1 Vår felles helsetjeneste
1.1 Regjeringens overordnede mål
Målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.
Regjeringen vil ruste vår felles helsetjeneste for framtiden. Uttrykket «vår felles helsetjeneste» favner hele helse- og omsorgstjenesten – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
En sterk offentlig helsetjeneste, styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjørende for å redusere sosiale og geografiske forskjeller og for å hindre en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for beredskap og tilgang på helsehjelp av god kvalitet ut fra pasientens behov. Fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten skal bruke tiden og kompetansen sin på å gi gode tjenester til pasienter og brukere, og på forskning og fagutvikling.
Regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er:
1. God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn
2. Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet
3. Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp
4. Bærekraftig og rettferdig ressursbruk
5. Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer
Regjeringens politikk for å realisere disse målene presenteres gjennom ulike meldinger. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar presenterer den samlede innsatsen for å fremme bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap i en ny tid – Fra pandemi til krig i Europa gir retningen for framtidens helseberedskap slik at helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer. Nasjonal helse- og samhandlingsplan handler om helse- og omsorgstjenesten som helhet, og er hovedsakelig rettet mot mål to, tre og fire. Samtidig er en sterk og velfungerende offentlig helse- og omsorgstjeneste viktig for helsetilstanden i befolkningen og en forutsetning for god helseberedskap og krisehåndtering.
1.2 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027
Regjeringen mener at de største utfordringene for vår felles helsetjeneste er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester.
Tilgang på nok personell med riktig kompetanse i møte med den demografiske utviklingen er den største utfordringen for bærekraften i tjenesten, slik det er beskrevet i NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. For at helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp, må vi legge til rette for at det er nok folk med rett kompetanse. Det innebærer blant annet at de som arbeider i tjenesten får bruke tiden og kompetansen sin på de riktige tingene, at de har gode arbeidsverktøy, muligheter for kompetanse- og karriereutvikling og et godt og trygt arbeidsmiljø.
Det er for mange pasienter og brukere som opplever at de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten ikke henger godt nok sammen. Pasienter med store og sammensatte behov og deres pårørende kan oppleve selv å bli koordinatorer for helsehjelpen de skal motta. Det må bli enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om gode, sammenhengende pasientforløp med utgangspunkt i lokale behov og vurderinger. Knapphet på personell gjør det helt nødvendig å se kompetanse og kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng, og å prøve ut nye arbeidsformer og organisering.
Alle innbyggerne i Norge har rett på likeverdige tjenester etter behov, uavhengig av økonomi, sosial status, kjønn, etnisitet, seksuell orientering, alder og hvor de bor i landet. Vår felles helsetjeneste skal være for alle, og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller, og for å opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet. Økt helsekompetanse i befolkningen og tilstrekkelig tilrettelegging i tjenestene er viktig for å sikre at pasienter og brukere får hjelpen de trenger på rett sted til rett tid.
Gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer regjeringen seks hovedgrep:
Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i vår felles helsetjeneste gjennom et fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig, tjenestenær spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å strukturere arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper. Regjeringen vil også at arbeidet med arbeidsmiljø og arbeidsvilkår skal intensiveres.
Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus. Regjeringen vil sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser gjennom bevilgninger som tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. I beregning av demografikostnader legges det nå til grunn at marginalkostnaden utgjør 100 prosent av gjennomsnittskostnaden. Regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografisk utvikling skal dekkes, og vil sørge for oppdaterte beregninger som ivaretar dette. Regjeringen vil gi insentiver til samarbeid mellom kommuner og sykehus for å skape gode pasientforløp og bedre bruk av de samlede ressursene. Regjeringen har innført pasienttilpasset basistilskudd for fastlegene, og vil vurdere økt andel basistilskudd og endringer i aktivitetsbasert finansiering.
Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell, slik som integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern.
Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene hvor gevinster tas ut underveis, tydeliggjøring av aktørenes ansvar for digitalisering, prioritering av digital samhandling og etablering av en helseteknologiordning. Det skal stimulere til lokal gjennomføring av tiltak for en bedre arbeidshverdag for dem som jobber i tjenesten, innføring av personellbesparende digitale løsninger og teknologi, bedre pasientforløp og mer effektiv ressursbruk.
