NOU 1997: 15

Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet— Delinnstilling II

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

7.1 Økonomiske konsekvenser

Utvalgets forslag til lovendringer og andre tiltak har som formål å etablere bedre og mer effektive etterforskingsmetoder i saker som er vanskelige å etterforske og der dagens etterforskingsmetoder har vist seg ikke å strekke til. De foreslåtte etterforskingsmetoder må således ses som tiltak i samfunnets bestrebelser på å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Den organiserte kriminalitet kjennetegnes av at de som er involvert driver kriminell virksomhet på områder hvor det er muligheter for stor profitt, som f eks innførsel og omsetning av narkotika og sprit, hvitvasking av penger, vinningskriminalitet, våpenhandel og menneskesmugling. Dette er alle kriminalitetstyper som har betydelige negative konsekvenser for et samfunn og som fører til store økonomiske tap og utgifter både for enkeltmennesker og det offentlige.

Det er imidlertid ikke mulig å anslå med noen særlig grad av nøyaktighet i hvilken grad utvalgets forslag vil føre til økonomiske besparelser for samfunnet.

Flere av utvalgets forslag vil medføre økte utgifter. Utvalgets forslag om at det skal oppnevnes advokat til å ivareta interessene til de som blir utsatt for bruk av visse typer etterforskingsmetoder, vil medføre økte utgifter til advokatsalær. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor store disse utgiftene kan bli.

Som eksempel kan det nevnes at man i 1995 hadde ca 200 telefonkontrollsaker i forbindelse med etterforsking av slike saker. Dersom man f eks antar at det i gjennomsnitt vil medgå 5 advokattimer i forbindelse med hver av disse telefonkontrollsakene, vil kostnadene bli kr 575 000,- med dagens salærsatser.

Ved at utvalget foreslår bruk av advokater også ved andre etterforskingsmetoder enn telefonkontroll, må nødvendigvis kostnadene bli noe høyere uten at man kan anslå dette nøyaktig.

Ved at utvalget foreslår at flere av de omhandlede etterforskingsmetoder skal underlegges domstolskontroll, vil det bli en økning i antall rettsmøter. Arbeidsbelastningen for den enkelte domstol vil neppe øke i særlig grad, og utvalget antar at det heller ikke vil påløpe betydelige kostnader for domstolene på grunn av utvalgets forslag.

Utvalget foreslår ikke endring i nåværende kontrollutvalgsordning. Kontrollutvalgene vil imidlertid, om utvalgets forslag blir vedtatt, få seg forelagt flere saker til behandling. Dette vil føre til økte kostnader uten at utvalget kan angi slike økte kostnader med særlig grad av sikkerhet.

Flere av de foreslåtte etterforskingsmetodene vil være ressurskrevende for politiet. Både telefonkontroll, romavlytting og bruk av peileutstyr er metoder som krever betydelige personellressurser, og i noen grad også nytt materiell. I mange sammenhenger vil ressursbehovet begrense bruken av slike metoder. Dette har også vært situasjonen i dag ved bruk av telefonkontroll. Begrensede ressurser medfører normalt at man ikke uten videre ber om tillatelse til å igangsette telefonkontroll. Det er utvalgets syn at politiets bruk av ressurser til de foreslåtte etterforskingsmetodene i første omgang må prioriteres innenfor tilgjengelige ressurser.

7.2 Administrative konsekvenser

Utvalget foreslår at det etableres en ordning med oppnevnelse av advokat tilsvarende den danske ordningen. I saker som omhandler rikets sikkerhet eller av andre grunner omfatter sikkerhetsgradert materiale, må det være en forutsetning at det oppnevnes en advokat som er sikkerhetsklarert for det aktuelle nivå. Det må derfor etableres et eget utvalg av advokater som kan oppnevnes i denne type saker.

For øvrig vil forslagene kunne medføre forskjellige administrative konsekvenser av mindre omfang i politiet og påtalemyndigheten.

Til forsiden