Mulighet for flertallsvalg på Svalbard

Frist: 21.11.05

Justisdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i svalbardloven som gjelder Longyearbyen lokalstyre. Endringene gjelder særlig muligheten for å velge lokalstyret ved flertallsvalg og innføring av kontrollutvalg i lokalstyret. (28.09)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 21.11.2005

  • Høringsfrist: 21.11.2005
 
 
 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200506459 M INO

19.09.2005




Høring – forslag til endringer i svalbardloven kapittel 5 om Longyearbyen lokalstyre

Vedlagt følger høringsnotat om forslag til endringer i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard kapittel 5 Longyearbyen lokalstyre.


Endringen gjelder i hovedsak to forhold:

  • Innføring av mulighet for å velge lokalstyret ved flertallsvalg
  • Innføring av kontrollutvalg i Longyearbyen lokalstyre, og som en følge av det, forslag om å gjøre hele kapittel 12 i kommuneloven tilsvarende gjeldende for Longyearbyen lokalstyre.

Bakgrunnen for det første forslaget er at svalbardloven § 34 etter sin ordlyd er til hinder for å gjennomføre valget som flertallsvalg, noe det vil være behov for dersom det oppstår en situasjon med bare ett godkjent listeforslag. Loven bør derfor endres, slik at det i neste omgang kan gis nærmere regler i valgforskriften, i samsvar med reguleringen i valgloven for fastlandet.

Det andre forslaget er begrunnet i at Longyearbyen lokalstyre på grunn av sin organisering, nå ser seg tjent med å ha tilsvarende regler for intern kontroll og styring som kommunene har.

De foreslåtte endringene anses å være relativt kurante, og er ønsket av Longyearbyen lokalstyre. Høringsfristen settes derfor til 21. november 2005.

Dersom det er andre som også bør stå på høringslisten, ber vi om å få beskjed om det så fort som mulig. Vi ber om at høringssvar sendes elektronisk til ingegjerd.nordeng@jd.dep.no i tillegg til i posten.



Med hilsen

Kjerstin Askholt
ekspedisjonssjef

Ingegjerd Nordeng
rådgiver

Regler om flertallsvalg og kontrollutvalg m.v.

1. Flertallsvalg

1.1. Bakgrunn

Det følger av svalbardloven § 34 andre ledd at valget til Longyearbyen lokalstyre (LL) er et forholdstallsvalg. LL har tatt opp med Justisdepartementet at det hadde vært ønskelig med regler om flertallsvalg til lokalstyret i Longyearbyen. Spørsmålet ble tatt opp allerede av det daværende Svalbardrådet i høringsuttalelsen til forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter i forbindelse med innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen. Begrunnelsen var at "det ikke er usannsynlig at det i Longyearbyen kan oppstå en sitasjon hvor det ikke blir innlevert eller godkjent noen listeforslag, eventuelt at det kun blir innlevert eller godkjent et listeforslag, og at det derfor er behov for en sikringsbestemmelse om flertallsvalg i forskriften." Den tidligere forskriften om valg til Svalbardrådet (forskrift 10. juni 1993 nr. 554) hadde bestemmelser om flertallsvalg. Det ble imidlertid ikke tatt inn noen slik bestemmelse i den nye valgforskriften (forskrift 14. desember 2001 nr. 1393 om lokalstyrevalg i Longyearbyen) siden svalbardloven forutsetter at valget skal være et forholdstallsvalg, og man vurderte det slik at loven måtte endres først for å kunne innføre bestemmelser i forskrift om flertallsvalg til lokalstyret. Endringen bør gjennomføres innen neste lokalstyrevalg, som er høsten 2007.

1.2. Departementets vurdering

Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) har bestemmelser om flertallsvalg ved kommunestyrevalg i kapittel 12. Valglovens system bygger i utgangspunktet på at kommunestyrevalgene gjennomføres etter prinsippet om forholdstallsvalg med flere valglister. Det kan imidlertid oppstå en situasjon hvor det bare foreligger én valgliste eller ingen valgliste i det hele tatt, og da passer ikke disse reglene. Det følger av valgloven § 12-1 (1) at kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg dersom det i en kommune ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag. Valget må da gjennomføres som flertallsvalg, hvor velgerne i stedet for å stemme på valglister med kandidater, skal stemme kun på enkeltpersoner. Det ene listeforslaget som eventuelt er godkjent, må settes ut av betraktning. I stedet må velgerne selv sette opp en liste over valgbare personer som ønskes valgt. Den samme situasjonen vil kunne oppstå i Longyearbyen, og det er derfor behov for å ta inn tilsvarende regler som i valgloven kapittel 12 i forskriften om lokalstyrevalg i Longyearbyen. Det forutsetter imidlertid en endring av svalbardloven § 34, som i sin nåværende form er til hinder for å gjennomføre valget som flertallsvalg. Endringene i lokalstyrevalgforskriften blir sendt ut som egen høringssak seinere, i forbindelse med en revisjon av hele forskriften.