Forenkle og tydeliggjøre regelverk for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene og brukerne, dele informasjon og forske. Regjeringen vil blant annet gjennomgå helseforskningsloven, fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget samt endre dagens varselordning til en meldeordning og fremme et høringsnotat med forslag til lovendringer som ledd i oppfølging av Varselutvalgets rapport. Sistnevnte ligger innenfor etableringen av et nytt nasjonalt faglig rammeverk med visjon, mål, virkemidler og nasjonale innsatsområder for bedre pasient- og brukersikkerhet.
En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste med kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene.
Samlet skal disse grepene bidra til en bærekraftig utvikling slik at vår felles helsetjeneste er en attraktiv arbeidsplass for fagfolk, og pasienter fortsatt får tjenester i verdensklasse.
1.3 Sammendrag
Nasjonal helse- og samhandlingsplan er delt inn i ti kapitler.
Kapittel 2 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter i helse- og omsorgstjenesten presenterer sentrale utviklingstrekk og utdyper de overordnede utfordringene og hovedgrepene i meldingen.
Kapittel 3 En helse- og omsorgstjeneste som fremmer forebygging og mestring presenterer regjeringens tiltak for en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste, tilrettelegging for å mestre egen helse gjennom videreutvikling av lærings- og mestringstilbudet og bedre digitale tjenester, videreutvikling av fagområdene rehabilitering og habilitering, og et forsterket samarbeid mellom arbeids- og velferdssektoren og helsesektoren.
Kapittel 4 Gode pasientforløp og likeverdig tilgang på tjenester handler om hvordan regjeringen vil legge til rette for samarbeid mellom kommuner og sykehus for å skape gode pasientforløp med trygge overganger, særlig for pasienter med store og sammensatte behov. Regjeringen vil legge til rette for gode tjenester der folk bor gjennom interkommunalt samarbeid, en framtidsrettet allmennlegetjeneste og en desentralisert spesialisthelsetjeneste som jobber på nye måter. Regjeringen vil etablere et rekrutterings- og samhandlingstilskudd, prøve ut nye organiseringsformer, evaluere dagens modell for utskrivningsklare pasienter og starte et arbeid for å forenkle de lovregulerte koordineringsordningene.
Kapittel 5 God bruk av personell og kompetanse handler om regjeringens helhetlige innsats innen områdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) oppgavedeling og effektiv organisering og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Regjeringen vil intensivere det systematiske arbeidet for å fremme hensiktsmessig oppgavedeling. Det skal blant annet skje gjennom styrking og utvidelse av Tørn-programmet til hele tjenesten, initiering av et fagarbeiderløft, tilrettelegging for økt antall LIS1-stillinger, samt breddekompetanse i ulike personellgrupper, blant annet som en del av legenes spesialistutdanning, og utrede og etablere spesialistgodkjenning for flere helsepersonellgrupper.
Kapittel 6 En kunnskapsbasert og godt ledet tjeneste med god kvalitet og pasient- og brukersikkerhet presenterer regjeringens nasjonale faglige rammeverk for arbeidet med pasient- og brukersikkerhet med prioriterte innsatsområder. Rammeverket skal legge til rette for systematisk læring og forbedring i tråd med Varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring». Målet er færre pasientskader. De neste fire årene skal fem innsatsområder prioriteres: kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasientoverganger, riktig legemiddelbruk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsetjenesteassosierte infeksjoner.
Kapittel 7 En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødesels- og barselomsorg presenterer regjeringens tiltak for å skape sammenhengende og helhetlige forløp og en god start på livet. Regjeringen vil at dagens fødetilbud skal opprettholdes innenfor planperioden, gitt forsvarlig tilbud. Regjeringen vil inkludere kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid som en femte gruppe som helsefellesskapene skal prioritere, kartlegge mulighetene og legge til rette for kombinerte stillinger mellom sykehus og kommune, evaluere følgetjenesten, forbedre føde- og barseltilbudet, starte utprøving av digitalt helsekort for gravide, tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester og videreutvikle doula-ordningen.
