2 Utvalgets mandat, sammensetning, arbeid og avgrensninger

2.1 Mandat og sammensetning

Regjeringen varslet i Langtidsprogrammet for 1994-1997 at den i samarbeid med partene i arbeidslivet ville gjennomføre en kartlegging av ungdomslønninger, og med det utgangspunktet drøfte og analysere virkningene for sysselsettingen. Ved kongelig resolusjon av 7. mai 1993 nedsatte Regjeringen et ekspertutvalg til å foreta en utredning om ungdom, begynnerlønninger og arbeidsledighet, som ble gitt følgende mandat:

1. En kartlegging av begynnerlønninger, herunder lærlingelønninger og lønn på tiltak, og den betydning de kan ha for ungdomens stilling i arbeidsmarkedet. Det foretas en sammenligning med andre land.

2. En gjennomgang av regelverk, lovgivning og avlønning og den betydning dette kan ha for ungdomssysselsettingen. Det foretas en sammenligning med andre land.

3. En kartlegging av arbeidsgiveres praksis med hensyn til ansettelser av ungdom, både i forhold til ordinære ansettelser og bruk av lærlinger og tiltaksplasser. I den grad det er mulig bør utvalget foreta sammenligninger med andre land.

4. Drøfte spesielle trekk som kan ha stor betydning for ungdoms tilknytning til arbeidsmarkedet, og forsøke å gi en vurdering av hva slike forhold kan bety i et livsløpsperspektiv. Herunder bes utvalget forsøke å vurdere om arbeid ved siden av skole/studier på den ene siden og arbeidsledighet og sosialhjelpmottak på den annen side, kan ha betydning for senere ervervsmuligheter og for de unges holdninger og forventninger til arbeidsmarkedet.

Ekspertutvalget fikk følgende sammensetning

• Professor Tom Colbjørnsen, Bergen, leder

• Professor Asbjørn Rødseth, Oslo

• Førstekonsulent Ingvild Svendsen, Oslo

• Assisterende direktør Henning Strand, Oslo

• Forsker Marianne Røed, Oslo

• Forsker Arild H. Steen, Bærum

I den kongelige resolusjonen heter det at utredningen bør foreligge ved årsskiftet 1993/1994.

I forbindelse med oppnevningen av ekspertutvalget fikk Administrasjonsdepartementet fullmakt til å oppnevne en referansegruppe for å ivareta kontakten med organisasjonene og berørte departement og ellers bistå utvalget i arbeidet med utredningen. Departementet oppnevnte 7. juli 1993 følgende referansegruppe:

• Arnulf Leirpoll, Administrasjonsdepartementet, leder

• Bjørg Moe Laeskogen, Næringslivets Hovedorganisasjon

• Olav Magnussen, Næringslivets Hovedorganisasjon

• Berit Aarsnes, Kommunenes Sentralforbund

• Arve Dagfinrud, Akademikernes Fellesorganisasjon

• Bjørn Tore Stølen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Tor Hugne Olsen, Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner

• Jan Tore Sanner, Unge Høyre

• Liv Anne Støren, Barne- og familiedepartementet

• Gunvor Strømsheim, Kommunal- og arbeidsdepartementet

• Ellen Seip, Sosialdepartementet

• Jon Nicolaisen, Finansdepartementet

• Kay Olav Winther, Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

Landsorganisasjonen i Norge og Arbeidernes Ungdomsfylking ble også invitert til å delta i referansegruppen, men begge sa nei til å være representert. Når det gjelder referansegruppens oppgaver og ansvar vises det til egen uttalelse fra referansegruppen.

Sekretærer for utvalget har vært byråsjef Roger Nordhagen, førstekonsulent Ragnar Ihle Bøhn, begge Administrasjonsdepartementet, avdelingsdirektør Hilde Olsen, rådgiver Lars Loe og førstekonsulent Geir Brandborg, alle Finansdepartementet, rådgiver Sverre Try og konsulent Ragnhild Nordaas, begge Kommunal- og arbeidsdepartementet. Utvalget vil takke sekretariatet for godt utført arbeid.

2.2 Utvalgets arbeid

Utvalget har i perioden mai 1993 til januar 1994 hatt 10 møter. Utvalget har i forbindelse med møter i utvalget hatt tre møter med referansegruppen. I august 1993 ble det arrangert et kontaktseminar hvor representanter fra ulike samfunnsvitenskapelige miljø kom med innspill, materiale og synspunkter som kunne være av interesse for utvalgets arbeid. Referansegruppen var også invitert til å delta i seminaret. Utvalget ble gitt et omfattende mandat innenfor en kort tidsfrist. Innenfor den tidsrammen som sto til disposisjon har utvalget i det alt vesentlige vært henvist til å utnytte eksisterende statistikk, utredninger og forskningsarbeid. Utvalget vil takke enkeltpersoner og institusjoner som på forskjellige måter har bidratt til utvalgets arbeid. En særlig takk til Kjell Andersen og Frode Finsås som har bistått på en vedifull måte under utarbeidelsen av kapittel 7 om internasjonale forhold, og Torill Hammer ved UNGFORSK som har stilt data til rådighet for utvalget, og bidratt med nyttige kommentarer underveis. På enkelte områder har utvalget tatt initiativ til å få utført nye analyser. ECON Analyse a.s. ved Knut Arild Larsen og John Eriksen har på oppdrag fra utvalget laget en egen analyse av arbeidsmarkedet for ungdom. Denne er trykket som vedlegg til utredningen. Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning har også på initiativ fra utvalget laget en rapport om stillingsvern og virkninger for ungdom, og en analyse av hvordan de som ble ledige i oktober 1990 har beveget seg mellom ledighet, tiltak og jobb.

2.3 Utvalgets avgrensninger

Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget er den høye arbeidsløsheten blant ungdom, både absolutt og sammenlignet med andre grupper. I utgangspunktet er det grunn til å påpeke at denne kan ha en rekke ulike årsaker.

• Lønns- og inntektsforhold

• Lov- og regelverket i arbeidslivet

• Forholdet mellom utdanning og arbeidsmarked

• Arbeidsmarkedspolitikkens omfang og innretning

• Overgang mellom ulike livsfaser

• Demografi

• Konkurranseforhold mellom ulike grupper i arbeidsmarkedet

• Konjunkturer

• Strukturelle endringer i økonomien

Ut fra sitt mandat har utvalget konsentrert sitt arbeid om de virkninger lønnsforskjeller, regelverk, forholdet skole-arbeidsliv, arbeidsmarkedspolitikk og livsløpssyklus/livsløp har for ungdomssysselsettingen. Også andre forhold vil bli sporadisk berørt, men ikke underlagt samme systematiske behandling som de nevnte forholdene. Utvalgets avgresninger er vist i boks 2.1.

Utvalget ønsker å knytte en spesiell kommentar til punkt 4 i mandatet, der vi bes om å vurdere konsekvensene av ungdommens tilknytning til arbeidslivet i et livsløpsperspektiv. Av naturlige grunner er det spesielle vansker med å finne data som kan belyse dette. Livsløpsvirkningen av å ha kommet inn på arbeidsmarkedet i den lavkonjunkturen Norge har opplevd de siste årene, vil ikke bli synlig på mange år. Erfaringer fra andre land og tidligere perioder kan imidlertid gi visse holdepunkter, og det samme kan teoretiske betraktninger. Utvalget behandler disse i henholdsvis kapittel 3 og kapittel 8.

Med ungdom vil utvalget forstå personer i aldersgruppen 16-24 år.