektroniske kommunikasjonstjenester. Frekvensressursene forvaltes også med tanke på at teknologi og tjenester som bidrar til positive klima- og miljøeffekter og som er essensielle for å monitorere klima- og miljøpåvirkning, får tilgang til egnede og nødvendige ressurser. Ved tildeling av radiofrekvenser stilles det også krav til faktisk og effektiv bruk av frekvensene som åpner for vilkår med et positivt klima- og miljøbidrag.

6.4.2 Situasjonen fremover

Ekommyndigheten vil innenfor sitt sektoransvar følge opp bærekraftsmålene og vurdere hvordan det kan tilrettelegges for at ekombransjens eget klimaavtrykk reduseres, og hvordan bransjens produkter og tjenester kan gi positive klima- og miljøeffekter i andre sektorer. Regjeringen tar utgangspunkt i en tilnærming der myndigheten og bransjen samarbeider om metoder for å følge opp utviklingen.

Det kan eksempelvis utarbeides oversikt over beste praksis for å understøtte ekomaktørenes arbeid med å utvikle handlingsplaner for å bli mer energieffektive,75 ved å etablere arenaer for deling av erfaringer knyttet til miljøtiltak, produsere opplysningskampanjer om gevinster ved miljøvennlig ekomteknologi, ved å oppfordre aktører til å innrapportere måltall og miljørelaterte data og ved å fortsette aktiv deltakelse i internasjonalt arbeid for forsterking av miljøaspekter i ekom.

Direktiv 2018/1972 (Ekomdirektivet) utgjør det nye hovedgrunnlaget for regulering av elektronisk kommunikasjon i EØS. Det arbeides med å gjennomføre direktivet i norsk rett. Etter planen legges det frem en lovproposisjon rundt årsskiftet 2021/2022. Med bakgrunn i ansvaret ekommyndigheten har for å følge opp bærekraftsmål i sin sektor, legges det i lovforslaget opp til i større grad enn tidligere å vektlegge klima- og miljøaspekter.

6.4.2.1 Internasjonale aktiviteter og internasjonalt arbeid

I EU er «The European Green Deal»76 – Europas grønne giv – satt høyt på dagsordenen. I dette initiativet er det lagt til grunn at klima- og miljøutfordringene er en eksistensiell trussel mot Europa og verden. For å overkomme trusselen er det satt et mål om klimanøytralitet innen 2050. Digitalisering er ansett for å være en viktig forutsetning for å nå målene som er satt.

Europas grønne giv omfatter nær sagt alle sektorer og varsler tiltak på områder som energiomstilling og elektrifisering, transport, industri og sirkulær økonomi, naturmangfold og matproduksjon. Digitalisering og bruk av ny teknologi, herunder bedre utnyttelse av data, vil være helt sentralt for å nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050.

Den digitale utviklingen pågår parallelt med arbeidet med grønn omstilling for å nå klima- og miljømålene som er satt. Europas grønne giv legger grunnlaget for betydelige kursendringer på alle samfunnsområder, inkludert omstilling til lavutslippssamfunnet og bevaring av naturmangfold. Sirkulær økonomi er en grunnleggende forutsetning for å nå målene i Europas grønne giv, og EUs handlingsplan77 for sirkulær økonomi er et viktig bidrag til dette. Under EUs Digital Day den 19. mars 2021 undertegnet Norge, sammen med Island og 24 medlemsstater i EU, en ministererklæring om grønn og digital transformasjon i Europa. Denne har til hensikt å fremskynde bruk av grønn digital teknologi for å oppnå miljøgevinster.