Kapittel 8 Styring og finansiering av vår felles helsetjeneste. Styring og finansieringen av den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at kommuner og sykehus har handlingsrom til å gi et godt tilbud til innbyggerne – og til nye samarbeidsformer, og slik bidra til at fagfolkene trives på jobb og får brukt og utviklet sin kompetanse. Regjeringen følger opp forslag i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – styring, finansiering, samhandling og ledelse blant annet ved å endre finansieringssystemet i retning av mer rammefinansiering, mer forutsigbarhet og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehusbygg. Videre vil regjeringen legge til rette for bedre kommunal planlegging av helse- og omsorgstjenester.
Kapittel 9 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten – raskere gjennomføring og realisering av nytte presenterer regjeringens strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil bygge videre på det vi har, og fullføre igangsatte tiltak gjennom smidig utvikling hvor nytte tas ut underveis. De neste fire årene vil regjeringen prioritere digital samhandling for å legge til rette for gode pasientforløp og en enklere arbeidshverdag for fagfolkene. Regjeringen vil støtte det lokale ansvaret for digitalisering gjennom etableringen av en helseteknologiordning.
Kapittel 10 Effekt og gjennomføring inneholder regjeringens plan for å gjennomføre tiltak på tvers av ulike meldinger og strategier. Sentrale elementer er god styring av underliggende etater og virksomheter, evaluering og følgeforskning og etablering av indikatorer for å kunne følge med på måloppnåelse og gjøre nødvendige endringer underveis. Økonomiske og administrative konsekvenser inngår i kapittelet.
1.4 Tilgrensende meldinger og utredninger
Meldinger og proposisjoner til Stortinget
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan samles regjeringens løsninger for å sikre at vår felles helsetjeneste er rustet for framtiden og at innbyggerne i hele landet har tilgang på gode tjenester. Innholdet i denne meldingen må samtidig leses i lys av andre meldinger som går nærmere inn på enkelte temaer og fagområder.
Det tverrsektorielle folkehelsearbeidet er avgjørende for å utjevne sosiale helseforskjeller og er fundamentet for vår felles helsetjeneste. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar presenterer den samlede innsatsen for å fremme bedre helse og livskvalitet i befolkningen. De nasjonale folkehelsemålene er videreført og operasjonalisert i meldingen. Regjeringen vil våren 2024 legge fram en stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder.
Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap i en ny tid – Fra pandemi til krig i Europa gir politisk og strategisk retning for den framtidige helseberedskapen. I meldingen presenterer Regjeringen et oppdatert trusselbilde som vil danne grunnlag for en felles risiko- og sårbarhetsforståelse. Grunnlaget for helseberedskapen legges i det vi gjør til daglig ved å bygge robuste systemer som er fleksible og skalerbare i en krise. Meldingen bygger blant annet på erfaringer fra pandemien og presenterer et styrket system for helseberedskap.
I Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) presenterer regjeringen en helhetlig plan for å bedre den psykiske helsen i Norge og utvikle det samlede tjenestetilbudet. Det overordnede målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Det er tre innsatsområder i opptrappingsplanen:
Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
Gode tjenester der folk bor
Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov
Hovedmålet for Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring. Bu trygt heime er å gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme. Meldingen presenterer regjeringens tverrsektorielle tilnærming for å legge til rette for at eldre kan leve aktive liv i gode lokalsamfunn og planlegge for egen alderdom, samtidig som eldre og deres pårørende skal ha trygghet for at samfunnet stiller opp når behovet for helse- og omsorgstjenester oppstår.
Meldingen er bygd opp rundt fire innsatsområder:
Levende lokalsamfunn
Boligtilpasning og -planlegging
Kompetente og myndiggjorte medarbeidere
Trygghet for brukere og støtte til pårørende
Regjeringen vil legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som skal bidra til å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet.