1.3. Forslag

Departementet foreslår en endring i svalbardloven § 34 slik at valg til Longyearbyen lokalstyre også kan gjennomføres som flertallsvalg.

2. Kontrollutvalg m.v.

2.1. Bakgrunn

I all hovedsak gjelder de samme regler for internt tilsyn og kontroll for LL som for kommunene, men med visse unntak. Et unntak er at LL ikke er pålagt å ha eget kontrollutvalg. Dette ble ikke foreslått ved etableringen av lokalstyret fordi LL er lite og oversiktlig, og departementet mente den gang at det var tilstrekkelig med lokalstyrets egen kontroll og revisjon av regnskapene. I forarbeidene ble det også vist til at lokalstyret står fritt til å nedsette et slikt utvalg i medhold av bestemmelsen om faste utvalg i svalbardloven § 36 (jf. ot.prp. nr 58 (2000–2001) pkt. 3.7.1).

I høringsuttalelse til ny forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, uttalte LL at en ordning med lovfestet kontrollutvalg nå også burde bli innført for dem. Kommunaldepartementets forslag, som Stortinget seinere vedtok, la opp til at kontrollutvalget kunne gis betydelige oppgaver i forhold til selskapskontroll. LL har organisert virksomheten sin etter bestiller-/utførerprinsippet, der ansvaret for utførelsen av de fleste samfunnsmessige oppgaver er lagt til det heleide aksjeselskapet Svalbard Samfunnsdrift AS, og mente på den bakgrunn at situasjonen var til dels betydelig forandret i forhold til da LL ble etablert. LL hadde ikke merknader til de enkelte forskriftsbestemmelsene, med unntak av et ønske om tilpasninger i forhold til bestemmelsen om sekretærhjelp. I den forbindelse har LL foreslått at revisor også kan være sekretær for kontrollutvalget. Kontrollutvalgsmøtene antas ellers å bli svært kostnadskrevende for LL dersom både revisor- og sekretærkompetanse må kjøpes fra fastlandet.

2.2. Departementets vurdering

Et utgangspunkt for lov- og forskriftsregulering av LL er å følge kommuneloven så langt den passer. Men der hvor det er mulig å gjøre det enklere, har en tilstrebet det. Derfor ble ikke LL pålagt å ha kontrollutvalg fra starten av. LL har nå organisert seg slik at de mener å ville ha god nytte av et kontrollutvalg med myndighet til å utøve selskapskontroll. Departementet støtter dette. I tillegg til kommuneloven § 77 om kontrollutvalg, er det også aktuelt å gjøre gjeldende § 80 om selskapskontroll. Departementet har i tillegg gjennomgått de øvrige bestemmelsene i kapittel 12 i kommuneloven om internt tilsyn og kontroll og revisjon, og ser ikke lenger at det er grunn til å utelate noe av dette i forhold til LL. Svalbardloven § 44 slik den lyder i dag tar opp i seg bl.a. kommuneloven § 76 og deler av § 78. Paragrafen er dessuten blitt noe ”utdatert” fordi tekstlige endringer i kommuneloven ikke har blitt fulgt opp tilsvarende i svalbardloven. Kommuneloven § 79 og delvis § 78 må allerede anses å gjelde for LL fordi dette er regulert i revisjonsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, som gjelder for LL gjennom egen forskrift til svalbardloven. Ved å gjøre hele kapittel 12 gjeldende ved en henvisning i svalbardloven, inkluderes også forskriftene om kontrollutvalg og revisjon som er hjemlet i kapitlet. Vi ser dette som hensiktsmessig fordi det mest sannsynlig vil være slik at endringer i kommuneloven på dette området også bør få virkning for LL. Skulle det i enkelte tilfeller ikke være slik, må det gjøres en tilpasning i svalbardloven.

LL har fremmet et ønske om tilpasninger i forhold til kravet i kommuneloven § 77 nr. 10 og kontrollutvalgsforskriften § 20 om sekretærbistand og konkret foreslått at LLs revisor også kan være sekretær for kontrollutvalget. Dette ville imidlertid være en uheldig løsning bl.a. fordi kontrollutvalget også har et tilsynsansvar overfor revisjonen, og det ville innebære en uheldig rolleblanding om revisor da skulle kunne være sekretær for utvalget. I forbindelse med konkurranseutsetting av revisjonen, hvor kontrollutvalget er innstillende myndighet, er det helt utelukket at revisor kan være sekretær.