I 2018 la Europakommisjonen frem forslag til Programmet for et digitalt Europa (Digital Europe programme) for perioden 2021–27. Dette forventes å bli vedtatt i første kvartal 2021 og er et av programmene som bygger på EUs Digital Single Market Strategy, som skal understøtte digital transformasjon i bred forstand. Programmet er knyttet til digitale utfordringer innenfor fem hovedområder (superdatamaskiner, kunstig intelligens, cybersikkerhet, digital kompetanse og utbredelse av digital teknologi). Det skal sikre investeringer i og bruk av disse teknologiene, og søker gjennom dette å bidra til å redusere det totale miljøavtrykket. Datasentre og ekom nevnes spesielt. De må bli mer energieffektive, øke bruken av fornybar energi og bli klimanøytrale innen 2030.

Internasjonal frekvensforvaltning vil ha stor betydning for arbeidet med klima- og miljøutfordringer. I samarbeidet innenfor EØS har Radio Spectrum Policy Group (RSPG) en sentral rolle i utviklingen av frekvenspolitikk, og Norge deltar aktivt i dette arbeidet. RSPG har opprettet en egen arbeidsgruppe som utreder hvordan frekvenspolitikk kan bidra til å bekjempe klimaendringene. Det fokuseres blant annet på hvordan det er mulig å øke bruken av grønn energi, hvordan frekvensressurser best anvendes for monitorering og innsamling av data om klimaendringer, hvordan radiosystemer og -tjenester kan hjelpe andre sektorer i å bli grønnere og juridiske aspekter knyttet til regulering.

Et europeisk frekvenspolitikkprogram (Radio Spectrum Policy Programme – RSPP) ble vedtatt av Europaparlamentet i 2012, og hadde i utgangspunktet et femårsperspektiv. Programmet omfattet et ambisiøst veikart for markedet for trådløse teknologier og tjenester. Veikartet gjenspeilet at regulatoriske tiltak på spektrumsområdet har «miljømessige konsekvenser», og RSPP hadde blant annet reduksjon av karbonfotavtrykket som et formål. Europakommisjonen har igangsatt arbeid med utkast til et nytt RSPP der klima- og miljømessige hensyn inngår.

Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) er svært aktiv i arbeidet med bærekraftsmålene, og organisasjonen har presentert mange tiltak og prosjekter for ekomsektoren.78 Aktiviteten er i stor grad rettet mot monitorering av klimaendringer, reduksjon i og gjenvinning av avfall fra elektronisk utstyr, økt energieffektivitet i elektronisk kommunikasjon og særlige tiltak for å redusere IKT-sektorens eget klimaavtrykk.

Samarbeidsorganisasjonen Global Enabling Sustainability Initiative79 (GeSI) har utarbeidet en rapport «Digital with purpose» som estimerer at ekomsektoren kan bidra til at 103 av de 169 bærekraftsdelmålene blir nådd.

6.4.2.2 Standardisering

Standarder er nyttige verktøy for å nå FNs bærekraftsmål, og Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (International Organization for Standardization – ISO)80 har utarbeidet en rekke standarder som spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Dette gjelder for eksempel standarder som legger til rette for overvåking av klimaendringer, tallfesting av klimagassutslipp og god praksis innenfor miljøledelse generelt. Disse standardene brukes også av ekomsektoren for å øke måloppnåelsen knyttet til klima og miljø.

Et eksempel på slike standarder er i NS-ISO 14000-serien «Ledelsessystemer for miljø», som gir oversikt over praktiske verktøy organisasjoner kan bruke til å styre hvordan aktivitetene deres påvirker miljøet. Disse standardene dekker mange ulike områder, som generelt rammeverk, revisjon, kommunikasjon, merking, livssyklusanalyse og metoder for reduksjon av og tilpasning til klimaendringer. Andre standarder gir mer detaljerte beskrivelser og spesifikasjoner for tallfesting, overvåking og verifisering av utslipp av klimagasser. I tillegg spesifiseres prinsipper, krav og retningslinjer for tallfesting og rapportering av produkters karbonfotavtrykk. Blant de øvrige standardene på dette området kan nevnes ISO 14080, som gir organisasjoner et rammeverk for utvikling av en konsekvent, sammenlignbar og forbedret metodikk for bekjemping av klimaendringer.