For å bevare kvaliteten og sikre bærekraften i vår felles helsetjeneste i årene framover er vi avhengige av gode prioriteringer i fordelingen av fellesskapets begrensede ressurser. Regjeringen vil fremme en ny melding om prioritering i løpet av 2025 som blant annet skal adressere utfordringer knyttet til persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
Befolkningen skal ha trygghet for at de får forsvarlig helsehjelp ved akutt sykdom og skade. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene. Meldingen vil omfatte hele akuttkjeden, fra befolkningens innsats til akuttmottaket, med særlig oppmerksomhet på legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten.
Regjeringen har lagt fram Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida. Meldingen viser hvordan regjeringen legger til rette for at folk har tilgang til arbeid, bolig og gode tjenester nær der de bor.
Helse er en av seks tematiske prioriteringer i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Regjeringen vil blant annet prioritere forskning på bærekraftige helsetjenester, forskning på, i og om den kommunale helse- og omsorgstjenesten, desentralisert og fleksibel utdanning, og profesjonsfag som er viktige for personellutfordringer i helse- og omsorgstjenestene.
Utdanningssektoren er viktig for at vår felles helsetjeneste får tilgang til personell med riktig kompetanse. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om profesjonsutdanningene i universitets- og høyskolesektoren våren 2024 og en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning våren 2025.
Regjeringen har lagt fram Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Trygghet for alle. Planen inneholder tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep i større grad, gi bedre oppfølging til voldsutsatte, øke kompetansen, styrke samarbeidet mellom tjenester og sektorer samt legge til rette for at vold og overgrep prioriteres høyere i hele straffesakskjeden.
Regjeringen vil forsterke arbeidet med å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, og vil legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet rettet mot barn og unge og deres familier i 2025. Meldingen skal blant annet følge opp ekspertgruppen om barn i fattige familier og ekspertgruppen som ser på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet.
Utredninger
NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ble levert 2. februar 2023 og har vært på høring. Utredningen tar for seg en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040. Vurderinger og oppfølging av forslag knyttet til universitets- og høyskolesektoren vil behandles i Profesjonsmeldingen i 2024, oppfølging knyttet til videreutdanning av fagarbeidere vil spilles inn til meldingen til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning i 2025 og tiltak knyttet til prioritering følges opp i Prioriteringsmeldingen. For øvrig er grunnlaget for videre oppfølging lagt til denne meldingen.
NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse ble levert 2. mars 2023 og har vært på høring. Utredningen gir en oppdatert kunnskapsoversikt over kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse, og de største utfordringene gjennom hele livsløpet. Utredningen vil følges opp med en egen strategi for kvinnehelse i 2024. Tiltak knyttet til svangerskap, fødsel og barselomsorg følges opp i denne meldingen.
NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse ble levert 27. mars 2023 og har vært på høring. Regjeringens oppfølging av utredningen blir behandlet i denne meldingen.
Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten leverte sin rapport Gjennomgang av allmennlege-tjenesten 18. april 2023. For å bedre rekrutteringen, redusere arbeidsbelastningen og gjøre ordningen bærekraftig, foreslår utvalget blant annet endringer i organisering og finansiering for mer tverrfaglighet, oppgavedeling og ledelse, samt endringer i kompetansekrav, oppgavereduksjon, legevakt og digitale verktøy. Rapporten har vært på høring og vil følges opp i et eget arbeid.
Regjeringen nedsatte Tannhelseutvalget i august 2022. Utvalget skal blant annet utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester. Dette innebærer å vurdere en økning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenesten. Utvalget legger fram sin rapport innen utgangen av juni 2024.
Regjeringen nedsatte Varselutvalget i april 2022. Utvalget skulle gjennomgå varselordningene til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen, og leverte sin rapport Fra varsel til læring og forbedring 12. april 2023. Rapporten har vært på høring. Regjeringen deler vurderingen av at formålet med varselordningen i større grad enn i dag skal være læring og forbedring og vil endre navn til meldeordning. Øvrige forslag vil vurderes nærmere i lys av høringsinnspillene.