Spørsmålet om sekretærfunksjonen for kontrollutvalget var gjenstand for særskilt oppmerksomhet i Stortinget under debatten om lovforslaget i kommuneloven. Stortingets flertall sluttet seg til Kommunal- og regionaldepartementets oppfatning, som innebærer at kontrollutvalgets sekretær ikke kan ha revisjonsoppgaver for den kommunen hvor vedkommende er kontrollutvalgs-sekretær. Det er derfor slått uttrykkelig fast i forskriften om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner at revisor ikke kan være sekretær. Dette baserer seg også på et ønske om et klarere skille mellom kontrollutvalgets rolle og revisjonens rolle. Sekretariatet vil kunne få avgjørende innflytelse på kontrollutvalgets oppmerksomhetsområde. Kontrollutvalgets kontroll- og tilsynsoppgaver favner vidt, og det er ønskelig at kontrollutvalget og dets sekretariat har en bred tilnærming til kommunens virksomhet. En ordning der ansvaret for revisjon entydig er lagt til revisor, mens kontrollutvalget og dets sekretariat utøver de generelle kontroll- og tilsynsoppgaver, antas å bidra til dette. I dette ligger det også en selvstendiggjøring av kontrollutvalget og en styrking av utvalget som folkevalgt tilsynsorgan.

Dersom bestemmelsene om kontrollutvalg skal gjøres gjeldende for LL, er det vanskelig å se at det kan gjøres unntak for dem i et prinsippspørsmål som for kommunenes vedkommende var viet særskilt oppmerksomhet under stortingsbehandlingen. Også blant mange fastlandskommuner var det motvilje mot den nye ordningen med å skille revisor og sekretær for kontrollutvalget på grunn av kostnadene. Etter vårt syn ville det være uheldig å åpne opp for at LL skulle kunne praktisere en løsning som ikke ble godtatt for fastlandskommunene. Det er også slik at et godt kontrollutvalg krever et sekretariat som kan følge opp ut over selve møtene, og det mest hensiktsmessige ville derfor være om man fant denne kompetansen i Longyearbyen. Det må understrekes at det ikke kreves revisjonsfaglig bakgrunn for å være sekretær for kontrollutvalget.

I forbindelse med endringene i kommuneloven om kontrollutvalget m.v., ble det også foretatt en endring i kommuneloven § 23 nr. 2 som lovfestet administrasjonssjefens tilsynsansvar overfor administrasjonen. Dette ble ikke ansett å innebære noen realitetsendring i forhold til det som var gjeldende rett. Siktemålet var å tydeliggjøre at administrasjonssjefen har et ansvar for å føre kontroll med virksomheten. Tilsvarende lovfesting av administrasjonssjefens tilsynsansvar for virksomheten i Longyearbyen lokalstyre foreslås tatt inn i svalbardloven.

2.3. Forslag

Departementet foreslår en endring av svalbardloven § 44 slik at denne gir kommuneloven kapittel 12 tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre så langt den passer. Dette innebærer at forskrift 14. desember 2001 nr. 1391 om revisjon m.m. for Longyearbyen lokalstyre oppheves. Isteden vil forskrift 15. juni 2004 nr. 904 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. og forskrift 15. juni 2004 nr. 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner gjelde direkte så langt de passer.

Det foreslås dessuten en tilføyelse i svalbardloven § 39 første ledd tredje punktum som tilsvarer kommuneloven § 23 nr. 2 andre punktum om administrasjonssjefens tilsynsansvar for administrasjonen.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om flertallsvalg har ingen økonomiske og administrative konsekvenser, men åpner opp for en alternativ valgprosedyre dersom det skulle oppstå en situasjon med bare en valgliste.

Å innføre kontrollutvalg for Longyearbyen lokalstyre, vil ha noen økonomiske og administrative konsekvenser. Dette vil være et nytt organ som lokalstyret må opprette og velge medlemmer til, og som har bestemte oppgaver i henhold til lov og forskrift. Kontrollutvalget skal forestå det løpende tilsyn på lokalstyrets vegne, og vil imidlertid gjennom det avlaste lokalstyret fra løpende tilsynsoppgaver. Forslaget innebærer også at det må etableres eget sekretariat for kontrollutvalget, enten ved å tilsette egen sekretær, gjennom samarbeid med kommuner om sekretariat eller ved å kjøpe slik kompetanse på det åpne markedet. Uansett hvilken modell som velges, krever det at det stilles ressurser til rådighet fra lokalstyrets side.

4. Utkast til lovendring

Svalbardloven § 34 andre ledd skal lyde:

Valget er et forholdstallsvalg . Dersom det ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag holdes valget likevel som flertallsvalg. Valget gjelder for fire år. Det kan i løpet av perioden holdes suppleringsvalg etter egne regler.

Svalbardloven § 39 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.

Svalbardloven § 44 skal lyde:

Kommuneloven kapittel 12 om internt tilsyn og kontroll og revisjon får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre så langt det passer.

Departementene
Sysselmannen på Svalbard
Longyearbyen lokalstyre
Svalbard likningskontor
Svalbard Arbeiderparti
Svalbard Høyre
Svalbard Kristelig folkeparti
Svalbard Fremskrittsparti
Tverrpolitisk Fellesliste
Kommunenes Sentralforbund
KomRev Nord
Norges kommunerevisorforbund
Den norske revisorforening

Til toppen