Det er også utviklet standarder som svarer på utfordringene knyttet til spesielle bærekraftsmål, for eksempel mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Dette målet skal sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, noe som også innebærer klimavennlig fremstilling av produkter og tjenester. Relevante tema som behandles i disse standardene, er arbeid for bruk av fornybare energikilder og oppfordring til ansvarlige innkjøpsbeslutninger. Dette er bare noen av områdene hvor standarder kan bidra til bærekraftig forbruk og produksjon. Standardene hjelper blant annet organisasjoner med å ta hensyn til bærekraft i innkjøpsfunksjonen, og beskriver prinsipper og retningslinjer for utvikling og bruk av miljømerking og egenerklæringer samt forberedelser til eksterne sertifiseringsordninger. Merking og sertifisering er viktig, siden dette kan bidra til å sikre at ulike leverandører gir riktig miljøinformasjon, som kan hjelpe brukerne av tjenestene til å ta bedre miljøvalg.

Bærekraftsmål nummer 9 om industri, innovasjon og infrastruktur fokuserer på å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Standarder er viktige for å ivareta bærekraftig produksjon av ekomutstyr slik at disse oppfyller kravene til kvalitet, sikkerhet og bærekraft. Deling av informasjon og teknologiske nyvinninger er ofte nevnt som en viktig faktor for å fremskynde utviklingen mot klimanøytral produksjon av varer og tjenester. Det er derfor utviklet standarder som virksomheter kan bruke for å lettere kunne avtale samarbeid.

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (Comite européen de normalisation – CEN)81 vurderer å etablere en ny teknisk komité som skal jobbe med standarder knyttet til klimaendringer. Arbeidet skal inkludere sosialrelaterte og økonomiske aspekter på både organisasjons- og produktnivå. Målet for en slik teknisk komité vil være å utvikle et rammeverk, krav og veiledning for å støtte EUs politikk for klimaendring. Dette omfatter også standarder for gjennomføring av Europas grønne giv.

På globalt nivå jobber også ITU med flere ulike standarder82 for hvordan ekombransjens aktører kan nå målene i Paris-avtalen.

6.4.3 Nye virkemidler

Ekommyndigheten har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at brukere i hele landet har tilgang til gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Dette skal blant annet gjøres ved å stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Sektormyndigheten har derfor en viktig rolle i å bidra til å redusere klimabelastningen i elektronisk kommunikasjon ved å være pådriver for innovasjon. Det er mulig å påvirke reguleringsutforming, mål, rammer og virkemidler som bidrar til at dette målet nås. I sektormyndighetens mandat og regulatoriske rammeverk ligger et handlingsrom til å oppstille insentiver som kan motivere ekomtilbydere til å trekke teknologisk utvikling i en grønnere retning. Ordninger som belønner pålitelighet i nett og infrastruktur, og oppnåelse av miljøbaserte måltall, kan være eksempler på dette.

Utviklingen av teknologi går i en mer energieffektiv retning. Et eksempel på dette er innføringen av 4G-teknologien, som var mer energieffektiv enn forgjengeren 3G, og mulighetene som nå åpner seg til å etablere 5G-nett der energiforbruket kan reduseres, til tross for den eksponentielle veksten i datamengden som nettene overfører. Samtidig vil en voksende brukermasse som følge av et stadig økende anvendelsesområde for mobilteknologien, i noen grad nøytralisere miljøgevinsten man opplever fra energieffektiv teknologi. En stor brukermasse kan likevel være en viktig faktor for å redusere sektorens klimabelastning, da dette bringer med seg en økende miljøbevissthet og skaper et stadig sterkere markedskrav til bruk av miljøvennlig teknologi. Markedet og brukermassen er hovedfaktorene som avgjør hvilke teknologier som vinner frem, og den stadig økende markedsetterspørselen etter grønnere teknologi fungerer som en motivasjonsfaktor for redusert klimabelastning.