Andre strategier og planer
Regjeringen la fram Veikart Helsenæring høsten 2023. Veikartet er innrettet mot den delen av næringslivet som utvikler legemidler, medisinsk utstyr og digitale verktøy som gir fagfolkene en større verktøykasse og som bidrar til økt lønnsomhet og verdiskaping i helsenæringen. Veikartet viser bredden i regjeringens politikk for å fremme og styrke helsenæringen i Norge, og setter retningen for helsenæringen framover.
Regjeringen la fram Strategi for persontilpasset medisin i januar 2023. Målet er at persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av tjenesteutviklingen.
Regjeringen vil legge fram en helhetlig NCD-strategi mot 2030 som viser retning og satsingsområder innen folkehelsearbeidet og i helse- og omsorgstjenesten for å redusere ikke-smittsomme sykdommer.
Gjeldende kreftstrategi er forlenget til 2024. Regjeringen vil legge fram en oppdatert strategi i løpet av 2024 som skal legge grunnlaget for at den gode kvaliteten i norsk kreftomsorg skal bli enda bedre.
Nasjonal diabetesplan, som i utgangspunktet løp fra 2017 til 2021, hadde som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestens arbeid med å følge opp og behandle pasienter med diabetes. Regjeringen bestemte i 2022 at planen skulle forlenges til 2024. Regjeringen vil legge fram en oppdatert og revidert diabetesplan i løpet av 2024.
Antimikrobiell resistens er en økende helsetrussel. I Norge har vi et godt utgangspunkt for å håndtere dette, men det er behov for å gjøre mer. Regjeringen har derfor satt i gang arbeid med en ny tverrsektoriell strategi mot antimikrobiell resistens. For å lykkes må vi tenke helhetlig og ha tiltak som retter seg mot både mennesker, dyr og miljøet.
Norge er et av få land som har en nasjonal hjernehelsestrategi. Gjeldende strategi utløper i 2024, og regjeringen vil legge fram en oppdatert strategi våren 2025. Strategien skal bidra til at flere kan ivareta egen hjernehelse og forebygge hjernesykdommer.
Pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for samfunnet. Regjeringen følger derfor opp Vi – de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan for perioden 2021–2025. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å oppsummere erfaringene og vurdere eventuelle behov for videre arbeid etter planperioden.
Demensplan 2025 er den tredje nasjonale demensplanen. Det overordnede målet er å bidra til et mer demensvennlig samfunn. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å oppsummere erfaringene og vurdere eventuelle behov for videre arbeid etter planperioden.
1.5 Arbeidet med stortingsmeldingen
Nasjonal helse- og samhandlingsplan handler om mange store temaer og det har derfor vært viktig med brede innspillsrunder og et godt kunnskapsgrunnlag. Flere store utredninger ligger til grunn for arbeidet, som NOU-er fra Helsepersonellkommisjonen, Sykehusutvalget og Kvinnehelseutvalget, og rapporter fra blant annet Varselutvalget, Samtykkeutvalget, ekspertutvalget for allmennlegetjenesten og ekspertutvalget for tematisk organisering av psykisk helsevern. Regjeringen inviterte til skriftlige innspill til meldingen og fikk over 200 innspill fra kommuner, helseforetak, pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagforeninger, akademia, private aktører og andre. I tillegg ble det gjennomført innspillsmøter med fagforeninger og pasient- og brukerorganisasjoner. På digitaliseringsfeltet ble det gjennomført to rundebordskonferanser, en med aktørene i den nasjonale rådsmodellen for e-helse og pasient- og brukerrepresentanter, og en med næringsliv og akademia. Det ble også invitert til skriftlige innspill. Helse- og omsorgsministeren etablerte et pasientpanel for å få innspill fra personer med egen erfaring som pasient. Medlemmene i panelet ble foreslått fra organisasjoner i departementets kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenesten. Panelet hadde tre møter med statsråden hvor det ble diskutert temaer som pasientforløp, mestring, arbeid og helse, koordinering og pårørendes rolle. Det ble også avholdt innspillsmøter om utfordringer og mulige tiltak rettet mot utskrivningsklare pasienter med representanter fra kommuner, KS, helseforetak og regionale helseforetak.