Nkom har tett kontakt med ekommarkedet, og etaten kan følge opp aktørene og innhente data og måltall om sektorens klimabelastning. Ekommyndigheten kan derfor spille en viktig rolle i kartlegging av sektorens klimabelastning og hvordan denne utvikler seg over tid. Det kan også legges til rette for nærmere samarbeid med sektorovergripende myndigheter som jobber for reduksjon av klimabelastning.

Ekommyndigheten har betydelig spesialisert teknisk og regulatorisk kompetanse, som kan tilføre betydelig verdi til forsknings- og utviklingsprosjekter, både som deltaker og initiativtaker. I forlengelsen av dette bør myndigheten også ha en aktiv tilnærming til nasjonale og internasjonale virkemiddelapparater. Som deltaker i FoU-samarbeid med offentlige og private aktører, kan myndigheten bidra til å innhente midler til relevant forskning fra nasjonale og regionale forskningsfinansiører. I tillegg er det et stort potensial til å innhente internasjonale FoU-midler, for eksempel fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Regjeringen foreslår at Norge deltar i Horisont Europa og vil be om Stortingets samtykke i 2021.

Bruk av virkemidler i ekomsektoren bør koordineres med andre relevante private og offentlige aktører. Tiltak som skal insentivere redusert klimabelastning bør utformes i samråd med ekomtilbydere og andre relevante aktører, slik at de kan oppnå tiltenkt effekt. Bruk og etablering av støtteordninger til forskning bør avstemmes med relevante forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og med aktører innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet. Videre bør eventuelle kampanjer som opplyser om viktigheten av å redusere sektorens klimabelastning, trekke veksel på kompetansen til myndigheten, utdanningsinstitusjoner og aktører med næringslivsorientert formidlingskompetanse.

Ekommyndigheten har per i dag begrenset fagkompetanse på klima- og miljøområdet. Reguleringen av ekomsektoren bygger generelt på sammensatte vurderinger av teknologisk, økonomisk og juridisk art. Det er behov for fagmiljøer som har både relevant spisskompetanse og riktig sammensetning. I tiden fremover der det i økende grad rettes oppmerksomhet mot bærekraftsmål og klima- og miljøutfordringer, vil det derfor være behov for at ekommyndigheten tilegner seg mer innsikt på dette området.

6.5 Regjeringen vil

  • Legge frem en egen stortingsmelding våren 2021 om norsk innsats for bærekraftig utvikling.

  • Følge opp stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon som har et tydelig verdiskapingsperspektiv og er næringsrettet.

  • Arbeide for at ekomsektoren i enda større grad velger energieffektive løsninger.

  • Vurdere metoder for måling av klima- og miljøeffekter knyttet til bruk av ekomtjenester.

  • Arbeide for at aktørene i ekombransjen baserer sin virksomhet på relevante standarder for bærekraftige prosesser og styring av klima- og miljøpåvirkning.

  • Vurdere bruk av allerede etablerte offentlige tilskudd til forskning og utvikling for å redusere miljøavtrykk ved bruk av ekom.

  • Vurdere krav til økt bruk av løsninger basert på fornybar energi i reservestrømløsninger for elektronisk kommunikasjon.

  • Fremme kompetansebygging og -deling om klimaeffekter ved bruk av ekom i de ulike samfunnssektorene.

  • Legge til rette for at ekombransjen støtter opp om og videreutvikler ordninger for gjenbruk og resirkulering av elektronisk utstyr.

Fotnoter

1.

Vår nye digitale kvardag - regjeringen.no

2.

Analysys Mason (2020): Bredbåndsdekning 2020 - utarbeidet for Nkom

3.

Europakommisjonen (2020): The Digital Economy and Society Index (DESI)

4.

Denne indeksen består av ulike mål på andelen av innbyggerne som bruker internett og andelen av internettbrukerne som bruker ulike tjenester på nett.

5.

Denne indeksen består av ulike mål på både tilbud om og bruk av fast bredbånd og mobilnett, samt et mål på hvor klare land er for 5G.

6.

OECD (2020): Broadband Portal – OECD

7.

SIFO Rapport 7-2020 (2020): Digitalt koronaliv: Norske husstanders digitale håndtering av koronapandemien

8.

NIFU Rapport 2020:13 (2020): Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere, skoleeiere og lærere under koronautbruddet 2020

9.

Tefficient (2020): Assessment of Norwegian mobile revenues in a Nordic context

10.

McKinsey (2016): Värdet av digital teknik i den svenska vården

11.

Disse temaene er også omtalt i andre deler av meldingen. Det henvises derfor til senere kapitler for utdyping.

12.

Det arbeides med å gjennomføre direktivet (Direktiv 2018/1972) i norsk rett, jf. omtale i kap. 7 - boks 7.1.

13.

SSB (2019): Internett-målinga

14.

Nkom (2020): Nettnøytralitet i Norge - Årsrapport 2020

15.

IoT Analytics (2020): State of the IoT 2020: 12 billion IoT connections , surpassing non-IoT for the first time

16.

Analysys Mason (2020): Bredbåndsdekning 2020 – utarbeidet for Nkom

17.

Beløpet omfatter ikke merverdiavgift og utstyr kundene kjøper eller leier av tilbyderne (f.eks. mobiltelefoner). Det omfatter heller ikke omsetningen for TV-abonnement, som har økt og var på nesten 10 milliarder kroner i 2019.

18.

Omtalen av ekomsektorens økonomisk betydning i dette kapittelet er blant annet basert på en rapport utarbeidet for departementet av konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk Analyse: Samfunnsøkonomisk analyse (2021): Ekomsektorens betydning for norsk økonomi. I rapporten tar omtalen av ekomsektoren utgangspunkt i at definisjonen av ekomsektoren avgrenses til næringskode 61 fra standarden for næringsgruppering.

19.

Tallene omfatter ikke investeringer i immaterielle eiendeler (f.eks. kostnader til produktutvikling og kostnader til kjøp av rettigheter til å distribuere medieinnhold til sluttkunder), som var i gjennomsnitt 1,8 milliarder kroner per år i perioden 2015–2019.

20.

Omsetningstall fra ekomstatistikken (Nkom).

21.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse (2021)

22.

Verdiskapningen er representert ved sektorens bruttoprodukt målt ved produksjon minus produktinnsats.

23.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse/ SSB Nasjonalregnskapsstatistikk

24.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse/ SSB Nasjonalregnskapsstatistikk

25.

Konsumentoverskuddet kan beskrives som nytteoverskuddet for konsumenten som oppstår når prisen som konsumenten er villig til å betale for en viss mengde av et produkt eller en tjeneste er større enn den prisen konsumenten faktisk betaler. Markedets konsumentoverskudd blir da summen av konsumentoverskuddet til alle som kjøper produkter eller tjenester i dette markedet.

26.

Rybalka og Skjerpen (2015): Økonomiske effekter knyttet til innføring og bruk av bredbånd

27.

Czernich et al (2011): Broadband Infrastructure and Economic Growth

28.

Rasmus Bøgh Holmen Productivity and Mobility, Series of Dissertations 7/2020, BI Norwegian Business School, avhandling for graden PhD

29.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse (2021)

30.

Årlig samlet arbeidsproduktivitetsvekst i norsk økonomi var ifølge analysen om lag 1,5 prosent. Det estimeres at IKT-næringens bidrag var ca. 80 prosent av dette eller 1,3 prosentpoeng. Av dette er ekomsektorens bidrag anslått til å utgjøre i underkant av halvparten eller 0,6 prosentpoeng.

31.

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi – Produktivitetskommisjonens andre rapport

32.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse (2021)

33.

McKinsey (2016): Värdet av digital teknik i den svenska vården

34.

Begrepsforståelse av velferdsteknologi er hentet fra Hagen-utvalget (NOU 2011: 11).

35.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Se: https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/velferdsteknologi

36.

Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021

37.

Undersøkelsen er gjennomført av selskapet Confrere som utvikler videoverktøy for fastleger.

38.

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/12/15/atte-av-ti-fastleger-vil-fortsette-med-video-etter-covid-19/

39.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse (2021)

40.

https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling

41.

https://www.mdpi.com/2071-1050/10/9/3027/pdf

42.

Europas grønne giv indikerer ca. 15 prosent reduksjon. Studier fra GSMA estimerer opptil 20 prosent.

43.

Deloitte/GeSI (2019): Digital with Purpose: Delivering a SMARTer2030 (gesi.org)

44.

GSMA (2020): 2020 Mobile Industry Impact Report: Sustainable Development Goals

45.

Ericsson.com: Global electricity usage of ICT network operators

46.

Ericsson.com: Historical development of ICT footprints

47.

IVL Svenska miljöinstitutet (2016): The total waste of products – a study on waste footprint and climate cost

48.

Sirkulær økonomi – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

49.

Faktaark 13/2019 (nve.no)

50.

Data centres and energy – from global headlines to local headaches? (iea.org)

51.

https://sciencebasedtargets.org/

52.

https://www.cdp.net/en

53.

https://www.wri.org/

54.

https://www.wwf.no/

55.

https://www.fsb-tcfd.org/

56.

Dette er knyttet til gjennomføring av EU-forordningene (EU) 2019/2088 og (EU) 2020/852.

57.

Taxonomy: Final report of the Technical Expert Group on Sustainable Finance, mars 2020

58.

Johnson (2018): Environmental benefits of smart city solutions

59.

Agenda Kaupang (2019): Smarte byer og kommuner i Norge - en kartlegging

60.

https://www.miljodirektoratet.no/klimakur

61.

Analysys Mason (2018): Kraftbransjens uavhengighet av offentlig ekom. NVE - ekstern rapport nr 10-2018

62.

Elhub er et sentralt IT-system som effektiviserer kraftmarkedet i Norge.

63.

Korsæth m.fl. (2019): Utbredelse og potensiell økonomisk og miljømessig nytteverdi med presisjonsjordbruk i Norge. NIBIO Rapport 5/41/2019

64.

Sustainability (2018),10, 3740; doi:10.3390/su1010374

65.

IPBES (2019): Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. E. S. Brondizio, J. Settele, S. Díaz, and H. T. Ngo (editors). IPBES secretariat, Bonn, Germany

66.

Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål

67.

Destination Earth (DestinE) – Digital twins (europa.eu)

68.

Sustainability innovations and firm competitiveness: A review, https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2020.124715

69.

Et mye benyttet verktøy for å proaktivt utvikle og introdusere innovasjoner med bestemte egenskaper – se f.eks. Bergek, A., Jacobsson, S., Carlsson, B., Lindmark, S., & Rickne, A. (2008). Analyzing the functional dynamics of technological innovation systems: A scheme of analysis. Research Policy, 37, 407–429

70.

Nokia confirms 5G as 90 percent more energy efficient | Nokia (nokia.com)

71.

Breaking the energy curve (Ericsson.com)

72.

Falk m.fl. (2019): Exponential Roadmap 1.5. Future Earth. Sweden. (September 2019)

73.

A European Green Deal (europa.eu)

74.

Lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven)

75.

Mobile Creating a Better Future – Climate Action (gsma.com)

76.

A European Green Deal | European Commission (europa.eu)

77.

New Circular Economy Strategy – Environment – European Commission (europa.eu)

78.

ITU Activities & Sustainable Development Goals (itu.int)

79.

https://gesi.org/

80.

https://www.iso.org/home.html

81.

https://www.cen.eu/Pages/default.aspx

82.

ITU – Technical papers and technical reports (itu.int)

Til dokumentets forside